BokRobot leeseditie
Boeken
GratisBronseringen
The Bronze Ring
Andrew Lang
Nederlands (BE)
Engels
Noors
ZweedsDet var en gang en konge som hadde et palass omgitt av en stor hage. Men uansett hvor mange gartnere som arbeidet der, vokste det verken blomster eller frukt i hagen, ikke engang gress eller skyggefulle trær.
Kongen var svært lei seg for dette, helt til en klok, gammel mann sa til ham: «Hagearbeiderne dine kan ikke håndverket sitt. Men hva kan man vente av menn hvis fedre var skomakere og snekkere? Hvordan skulle de ha lært å stelle en hage?»
«Du har rett,» sa kongen.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 1-bronseringen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge som hadde et palass omgitt av en stor hage. Men uansett hvor mange gartnere som arbeidet der, vokste det verken blomster eller frukt i hagen, ikke engang gress eller skyggefulle trær.
Kongen var svært lei seg for dette, helt til en klok, gammel mann sa til ham: «Hagearbeiderne dine kan ikke håndverket sitt. Men hva kan man vente av menn hvis fedre var skomakere og snekkere? Hvordan skulle de ha lært å stelle en hage?»
«Du har rett,» sa kongen.«Så,» sa den gamle mannen, «bør du finne en gartner hvis far og bestefar også var gartnere. Da vil hagen din snart være full av grønt gress, vakre blomster og deilig frukt.»
Så sendte kongen budbringere til hver eneste by, hver eneste landsby og hver eneste lille grend i riket sitt for å lete etter en gartner hvis forfedre også hadde vært gartnere. Etter førti dager fant de én.
«Kom med oss og bli kongens gartner,» sa de.
«Hvordan kan jeg gå til kongen?» sa gartneren. «Jeg er bare en fattig mann.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 2-bronseringen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Så,» sa den gamle mannen, «bør du finne en gartner hvis far og bestefar også var gartnere. Da vil hagen din snart være full av grønt gress, vakre blomster og deilig frukt.»
Så sendte kongen budbringere til hver eneste by, hver eneste landsby og hver eneste lille grend i riket sitt for å lete etter en gartner hvis forfedre også hadde vært gartnere. Etter førti dager fant de én.
«Kom med oss og bli kongens gartner,» sa de.
«Hvordan kan jeg gå til kongen?» sa gartneren. «Jeg er bare en fattig mann.»
«Det har ingen betydning,» svarte de. «Her er nye klær til deg og familien din.»
«Men jeg skylder mange mennesker penger.»
«Vi skal betale gjelden din,» sa de.
Så gikk gartneren med på det og fulgte med budbringerne, sammen med kona og sønnen sin. Kongen var svært glad for å ha fått en ekte gartner og satte ham til å ha ansvaret for hagen. Mannen hadde ingen problemer med å få den kongelige hagen til å blomstre, og etter et år var parken fullstendig forvandlet. Kongen ga sin nye tjener mange gaver.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 3-bronseringen-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Det har ingen betydning,» svarte de. «Her er nye klær til deg og familien din.»
«Men jeg skylder mange mennesker penger.»
«Vi skal betale gjelden din,» sa de.
Så gikk gartneren med på det og fulgte med budbringerne, sammen med kona og sønnen sin. Kongen var svært glad for å ha fått en ekte gartner og satte ham til å ha ansvaret for hagen. Mannen hadde ingen problemer med å få den kongelige hagen til å blomstre, og etter et år var parken fullstendig forvandlet. Kongen ga sin nye tjener mange gaver.Gartneren hadde en sønn som var svært kjekk og hadde de fineste manerer. Hver dag kom han med den beste frukten til kongen og de vakreste blomstene til prinsessen. Prinsessen var utrolig vakker og hadde nettopp fylt seksten år. Kongen mente det var på tide at hun giftet seg.
«Mitt kjære barn,» sa han, «du er gammel nok til å gifte deg. Jeg tenker å gifte deg bort med statsministerens sønn.»
«Far,» sa prinsessen, «jeg vil aldri gifte meg med ministerens sønn.»
«Hvorfor ikke?» spurte kongen.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 4-bronseringen-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Gartneren hadde en sønn som var svært kjekk og hadde de fineste manerer. Hver dag kom han med den beste frukten til kongen og de vakreste blomstene til prinsessen. Prinsessen var utrolig vakker og hadde nettopp fylt seksten år. Kongen mente det var på tide at hun giftet seg.
«Mitt kjære barn,» sa han, «du er gammel nok til å gifte deg. Jeg tenker å gifte deg bort med statsministerens sønn.»
«Far,» sa prinsessen, «jeg vil aldri gifte meg med ministerens sønn.»
«Hvorfor ikke?» spurte kongen.«Fordi jeg elsker gartnerens sønn,» svarte hun.
