Jacob Grimm and Wilhelm GrimmBroder Lustig

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Broder Lustig

Brother Lustig

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Märchen · 34 Seiten
Kjørt: 2026-09-16 15:17BokRobot · Seite 1 / 33

Det var en gang en stor krig, og da den var over, ble mange soldater avskjediget. Broder Lustig fikk også sin avskjed, men ingenting annet enn et lite brød fra hæren og fire kreuzer i penger, og med det satte han i vei. St. Peter hadde imidlertid stilt seg i veien for ham i skikkelse av en fattig tigger, og da broder Lustig kom opp til ham, ba han om almisser.

Broder Lustig svarte: "Kjære tigger, hva kan jeg gi deg? Jeg har vært soldat og fått min avskjed, og har ingenting annet enn dette lille brødet og fire kreuzer.

BokRobot · Seite 2 / 33

Når det er borte, må jeg tigge som deg. Likevel skal jeg gi deg noe." Deretter delte han brødet i fire deler og ga apostelen én del og én kreuzer.

St. Peter takket ham, fortsatte videre og stilte seg igjen i veien for soldaten som en tigger, men i en annen skikkelse. Da broder Lustig kom opp til ham, ba han igjen om almisser. Broder Lustig svarte som før og ga ham ytterligere en fjerdedel av brødet og én kreuzer til. St.

BokRobot · Seite 3 / 33

Peter takket ham og fortsatte videre, men for tredje gang stilte han seg som en tigger i veien for soldaten, denne gangen i en annen skikkelse, og snakket med broder Lustig.

Broder Lustig ga ham den tredje fjerdedelen av brødet og den tredje kreuzeren. St. Peter takket ham, og broder Lustig fortsatte videre med bare en fjerdedel av brødet og én kreuzer. Han gikk inn på en kro, spiste brødet og bestilte øl for én kreuzer.

Da han hadde drukket det, fortsatte han videre. Da møtte St. Peter ham, som nå hadde antatt skikkelsen til en avskjediget soldat, og sa: "God dag, kamerat. Kan du gi meg litt brød og én kreuzer til drikke?" "Hvor skal jeg få det fra?" svarte broder Lustig. "Jeg har blitt avskjediget og fått ingenting annet enn et brød og fire kreuzer. Jeg møtte tre tiggere på veien og ga hver av dem en fjerdedel av brødet mitt og én kreuzer. Den siste fjerdedelen spiste jeg på kroen, og den siste kreuzeren brukte jeg til å kjøpe drikke."

BokRobot · Seite 4 / 33

Nå er lommene mine tomme. Hvis du også ikke har noe, kan vi gå og tigge sammen. " "Nei," svarte St. Peter, "det trenger vi ikke å gjøre. Jeg kan litt om medisin, og jeg kan snart tjene det jeg trenger." "Faktisk," sa bror Lustig, "jeg kan ingenting om det, så jeg må gå og tigge alene." "Bare bli med meg," sa St. Peter, "og hvis jeg tjener noe, skal du få halvparten av det." "Greit," sa bror Lustig, så de gikk sammen.

Så kom de til en bondes hus, hvor de hørte høylytt gråt og skrik. De gikk inn, og der lå mannen dødelig syk, svært nær sin ende, og kona hans gråt og hulket høyt. "Slutt med det hylingen og gråtingen," sa St. Peter. "Jeg skal gjøre mannen frisk igjen."

BokRobot · Seite 5 / 33
Illustration zu Side 5

Han tok en salve opp av lommen og helbredet den syke mannen på et øyeblikk, slik at han kunne reise seg og var helt frisk. I stor glede sa mannen og kona hans: "Hvordan kan vi belønne deg? Hva skal vi gi deg?"

Men St. Peter ville ikke ta imot noe, og jo mer bøndene tilbød ham, desto mer avslo han.

Bror Lustig dyttet imidlertid til St. Peter og sa: "Ta imot noe; vi trenger det absolutt." Til slutt kom kvinnen med et lam og sa at St. Peter virkelig måtte ta imot det, men han ville ikke. Da dyttet bror Lustig ham i siden og sa: "Ta imot det, din tosk; vi trenger det sårt!"

