BokRobot leeseditie
Boeken
GratisDet gamle huset
The Old House
Hans Christian Andersen
Nederlands (BE)
Engels
Noors
DuitsI gaten, der oppe, sto et gammelt, veldig gammelt hus. Det var nesten tre hundre år gammelt. Det kunne man se på den store bjelken der året var skåret inn, sammen med tulipaner og humleplanter.
Det var til og med hele vers stavet ut, slik som i gamle dager, og over hvert vindu var det skåret inn et morsomt ansikt i bjelken. Førsteetasjen stakk langt ut over den underliggende etasjen, og rett under taket var det en blyrør med et dragehode.
Regnvannet skulle renne ut av munnen på dragen, men i stedet rant det ut av magen, fordi det var et hull i røret.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 1-det-gamle-huset-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I gaten, der oppe, sto et gammelt, veldig gammelt hus. Det var nesten tre hundre år gammelt. Det kunne man se på den store bjelken der året var skåret inn, sammen med tulipaner og humleplanter.
Det var til og med hele vers stavet ut, slik som i gamle dager, og over hvert vindu var det skåret inn et morsomt ansikt i bjelken. Førsteetasjen stakk langt ut over den underliggende etasjen, og rett under taket var det en blyrør med et dragehode.
Regnvannet skulle renne ut av munnen på dragen, men i stedet rant det ut av magen, fordi det var et hull i røret.
Alle de andre husene i gaten var så nye og pene, med store vindusglass og glatte vegger. Man kunne tydelig se at de ikke ville ha noe med det gamle huset å gjøre. De tenkte sannsynligvis: «Hvor lenge skal den gamle, falleferdige greia stå her og være en skamplett? Og vinduene stikker ut så langt at vi ikke kan se hva som skjer nede i gaten! Trappene er like brede som et palass og like høye som et kirketårn. Jernrekkverket ser ut akkurat som døren til en gammel grav, og de har messingknotter på toppen – hvor latterlig!»
På den andre siden av gaten stod det også nye og pene hus, og de tenkte det samme. Men ved vinduet overfor det gamle huset satt en liten gutt med rosenrøde kinn og klare, skinnende øyne. Han likte det gamle huset best, både i solskinn og måneskinn.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 2-det-gamle-huset-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Alle de andre husene i gaten var så nye og pene, med store vindusglass og glatte vegger. Man kunne tydelig se at de ikke ville ha noe med det gamle huset å gjøre. De tenkte sannsynligvis: «Hvor lenge skal den gamle, falleferdige greia stå her og være en skamplett? Og vinduene stikker ut så langt at vi ikke kan se hva som skjer nede i gaten! Trappene er like brede som et palass og like høye som et kirketårn. Jernrekkverket ser ut akkurat som døren til en gammel grav, og de har messingknotter på toppen – hvor latterlig!»
På den andre siden av gaten stod det også nye og pene hus, og de tenkte det samme. Men ved vinduet overfor det gamle huset satt en liten gutt med rosenrøde kinn og klare, skinnende øyne. Han likte det gamle huset best, både i solskinn og måneskinn.Når han så over mot veggen der plasteret hadde falt av, kunne han sitte der og finne de merkeligste bildene. Det var akkurat slik gaten hadde sett ut i gamle dager, med trapper, utstikkende vinduer og spisse tak.
Han kunne se soldater med spyd, og rør formet som drager og slanger. Det var et hus å se på! Og der bodde en gammel mann som hadde på seg fløyelsbukser og en frakk med store messingknapper, og en parykk som man kunne se var ekte.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 3-det-gamle-huset-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Når han så over mot veggen der plasteret hadde falt av, kunne han sitte der og finne de merkeligste bildene. Det var akkurat slik gaten hadde sett ut i gamle dager, med trapper, utstikkende vinduer og spisse tak.
Han kunne se soldater med spyd, og rør formet som drager og slanger. Det var et hus å se på! Og der bodde en gammel mann som hadde på seg fløyelsbukser og en frakk med store messingknapper, og en parykk som man kunne se var ekte.Hver morgen kom en gammel mann for å vaske og løpe ærend for ham. Ellers var den gamle mannen i fløyelsbuksene helt alene i det gamle huset. Av og til kom han bort til vinduet og kikket ut, og den lille gutten nikket til ham.
