Koranen: Utvalgte tekster for unge lesereLeeftijdsaangepaste versie

I begynnelsen er en bønn som løfter blikket: Lovet være Gud, all verdens Herre, den Barmhjertige, den Nåderike, Mester på dommens dag. Vi søker din ledelse, før oss på den rette vei, veien til dem du har vist nåde, ikke til dem som har vakt din vrede, og ikke til dem som har gått seg vill.

Gud minner sin sendebud om en nåde: Har vi ikke åpnet ditt bryst og lettet den tunge byrden du bar? Vi har hevet ditt navn, og med vanskelighet kommer lettelse.

Når du er fri, så stå opp igjen, vend deg mot din Herre, og søk Ham med all din styrke. Den Barmhjertige har lært Skriften, skapt mennesket og lært det å tale.

Solen og månen vandrer etter sine løp. Gress og trær bøyer seg i lydighet.

Han har hevet himmelen og satt vekten, for at rettferd ikke skal brytes. Han har lagt jorden ut for alt levende – frukt og palmer med tunge klaser, korn med skjær og velduftende urter. Hvilke av Herrens goder vil dere fornekte?

Han skapte mennesket av leire og vesener av ild uten røyk. Han er Herre over øst og vest.

Han slapp løs to hav som møtes; mellom dem er en skjult grense. Av begge løftes perler og koraller fram. Skipene reiser seg på bølgene som fjell.

Alt på jorden forgår, men Herrens ansikt består, fullt av majestet og ære. Hvilke av Herrens goder vil dere fornekte?

Hver dag fullbyrder Han en gjerning. Når dere utfordrer Ham og sier at dere vil trenge gjennom himlenes og jordens grenser, så

gjør det – om ikke med Hans tillatelse, da skal flammer og smeltet metall møte dere. Når himmelen revner og blir rød som skinn, skal syndere kjennes på sine merker og gripes i hår og føtter. Mellom Ildens brennende pust og kokende vann skal de drive fram og tilbake.

Hvilke av Herrens goder vil dere fornekte?

Men for dem som frykter sin Herre, er det to hager, med skygger som bøyer seg i tungt løv. I dem er det par av enhver frukt, og der hviler de

på myke leier med mønstrede tepper, og der er rene følgesvenner, som verken mennesker eller andre har rørt. Og ved siden av dem, to andre hager – mørkegrønne, med kilder som velter fram, palmer og granatepler, og skjønnhet holdt i telt. Der sitter de på grønne puter og vakre tepper.

Belønningen for det gode er noe bedre. Velsignet være Herrens navn, fullt av majestet og ære. Hvilke av Herrens goder vil dere fornekte?

Koranen ble ikke sendt for å gjøre hjertet tungt, men for å advare

og veilede. Den kommer fra Ham som skapte jorden og hevet himlene, Den Barmhjertige som troner med makt. Han kjenner hvisken i hemmelighet og det som ingen andre kan ane.

Hør om Moses. Natten var stille da han sa til sin familie: Jeg så en ild.

Vent her; kanskje finner jeg veiledning der, eller tar med en gnist for å varme dere.

Da han nærmet seg ilden, lød det: Moses! Jeg er din Herre. Ta av deg skoene, for du er i den hellige dalen Towa. Jeg

har utvalgt deg; lytt nøye: Jeg er Gud. Det er ingen gud uten Meg. Tilbe Meg og hold bønnen for å minnes Meg. Timen vil komme, for at hver sjel får lønn for sine gjerninger.

Og Gud spurte: Hva er det i din høyre hånd, Moses?

Han svarte: Min stav; jeg støtter meg på den, slår ned løv til sauene, og bruker den til mye. Kast den, sa Han.

Moses kastet staven, og den ble til en slange som vred seg. Han flyktet, men ble kalt tilbake:

Ikke frykt! Grip den; den skal bli som før. Stikk hånden under armen; den kommer ut hvit, uten skade – et tegn.

Gå til Farao, for han har gått over alle grenser. Moses ba: Herre, utvid mitt bryst, gjør saken enkel, løs knuten på min tunge, så de forstår meg, og gi meg en hjelper blant min familie, Aron, min bror.

Styrk meg med ham.

Svar: Du er blitt gitt det du har bedt om. Og Gud minnet ham om gaver fra før: Du var spedbarn da