BokRobot leeseditie
Boeken
GratisHansel og Grettel
Hansel And Grettel
Andrew Lang
Nederlands (BE)
Engels
Noors
Duits
frDet var en gang en fattig vedhugger som bodde på kanten av en stor skog sammen med kona og de to barna sine. Gutten het Hansel og jenta Grettel. De hadde knapt nok mat å spise, og da det ble stor hungersnød i landet, klarte ikke vedhuggeren engang å gi dem daglig brød.
En natt, mens han lå i sengen og bekymret seg, sukket han og sa til kona: «Hva skal det bli av oss? Hvordan skal vi kunne brødfø de stakkars barna våre når vi ikke har noe igjen til oss selv?» «Hør her, mann», svarte kvinnen. «I morgen tidlig skal vi ta med barna dypt inn i skogen. Vi skal tenne et bål for dem og gi dem hver sitt stykke brød.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 1-hansel-og-grettel-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en fattig vedhugger som bodde på kanten av en stor skog sammen med kona og de to barna sine. Gutten het Hansel og jenta Grettel. De hadde knapt nok mat å spise, og da det ble stor hungersnød i landet, klarte ikke vedhuggeren engang å gi dem daglig brød.
En natt, mens han lå i sengen og bekymret seg, sukket han og sa til kona: «Hva skal det bli av oss? Hvordan skal vi kunne brødfø de stakkars barna våre når vi ikke har noe igjen til oss selv?» «Hør her, mann», svarte kvinnen. «I morgen tidlig skal vi ta med barna dypt inn i skogen. Vi skal tenne et bål for dem og gi dem hver sitt stykke brød.Så skal vi dra på arbeid og etterlate dem der.
De vil ikke finne veien hjem, og vi blir kvitt dem.» «Nei, kone», sa mannen. «Hvordan skulle jeg kunne forlate barna mine alene i skogen? Ville dyr ville rive dem i stykker.»
«Å, din tosk!» ropte hun. «Da må vi alle fire sulte ihjel. Du kan like gjerne begynne å bygge kistene våre.» Hun ga ham ingen ro før han gikk med på det. «Men jeg synes fortsatt synd på de stakkars barna», la han til.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 2-hansel-og-grettel-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så skal vi dra på arbeid og etterlate dem der.
De vil ikke finne veien hjem, og vi blir kvitt dem.» «Nei, kone», sa mannen. «Hvordan skulle jeg kunne forlate barna mine alene i skogen? Ville dyr ville rive dem i stykker.»
«Å, din tosk!» ropte hun. «Da må vi alle fire sulte ihjel. Du kan like gjerne begynne å bygge kistene våre.» Hun ga ham ingen ro før han gikk med på det. «Men jeg synes fortsatt synd på de stakkars barna», la han til.
Barna hadde ikke kunnet sove fordi de var så sultne, og de hadde hørt hva stemora deres sa til faren deres. Grettel gråt bittert og sa til Hansel: «Nå er det ute med oss.» «Nei, nei, Grettel», sa Hansel. «Ikke vær redd. Jeg skal finne en måte å rømme på.»
Da de gamle hadde sovnet, sto han opp, tok på seg den lille jakka si, åpnet bakdøra og snek seg ut.
Månen skinte klart, og de hvite småsteinene foran huset glitret som sølvmynter. Hansel bøyde seg ned og fylte lommene sine med så mange han kunne. Så gikk han inn igjen og sa: «Ikke vær redd, kjære lillesøster. Legg deg til å sove. Gud vil hjelpe oss.» Og han la seg ned igjen.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 3-hansel-og-grettel-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Barna hadde ikke kunnet sove fordi de var så sultne, og de hadde hørt hva stemora deres sa til faren deres. Grettel gråt bittert og sa til Hansel: «Nå er det ute med oss.» «Nei, nei, Grettel», sa Hansel. «Ikke vær redd. Jeg skal finne en måte å rømme på.»
Da de gamle hadde sovnet, sto han opp, tok på seg den lille jakka si, åpnet bakdøra og snek seg ut.