Først ble kongen svært sint. Han gråt og sukket og sa at gartnerens sønn ikke var verdig til hans datter. Men prinsessen ville ikke endre mening.
Så ba kongen sine ministre om råd. «Dette er det dere må gjøre,» sa de. «Send begge de unge mennene til et fjernt land. Den som kommer tilbake først, skal gifte seg med deres datter.»
Kongen var enig. Ministerens sønn fikk en vakker hest og en veske full av gull. Gartnerens sønn fikk en gammel, lam hest og en veske full av kobbermynter. Alle trodde at han aldri ville komme tilbake.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 5-bronseringen-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Fordi jeg elsker gartnerens sønn,» svarte hun.
Først ble kongen svært sint. Han gråt og sukket og sa at gartnerens sønn ikke var verdig til hans datter. Men prinsessen ville ikke endre mening.
Så ba kongen sine ministre om råd. «Dette er det dere må gjøre,» sa de. «Send begge de unge mennene til et fjernt land. Den som kommer tilbake først, skal gifte seg med deres datter.»
Kongen var enig. Ministerens sønn fikk en vakker hest og en veske full av gull. Gartnerens sønn fikk en gammel, lam hest og en veske full av kobbermynter. Alle trodde at han aldri ville komme tilbake.Dagen før de dro, møtte prinsessen sin elskede og sa: «Vær modig og husk at jeg elsker deg. Ta denne vesken full av juveler og bruk dem godt av kjærlighet til meg. Kom tilbake raskt og be om min hånd.»
De to unge mennene forlot byen sammen. Ministerens sønn galopperte av gårde på sin gode hest og forsvant snart bak åsene. Han reiste i flere dager til han kom til en kilde der en gammel kvinne i filler satt på en stein.
«God dag til deg, unge reisende,» sa hun.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 6-bronseringen-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Dagen før de dro, møtte prinsessen sin elskede og sa: «Vær modig og husk at jeg elsker deg. Ta denne vesken full av juveler og bruk dem godt av kjærlighet til meg. Kom tilbake raskt og be om min hånd.»
De to unge mennene forlot byen sammen. Ministerens sønn galopperte av gårde på sin gode hest og forsvant snart bak åsene. Han reiste i flere dager til han kom til en kilde der en gammel kvinne i filler satt på en stein.
«God dag til deg, unge reisende,» sa hun.Men ministerens sønn svarte ikke.
«Ha medynk med meg,» sa hun igjen. «Jeg holder på å dø av sult. Jeg har vært her i tre dager, og ingen har gitt meg noe.»
«La meg være i fred, gamle heks!» ropte han. «Jeg kan ikke hjelpe deg,» og han red videre.
Samme kveld kom gartnerens sønn til kilden på sin halte, grå hest.
«God dag til deg, unge reisende,» sa tiggerkvinnen.
«God dag, gode kvinne,» svarte han.
«Unge reisende, ha medynk med meg.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 7-bronseringen-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men ministerens sønn svarte ikke.
«Ha medynk med meg,» sa hun igjen. «Jeg holder på å dø av sult. Jeg har vært her i tre dager, og ingen har gitt meg noe.»
«La meg være i fred, gamle heks!» ropte han. «Jeg kan ikke hjelpe deg,» og han red videre.
Samme kveld kom gartnerens sønn til kilden på sin halte, grå hest.
«God dag til deg, unge reisende,» sa tiggerkvinnen.
«God dag, gode kvinne,» svarte han.
«Unge reisende, ha medynk med meg.»
«Ta vesken min,» sa han. «Og hopp opp bak meg, for beina dine må være svake.»
Den gamle kvinnen ventet ikke på å bli bedt to ganger. Hun satte seg opp bak ham, og de red til hovedstaden i et mektig kongerike. Ministerens sønn tok inn på et fint vertshus. Gartnerens sønn og den gamle kvinnen tok inn på tiggervertshuset.
Dagen etter hørte gartnerens sønn en høy lyd ute på gaten. Kongens heralder blåste i trompeter og ropte: «Vår konge er gammel og syk. Han vil gi en stor belønning til den som kan kurere ham og gjøre ham ung igjen.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 8-bronseringen-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Ta vesken min,» sa han. «Og hopp opp bak meg, for beina dine må være svake.»
Den gamle kvinnen ventet ikke på å bli bedt to ganger. Hun satte seg opp bak ham, og de red til hovedstaden i et mektig kongerike. Ministerens sønn tok inn på et fint vertshus. Gartnerens sønn og den gamle kvinnen tok inn på tiggervertshuset.