Den gamle mannen nikket tilbake, og slik ble de kjent med hverandre, og deretter venner, selv om de aldri snakket med hverandre. Det hadde ingen betydning. Den lille gutten hørte foreldrene sine si: «Den gamle mannen på den andre siden av gaten er veldig rik, men han er så, så ensom!»
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 4-det-gamle-huset-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hver morgen kom en gammel mann for å vaske og løpe ærend for ham. Ellers var den gamle mannen i fløyelsbuksene helt alene i det gamle huset. Av og til kom han bort til vinduet og kikket ut, og den lille gutten nikket til ham.
Den gamle mannen nikket tilbake, og slik ble de kjent med hverandre, og deretter venner, selv om de aldri snakket med hverandre. Det hadde ingen betydning. Den lille gutten hørte foreldrene sine si: «Den gamle mannen på den andre siden av gaten er veldig rik, men han er så, så ensom!»Neste søndag tok den lille gutten noe, pakket det inn i papir og gikk nedenunder. Han sto i døråpningen, og da budmannen kom forbi, sa han: «Hei, sir! Vil du gi dette til den gamle mannen på den andre siden av gaten? Jeg har to tinnsoldater.
Dette er den ene av dem, og han kan få den, for jeg vet at han er så, så ensom.» Budmannen så fornøyd ut, nikket og tok tinnsoldaten med seg til det gamle huset. Senere kom det en beskjed om at den lille gutten selv kunne komme på besøk.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 5-det-gamle-huset-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Neste søndag tok den lille gutten noe, pakket det inn i papir og gikk nedenunder. Han sto i døråpningen, og da budmannen kom forbi, sa han: «Hei, sir! Vil du gi dette til den gamle mannen på den andre siden av gaten? Jeg har to tinnsoldater.
Dette er den ene av dem, og han kan få den, for jeg vet at han er så, så ensom.» Budmannen så fornøyd ut, nikket og tok tinnsoldaten med seg til det gamle huset. Senere kom det en beskjed om at den lille gutten selv kunne komme på besøk.
Han fikk tillatelse fra foreldrene sine og gikk over til det gamle huset.
Messingknappene på jernrekkverket skinte klarere enn noen gang, som om de hadde blitt polert til besøket. Og det virket som om de utskårne trompetererne på døren – det stod trompetere blant tulipaner utskåret i treet – blåste av all makt. Kinnene deres så rundere ut enn før. Ja, de blåste: «Trateratra! Den lille gutten kommer! Trateratra!» Så åpnet døren seg.
Korridoren var pyntet med portretter av riddere i rustning og damer i silkekjoler. Rustningen klirret og silkekjolene raslet! Og så var det en trapp som gikk ganske langt opp, så litt ned, og så kom man til en balkong som var svært gammel og ødelagt, med store sprekker og hull.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 6-det-gamle-huset-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han fikk tillatelse fra foreldrene sine og gikk over til det gamle huset.
Messingknappene på jernrekkverket skinte klarere enn noen gang, som om de hadde blitt polert til besøket. Og det virket som om de utskårne trompetererne på døren – det stod trompetere blant tulipaner utskåret i treet – blåste av all makt. Kinnene deres så rundere ut enn før. Ja, de blåste: «Trateratra! Den lille gutten kommer! Trateratra!» Så åpnet døren seg.
Korridoren var pyntet med portretter av riddere i rustning og damer i silkekjoler. Rustningen klirret og silkekjolene raslet! Og så var det en trapp som gikk ganske langt opp, så litt ned, og så kom man til en balkong som var svært gammel og ødelagt, med store sprekker og hull.Men gress og blader vokste ut av dem, for hele balkongen, hagen og veggene var så overgrodd med grønne planter at det så ut som en hage, selv om det bare var en balkong.
Der stod gamle blomsterpotter med ansikter og eseøre, og blomstene vokste akkurat slik de ville.
