BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosHans pinnsvinet
Hans the Hedgehog
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Polnisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en bonde som hadde rikelig med penger og land. Men uansett hvor rik han var, manglet det én ting for at han skulle være lykkelig: han hadde ingen barn. Ofte, når han dro til byen sammen med de andre bøndene, gjorde de narr av ham og spurte hvorfor han ikke hadde noen barn.
Til slutt ble han sint, og da han kom hjem, sa han: «Jeg skal ha et barn, selv om det bare blir et pinnsvin.» Så fikk kona hans et barn. Den øvre delen av barnets kropp var et pinnsvin, og den nedre delen var en gutt.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 1-hans-pinnsvinet-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en bonde som hadde rikelig med penger og land. Men uansett hvor rik han var, manglet det én ting for at han skulle være lykkelig: han hadde ingen barn. Ofte, når han dro til byen sammen med de andre bøndene, gjorde de narr av ham og spurte hvorfor han ikke hadde noen barn.
Til slutt ble han sint, og da han kom hjem, sa han: «Jeg skal ha et barn, selv om det bare blir et pinnsvin.» Så fikk kona hans et barn. Den øvre delen av barnets kropp var et pinnsvin, og den nedre delen var en gutt.Da hun så barnet, ble hun skrekkslagen og sa: «Se, du har brakt ulykke over oss.» Så sa mannen: «Hva kan gjøres? Gutten må døpes, men vi vil ikke kunne finne noen gudfar til ham.» Kvinnen sa: «Og vi kan ikke kalle ham noe annet enn Hans Pinnsvinet.»
Da han ble døpt, sa presten: «Han kan ikke ligge i en vanlig seng på grunn av piggene sine.» Så la de litt halm bak ovnen, og Hans Pinnsvinet ble lagt på den. Mora hans kunne ikke amme ham, for han ville ha stukket henne med piggene sine.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 2-hans-pinnsvinet-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da hun så barnet, ble hun skrekkslagen og sa: «Se, du har brakt ulykke over oss.» Så sa mannen: «Hva kan gjøres? Gutten må døpes, men vi vil ikke kunne finne noen gudfar til ham.» Kvinnen sa: «Og vi kan ikke kalle ham noe annet enn Hans Pinnsvinet.»
Da han ble døpt, sa presten: «Han kan ikke ligge i en vanlig seng på grunn av piggene sine.» Så la de litt halm bak ovnen, og Hans Pinnsvinet ble lagt på den. Mora hans kunne ikke amme ham, for han ville ha stukket henne med piggene sine.
Så lå han der bak ovnen i åtte år. Faren hans ble lei av ham og tenkte: «Om bare han ville dø!» Men han døde ikke. Han ble værende der.
Nå skjedde det at det var marked i byen, og bonden skulle dra dit.
Han spurte kona si hva han skulle kjøpe med til henne. «Litt kjøtt og et par hvite rundstykker, som vi trenger til huset,» sa hun. Så spurte han tjenestejenta, og hun ønsket seg et par tøfler og noen strømper med klokker på.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 3-hans-pinnsvinet-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så lå han der bak ovnen i åtte år. Faren hans ble lei av ham og tenkte: «Om bare han ville dø!» Men han døde ikke. Han ble værende der.
Nå skjedde det at det var marked i byen, og bonden skulle dra dit.
Han spurte kona si hva han skulle kjøpe med til henne. «Litt kjøtt og et par hvite rundstykker, som vi trenger til huset,» sa hun. Så spurte han tjenestejenta, og hun ønsket seg et par tøfler og noen strømper med klokker på.Til slutt sa han også: «Og hva vil du ha, Hans Pinnsvinet mitt?» «Kjære far,» sa Hans, «vær så snill å kjøpe sekkepiper til meg.» Så da faren kom hjem igjen, ga han kona det han hadde kjøpt til henne: kjøtt og hvite rundstykker.