Dagen etter hørte gartnerens sønn en høy lyd ute på gaten. Kongens heralder blåste i trompeter og ropte: «Vår konge er gammel og syk. Han vil gi en stor belønning til den som kan kurere ham og gjøre ham ung igjen.»Så sa den gamle tiggerkvinnen til ham: «Dette er det du må gjøre for å få belønningen kongen lover. Gå ut av byen gjennom sørporten. Der vil du finne tre små hunder av forskjellige farger: den første er hvit, den andre svart, den tredje rød.
Du må drepe dem og brenne dem hver for seg. Samle sammen asken og legg hver farge i en pose av samme farge. Gå deretter til palassets dør og rop: ‘En berømt lege har kommet fra Janina i Albania. Bare han kan helbrede kongen og gjøre ham ung igjen!’ Kongens leger vil si at du er en bedrager, men du vil overvinne dem og få møte kongen. Be deretter om så mye ved som tre muldyr kan bære, og en stor kjele. Lås deg selv inne i et rom sammen med sultanen.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 9-bronseringen-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så sa den gamle tiggerkvinnen til ham: «Dette er det du må gjøre for å få belønningen kongen lover. Gå ut av byen gjennom sørporten. Der vil du finne tre små hunder av forskjellige farger: den første er hvit, den andre svart, den tredje rød.
Du må drepe dem og brenne dem hver for seg. Samle sammen asken og legg hver farge i en pose av samme farge. Gå deretter til palassets dør og rop: ‘En berømt lege har kommet fra Janina i Albania. Bare han kan helbrede kongen og gjøre ham ung igjen!’ Kongens leger vil si at du er en bedrager, men du vil overvinne dem og få møte kongen. Be deretter om så mye ved som tre muldyr kan bære, og en stor kjele. Lås deg selv inne i et rom sammen med sultanen.Når kjelen koker, kast ham oppi og la ham ligge der til kjøttet skiller seg fra beina. Arranger deretter beina ordentlig og strø asken fra de tre posene over dem. Kongen vil våkne til live igjen og bli like ung som da han var tjue år.
Som belønning må du kreve bronseringen, som kan oppfylle ethvert ønske du måtte ha. Gå, min sønn, og glem ikke noen av mine anvisninger.»
Den unge mannen gjorde nøyaktig som den gamle kvinnen sa. Han gikk ut av byen og fant de hvite, røde og svarte hundene. Han drepte og brente dem og samlet asken i tre poser. Deretter løp han til palasset og ropte: «En berømt lege har kommet fra Janina i Albania. Bare han kan helbrede kongen og gjøre ham ung igjen!»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 10-bronseringen-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Når kjelen koker, kast ham oppi og la ham ligge der til kjøttet skiller seg fra beina. Arranger deretter beina ordentlig og strø asken fra de tre posene over dem. Kongen vil våkne til live igjen og bli like ung som da han var tjue år.
Som belønning må du kreve bronseringen, som kan oppfylle ethvert ønske du måtte ha. Gå, min sønn, og glem ikke noen av mine anvisninger.»
Den unge mannen gjorde nøyaktig som den gamle kvinnen sa. Han gikk ut av byen og fant de hvite, røde og svarte hundene. Han drepte og brente dem og samlet asken i tre poser. Deretter løp han til palasset og ropte: «En berømt lege har kommet fra Janina i Albania. Bare han kan helbrede kongen og gjøre ham ung igjen!»Kongens leger lo først, men sultanen beordret at den fremmede skulle slippes inn. De hentet kjelen og veden, og snart kokte kongen i den. Ved middagstid ordnet gartnerens sønn beina og strødde asken over dem. Umiddelbart våknet den gamle kongen til live, ung og sterk.
«Hvordan kan jeg belønne deg?» utbrøt kongen. «Vil du ha halve skatten min?»
«Nei,» sa gartnerens sønn.
«Min datters hånd?»
«Nei.»
«Halve kongeriket mitt?»
«Nei. Gi meg bare bronseringen som kan oppfylle ethvert ønske.»
«Åh!» sa kongen. «Jeg verdsetter den ringen høyt, men du skal få den.» Og han ga den til ham.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 11-bronseringen-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongens leger lo først, men sultanen beordret at den fremmede skulle slippes inn. De hentet kjelen og veden, og snart kokte kongen i den. Ved middagstid ordnet gartnerens sønn beina og strødde asken over dem. Umiddelbart våknet den gamle kongen til live, ung og sterk.
«Hvordan kan jeg belønne deg?» utbrøt kongen. «Vil du ha halve skatten min?»
«Nei,» sa gartnerens sønn.
«Min datters hånd?»
«Nei.»
«Halve kongeriket mitt?»
«Nei. Gi meg bare bronseringen som kan oppfylle ethvert ønske.»