En potte var helt dekket av roser, i hvert fall de grønne delene. Stilk stod ved siden av stilk, og den sa helt tydelig: «Luften har elsket meg, solen har kysset meg og lovet meg en liten blomst på søndag! En liten blomst på søndag!»
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 7-det-gamle-huset-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men gress og blader vokste ut av dem, for hele balkongen, hagen og veggene var så overgrodd med grønne planter at det så ut som en hage, selv om det bare var en balkong.
Der stod gamle blomsterpotter med ansikter og eseøre, og blomstene vokste akkurat slik de ville.
En potte var helt dekket av roser, i hvert fall de grønne delene. Stilk stod ved siden av stilk, og den sa helt tydelig: «Luften har elsket meg, solen har kysset meg og lovet meg en liten blomst på søndag! En liten blomst på søndag!»Så gikk de inn i et rom der veggene var dekket med svineskinn, trykket med gullblomster.
"Forgyllingen falmer, men svineskinnet holder!" sa veggene.
Og der var lenestoler med så høye ryggstøtter, så rikt utskåret, med armlener på begge sider. "Sett deg! Sett deg!" sa de. "Uff! Hvorfor knirker jeg sånn? Nå får jeg sikkert gikt, akkurat som den gamle garderoben! Uff!"
Så kom den lille gutten inn i rommet der karnappvinduene var, og der den gamle mannen satt.
"Takk for tinnsoldaten, min lille venn!" sa den gamle mannen. "Og takk for at du kom for å besøke meg."
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 8-det-gamle-huset-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så gikk de inn i et rom der veggene var dekket med svineskinn, trykket med gullblomster.
"Forgyllingen falmer, men svineskinnet holder!" sa veggene.
Og der var lenestoler med så høye ryggstøtter, så rikt utskåret, med armlener på begge sider. "Sett deg! Sett deg!" sa de. "Uff! Hvorfor knirker jeg sånn? Nå får jeg sikkert gikt, akkurat som den gamle garderoben! Uff!"
Så kom den lille gutten inn i rommet der karnappvinduene var, og der den gamle mannen satt.
"Takk for tinnsoldaten, min lille venn!" sa den gamle mannen. "Og takk for at du kom for å besøke meg.""Takk! Takk!" eller "Knirk! Knirk!" kom det fra alle møblene. Det var så mye av dem at hvert møbel stod i veien for de andre for å få øye på den lille gutten.
På veggen i midten hang et bilde av en vakker dame, så ung, så glad, men kledd i gammeldagse klær som stod stivt, med pudder i håret. Hun sa ikke "takk" eller "knirk", men så med sine milde øyne på den lille gutten, som spurte den gamle mannen: "Hvor fikk du henne fra?"
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 9-det-gamle-huset-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Takk! Takk!" eller "Knirk! Knirk!" kom det fra alle møblene. Det var så mye av dem at hvert møbel stod i veien for de andre for å få øye på den lille gutten.
På veggen i midten hang et bilde av en vakker dame, så ung, så glad, men kledd i gammeldagse klær som stod stivt, med pudder i håret. Hun sa ikke "takk" eller "knirk", men så med sine milde øyne på den lille gutten, som spurte den gamle mannen: "Hvor fikk du henne fra?""Der borte, i bruktbutikken," sa den gamle mannen. "Det henger så mange bilder der. Ingen vet eller bryr seg om dem, for de er alle gjemt bort. Men jeg kjente henne i gamle dager, og nå har hun vært død og borte i femti år!"
Under bildet, i en glassinnrammet ramme, hang en bukett med tørkede blomster. De var nesten femti år gamle. De så så gamle ut!
Pendelen på det store klokketårnet svingte frem og tilbake, og viserne gikk rundt, og alt i rommet ble enda eldre, men ingen la merke til det.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 10-det-gamle-huset-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Der borte, i bruktbutikken," sa den gamle mannen. "Det henger så mange bilder der. Ingen vet eller bryr seg om dem, for de er alle gjemt bort. Men jeg kjente henne i gamle dager, og nå har hun vært død og borte i femti år!"