BokRobot · Seite 6 / 33

Til slutt sa St. Peter: "Vel, jeg tar imot lammet, men jeg vil ikke bære det. Hvis du insisterer, må du bære det."

"Det er ingenting," sa bror Lustig. "Jeg bærer det lett," og han tok det på skulderen.

Så gikk de videre og kom til en skog, men bror Lustig begynte å føle at lammet var tungt, og han var sulten, så han sa til St. Peter: "Se, dette er et godt sted. Vi kan lage lammet her og spise det." "Som du vil," svarte St. Peter, "men jeg vil ikke ha noe med matlagingen å gjøre. Hvis du vil lage mat, er det en kjele."

BokRobot · Seite 7 / 33

I mellomtiden skal jeg gå meg en tur til det er klart. Men dere må ikke begynne å spise før jeg kommer tilbake. Jeg kommer på rett tidspunkt. " "Vel, gå da," sa bror Lustig. "Jeg kan lage mat; jeg klarer meg." Så gikk St. Peter bort, og bror Lustig slaktet lammet, tente et bål, kastet kjøttet i kjelen og kokte det. Lammet var helt ferdig, og St. Peter hadde ikke kommet tilbake, så bror Lustig tok det opp av kjelen, skar det opp og fant hjertet.

"Det sies å være den beste delen," sa han, og smakte på det, men til slutt spiste han opp hele lammet. Til slutt kom St. Peter tilbake og sa: "Du kan spise hele lammet selv; jeg vil bare ha hjertet. Gi meg det." Så tok bror Lustig en kniv og en gaffel og lot som om han lette ivrig gjennom lammekjøttet, men fant ikke hjertet, og til slutt sa han brått: "Det er ikke noe her."

BokRobot · Seite 8 / 33

"Men hvor kan det være?" sa apostelen. "Jeg vet ikke," svarte bror Lustig. "Men se, hvilke to tåper vi begge er som leter etter lammets hjerte når ingen av oss husker at et lam ikke har noe hjerte!"

"Å," sa St.

Peter, "det er noe nytt! Alle dyr har et hjerte. Hvorfor skulle et lam ikke ha noe?" "Nei, vær sikker, min bror," sa bror Lustig, "et lam har ikke noe hjerte. Tenk bare alvorlig over det, så vil du se at det virkelig ikke har noe hjerte."

BokRobot · Seite 9 / 33

"Vel, det går bra," sa St. Peter. "Hvis det ikke er noe hjerte, vil jeg ikke ha noe av lammet. Du kan spise det alene." "Det jeg ikke kan spise nå, tar jeg med meg i ranselen min," sa bror Lustig, og han spiste halvparten av lammet og la resten i ranselen sin.

De fortsatte, og så fikk St. Peter en stor vannstrøm til å flyte rett over stien deres, og de måtte krysse den. St. Peter sa: "Du går først." "Nei," svarte bror Lustig, "du må gå først," og han tenkte: "Hvis vannet er for dypt, blir jeg igjen." Så gikk St. Peter først, og bror Lustig fulgte etter.

BokRobot · Seite 10 / 33

Peter gikk gjennom vannet, og vannet nådde ham bare til knærne. Så begynte også bror Lustig å krysse, men vannet ble dypere og nådde ham opp til halsen. Da ropte han: «Bror, hjelp meg!» St. Peter sa: «Vil du tilstå at du spiste lammets hjerte?» «Nei,» sa han, «jeg har ikke spist det.» Da ble vannet enda dypere og nådde ham opp til munnen.

«Hjelp meg, bror,» ropte soldaten. St. Peter sa: «Vil du tilstå at du spiste lammets hjerte?» «Nei,» svarte han, «jeg har ikke spist det.» St. Peter ville imidlertid ikke la ham drukne, men fikk vannet til å synke og hjalp ham over.

BokRobot · Seite 11 / 33
Illustration zu Side 11

Så fortsatte de reisen og kom til et kongerike der de hørte at kongens datter lå syk og var døden nær. «Hør, bror!» sa soldaten til St. Peter. «Dette er en mulighet for oss. Hvis vi kan helbrede henne, er vi sikret for livet!» Men St. Peter var ikke i nærheten av rask nok for ham. «Kom igjen, løft beina dine, kjære bror,» sa han, «så vi kan komme oss dit i tide.» Men St. Peter gikk langsommere og langsommere, selv om bror Lustig gjorde alt han kunne for å få ham til å skynde seg.