«Åh!» sa kongen. «Jeg verdsetter den ringen høyt, men du skal få den.» Og han ga den til ham.Gartnerens sønn gikk for å si farvel til den gamle tiggerkvinnen. Deretter sa han til bronseringen: «Lag et praktfullt skip til meg. La skroget være av fint gull, mastene av sølv, og seilene av brokade. La mannskapet bestå av tolv kjekke unge menn kledd som konger, med St. Nicholas ved roret. La lasten være diamanter, rubiner, smaragder og karbunkler.»
Umiddelbart dukket et skip opp som så nøyaktig ut som han hadde beskrevet det. Han gikk om bord og fortsatte sin reise. Snart nådde han en stor by og bosatte seg i et vidunderlig palass. Etter flere dager møtte han sin rival, ministerens sønn, som hadde brukt opp alle pengene sine og nå hadde en skitten jobb med å bære støv og søppel. Gartnerens sønn sa: «Hva heter du? Hvor kommer du fra?»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 12-bronseringen-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Gartnerens sønn gikk for å si farvel til den gamle tiggerkvinnen. Deretter sa han til bronseringen: «Lag et praktfullt skip til meg. La skroget være av fint gull, mastene av sølv, og seilene av brokade. La mannskapet bestå av tolv kjekke unge menn kledd som konger, med St. Nicholas ved roret. La lasten være diamanter, rubiner, smaragder og karbunkler.»
Umiddelbart dukket et skip opp som så nøyaktig ut som han hadde beskrevet det. Han gikk om bord og fortsatte sin reise. Snart nådde han en stor by og bosatte seg i et vidunderlig palass. Etter flere dager møtte han sin rival, ministerens sønn, som hadde brukt opp alle pengene sine og nå hadde en skitten jobb med å bære støv og søppel. Gartnerens sønn sa: «Hva heter du? Hvor kommer du fra?»«Jeg er sønnen til statsministeren i en stor nasjon, men se hva jeg må gjøre!»
«Hør her,» sa gartnerens sønn. «Jeg kjenner deg ikke, men jeg er villig til å hjelpe deg. Jeg vil gi deg et skip som tar deg hjem, på én betingelse.»
«Uansett hva det er, godtar jeg det.»
«Følg meg til palasset mitt.»
Ministerens sønn fulgte etter den rike fremmede uten å kjenne ham igjen. Ved palasset beordret herren slavene sine til å kle av den nye gjesten. «Gjør denne ringen glovarm,» befalte han, «og brenn merket inn i mannens rygg.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 13-bronseringen-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg er sønnen til statsministeren i en stor nasjon, men se hva jeg må gjøre!»
«Hør her,» sa gartnerens sønn. «Jeg kjenner deg ikke, men jeg er villig til å hjelpe deg. Jeg vil gi deg et skip som tar deg hjem, på én betingelse.»
«Uansett hva det er, godtar jeg det.»
«Følg meg til palasset mitt.»
Ministerens sønn fulgte etter den rike fremmede uten å kjenne ham igjen. Ved palasset beordret herren slavene sine til å kle av den nye gjesten. «Gjør denne ringen glovarm,» befalte han, «og brenn merket inn i mannens rygg.»
Slavene adlød. «Nå, unge mann,» sa den rike fremmede, «skal jeg gi deg et skip som tar deg hjem.» Deretter gikk han ut og sa til bronseringen: «Bronsering, adlyd din herre. Lag et skip med halvfordervede, svarte tømmerstokker, fillete seil og sykelige sjømenn – noen mangler et bein, andre en arm, noen er pukkelryggede, lamme, klumpfotede eller blinde. La dem være stygge og arrfulle. La mine ordre bli utført.»
Så seilte ministerens sønn av gårde i det gamle skipet. Takket være gunstig vind nådde han sitt eget land. Selv om han så ynkelig ut, var de glade for å se ham. «Jeg er den første som vender tilbake,» sa han til kongen. «Hold løftet ditt og gi meg prinsessen.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 14-bronseringen-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Slavene adlød. «Nå, unge mann,» sa den rike fremmede, «skal jeg gi deg et skip som tar deg hjem.» Deretter gikk han ut og sa til bronseringen: «Bronsering, adlyd din herre. Lag et skip med halvfordervede, svarte tømmerstokker, fillete seil og sykelige sjømenn – noen mangler et bein, andre en arm, noen er pukkelryggede, lamme, klumpfotede eller blinde. La dem være stygge og arrfulle. La mine ordre bli utført.»
Så seilte ministerens sønn av gårde i det gamle skipet. Takket være gunstig vind nådde han sitt eget land. Selv om han så ynkelig ut, var de glade for å se ham. «Jeg er den første som vender tilbake,» sa han til kongen. «Hold løftet ditt og gi meg prinsessen.»Så begynte de å forberede bryllupet. Den stakkars prinsessen var svært trist og sint.