Under bildet, i en glassinnrammet ramme, hang en bukett med tørkede blomster. De var nesten femti år gamle. De så så gamle ut!
Pendelen på det store klokketårnet svingte frem og tilbake, og viserne gikk rundt, og alt i rommet ble enda eldre, men ingen la merke til det.
"De sier hjemme," sa den lille gutten, "at du er så, så ensom."
"Åh," sa den gamle mannen. "De gamle tankene, med alt det de bringer, kommer og besøker meg, og nå kommer du også! Jeg har det veldig bra!"
Så tok han en billedbok ned fra hyllen. Der var lange prosesjoner og parader med de merkeligste skikkelsene du aldri ser nå til dags. Soldater som kniven i kløver, borgere med vaiende flagg, skreddere med en saks holdt av to løver, og skomakere uten støvler, men med en tohodet ørn, for skomakere må ha alt, så de kan si at det er et par! Ja, det var en billedbok!
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 11-det-gamle-huset-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"De sier hjemme," sa den lille gutten, "at du er så, så ensom."
"Åh," sa den gamle mannen. "De gamle tankene, med alt det de bringer, kommer og besøker meg, og nå kommer du også! Jeg har det veldig bra!"
Så tok han en billedbok ned fra hyllen. Der var lange prosesjoner og parader med de merkeligste skikkelsene du aldri ser nå til dags. Soldater som kniven i kløver, borgere med vaiende flagg, skreddere med en saks holdt av to løver, og skomakere uten støvler, men med en tohodet ørn, for skomakere må ha alt, så de kan si at det er et par! Ja, det var en billedbok!Nå gikk den gamle mannen inn i det andre rommet for å hente godbiter, epler og nøtter. Ja, det var nydelig der inne i det gamle huset.
"Jeg holder det ikke ut lenger!" sa tinnsoldaten, som satt på kommoden. "Det er så ensomt og kjedelig her! Når man har vært en del av en familie, kan man ikke venne seg til dette livet! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Hele dagen er så lang, og kveldene er enda lengre! Her er det slett ikke som hjemme hos deg, der moren og faren din snakket så hyggelig, og du og alle de søte barna dine laget så mye liv og røre. Å, så ensom den gamle mannen er!"
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 12-det-gamle-huset-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå gikk den gamle mannen inn i det andre rommet for å hente godbiter, epler og nøtter. Ja, det var nydelig der inne i det gamle huset.
"Jeg holder det ikke ut lenger!" sa tinnsoldaten, som satt på kommoden. "Det er så ensomt og kjedelig her! Når man har vært en del av en familie, kan man ikke venne seg til dette livet! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Hele dagen er så lang, og kveldene er enda lengre! Her er det slett ikke som hjemme hos deg, der moren og faren din snakket så hyggelig, og du og alle de søte barna dine laget så mye liv og røre. Å, så ensom den gamle mannen er!""Tror du han får kyss? Tror du han får vennlige blikk eller et juletre? Han får ingenting annet enn en grav! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Du må ikke være så lei deg," sa den lille gutten. "Jeg synes det er så herlig her, og så kommer alle de gamle tankene, med alt det de bringer, og besøker meg."
"Ja, det er jo greit nok, men jeg ser dem ikke og kjenner dem ikke!" sa tinnsoldaten. "Jeg holder det ikke ut!"
"Men du må!" sa den lille gutten.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 13-det-gamle-huset-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Tror du han får kyss? Tror du han får vennlige blikk eller et juletre? Han får ingenting annet enn en grav! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Du må ikke være så lei deg," sa den lille gutten. "Jeg synes det er så herlig her, og så kommer alle de gamle tankene, med alt det de bringer, og besøker meg."
"Ja, det er jo greit nok, men jeg ser dem ikke og kjenner dem ikke!" sa tinnsoldaten. "Jeg holder det ikke ut!"
"Men du må!" sa den lille gutten.Så kom den gamle mannen tilbake med det blideste ansiktet, de deiligste godbitene, eplene og nøttene, og den lille gutten glemte tinnsoldaten.
Den lille gutten gikk hjem glad og fornøyd. Ukene og dagene gikk. De nikket til hverandre fra den andre siden av gaten, og så kom den lille gutten over igjen.