Til slutt hørte de at prinsessen var død. «Nå er vi ferdige!» sa bror Lustig. «Det kommer av din søvnige gange!» «Bare vær stille,» svarte St. Peter. «Jeg kan gjøre mer enn å helbrede syke mennesker; jeg kan vekke de døde til live igjen.» «Vel, hvis du kan gjøre det,» sa bror Lustig, «så er det greit, men du bør skaffe oss minst halve kongeriket for det.» Så gikk de til kongens slott, der alle var i dyp sorg.

BokRobot · Seite 12 / 33

St. Peter fortalte kongen at han skulle vekke datteren hans til live igjen. Han ble ført til henne og sa: «Hent meg en kjele og litt vann.» Da det var gjort, ba han alle om å gå ut, og ingen fikk bli igjen unntatt bror Lustig.

Så skar han av den døde jenta alle lemmer, kastet dem i vannet, tente et bål under kjelen og kokte dem. Da kjøttet hadde falt av beina, tok han ut de vakre, hvite beina og la dem på et bord, og ordnet dem i deres naturlige rekkefølge.

BokRobot · Seite 13 / 33

Da han hadde gjort det, gikk han frem og sa tre ganger: «I den hellige treenighets navn, døde kvinne, stå opp!» Ved tredje gang reiste prinsessen seg, levende, frisk og vakker. Da ble kongen overveldet av glede og sa til St. Peter: «Be om din belønning. Selv om det var halve mitt rike, ville jeg gi det til deg.»

Men St. Peter sa: «Jeg ønsker ingenting for det.» «Å, din tosk!» tenkte bror Lustig for seg selv, og han dyttet kompisen sin i siden og sa: «Vær ikke så dum! Hvis du ikke trenger noe, gjør jeg det.»

BokRobot · Seite 14 / 33

St. Peter ville imidlertid ikke ha noe. Men da kongen så at den andre ønsket seg noe, beordret han sin skattmester å fylle bror Lustigs sekk med gull. Deretter fortsatte de videre, og da de kom til en skog, sa St. Peter til bror Lustig: «Nå skal vi dele gullet.»

«Ja,» svarte han, «det skal vi.» Så delte St. Peter gullet i tre hauger. Bror Lustig tenkte for seg selv: «Hva slags sprø idé har han nå? Han lager tre deler, og det er bare to av oss!»

Men St. Peter sa: «Jeg har delt det nøyaktig.

BokRobot · Seite 15 / 33

Det er én del til meg, én til deg, og én til ham som spiste lammets hjerte.» «Å, det var meg!» svarte bror Lustig og raket raskt sammen gullet.

«Du kan stole på det jeg sier.» «Men hvordan kan det være sant?» sa St. Peter, «når et lam ikke har noe hjerte?» «Eh, hva, bror, hva tenker du på?

Lam har hjerter akkurat som andre dyr. Hvorfor skulle bare de ikke ha noen?» «Vel, sånn er det,» sa St. Peter. «Behold gullet for deg selv, men jeg blir ikke lenger hos deg.

Jeg går min egen vei alene.»

BokRobot · Seite 16 / 33

«Som du vil, kjære bror,» svarte bror Lustig. «Farvel.» Deretter gikk St. Peter en annen vei.

Bror Lustig tenkte: «Det er bra at han har dratt. Han er virkelig en merkelig helgen.» Nå hadde han rikelig med penger, men han visste ikke hvordan han skulle forvalte dem. Han sløste dem bort, ga dem bort, og etter en stund hadde han ingenting igjen. Så kom han til et bestemt land der han hørte at en kongsdatter hadde dødd. «Å, nei!» tenkte han. «Det kan være bra for meg.»