Neste morgen ved daggry ankret et vidunderlig skip med alle seilene satt opp foran byen. Kongen befant seg tilfeldigvis ved vinduet. «Hva slags merkelig skip er det?» utbrøt han. «Det har et skrog av gull, master av sølv og seil av silke. Og de unge mennene om bord ser ut som prinser! Og er det St. Nicholas som står ved roret? Gå og inviter kapteinen til å komme til slottet.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 15-bronseringen-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så begynte de å forberede bryllupet. Den stakkars prinsessen var svært trist og sint.
Neste morgen ved daggry ankret et vidunderlig skip med alle seilene satt opp foran byen. Kongen befant seg tilfeldigvis ved vinduet. «Hva slags merkelig skip er det?» utbrøt han. «Det har et skrog av gull, master av sølv og seil av silke. Og de unge mennene om bord ser ut som prinser! Og er det St. Nicholas som står ved roret? Gå og inviter kapteinen til å komme til slottet.»Tjenerne adlød, og snart kom en kjekk, ung prins inn, kledd i kostbar silke med perler og diamanter.
«Unge mann,» sa kongen, «du er velkommen. Vær så snill å være min gjest mens du er i hovedstaden min.»
«Takk, herre,» sa kapteinen. «Det tar jeg imot.»
«Datteren min skal snart gifte seg,» sa kongen. «Vil du føre henne til alters?»
«Det ville være en ære, herre.»
Snart ankom prinsessen og hennes forlovede. «Hvorfor,» utbrøt kapteinen, «vil dere gifte bort denne vakre prinsessen til en mann som ham?»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 16-bronseringen-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Tjenerne adlød, og snart kom en kjekk, ung prins inn, kledd i kostbar silke med perler og diamanter.
«Unge mann,» sa kongen, «du er velkommen. Vær så snill å være min gjest mens du er i hovedstaden min.»
«Takk, herre,» sa kapteinen. «Det tar jeg imot.»
«Datteren min skal snart gifte seg,» sa kongen. «Vil du føre henne til alters?»
«Det ville være en ære, herre.»
Snart ankom prinsessen og hennes forlovede. «Hvorfor,» utbrøt kapteinen, «vil dere gifte bort denne vakre prinsessen til en mann som ham?»
«Men han er sønnen til statsministeren min!»
«Hva har det å si? Jeg kan ikke føre datteren deres til alters. Forloveden hennes er en av mine tjenere.»
«Tjeneren deres?»
«Ja. Jeg møtte ham i en fjern by, mens han bar støv og søppel. Jeg fikk medynk med ham og ansatte ham.»
«Umulig!» sa kongen.
«Vil dere ha bevis? Han kom tilbake i et skip jeg ga ham – et råttent, svart skip med lamme sjømenn.»
«Det er sant,» sa kongen.
«Det er en løgn!» ropte ministerens sønn. «Jeg kjenner ikke denne mannen!»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 17-bronseringen-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Men han er sønnen til statsministeren min!»
«Hva har det å si? Jeg kan ikke føre datteren deres til alters. Forloveden hennes er en av mine tjenere.»
«Tjeneren deres?»
«Ja. Jeg møtte ham i en fjern by, mens han bar støv og søppel. Jeg fikk medynk med ham og ansatte ham.»
«Umulig!» sa kongen.
«Vil dere ha bevis? Han kom tilbake i et skip jeg ga ham – et råttent, svart skip med lamme sjømenn.»
«Det er sant,» sa kongen.
«Det er en løgn!» ropte ministerens sønn. «Jeg kjenner ikke denne mannen!»«Herre,» sa kapteinen, «gi ordre om at datterens forlovede skal bli avkledd. Dere vil se merket etter ringen min på ryggen hans.»
Kongen skulle til å gi ordren da ministerens sønn innrømmet sannheten for å unngå skammen.
«Nå, herre,» sa den unge kapteinen, «kjenner dere meg ikke igjen?»
«Det gjør jeg,» sa prinsessen. «Du er gartnerens sønn, som jeg alltid har elsket. Det er deg jeg vil gifte meg med.»
«Unge mann,» utbrøt kongen, «du skal bli min svigersønn! Bryllupsfeiringen har allerede begynt, så du skal gifte deg med datteren min i dag.»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 18-bronseringen-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Herre,» sa kapteinen, «gi ordre om at datterens forlovede skal bli avkledd. Dere vil se merket etter ringen min på ryggen hans.»
Kongen skulle til å gi ordren da ministerens sønn innrømmet sannheten for å unngå skammen.
«Nå, herre,» sa den unge kapteinen, «kjenner dere meg ikke igjen?»
«Det gjør jeg,» sa prinsessen. «Du er gartnerens sønn, som jeg alltid har elsket. Det er deg jeg vil gifte meg med.»
«Unge mann,» utbrøt kongen, «du skal bli min svigersønn! Bryllupsfeiringen har allerede begynt, så du skal gifte deg med datteren min i dag.»Og slik giftet gartnerens sønn seg med den vakre prinsessen samme dag.