De utskårne trompeterne blåste: "Trateratra! Den lille gutten kommer! Trateratra!" Sverdene og rustningene på riddernes portretter klirret, silkekjolene raslet. Grishuden talte, og de gamle stolene hadde gikt i beina og revmatisme i ryggen. Uff! Det var akkurat som første gang, for der borte var én dag og én time akkurat som en annen.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 14-det-gamle-huset-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kom den gamle mannen tilbake med det blideste ansiktet, de deiligste godbitene, eplene og nøttene, og den lille gutten glemte tinnsoldaten.
Den lille gutten gikk hjem glad og fornøyd. Ukene og dagene gikk. De nikket til hverandre fra den andre siden av gaten, og så kom den lille gutten over igjen.
De utskårne trompeterne blåste: "Trateratra! Den lille gutten kommer! Trateratra!" Sverdene og rustningene på riddernes portretter klirret, silkekjolene raslet. Grishuden talte, og de gamle stolene hadde gikt i beina og revmatisme i ryggen. Uff! Det var akkurat som første gang, for der borte var én dag og én time akkurat som en annen.
"Jeg holder det ikke ut!" sa tinnsoldaten. "Jeg har grått tinnetårer! Det er altfor trist! La meg heller dra i krig og miste armene og beina mine! Det ville i hvert fall være en forandring. Jeg holder det ikke ut lenger! Nå vet jeg hvordan det er å få besøk av gamle tanker, med alt det de bringer. Jeg har fått besøk av mine egne, og du kan være sikker på at det ikke er noe hyggelig i det lange løp. Jeg hoppet nesten av kommoden.
"Jeg så dere alle hjemme så tydelig, som om dere var her nå. Det var den søndagsmorgenen igjen. Alle dere barna sto ved bordet og sang salmene deres, slik dere gjør hver morgen. Dere sto med foldede hender og så helt hengivne ut. Far og mor var like fromme.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 15-det-gamle-huset-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Jeg holder det ikke ut!" sa tinnsoldaten. "Jeg har grått tinnetårer! Det er altfor trist! La meg heller dra i krig og miste armene og beina mine! Det ville i hvert fall være en forandring. Jeg holder det ikke ut lenger! Nå vet jeg hvordan det er å få besøk av gamle tanker, med alt det de bringer. Jeg har fått besøk av mine egne, og du kan være sikker på at det ikke er noe hyggelig i det lange løp. Jeg hoppet nesten av kommoden.
"Jeg så dere alle hjemme så tydelig, som om dere var her nå. Det var den søndagsmorgenen igjen. Alle dere barna sto ved bordet og sang salmene deres, slik dere gjør hver morgen. Dere sto med foldede hender og så helt hengivne ut. Far og mor var like fromme.Så ble døren åpnet, og lille søster Mary, som ikke er to år gammel ennå og som alltid danser når hun hører musikk eller sang, ble båret inn – selv om hun egentlig ikke burde ha vært der. Og hun begynte å danse, men hun klarte ikke å holde takten fordi sangene var så lange.
Først sto hun på ett ben, med bøyd hode, så på det andre benet, også med bøyd hod. Men det fungerte ikke. Dere sto alle sammen helt alvorlig, selv om det var vanskelig nok som det var. Men jeg lo for meg selv, og så falt jeg av bordet og fikk en kul som jeg fortsatt har – for det var galt av meg å le.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 16-det-gamle-huset-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så ble døren åpnet, og lille søster Mary, som ikke er to år gammel ennå og som alltid danser når hun hører musikk eller sang, ble båret inn – selv om hun egentlig ikke burde ha vært der. Og hun begynte å danse, men hun klarte ikke å holde takten fordi sangene var så lange.
Først sto hun på ett ben, med bøyd hode, så på det andre benet, også med bøyd hod. Men det fungerte ikke. Dere sto alle sammen helt alvorlig, selv om det var vanskelig nok som det var. Men jeg lo for meg selv, og så falt jeg av bordet og fikk en kul som jeg fortsatt har – for det var galt av meg å le.Men nå passerer alt dette forbi meg igjen, alt jeg noen gang har sett, og dette er de gamle tankene, med alt det de bringer.