Månen skinte klart, og de hvite småsteinene foran huset glitret som sølvmynter. Hansel bøyde seg ned og fylte lommene sine med så mange han kunne. Så gikk han inn igjen og sa: «Ikke vær redd, kjære lillesøster. Legg deg til å sove. Gud vil hjelpe oss.» Og han la seg ned igjen.Ved daggry, enda før soloppgangen, kom kvinnen og vekket barna. «Opp med dere, late slasker! Vi skal ut i skogen for å hente ved.» Hun ga dem hver et stykke brød og sa: «Det er til lunsjen deres.»
Ikke spis den før, for det er alt dere får. ' Grettel la brødet under forklærket sitt, og Hansel hadde småsteinene i lommen. Så dro de alle sammen inn i skogen. Etter at de hadde gått en liten stund, stoppet Hansel opp og så tilbake mot huset.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 4-hansel-og-grettel-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ved daggry, enda før soloppgangen, kom kvinnen og vekket barna. «Opp med dere, late slasker! Vi skal ut i skogen for å hente ved.» Hun ga dem hver et stykke brød og sa: «Det er til lunsjen deres.»
Ikke spis den før, for det er alt dere får. ' Grettel la brødet under forklærket sitt, og Hansel hadde småsteinene i lommen. Så dro de alle sammen inn i skogen. Etter at de hadde gått en liten stund, stoppet Hansel opp og så tilbake mot huset.Han gjorde dette om og om igjen. Faren la merke til det og sa: 'Hansel, hva ser du på? Hvorfor stopper du hele tiden? Pass på hvor du går.' 'Å, far,' sa Hansel, 'jeg ser på den hvite katten min som sitter på taket. Hun vinker farvel.' Kvinnen utbrøt: 'Du tosk! Det er ikke katten din.
Det er morgensolen som skinner på skorsteinen.' Men Hansel så ikke på en katt. Han slapp hvite småstein fra lommen sin ned på stien, én om gangen.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 5-hansel-og-grettel-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han gjorde dette om og om igjen. Faren la merke til det og sa: 'Hansel, hva ser du på? Hvorfor stopper du hele tiden? Pass på hvor du går.' 'Å, far,' sa Hansel, 'jeg ser på den hvite katten min som sitter på taket. Hun vinker farvel.' Kvinnen utbrøt: 'Du tosk! Det er ikke katten din.
Det er morgensolen som skinner på skorsteinen.' Men Hansel så ikke på en katt. Han slapp hvite småstein fra lommen sin ned på stien, én om gangen.Da de kom midt inn i skogen, sa faren: 'Nå, barn, samle litt ved. Jeg skal tenne et bål så dere ikke blir kalde.' Hansel og Grettel samlet sammen kvister til de hadde en haug like stor som en liten ås.
De tente på den, og da flammene slo høyt til værs, sa kvinnen: 'Legg dere ned ved bålet og hvil dere. Vi går dypere inn i skogen for å hogge ved. Når vi er ferdige, kommer vi tilbake etter dere.' Hansel og Grettel satt ved bålet, og ved middagstid spiste de sine små brødstykker.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 6-hansel-og-grettel-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da de kom midt inn i skogen, sa faren: 'Nå, barn, samle litt ved. Jeg skal tenne et bål så dere ikke blir kalde.' Hansel og Grettel samlet sammen kvister til de hadde en haug like stor som en liten ås.
De tente på den, og da flammene slo høyt til værs, sa kvinnen: 'Legg dere ned ved bålet og hvil dere. Vi går dypere inn i skogen for å hogge ved. Når vi er ferdige, kommer vi tilbake etter dere.' Hansel og Grettel satt ved bålet, og ved middagstid spiste de sine små brødstykker.De hørte lyden av en øks som hugget, og trodde faren deres var i nærheten. Men det var ingen øks. Faren deres hadde bundet en gren til et dødt tre, og vinden blåste den frem og tilbake. De satt lenge og ble slitne, og snart sovnet de fast.
Da de våknet, var det bekmørkt. Grettel gråt: 'Hvordan skal vi noen gang komme oss ut av skogen?' Men Hansel trøstet henne. 'Vent til månen kommer opp, så finner vi veien.' Da fullmånen kom opp, tok Hansel søsteren sin i hånden og fulgte etter småsteinene, som skinte som sølvmynt.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 7-hansel-og-grettel-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De hørte lyden av en øks som hugget, og trodde faren deres var i nærheten. Men det var ingen øks. Faren deres hadde bundet en gren til et dødt tre, og vinden blåste den frem og tilbake. De satt lenge og ble slitne, og snart sovnet de fast.