BokRobot · Seite 17 / 33
Illustration zu Side 17

Jeg skal vekke henne til live igjen og sørge for at jeg får betalt skikkelig. " Så gikk han til kongen og tilbød seg å vekke den døde jenta til live igjen. Nå hadde kongen hørt at en avskjediget soldat reiste rundt og vekket døde mennesker til live, og han trodde at bror Lustig var denne mannen.

Men siden han ikke stolte på ham, rådførte han seg først med rådgiverne sine, som sa at han kunne prøve, siden datteren hans var død. Deretter beordret bror Lustig at vann skulle hentes i en kjele, ba alle om å forlate rommet, kappet av lemmer, kastet dem i vannet og tente på under kjelen, akkurat slik han hadde sett St. Peter gjøre. Vannet begynte å koke, kjøttet falt av, og så tok han ut beina og la dem på bordet, men han visste ikke den rette rekkefølgen og la dem alle feil og rotet dem sammen.

BokRobot · Seite 18 / 33

Så sto han foran dem og sa: "I den helligste treenighetens navn, døde jente, jeg befaler deg å stå opp." Dette sa han tre ganger, men beina beveget seg ikke. Så sa han det tre ganger til, men fortsatt uten resultat.

"Din fordømte jente, reis deg!" ropte han. "Reis deg, ellers blir det verre for deg!" Da han hadde sagt det, dukket St. Peter plutselig opp i sin tidligere skikkelse som en avskjediget soldat. Han kom inn gjennom vinduet og sa: "Gudløse mann, hva gjør du? Hvordan kan den døde jenta stå opp når du har kastet beina hennes rundt omkring i slik uorden?"

BokRobot · Seite 19 / 33

"Kjære bror, jeg har gjort alt etter beste evne," svarte han. "Denne ene gangen skal jeg hjelpe deg ut av vanskeligheten din, men én ting skal jeg si deg: Hvis du noen gang gjør noe lignende igjen, blir det verre for deg. Og dessuten må du ikke be om eller ta imot den minste ting fra kongen for dette!" Deretter la St. Peter beina i riktig rekkefølge, sa til jenta tre ganger: "I den helligste treenighetens navn, døde jente, reis deg," og kongsdatteren reiste seg, frisk og vakker som før.

Så gikk St. Peter bort gjennom vinduet igjen, og bror Lustig var glad for at alt hadde gått så bra, men han var veldig opprørt over at han ikke fikk lov til å ta med seg noe som helst. "Jeg skulle bare gjerne vite," tenkte han, "hva slags innfall den fyren har fått i hodet sitt.

BokRobot · Seite 20 / 33

For det han gir med den ene hånden, tar han bort med den andre. Det gir ingen mening i det hele tatt!" Så tilbød kongen bror Lustig hva han enn ønsket, men han våget ikke å ta imot noe som helst.

Imidlertid klarte han, ved hjelp av hint og list, å få kongen til å beordre at sekken hans skulle fylles med gull, og med det dro han av sted. Da han kom utenfor, sto St. Peter ved døren og sa: "Se på deg! Hadde jeg ikke forbudt deg å ta med deg noe som helst?

BokRobot · Seite 21 / 33

Og der har du sekken din full av gull!" "Hva kan jeg gjøre med det," svarte bror Lustig, "når folk legger det oppi for meg?" "Vel, jeg skal si deg dette: hvis du noen gang gjør noe lignende igjen, vil du få svi for det!" "Eh, bror, ikke bekymre deg.

Nå har jeg penger; hvorfor skulle jeg bry meg med å vaske bein?" "Sannelig," sa St. Peter, "gullet vil ikke vare lenge! For at du ikke skal gå inn på forbudte veier igjen, skal jeg gi sekken din denne kraften: hva enn du ønsker å ha inni den, vil være der. Farvel! Du vil aldri se meg igjen." "Farvel," sa bror Lustig, og tenkte for seg selv: "Jeg er veldig glad for at du har dratt din vei, din merkelige fyr. Jeg kommer absolutt ikke til å følge etter deg." Men han glemte alt om sekkens magiske kraft.

BokRobot · Seite 22 / 33

Bror Lustig reiste av sted med pengene sine og sløste og kastet dem bort som før. Da han til slutt ikke hadde mer enn fire kreuzer igjen, gikk han forbi en kro og tenkte: "Pengene må vekk." Han bestilte vin for tre kreuzer og brød for én kreuzer.