"Fortell meg, synger dere fortsatt på søndager? Fortell meg om lille Mary! Og hvordan har vennen min det, den andre tinnsoldaten? Ja, han er glad, det er jeg sikker på! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Du har blitt gitt bort!" sa den lille gutten. "Du må bli her. Forstår du ikke?"
Den gamle mannen kom med en skuff full av ting å se på – tinnbokser og balsambokser, gamle, store kort med gullkant som man aldri ser nå til dags. De åpnet flere skuffer. De åpnet pianoet, som hadde landskapsmalerier malt på innsiden av lokket. Det hørtes så hes ut da den gamle mannen spilte, og han nynnet en sang.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 17-det-gamle-huset-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men nå passerer alt dette forbi meg igjen, alt jeg noen gang har sett, og dette er de gamle tankene, med alt det de bringer.
"Fortell meg, synger dere fortsatt på søndager? Fortell meg om lille Mary! Og hvordan har vennen min det, den andre tinnsoldaten? Ja, han er glad, det er jeg sikker på! Jeg holder det ikke ut lenger!"
"Du har blitt gitt bort!" sa den lille gutten. "Du må bli her. Forstår du ikke?"
Den gamle mannen kom med en skuff full av ting å se på – tinnbokser og balsambokser, gamle, store kort med gullkant som man aldri ser nå til dags. De åpnet flere skuffer. De åpnet pianoet, som hadde landskapsmalerier malt på innsiden av lokket. Det hørtes så hes ut da den gamle mannen spilte, og han nynnet en sang."Ja, hun kunne synge den," sa han og nikket mot portrettet han hadde kjøpt på bruktbutikken. Den gamle mannens øyne skinte klart!
"Jeg skal gå til krig! Jeg skal gå til krig!" ropte tinnsoldaten så høyt han kunne, og han kastet seg ned fra kommoden og ned på gulvet. Hva skjedde med ham? Den gamle mannen så på, den lille gutten så på. Han var borte, og han forble borte.
"Jeg skal finne ham!" sa den gamle mannen, men han fant ham aldri. Gulvet hadde for mange sprekker. Tinnsoldaten hadde falt gjennom en sprekk, og der lå han som i en åpen grav.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 18-det-gamle-huset-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Ja, hun kunne synge den," sa han og nikket mot portrettet han hadde kjøpt på bruktbutikken. Den gamle mannens øyne skinte klart!
"Jeg skal gå til krig! Jeg skal gå til krig!" ropte tinnsoldaten så høyt han kunne, og han kastet seg ned fra kommoden og ned på gulvet. Hva skjedde med ham? Den gamle mannen så på, den lille gutten så på. Han var borte, og han forble borte.
"Jeg skal finne ham!" sa den gamle mannen, men han fant ham aldri. Gulvet hadde for mange sprekker. Tinnsoldaten hadde falt gjennom en sprekk, og der lå han som i en åpen grav.
Den dagen gikk, og den lille gutten dro hjem. Den uken gikk, og flere uker også. Vinduene var frosne. Den lille gutten måtte sitte og puste på dem for å lage et lite kikkhull for å se inn i det gamle huset. Snø hadde blåst inn i alle utskjæringene og skriftene. Den hopet seg opp på trappene, som om ingen var hjemme. Og ingen var hjemme – den gamle mannen var død!
Om kvelden ble en likbil sett utenfor døren. Han ble båret inn i kisten sin. Nå skulle han fraktes ut på landet for å ligge i graven sin. Han ble kjørt bort, men ingen fulgte etter. Alle vennene hans var døde. Den lille gutten kysset hånden hans da kisten ble kjørt bort.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 19-det-gamle-huset-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den dagen gikk, og den lille gutten dro hjem. Den uken gikk, og flere uker også. Vinduene var frosne. Den lille gutten måtte sitte og puste på dem for å lage et lite kikkhull for å se inn i det gamle huset. Snø hadde blåst inn i alle utskjæringene og skriftene. Den hopet seg opp på trappene, som om ingen var hjemme. Og ingen var hjemme – den gamle mannen var død!