Da de våknet, var det bekmørkt. Grettel gråt: 'Hvordan skal vi noen gang komme oss ut av skogen?' Men Hansel trøstet henne. 'Vent til månen kommer opp, så finner vi veien.' Da fullmånen kom opp, tok Hansel søsteren sin i hånden og fulgte etter småsteinene, som skinte som sølvmynt.
De gikk hele natten og nådde farens hus ved daggry. De banket på døren, og da kvinnen åpnet den, utbrøt hun: 'Dere slemme barn! Dere sov så lenge i skogen! Vi trodde dere aldri kom tilbake.' Men faren var glad, for han hadde følt seg skyldig fordi han hadde latt dem være alene.
Ikke lenge etter kom det enda en hungersnød. Barna hørte moren si til faren en kveld: «Alt er spist opp. Vi har bare et halvt brød igjen. Barna må dra. Denne gangen skal vi føre dem dypere inn i skogen, slik at de ikke finner veien ut.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 8-hansel-og-grettel-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De gikk hele natten og nådde farens hus ved daggry. De banket på døren, og da kvinnen åpnet den, utbrøt hun: 'Dere slemme barn! Dere sov så lenge i skogen! Vi trodde dere aldri kom tilbake.' Men faren var glad, for han hadde følt seg skyldig fordi han hadde latt dem være alene.
Ikke lenge etter kom det enda en hungersnød. Barna hørte moren si til faren en kveld: «Alt er spist opp. Vi har bare et halvt brød igjen. Barna må dra. Denne gangen skal vi føre dem dypere inn i skogen, slik at de ikke finner veien ut.Det er den eneste måten å redde oss selv på.» Mannens hjerte gjorde vondt, og han tenkte: «Det må vel være bedre å dele den siste biten med barna sine.» Men kona ville ikke høre på det. Hun skjelte og maste til han ga etter.
Når en mann først har gitt etter, er det vanskelig å si nei.
Men barna var våkne og hørte alt. Da de gamle hadde sovnet, prøvde Hansel å gå ut og samle småstein igjen, men kvinnen hadde låst døren. Han kom seg ikke ut. Så trøstet han søsteren sin: «Gråt ikke, Grettel. Sov fredelig. Gud vil helt sikkert hjelpe oss.»
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 9-hansel-og-grettel-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det er den eneste måten å redde oss selv på.» Mannens hjerte gjorde vondt, og han tenkte: «Det må vel være bedre å dele den siste biten med barna sine.» Men kona ville ikke høre på det. Hun skjelte og maste til han ga etter.
Når en mann først har gitt etter, er det vanskelig å si nei.
Men barna var våkne og hørte alt. Da de gamle hadde sovnet, prøvde Hansel å gå ut og samle småstein igjen, men kvinnen hadde låst døren. Han kom seg ikke ut. Så trøstet han søsteren sin: «Gråt ikke, Grettel. Sov fredelig. Gud vil helt sikkert hjelpe oss.»Tidlig neste morgen vekket kvinnen barna. De fikk et stykke brød, enda mindre enn før. På vei til skogen smuldret Hansel opp brødet sitt i lommen. Hvert femte minutt stoppet han og slapp en smule på bakken.
«Hansel, hvorfor stopper du og ser deg rundt?» spurte faren. «Jeg ser tilbake på den lille duen min som sitter på taket og vinker farvel,» svarte Hansel. «Du er en tosk!» sa kvinnen. «Det er ingen due. Det er morgensolen på skorsteinen.» Men Hansel fortsatte å slippe smuler.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 10-hansel-og-grettel-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Tidlig neste morgen vekket kvinnen barna. De fikk et stykke brød, enda mindre enn før. På vei til skogen smuldret Hansel opp brødet sitt i lommen. Hvert femte minutt stoppet han og slapp en smule på bakken.