Mens han satt der og drakk, nådde lukten av stekt gås hans nese. Bror Lustig så seg rundt og kikket, og så at verten hadde to gjess i ovnen. Da husket han at kameraten hans hadde sagt at hva enn han ønsket skulle være i sekken hans, ville være der, så han sa: "Å, nei!

Norsk oversettelse:

BokRobot · Seite 23 / 33

"Jeg må prøve det med gjessene." Så gikk han ut døren og sa: "Jeg ønsker at de to stekte gjessene kommer ut av ovnen og inn i ranselen min." Så snart han hadde sagt det, tok han av ranselen og så inn i den, og der lå de. "Ah, det stemmer!" sa han.

"Nå er jeg en rik mann!" Han gikk til en eng og tok ut det stekte kjøttet. Mens han spiste, kom to lærlinger forbi og så på den andre gåsen, som var urørt, med sultne øyne.

BokRobot · Seite 24 / 33
Illustration zu Side 24

Broder Lustig tenkte for seg selv: "Den ene er nok for meg," og kalte de to mennene bort til seg. "Ta gåsen og spis den til min helse," sa han. De takket ham, tok gåsen med seg til vertshuset, bestilte en halv flaske vin og et brød, og begynte å spise.

Vertinnen så dem og sa til mannen sin: "De to spiser en gås. Se etter om det ikke er en av våre fra ovnen." Vertshusholderen løp bort og så at ovnen var tom. "Hva!" utbrøt han. "Dere tyver, vil dere spise gås så billig? Betal for den med en gang, ellers skal jeg vaske dere med grønn hasselnøttsaft!" De to sa: "Vi er ikke tyver.

BokRobot · Seite 25 / 33

En avskjediget soldat ga oss gåsen der ute på engen." "Ikke prøv å lure meg! Soldaten var her, men han gikk ut døren som en hederlig mann. Jeg så ham selv. Dere er tyvene, og dere skal betale!" Siden de ikke kunne betale, tok han en kjepp og jaget dem ut av huset.

Broder Lustig fortsatte videre og kom til et sted med et praktfullt slott, og ikke langt unna lå et falleferdig vertshus. Han gikk inn på vertshuset og ba om overnatting, men verten viste ham bort og sa: "Det er ikke plass her. Huset er fullt av edle gjester." "Jeg er overrasket over at de kommer hit og ikke til det praktfulle slottet," sa Broder Lustig. "Ah," svarte verten, "men det er ingen liten sak å overnatte der."

BokRobot · Seite 26 / 33

Ingen som har prøvd det så langt, har kommet levende ut. " "Hvis andre har prøvd det," sa bror Lustig, "vil jeg prøve det også." "La det være," sa verten. "Det vil koste deg livet." "Det vil ikke ta livet av meg med det samme," sa bror Lustig.

"Gi meg bare nøkkelen, og litt god mat og vin." Så ga verten ham nøkkelen, maten og vinen. Med dette gikk bror Lustig inn i slottet, nøt kveldsmaten, og da han ble søvnig, la han seg ned på gulvet, siden det ikke var noen seng der.

BokRobot · Seite 27 / 33

Han sovnet snart, men i løpet av natten ble han forstyrret av en stor støy. Da han våknet, så han ni stygge demoner i rommet, som hadde dannet en sirkel og danset rundt ham.

Bror Lustig sa: "Vel, dans så lenge dere vil, men ingen av dere må komme for nær." Men demonene presset seg nærmere og tråkket nesten på ansiktet hans med sine avskyelige føtter. "Stopp, dere djevelske ånder!" sa han, men de oppførte seg enda verre. Da ble bror Lustig sint og ropte: "Hola!

BokRobot · Seite 28 / 33
Illustration zu Side 28

Jeg skal snart få dere til å tie!" Han grep tak i et stolbein og slo inn i midten av dem. Men ni demoner mot én soldat var likevel for mange. Da han traff dem foran, grep de andre tak i ham bakfra i håret og dro i det uten nåde.

"Djevelsk gjeng!" ropte han.