Så ga han tjenestejenta tøflene og strømpene med klokker på. Til slutt gikk han bak ovnen og ga Hans Pinnsvinet sekkepipene. Da Hans Pinnsvinet hadde sekkepipene, sa han: «Kjære far, vær så snill å gå til smeden og få hanehodet skodd med hestesko.»
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 4-hans-pinnsvinet-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Til slutt sa han også: «Og hva vil du ha, Hans Pinnsvinet mitt?» «Kjære far,» sa Hans, «vær så snill å kjøpe sekkepiper til meg.» Så da faren kom hjem igjen, ga han kona det han hadde kjøpt til henne: kjøtt og hvite rundstykker.
Så ga han tjenestejenta tøflene og strømpene med klokker på. Til slutt gikk han bak ovnen og ga Hans Pinnsvinet sekkepipene. Da Hans Pinnsvinet hadde sekkepipene, sa han: «Kjære far, vær så snill å gå til smeden og få hanehodet skodd med hestesko.»Så skulle jeg ri bort og aldri komme tilbake. " Faren var glad for at han skulle bli kvitt ham, så han fikk hane-skoene satt på. Da det var gjort, satte Hans Pinnsvinet seg opp på den og red bort.
Men han tok med seg griser og esler, som han hadde tenkt å holde i skogen. Da de kom dit, fikk han hanen til å fly opp i et høyt tre sammen med seg. Der satt han i mange år og passet på grisene og eslene sine til flokken ble ganske stor.
Faren hans visste ingenting om ham. Mens han satt i treet, spilte han på sekkepipa og laget vakker musikk.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 5-hans-pinnsvinet-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så skulle jeg ri bort og aldri komme tilbake. " Faren var glad for at han skulle bli kvitt ham, så han fikk hane-skoene satt på. Da det var gjort, satte Hans Pinnsvinet seg opp på den og red bort.
Men han tok med seg griser og esler, som han hadde tenkt å holde i skogen. Da de kom dit, fikk han hanen til å fly opp i et høyt tre sammen med seg. Der satt han i mange år og passet på grisene og eslene sine til flokken ble ganske stor.
Faren hans visste ingenting om ham. Mens han satt i treet, spilte han på sekkepipa og laget vakker musikk.En gang kom en konge reisende forbi som hadde kommet bort fra veien. Han hørte musikken og ble forbløffet. Han sendte tjeneren sin for å se seg rundt og finne ut hvor musikken kom fra. Tjeneren lette, men så ingenting bortsett fra et lite dyr som satt høyt oppe i treet.
Det så ut som en hane med et pinnsvin på ryggen, som laget denne musikken. Da ba kongen tjeneren spørre hvorfor skapningen satt der, og om den visste veien til kongeriket hans.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 6-hans-pinnsvinet-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
En gang kom en konge reisende forbi som hadde kommet bort fra veien. Han hørte musikken og ble forbløffet. Han sendte tjeneren sin for å se seg rundt og finne ut hvor musikken kom fra. Tjeneren lette, men så ingenting bortsett fra et lite dyr som satt høyt oppe i treet.
Det så ut som en hane med et pinnsvin på ryggen, som laget denne musikken. Da ba kongen tjeneren spørre hvorfor skapningen satt der, og om den visste veien til kongeriket hans.Så klatret Hans Pinnsvinet ned fra treet og sa at han skulle vise veien hvis kongen ville skrive et løfte og gi ham det første han møtte på den kongelige gårdsplassen når han kom hjem. Kongen tenkte: "Det kan jeg lett gjøre. Hans Pinnsvinet forstår ingenting.