«Hansel, hvorfor stopper du og ser deg rundt?» spurte faren. «Jeg ser tilbake på den lille duen min som sitter på taket og vinker farvel,» svarte Hansel. «Du er en tosk!» sa kvinnen. «Det er ingen due. Det er morgensolen på skorsteinen.» Men Hansel fortsatte å slippe smuler.Kvinnen førte dem dypere inn i skogen enn noen gang før. Så tente de et stort bål, og moren sa: «Sett dere her, barn. Hvis dere er trøtte, kan dere sove. Vi skal hogge ved. Når vi er ferdige, kommer vi tilbake og henter dere.»
Ved middagstid delte Grettel brødet sitt med Hansel, for han hadde strødd alle sine smuler langs stien. Så sovnet de. Kvelden kom, men ingen kom tilbake.
De våknet i fullstendig mørke. Hansel trøstet søsteren sin: «Vent til månen kommer opp.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 11-hansel-og-grettel-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kvinnen førte dem dypere inn i skogen enn noen gang før. Så tente de et stort bål, og moren sa: «Sett dere her, barn. Hvis dere er trøtte, kan dere sove. Vi skal hogge ved. Når vi er ferdige, kommer vi tilbake og henter dere.»
Ved middagstid delte Grettel brødet sitt med Hansel, for han hadde strødd alle sine smuler langs stien. Så sovnet de. Kvelden kom, men ingen kom tilbake.
De våknet i fullstendig mørke. Hansel trøstet søsteren sin: «Vent til månen kommer opp.
Da ser vi brødsmulene jeg la igjen. De vil vise oss veien hjem.» Men da månen kom frem, fant de ingen smuler. Tusenvis av fugler i skogen hadde spist dem opp. «Ikke vær redd,» sa Hansel. «Vi skal finne en vei ut.» Men det klarte de ikke.
De vandret hele natten og neste dag fra morgen til kveld, men klarte ikke å finne en sti. De var svært sultne og spiste bare noen få bær de fant på bakken. Til slutt var de så trette at beina ikke klarte å bære dem lenger.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 12-hansel-og-grettel-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da ser vi brødsmulene jeg la igjen. De vil vise oss veien hjem.» Men da månen kom frem, fant de ingen smuler. Tusenvis av fugler i skogen hadde spist dem opp. «Ikke vær redd,» sa Hansel. «Vi skal finne en vei ut.» Men det klarte de ikke.
De vandret hele natten og neste dag fra morgen til kveld, men klarte ikke å finne en sti. De var svært sultne og spiste bare noen få bær de fant på bakken. Til slutt var de så trette at beina ikke klarte å bære dem lenger.De la seg under et tre og sovnet raskt inn.
På den tredje morgenen dro de ut igjen, men kom bare dypere inn i skogen. De følte at de snart ville dø hvis ikke hjelp kom. Ved middagstid så de en vakker, snøhvit fugl som satt på en gren. Den sang så vakkert at de stoppet for å lytte.
Da sangen var over, slo fuglen med vingene og fløy foran dem. De fulgte den til de kom til et lite hus. Fuglen satte seg på taket. Da de kom nærmere, så de at hytta var laget av brød, taket var av kake, og vinduene var laget av klart sukker.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 13-hansel-og-grettel-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De la seg under et tre og sovnet raskt inn.
På den tredje morgenen dro de ut igjen, men kom bare dypere inn i skogen. De følte at de snart ville dø hvis ikke hjelp kom. Ved middagstid så de en vakker, snøhvit fugl som satt på en gren. Den sang så vakkert at de stoppet for å lytte.
Da sangen var over, slo fuglen med vingene og fløy foran dem. De fulgte den til de kom til et lite hus. Fuglen satte seg på taket. Da de kom nærmere, så de at hytta var laget av brød, taket var av kake, og vinduene var laget av klart sukker.'Nå skal vi spise!' sa Hansel. 'Jeg tar litt av taket, og du, Grettel, kan spise litt av vinduet. Det er søtt.' Hansel rakte opp og brøt av et stykke av taket for å smake på det. Grettel gikk bort til vinduet og begynte å knaske på det. Da ropte en skarp stemme innenfra:
'Knask, knask, lille mus, hvem er det som knasker på huset mitt?'
Barna svarte:
'Det er Himmelens eget barn, den ville stormen.'