"Dette er for ille. Men vent! Inn i ranselen min, alle ni av dere!" På et øyeblikk var de inne, og han festet den igjen og kastet den inn i et hjørne. Plutselig ble alt stille, og bror Lustig la seg ned igjen og sov til morgenen.

BokRobot · Seite 29 / 33

Så kom vertshuseieren og adelsmannen som eide slottet for å se hvordan det hadde gått med ham. Da de så at han var glad og frisk, ble de forbløffet og spurte: "Skadet ikke åndene deg?" "Grunnen til at de ikke gjorde det," svarte bror Lustig, "er at jeg har alle ni av dem i ranselen min! Dere kan bo i slottet igjen i fred og ro. De vil aldri hjemsøke det igjen." Adelsmannen takket ham, ga ham rike gaver og ba ham bli i hans tjeneste, med løfte om livslang forsørging. "Nei," svarte bror Lustig, "jeg er vant til å vandre omkring.

Jeg skal reise videre. " Så gikk han og kom inn i en smie. Han la sekken med de ni djevlene på ambolten og ba smeden og lærlingene hans om å slå på den. Så slo de med sine store hammere av all kraft, og djevlene hylte ynkelig.

BokRobot · Seite 30 / 33

Da han åpnet sekken etterpå, var åtte av dem døde. Men den ene som hadde ligget i en fold, var fortsatt i live. Den slapp ut og dro tilbake til helvete. Deretter reiste bror Lustig i lang tid. De som kjenner ham, kan fortelle mange historier om ham.

Men til slutt ble han gammel og tenkte på sin egen ende. Så gikk han til en eremitt som var kjent for å være en from mann, og sa: "Jeg er lei av å vandre omkring. Nå ønsker jeg å leve slik at jeg kommer inn i himmelriket." Eremitten svarte: "Det er to veier.

BokRobot · Seite 31 / 33

Den ene er bred og behagelig og fører til helvete. Den andre er smal og vanskelig og fører til himmelen." "Jeg ville være en tosk," tenkte bror Lustig, "om jeg tok den smale, vanskelige veien." Så dro han av sted og tok den brede og behagelige veien.

Til slutt kom han til en stor, svart dør, som var helvetes dør. Bror Lustig banket på, og dørvokteren kikket ut for å se hvem som var der. Da han så bror Lustig, ble han skrekkslagen, for det var selveste den niende djevelen som hadde vært innelåst i sekken og sluppet ut med et blått øye.

BokRobot · Seite 32 / 33

Han stakk raskt bolten inn igjen, løp bort til djevelens løytnant og sa: "Det er en fyr utenfor med en sekk som vil komme inn. For deres livs skyld, ikke slipp ham inn, ellers vil han forhekse hele helvete inn i sekken sin.

Han ga meg en skikkelig omgang da jeg var inni den." Så ropte de til bror Lustig at han skulle dra sin vei, for han kom ikke inn der. "Hvis de ikke vil ha meg her," tenkte han, "skal jeg se om jeg kan finne en plass i himmelen, for jeg må jo være et sted." Så snudde han seg og fortsatte til han kom til himmelens dør og banket på.

BokRobot · Seite 33 / 33

St. Peter satt i nærheten som dørvakt. Bror Lustig gjenkjente ham straks og tenkte: "Her finner jeg en gammel venn; jeg vil klare meg bedre." Men St. Peter sa: "Jeg tror virkelig at du ønsker å komme inn i himmelen." "La meg komme inn, bror. Jeg må komme inn et sted.

Hvis de hadde tatt meg med til helvete, ville jeg ikke ha kommet hit." "Nei," sa St. Peter, "du skal ikke komme inn." "Da, hvis du ikke vil slippe meg inn, ta sekken din tilbake, for jeg vil ikke ha noe fra deg." "Gi den hit, da," sa St. Peter.

Så rakte Bror Lustig sekken gjennom gitteret inn i himmelen, og St. Peter tok den og hengte den ved siden av sitt sete. Deretter sa Bror Lustig: "Og nå ønsker jeg meg selv inn i sekken min." I løpet av et sekund var han inne, og dermed i himmelen, og St. Peter måtte la ham bli der.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten