Tors hammer

# book_id: global-gutenberg-translation-2f45684316f448d5904bac847e64ee3a
# book_title: Tors hammer
# chapter_id: 1-tors-hammer
# chapter_title: Tors hammer
# book_page: 1 / 3
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Sif var hustruen til den mektige Thor, tordenguden, og hun var svært stolt av sitt vakre, gylne hår, som hun kjemmet og flettet med stor omhu. En morgen da hun våknet, ble hun fylt av sorg og bestyrtelse da hun oppdaget at det vakre håret hennes var blitt klippet av i løpet av natten, mens hun sov. Ektemannen hennes var tilfeldigvis bortreist den dagen, men da han kom hjem sent på kvelden, sørget Sif for å holde seg ute av syne, for hun skammet seg så over det avklippede hodet sitt.

Thor kalte imidlertid snart på Sif, og da han så hva som hadde skjedd med henne, ble han svært sint. Thor hadde et hett temperament; alle fryktet hans voldsomme vrede. «Hvem kan ha begått denne onde gjerningen?» tenkte han. «Det er bare én blant alle asene som ville tenke på å gjøre noe slikt!»

Thor nølte ikke med å oppsøke Loke, og den rampete guden måtte innrømme at han var den skyldige, men han bønnfalt Thor om å gi ham bare noen få dager, og lovte å skaffe noe til Sif som skulle få henne til å se vakrere ut enn noen gang. Så bestemte Thor seg for å gi ham en sjanse til å prøve, og befalte ham å gi Sif tilbake hennes gylne hår.

Nå kjente Loke til et sted der det bodde noen dyktige håndverkere, så han dro av sted, så fort han kunne, til Niflheim, dvergenes hjem under jorden, og ba én av dem om å lage raskt noen gylne hår til Sif. Dessuten ba han om to gaver til gudene Odin og Frey, slik at de kunne stå på hans side dersom Thor skulle fremføre klagen sin for asene.

Loke trengte ikke å vente lenge før dvergen kom tilbake med en mengde vakkert hår, spunnet av den fineste, gylne tråden. Det hadde den fantastiske egenskapen at det vokste akkurat som ekte hår, så snart det kom i kontakt med noens hode. Dessuten fikk han en lanse til Odin, som aldri bommet på målet, uansett hvor langt den ble kastet, og til Frey et skip som kunne seile gjennom luften så vel som på sjøen. Selv om det var stort nok til å romme alle gudene og hestene deres, kunne det likevel brettes sammen slik at det ble lite nok til å få plass i en lomme.

# book_id: global-gutenberg-translation-2f45684316f448d5904bac847e64ee3a
# book_title: Tors hammer
# chapter_id: 1-tors-hammer
# chapter_title: Tors hammer
# book_page: 2 / 3
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Loki var svært fornøyd med disse vidunderlige gavene, og erklærte at denne dvergen måtte være den mest dyktige håndverkeren av dem alle. Nå skjedde det at en annen dverg, ved navn Brock, hørte ham si dette, og han fortalte Loki at han var sikker på at han og broren kunne lage enda mer vidunderlige ting enn disse.

Loki trodde ikke at det var mulig, men ba Brock prøve seg; asene skulle dømme mellom dem, og den som skulle tape prøven, måtte miste hodet.

Så kalte Brock på broren sin, Sindri, og de satte i gang med arbeidet med en gang. Først bygde de et stort bål, og Sindri kastet en gullklump inn i det; så ba han Brock blåse i blestokken mens han gikk ut, og passet på å ikke slutte å blåse før han kom tilbake.

Brock tenkte at dette var en enkel oppgave, men broren hans hadde ikke vært borte lenge før en enorm flue kom inn og surret rundt ansiktet hans, og plaget ham så mye at han knapt kunne fortsette å blåse. Likevel klarte han å fullføre arbeidet sitt, slik at da Sindri kom tilbake, tok de ut av ilden et enormt villsvin som ga fra seg lys og kunne bevege seg gjennom luften med forbløffende hastighet.

Den andre dagen kastet Sindri en ny gullklump inn i ilden og lot broren være igjen alene for å blåse i blestokken. Igjen kom den summende, stikkende fluen, og den var enda mer plagsom enn før; men Brock prøvde hardt å være tålmodig, og klarte å holde ut uten å slutte å arbeide før Sindri kom tilbake. Da tok de ut av ilden en magisk gullring som åtte nye ringer falt av hver uke.

Den tredje dagen ble en jernklump lagt i ilden, og Brock ble igjen alene. Inn kom den grusomme fluen – har du gjettet at det faktisk var den rampete Loki? Den bet den stakkars lille dvergen så hardt i pannen at blodet rant ned i øynene hans, og blindet ham slik at han ikke lenger kunne se godt nok til å gjøre arbeidet sitt.

Stakkars Brock måtte stoppe like før Sindri kom hjem, men ikke før hammeren de holdt på å lage i ilden var nesten ferdig; bare skaftet ble litt for kort. Denne magiske hammeren fikk navnet Mjolnir. Den hadde den egenskapen at den aldri bommet på målet, og alltid vendte tilbake til hånden som hadde kastet den.

# book_id: global-gutenberg-translation-2f45684316f448d5904bac847e64ee3a
# book_title: Tors hammer
# chapter_id: 1-tors-hammer
# chapter_title: Tors hammer
# book_page: 3 / 3
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da Loke endelig sto foran æsene, sammen med de to dvergene og gavene deres, ble det erklært at de hadde laget de beste tingene, for hammeren, som ble gitt til Thor, ville helt sikkert være svært nyttig til å holde gigantene ute av Åsgard.

Da Loke forsto at avgjørelsen gikk mot ham, begynte han å løpe av gårde; men Thor tvang ham snart til å vende tilbake ved å true med å kaste hammeren etter ham.

Så måtte Loke samle seg og tenke ut en måte å unngå å miste hodet på, i stedet for å la dvergene betale boten, slik han hadde forventet.

Til slutt sa han til Brock og Sindri at de kunne få hodet hans, i henhold til avtalen, men siden det ikke var sagt noe om halsen hans, kunne de selvfølgelig ikke røre den.

Slik reddet den listige Loke livet sitt ved hjelp av sin kløkt.