Og de fortsatte å spise, uten å bry seg om stemmen. Hansel rev av et stort stykke av taket, og Grettel dro ut en hel, rund vindusrute og satte seg ned for å nyte den. Plutselig åpnet døren seg, og en gammel kvinne som lente seg på en stokk, kom halting ut.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 14-hansel-og-grettel-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Nå skal vi spise!' sa Hansel. 'Jeg tar litt av taket, og du, Grettel, kan spise litt av vinduet. Det er søtt.' Hansel rakte opp og brøt av et stykke av taket for å smake på det. Grettel gikk bort til vinduet og begynte å knaske på det. Da ropte en skarp stemme innenfra:
'Knask, knask, lille mus, hvem er det som knasker på huset mitt?'
Barna svarte:
'Det er Himmelens eget barn, den ville stormen.'
Og de fortsatte å spise, uten å bry seg om stemmen. Hansel rev av et stort stykke av taket, og Grettel dro ut en hel, rund vindusrute og satte seg ned for å nyte den. Plutselig åpnet døren seg, og en gammel kvinne som lente seg på en stokk, kom halting ut.Hansel og Grettel ble så redde at de slapp maten. Men den gamle kvinnen ristet på hodet og sa: 'Å, dere kjære barn! Hvem har brakt dere hit? Kom inn. Ingen skal gjøre dere noe vondt.' Hun tok dem ved hånden og ledet dem inn i huset.
Hun satte frem et vidunderlig måltid til dem: melk og sukkerpannekaker, epler og nøtter. Etter at de hadde spist, ble det gjort i stand to vakre, små, hvite senger til dem. Da Hansel og Grettel la seg, følte de seg som om de var i himmelen.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 15-hansel-og-grettel-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hansel og Grettel ble så redde at de slapp maten. Men den gamle kvinnen ristet på hodet og sa: 'Å, dere kjære barn! Hvem har brakt dere hit? Kom inn. Ingen skal gjøre dere noe vondt.' Hun tok dem ved hånden og ledet dem inn i huset.
Hun satte frem et vidunderlig måltid til dem: melk og sukkerpannekaker, epler og nøtter. Etter at de hadde spist, ble det gjort i stand to vakre, små, hvite senger til dem. Da Hansel og Grettel la seg, følte de seg som om de var i himmelen.
Men den gamle kvinnen var ikke snill. Hun var en ond heks som hadde bygget brødhuset for å lokke til seg barn. Når noen kom i hennes vold, drepte hun dem, kokte dem og spiste dem.
Heksene har røde øyne og kan ikke se langt, men de har en skarp luktesans, akkurat som dyr. Da Hansel og Grettel kom til henne, lo hun ondskapsfullt. 'Nå har jeg dem! De slipper ikke unna meg.' Tidlig om morgenen, før barna våknet, sto hun opp.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 16-hansel-og-grettel-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men den gamle kvinnen var ikke snill. Hun var en ond heks som hadde bygget brødhuset for å lokke til seg barn. Når noen kom i hennes vold, drepte hun dem, kokte dem og spiste dem.
Heksene har røde øyne og kan ikke se langt, men de har en skarp luktesans, akkurat som dyr. Da Hansel og Grettel kom til henne, lo hun ondskapsfullt. 'Nå har jeg dem! De slipper ikke unna meg.' Tidlig om morgenen, før barna våknet, sto hun opp.Da hun så dem sove fredelig med sine runde, rosafargede kinn, mumlet hun: 'Det blir en saftig bit.' Hun grep tak i Hansel med sin knoklete hånd og bar ham til et lite stallbygg. Hun låste døren. Han kunne skrike så mye han ville, men det hjalp ingenting.
Så gikk hun bort til Grettel, rystet henne våken og ropte: 'Stå opp, late lus!' 'Hent vann og lag noe mat til broren din. Når han blir feit, skal jeg spise ham.' Grettel gråt bittert, men hun måtte gjøre som heksen sa.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 17-hansel-og-grettel-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da hun så dem sove fredelig med sine runde, rosafargede kinn, mumlet hun: 'Det blir en saftig bit.' Hun grep tak i Hansel med sin knoklete hånd og bar ham til et lite stallbygg. Hun låste døren. Han kunne skrike så mye han ville, men det hjalp ingenting.
Så gikk hun bort til Grettel, rystet henne våken og ropte: 'Stå opp, late lus!' 'Hent vann og lag noe mat til broren din. Når han blir feit, skal jeg spise ham.' Grettel gråt bittert, men hun måtte gjøre som heksen sa.Så ble den beste maten tilberedt til Hansel, mens Grettel bare fikk krabbeskall. Hver morgen hoblet den gamle kvinnen bort til stallen og ropte: 'Hansel, stikk ut fingeren din så jeg kan kjenne om du blir feit.' Men Hansel stakk alltid ut et bein.
Den gamle heksens øyne var svake, så hun kunne ikke se. Hun trodde det var Hansels finger og lurte på hvorfor han ikke ble feit. Etter fire uker var Hansel fortsatt tynn. Heksen mistet tålmodigheten. 'Hei, Grettel,' ropte hun. 'Skynd deg og hent vann.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 18-hansel-og-grettel-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så ble den beste maten tilberedt til Hansel, mens Grettel bare fikk krabbeskall. Hver morgen hoblet den gamle kvinnen bort til stallen og ropte: 'Hansel, stikk ut fingeren din så jeg kan kjenne om du blir feit.' Men Hansel stakk alltid ut et bein.
Den gamle heksens øyne var svake, så hun kunne ikke se. Hun trodde det var Hansels finger og lurte på hvorfor han ikke ble feit. Etter fire uker var Hansel fortsatt tynn. Heksen mistet tålmodigheten. 'Hei, Grettel,' ropte hun. 'Skynd deg og hent vann.Hansel kan være feit eller tynn, men i morgen skal jeg drepe ham og koke ham.' Å, hvor den stakkars lille søsteren hulket mens hun bar vannet! Tårene rant nedover kinnene hennes. 'Kjære Gud, hjelp oss!' ropte hun. 'Om bare de ville dyrene hadde spist oss, i det minste ville vi ha dødd sammen.' 'Vær stille!' sa heksen. 'Det hjelper deg ikke.'
Tidlig om morgenen måtte Grettel henge opp kjelen og tenne opp i ovnen. 'Først skal vi bake,' sa den gamle kvinnen. 'Jeg har varmet opp ovnen og eltet deigen.' Hun dyttet Grettel mot ovnen, som spyttet ut flammer.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 19-hansel-og-grettel-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hansel kan være feit eller tynn, men i morgen skal jeg drepe ham og koke ham.' Å, hvor den stakkars lille søsteren hulket mens hun bar vannet! Tårene rant nedover kinnene hennes. 'Kjære Gud, hjelp oss!' ropte hun. 'Om bare de ville dyrene hadde spist oss, i det minste ville vi ha dødd sammen.' 'Vær stille!' sa heksen. 'Det hjelper deg ikke.'
Tidlig om morgenen måtte Grettel henge opp kjelen og tenne opp i ovnen. 'Først skal vi bake,' sa den gamle kvinnen. 'Jeg har varmet opp ovnen og eltet deigen.' Hun dyttet Grettel mot ovnen, som spyttet ut flammer.
'Kryp inn,' sa heksen, 'og se om den er varm nok til brødet.' Hun planla å stenge ovnsdøren når Grettel var inne, og bake henne også. Men Grettel så hva hun hadde tenkt seg. 'Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme inn,' sa hun. 'Åpningen er stor nok,' knurret heksen.
'Se, jeg kunne kommet meg inn selv.' Hun krøp bort til ovnen og stakk hodet inn. Så ga Grettel henne et dytt som sendte henne rett inn. Hun smalt igjen den jernbeslåtte døren og låste den. Heksa skrek forferdelig, men Grettel løp bort.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 20-hansel-og-grettel-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Kryp inn,' sa heksen, 'og se om den er varm nok til brødet.' Hun planla å stenge ovnsdøren når Grettel var inne, og bake henne også. Men Grettel så hva hun hadde tenkt seg. 'Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme inn,' sa hun. 'Åpningen er stor nok,' knurret heksen.
'Se, jeg kunne kommet meg inn selv.' Hun krøp bort til ovnen og stakk hodet inn. Så ga Grettel henne et dytt som sendte henne rett inn. Hun smalt igjen den jernbeslåtte døren og låste den. Heksa skrek forferdelig, men Grettel løp bort.Grettel fløy rett bort til Hansel, åpnet stallporten og ropte: 'Hansel, vi er frie! Den gamle heksa er død!' Hansel sprang ut som en fugl fra et bur. De klemte hverandre, hoppet av glede og kysset hverandre. Nå var de ikke lenger redde, og de gikk inn i heksas hus.
I hvert eneste hjørne fant de kasser med perler og edelstener. 'Disse er enda bedre enn småstein,' sa Hansel og fylte lommene sine. 'Jeg tar noen jeg også,' sa Grettel og fylte forkleet sitt. 'Nå må vi vekk fra heksas skog,' sa Hansel.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 21-hansel-og-grettel-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Grettel fløy rett bort til Hansel, åpnet stallporten og ropte: 'Hansel, vi er frie! Den gamle heksa er død!' Hansel sprang ut som en fugl fra et bur. De klemte hverandre, hoppet av glede og kysset hverandre. Nå var de ikke lenger redde, og de gikk inn i heksas hus.
I hvert eneste hjørne fant de kasser med perler og edelstener. 'Disse er enda bedre enn småstein,' sa Hansel og fylte lommene sine. 'Jeg tar noen jeg også,' sa Grettel og fylte forkleet sitt. 'Nå må vi vekk fra heksas skog,' sa Hansel.De vandret i timevis til de kom til en stor innsjø. 'Vi kan ikke krysse,' sa Hansel. 'Det er ingen bro.' 'Nei, og ingen båt heller,' svarte Grettel. 'Men se, en hvit and svømmer. Hvis jeg spør, vil hun hjelpe oss over.'
Hun ropte:
'Her er to barn, svært bedrøvede, som ikke ser noen bro eller noen ferge. Ta oss opp på din hvite rygg, og ro oss over, kvakk, kvakk!'
Anden svømte mot dem. Hansel klatret opp på ryggen hennes og ba Grettel sette seg ved siden av ham. 'Nei,' sa Grettel, 'vi ville blitt for tunge. Hun bærer oss én om gangen.' Det gjorde hun. Da de var trygt på den andre siden, fortsatte de å gå.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 22-hansel-og-grettel-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De vandret i timevis til de kom til en stor innsjø. 'Vi kan ikke krysse,' sa Hansel. 'Det er ingen bro.' 'Nei, og ingen båt heller,' svarte Grettel. 'Men se, en hvit and svømmer. Hvis jeg spør, vil hun hjelpe oss over.'
Hun ropte:
'Her er to barn, svært bedrøvede, som ikke ser noen bro eller noen ferge. Ta oss opp på din hvite rygg, og ro oss over, kvakk, kvakk!'
Anden svømte mot dem. Hansel klatret opp på ryggen hennes og ba Grettel sette seg ved siden av ham. 'Nei,' sa Grettel, 'vi ville blitt for tunge. Hun bærer oss én om gangen.' Det gjorde hun. Da de var trygt på den andre siden, fortsatte de å gå.Snart ble skogen kjent, og i det fjerne så de farens hus. De løp og sprang inn i rommet og kastet armene sine rundt farens hals. Mannen hadde ikke hatt et eneste lykkelig øyeblikk siden han forlot dem i skogen, men kvinnen hadde dødd.
Grettel ristet på forkleet sitt, og perler og juveler rullet over gulvet. Hansel kastet håndfull etter håndfull fra lommene sine. Slik tok alle deres problemer slutt, og de levde lykkelig alle sine dager.
# book_id: global-age-version-2547cebae41f4987bb2de0c864498e9d
# book_title: Hansel og Grettel
# chapter_id: 23-hansel-og-grettel-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 23
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Snart ble skogen kjent, og i det fjerne så de farens hus. De løp og sprang inn i rommet og kastet armene sine rundt farens hals. Mannen hadde ikke hatt et eneste lykkelig øyeblikk siden han forlot dem i skogen, men kvinnen hadde dødd.
Grettel ristet på forkleet sitt, og perler og juveler rullet over gulvet. Hansel kastet håndfull etter håndfull fra lommene sine. Slik tok alle deres problemer slutt, og de levde lykkelig alle sine dager.
BokRobot
BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.