Om kvelden ble en likbil sett utenfor døren. Han ble båret inn i kisten sin. Nå skulle han fraktes ut på landet for å ligge i graven sin. Han ble kjørt bort, men ingen fulgte etter. Alle vennene hans var døde. Den lille gutten kysset hånden hans da kisten ble kjørt bort.Noen dager senere ble det holdt en auksjon i det gamle huset. Fra vinduet sitt så den lille gutten dem bære bort de gamle ridderne og de gamle damene, blomsterpottene med lange ører, de gamle stolene og de gamle skapene. Noen ting havnet her, noen der. Portrettet av damen fra bruktbutikken havnet tilbake i bruktbutikken. Og der hang det, for ingen kjente henne lenger. Ingen brydde seg om det gamle bildet.
Om våren rev de ned huset, fordi folk sa at det var en ruin. Man kunne se rett inn i rommet med svinehudstapetet, som var oppskåret og revet i filler. Det grønne gresset og bladene på balkongen hang vilt over de fallende bjelkene. Og så ryddet de opp alt sammen.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 20-det-gamle-huset-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Noen dager senere ble det holdt en auksjon i det gamle huset. Fra vinduet sitt så den lille gutten dem bære bort de gamle ridderne og de gamle damene, blomsterpottene med lange ører, de gamle stolene og de gamle skapene. Noen ting havnet her, noen der. Portrettet av damen fra bruktbutikken havnet tilbake i bruktbutikken. Og der hang det, for ingen kjente henne lenger. Ingen brydde seg om det gamle bildet.
Om våren rev de ned huset, fordi folk sa at det var en ruin. Man kunne se rett inn i rommet med svinehudstapetet, som var oppskåret og revet i filler. Det grønne gresset og bladene på balkongen hang vilt over de fallende bjelkene. Og så ryddet de opp alt sammen."For en lettelse," sa nabohusene.
Et flott hus ble bygget der, med store vinduer og glatte, hvite vegger. Men foran huset, der det gamle huset hadde stått, anla de en liten hage. En vill vinranke vokste oppover veggen på nabohuset. Foran hagen stod en stor jernport med en jernport.
Det så flott ut. Folk stoppet og kikket inn. Spurvene hang i vinranken i dusinvis og skravlet med hverandre så godt de kunne, men ikke om det gamle huset, for de kunne ikke huske det.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 21-det-gamle-huset-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"For en lettelse," sa nabohusene.
Et flott hus ble bygget der, med store vinduer og glatte, hvite vegger. Men foran huset, der det gamle huset hadde stått, anla de en liten hage. En vill vinranke vokste oppover veggen på nabohuset. Foran hagen stod en stor jernport med en jernport.
Det så flott ut. Folk stoppet og kikket inn. Spurvene hang i vinranken i dusinvis og skravlet med hverandre så godt de kunne, men ikke om det gamle huset, for de kunne ikke huske det.Så mange år hadde gått – så mange at den lille gutten hadde vokst opp til å bli en voksen mann, ja, en klok mann, og en glede for foreldrene sine. Han hadde nettopp giftet seg, og han og den unge kona hans hadde flyttet inn i huset med hagen.
Han sto ved siden av henne mens hun plantet en villblomst som hun syntes var pen. Hun plantet den med den lille hånden sin og presset jorden rundt den med fingrene. Å! Hva var det? Hun stakk seg. Noe skarpt stakk rett opp av den myke jorden.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 22-det-gamle-huset-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så mange år hadde gått – så mange at den lille gutten hadde vokst opp til å bli en voksen mann, ja, en klok mann, og en glede for foreldrene sine. Han hadde nettopp giftet seg, og han og den unge kona hans hadde flyttet inn i huset med hagen.
Han sto ved siden av henne mens hun plantet en villblomst som hun syntes var pen. Hun plantet den med den lille hånden sin og presset jorden rundt den med fingrene. Å! Hva var det? Hun stakk seg. Noe skarpt stakk rett opp av den myke jorden.
Det var – ja, gjett! Det var tinnsoldaten. Han som hadde gått seg bort i den gamle mannens hus, som hadde rullet og snurret seg mellom tømmer og murstein, og som hadde ligget i bakken i mange år.
Den unge kona tørket støvet av soldaten, først med et grønt blad og så med det fine lommetørkleet sitt. Det luktet så herlig at tinnsoldaten følte det som om han hadde våknet fra en drøm.
"La meg se ham," sa den unge mannen. Han lo og ristet på hodet. "Nei, det kan ikke være ham. Men han minner meg om en historie om en tinnsoldat som jeg hadde da jeg var liten gutt." Og så fortalte han kona si om det gamle huset, og den gamle mannen, og tinnsoldaten som han hadde sendt bort fordi den gamle mannen var så, så ensom. Han fortalte det akkurat slik det hadde hendt, slik at tårer kom i den unge kvinnens øyne, for det gamle huset og den gamle mannen.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 23-det-gamle-huset-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var – ja, gjett! Det var tinnsoldaten. Han som hadde gått seg bort i den gamle mannens hus, som hadde rullet og snurret seg mellom tømmer og murstein, og som hadde ligget i bakken i mange år.
Den unge kona tørket støvet av soldaten, først med et grønt blad og så med det fine lommetørkleet sitt. Det luktet så herlig at tinnsoldaten følte det som om han hadde våknet fra en drøm.
"La meg se ham," sa den unge mannen. Han lo og ristet på hodet. "Nei, det kan ikke være ham. Men han minner meg om en historie om en tinnsoldat som jeg hadde da jeg var liten gutt." Og så fortalte han kona si om det gamle huset, og den gamle mannen, og tinnsoldaten som han hadde sendt bort fordi den gamle mannen var så, så ensom. Han fortalte det akkurat slik det hadde hendt, slik at tårer kom i den unge kvinnens øyne, for det gamle huset og den gamle mannen."Det kan likevel være den samme tinnsoldaten," sa hun. "Jeg skal ta vare på den og huske alt du har fortalt meg. Men du må vise meg den gamle mannens grav."
"Men jeg vet ikke hvor den er," sa han. "Og ingen vet det. Alle vennene hans var døde. Ingen tok seg av den. Jeg var bare en liten gutt da."
"Så veldig, veldig ensom må han ha vært!" sa hun.
"Veldig, veldig ensom!" sa tinnsoldaten. "Men det er fantastisk å ikke bli glemt!"
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 24-det-gamle-huset-side-24
# chapter_title: Side 24
# book_page: 24 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Det kan likevel være den samme tinnsoldaten," sa hun. "Jeg skal ta vare på den og huske alt du har fortalt meg. Men du må vise meg den gamle mannens grav."
"Men jeg vet ikke hvor den er," sa han. "Og ingen vet det. Alle vennene hans var døde. Ingen tok seg av den. Jeg var bare en liten gutt da."
"Så veldig, veldig ensom må han ha vært!" sa hun.
"Veldig, veldig ensom!" sa tinnsoldaten. "Men det er fantastisk å ikke bli glemt!""Fantastisk!" ropte noe i nærheten, men ingen bortsett fra tinnsoldaten så at det var et stykke av svineskinnstapeten. Den hadde mistet all forgyllingen og så ut som et stykke våt leire, men den hadde en mening, og den sa:
"Forgyllingen forsvinner, men svineskinnet består!"
Dette trodde ikke tinnsoldaten på.
# book_id: global-age-version-12f86adc0d1f448eb863a10d95d047fd
# book_title: Det gamle huset
# chapter_id: 25-det-gamle-huset-side-25
# chapter_title: Side 25
# book_page: 25 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Fantastisk!" ropte noe i nærheten, men ingen bortsett fra tinnsoldaten så at det var et stykke av svineskinnstapeten. Den hadde mistet all forgyllingen og så ut som et stykke våt leire, men den hadde en mening, og den sa:
"Forgyllingen forsvinner, men svineskinnet består!"
Dette trodde ikke tinnsoldaten på.
BokRobot
BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.