Månedene gikk. Det unge paret var svært lykkelige, og kongen var fornøyd med sin svigersønn. Men så måtte kapteinen ut på en lang reise. Han klemte kona si og satte seil.
Nå bodde det en gammel mann i utkanten av byen som hadde brukt livet sitt på å studere svart magi – alkymi, astrologi og trolldom. Han fant ut at gartnerens sønn hadde giftet seg med prinsessen ved hjelp av åndene som adlød bronseringen.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 19-bronseringen-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og slik giftet gartnerens sønn seg med den vakre prinsessen samme dag.
Månedene gikk. Det unge paret var svært lykkelige, og kongen var fornøyd med sin svigersønn. Men så måtte kapteinen ut på en lang reise. Han klemte kona si og satte seil.
Nå bodde det en gammel mann i utkanten av byen som hadde brukt livet sitt på å studere svart magi – alkymi, astrologi og trolldom. Han fant ut at gartnerens sønn hadde giftet seg med prinsessen ved hjelp av åndene som adlød bronseringen.«Jeg skal få tak i den ringen,» sa han. Så gikk han til kysten og fanget noen små, røde fisker. Deretter gikk han forbi prinsessens vindu og ropte: «Hvem vil ha noen små, røde fisker?»
Prinsessen hørte ham og sendte en tjener. «Hva vil du ha for fiskene dine?» spurte tjeneren.
«En bronsering.»
«En bronsering, din tosk? Hvor skal jeg finne en sånn?»
«Under puten på prinsessens rom.»
Tjeneren gikk tilbake. «Den gamle mannen vil ikke ha gull eller sølv,» sa hun.
«Hva vil han ha?»
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 20-bronseringen-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg skal få tak i den ringen,» sa han. Så gikk han til kysten og fanget noen små, røde fisker. Deretter gikk han forbi prinsessens vindu og ropte: «Hvem vil ha noen små, røde fisker?»
Prinsessen hørte ham og sendte en tjener. «Hva vil du ha for fiskene dine?» spurte tjeneren.
«En bronsering.»
«En bronsering, din tosk? Hvor skal jeg finne en sånn?»
«Under puten på prinsessens rom.»
Tjeneren gikk tilbake. «Den gamle mannen vil ikke ha gull eller sølv,» sa hun.
«Hva vil han ha?»«En bronsering som ligger gjemt under en pute.»
«Finn ringen og gi den til ham,» sa prinsessen.
Så fant tjeneren bronseringen som kapteinen ved et uhell hadde lagt igjen, og ga den til den gamle mannen, som straks dro av sted.
Så snart han kom hjem, sa han: «Bronsering, adlyd din herre. Jeg ønsker at det gylne skipet skal bli til svart tre, mannskapet til stygge negre, at St. Nicholas skal forlate roret, og at den eneste lasten skal være svarte katter.»
Åndene adlød.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 21-bronseringen-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«En bronsering som ligger gjemt under en pute.»
«Finn ringen og gi den til ham,» sa prinsessen.
Så fant tjeneren bronseringen som kapteinen ved et uhell hadde lagt igjen, og ga den til den gamle mannen, som straks dro av sted.
Så snart han kom hjem, sa han: «Bronsering, adlyd din herre. Jeg ønsker at det gylne skipet skal bli til svart tre, mannskapet til stygge negre, at St. Nicholas skal forlate roret, og at den eneste lasten skal være svarte katter.»
Åndene adlød.
Da den unge kapteinen befant seg til sjøs i den forferdelige tilstanden, forsto han at noen hadde stjålet ringen. Han var svært trist. «Den som tok ringen min, har sannsynligvis også tatt kona mi. Hvorfor skal jeg dra hjem?» tenkte han. Han seilte fra øy til øy, og snart hadde han, mannskapet og de svarte kattene ingenting annet å spise enn urter og røtter.
Etter lang tid nådde han en øy full av mus. Kapteinen gikk i land og utforsket øya. Det var mus overalt. Noen svarte katter fulgte etter ham, og fordi de var svært sultne, angrep de musene.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 22-bronseringen-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da den unge kapteinen befant seg til sjøs i den forferdelige tilstanden, forsto han at noen hadde stjålet ringen. Han var svært trist. «Den som tok ringen min, har sannsynligvis også tatt kona mi. Hvorfor skal jeg dra hjem?» tenkte han. Han seilte fra øy til øy, og snart hadde han, mannskapet og de svarte kattene ingenting annet å spise enn urter og røtter.
Etter lang tid nådde han en øy full av mus. Kapteinen gikk i land og utforsket øya. Det var mus overalt. Noen svarte katter fulgte etter ham, og fordi de var svært sultne, angrep de musene.Så holdt musekongen et rådsmøte. «Disse kattene vil spise oss alle sammen hvis ikke kapteinen får dem til å tie. La oss sende våre modigste mus til ham.»
Flere mus gikk til kapteinen. “Kaptein, vennligst forlat øya vår raskt, ellers vil vi alle dø.”
“Det skal jeg gjøre,” sa kapteinen, “på én betingelse. Dere må først finne en bronsering som en trollmann stjal fra meg. Hvis dere ikke gjør det, vil jeg slippe kattene mine løs, og dere vil alle bli drept.”
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 23-bronseringen-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så holdt musekongen et rådsmøte. «Disse kattene vil spise oss alle sammen hvis ikke kapteinen får dem til å tie. La oss sende våre modigste mus til ham.»
Flere mus gikk til kapteinen. “Kaptein, vennligst forlat øya vår raskt, ellers vil vi alle dø.”
“Det skal jeg gjøre,” sa kapteinen, “på én betingelse. Dere må først finne en bronsering som en trollmann stjal fra meg. Hvis dere ikke gjør det, vil jeg slippe kattene mine løs, og dere vil alle bli drept.”Musene var svært bekymret. “Hva skal vi gjøre?” sa dronningen. “Hvordan kan vi finne den ringen?” Hun kalte sammen et råd med mus fra hele verden, men ingen visste hvor ringen var.
Plutselig kom det tre mus fra et fjernt land. Den ene var blind, den andre lam, og den tredje hadde ørene avskåret.
“Ho, ho, ho!” sa de. “Vi kommer fra et veldig fjernt land.”
“Vet dere hvor bronseringen er?”
“Ho, ho, ho! Ja. En gammel trollmann har den. Han oppbevarer den i lommen om dagen og i munnen om natten.”
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 24-bronseringen-side-24
# chapter_title: Side 24
# book_page: 24 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Musene var svært bekymret. “Hva skal vi gjøre?” sa dronningen. “Hvordan kan vi finne den ringen?” Hun kalte sammen et råd med mus fra hele verden, men ingen visste hvor ringen var.
Plutselig kom det tre mus fra et fjernt land. Den ene var blind, den andre lam, og den tredje hadde ørene avskåret.
“Ho, ho, ho!” sa de. “Vi kommer fra et veldig fjernt land.”
“Vet dere hvor bronseringen er?”
“Ho, ho, ho! Ja. En gammel trollmann har den. Han oppbevarer den i lommen om dagen og i munnen om natten.”“Gå og ta den fra ham, og kom tilbake så snart som mulig.”
Så bygde de tre musene en båt og seilte til trollmannens land. De gikk i land og gikk til palasset, mens den blinde musen ble igjen på stranden for å vokte båten. De ventet til kvelden. Den onde, gamle mannen la seg ned og puttet bronseringen i munnen. Snart sovnet han.
“Hva nå?” sa de to musene.
Musen med de avkuttede ørene fant en lampe full av olje og en flaske full av pepper. Hun dyppet først halen i oljen, så i pepperen, og holdt den opp til trollmannens nese.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 25-bronseringen-side-25
# chapter_title: Side 25
# book_page: 25 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
“Gå og ta den fra ham, og kom tilbake så snart som mulig.”
Så bygde de tre musene en båt og seilte til trollmannens land. De gikk i land og gikk til palasset, mens den blinde musen ble igjen på stranden for å vokte båten. De ventet til kvelden. Den onde, gamle mannen la seg ned og puttet bronseringen i munnen. Snart sovnet han.
“Hva nå?” sa de to musene.
Musen med de avkuttede ørene fant en lampe full av olje og en flaske full av pepper. Hun dyppet først halen i oljen, så i pepperen, og holdt den opp til trollmannens nese.“Atisjoo! Atisjoo!” nyste den gamle mannen, men han våknet ikke. Nysingen fikk bronseringen til å hoppe ut av munnen hans. Så raskt som en pil grep den lamme musen den dyrebare ringen og løp bort til båten.
Tenk deg hvor sint trollmannen var da han våknet og fant at ringen var borte!
Men da hadde de tre musene allerede seilt bort. En gunstig vind bar dem mot museøya. De begynte å krangle om hvem som fortjente mest ære.
“Det gjør jeg,” sa den blinde musen. “Uten min årvåkenhet ville båten vår ha drevet bort.”
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 26-bronseringen-side-26
# chapter_title: Side 26
# book_page: 26 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
“Atisjoo! Atisjoo!” nyste den gamle mannen, men han våknet ikke. Nysingen fikk bronseringen til å hoppe ut av munnen hans. Så raskt som en pil grep den lamme musen den dyrebare ringen og løp bort til båten.
Tenk deg hvor sint trollmannen var da han våknet og fant at ringen var borte!
Men da hadde de tre musene allerede seilt bort. En gunstig vind bar dem mot museøya. De begynte å krangle om hvem som fortjente mest ære.
“Det gjør jeg,” sa den blinde musen. “Uten min årvåkenhet ville båten vår ha drevet bort.”“Nei,” sa musen med de avkuttede ørene. “Det var jeg som fikk ringen til å hoppe ut av munnen hans.”
“Nei,” sa den lamme musen, “det var jeg som løp av gårde med den.”
De begynte å slåss, og under kampen falt bronseringen i sjøen.
“Hvordan kan vi møte dronningen vår nå?” ropte de. “Vi har mistet ringen, og folket vårt vil bli drept. Vi kan ikke vende tilbake. La oss gå i land på denne øde øya og gjøre slutt på livene våre.” Så gjorde de det.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 27-bronseringen-side-27
# chapter_title: Side 27
# book_page: 27 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
“Nei,” sa musen med de avkuttede ørene. “Det var jeg som fikk ringen til å hoppe ut av munnen hans.”
“Nei,” sa den lamme musen, “det var jeg som løp av gårde med den.”
De begynte å slåss, og under kampen falt bronseringen i sjøen.
“Hvordan kan vi møte dronningen vår nå?” ropte de. “Vi har mistet ringen, og folket vårt vil bli drept. Vi kan ikke vende tilbake. La oss gå i land på denne øde øya og gjøre slutt på livene våre.” Så gjorde de det.
Den blinde musen ble snart alene igjen da de to andre dro av gårde for å fange fluer. Mens hun sørgmodig vandret langs kysten, fant hun en død fisk og begynte å spise den. Hun bet i noe hardt. Hun skrek ut, og de to andre musene løp bort til henne.
“Det er bronseringen! Det er talismanen!” ropte de gledesstrålende. De gikk tilbake til båten sin og nådde snart museøya. Det var akkurat i tide, for kapteinen var i ferd med å slippe løs kattene sine. En gruppe mus brakte ham den dyrebare ringen.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 28-bronseringen-side-28
# chapter_title: Side 28
# book_page: 28 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den blinde musen ble snart alene igjen da de to andre dro av gårde for å fange fluer. Mens hun sørgmodig vandret langs kysten, fant hun en død fisk og begynte å spise den. Hun bet i noe hardt. Hun skrek ut, og de to andre musene løp bort til henne.
“Det er bronseringen! Det er talismanen!” ropte de gledesstrålende. De gikk tilbake til båten sin og nådde snart museøya. Det var akkurat i tide, for kapteinen var i ferd med å slippe løs kattene sine. En gruppe mus brakte ham den dyrebare ringen.“Bronsering, adlyd din herre,” befalte den unge mannen. “La skipet mitt bli slik det var før.”
Umiddelbart begynte åndene å arbeide, og det gamle, svarte skipet ble forvandlet til et vidunderlig, gyllent skip med broderte seil. De kjekke sjømennene klatret opp på de sølvfargede mastene, og snart seilte de mot hovedstaden.
Hvor lykkelig sang sjømennene mens de fløy over det rolige havet!
Til slutt nådde de havnen. Kapteinen løp til palasset, hvor han fant den onde, gamle mannen sovende. Prinsessen klemte mannen sin tett inntil seg. Trollmannen forsøkte å flykte, men ble fanget og bundet med sterke tau.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 29-bronseringen-side-29
# chapter_title: Side 29
# book_page: 29 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
“Bronsering, adlyd din herre,” befalte den unge mannen. “La skipet mitt bli slik det var før.”
Umiddelbart begynte åndene å arbeide, og det gamle, svarte skipet ble forvandlet til et vidunderlig, gyllent skip med broderte seil. De kjekke sjømennene klatret opp på de sølvfargede mastene, og snart seilte de mot hovedstaden.
Hvor lykkelig sang sjømennene mens de fløy over det rolige havet!
Til slutt nådde de havnen. Kapteinen løp til palasset, hvor han fant den onde, gamle mannen sovende. Prinsessen klemte mannen sin tett inntil seg. Trollmannen forsøkte å flykte, men ble fanget og bundet med sterke tau.Dagen etter ble trollmannen bundet fast til halen på et vilt esel som var lastet med nøtter. Han ble knust i like mange biter som det var nøtter på eslets rygg.
Og gartnerens sønn og prinsessen levde lykkelig sammen resten av livet.
# book_id: global-age-version-935c274d036a47ad821869b94323ed22
# book_title: Bronseringen
# chapter_id: 30-bronseringen-side-30
# chapter_title: Side 30
# book_page: 30 / 30
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Dagen etter ble trollmannen bundet fast til halen på et vilt esel som var lastet med nøtter. Han ble knust i like mange biter som det var nøtter på eslets rygg.
Og gartnerens sønn og prinsessen levde lykkelig sammen resten av livet.
BokRobot
BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.