Jeg kan skrive hva jeg vil." Så tok kongen penn og blekk og skrev noe. Da han var ferdig, viste Hans Pinnsvinet ham veien, og kongen kom trygt hjem. Men datteren hans, da hun så ham fra langt borte, ble så glad at hun løp for å møte ham og kysset ham.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 7-hans-pinnsvinet-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så klatret Hans Pinnsvinet ned fra treet og sa at han skulle vise veien hvis kongen ville skrive et løfte og gi ham det første han møtte på den kongelige gårdsplassen når han kom hjem. Kongen tenkte: "Det kan jeg lett gjøre. Hans Pinnsvinet forstår ingenting.
Jeg kan skrive hva jeg vil." Så tok kongen penn og blekk og skrev noe. Da han var ferdig, viste Hans Pinnsvinet ham veien, og kongen kom trygt hjem. Men datteren hans, da hun så ham fra langt borte, ble så glad at hun løp for å møte ham og kysset ham.
Så husket han Hans Pinnsvinet og fortalte henne hva som hadde skjedd. Han sa at han hadde blitt tvunget til å love hva som helst til et veldig merkelig dyr som satt på en hane som om den var en hest og laget vakker musikk.
Men i stedet for å skrive at han skulle få det han ønsket, hadde han skrevet at han ikke skulle få det. Prinsessen ble glad og sa at han hadde gjort det rette, for hun ville aldri ha dratt av sted med Pinnsvinet.
Hans Pinnsvinet tok seg imidlertid av eslene og grisene sine. Han var alltid glad, og han satt i treet og spilte på sekkepipa.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 8-hans-pinnsvinet-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så husket han Hans Pinnsvinet og fortalte henne hva som hadde skjedd. Han sa at han hadde blitt tvunget til å love hva som helst til et veldig merkelig dyr som satt på en hane som om den var en hest og laget vakker musikk.
Men i stedet for å skrive at han skulle få det han ønsket, hadde han skrevet at han ikke skulle få det. Prinsessen ble glad og sa at han hadde gjort det rette, for hun ville aldri ha dratt av sted med Pinnsvinet.
Hans Pinnsvinet tok seg imidlertid av eslene og grisene sine. Han var alltid glad, og han satt i treet og spilte på sekkepipa.Nå hendte det at en annen konge kom reisende forbi sammen med sine tjenere og løpere. Han hadde også gått seg vill og visste ikke hvordan han skulle komme seg hjem igjen, for skogen var så stor.
Han hørte også den vakre musikken på avstand og spurte løperen sin hva det kunne være. Han ba ham gå og se etter. Så gikk løperen under treet og så hanen som satt på toppen, med Hans Pinnsvinet på den.
Løperen spurte ham hva han gjorde der oppe. "Jeg passer på eslene og grisene mine. Men hva vil du?" Budbringeren fortalte at de hadde gått seg vill og ikke kunne komme seg tilbake til sitt eget kongerike.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 9-hans-pinnsvinet-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå hendte det at en annen konge kom reisende forbi sammen med sine tjenere og løpere. Han hadde også gått seg vill og visste ikke hvordan han skulle komme seg hjem igjen, for skogen var så stor.
Han hørte også den vakre musikken på avstand og spurte løperen sin hva det kunne være. Han ba ham gå og se etter. Så gikk løperen under treet og så hanen som satt på toppen, med Hans Pinnsvinet på den.
Løperen spurte ham hva han gjorde der oppe. "Jeg passer på eslene og grisene mine. Men hva vil du?" Budbringeren fortalte at de hadde gått seg vill og ikke kunne komme seg tilbake til sitt eget kongerike.Han spurte om Hans ville vise dem veien.
Så klatret Hans Pinnsvinet ned fra treet sammen med hanen og sa til den gamle kongen at han ville vise ham veien, hvis kongen ville gi ham det første han møtte foran sitt kongelige palass.
Kongen sa ja og skrev et løfte til Hans Pinnsvinet om at han skulle få dette. Da det var gjort, red Hans videre på hanen og peilte ut veien. Kongen kom trygt frem til sitt kongerike. Da han kom til gårdsplassen, ble det holdt store feiringer.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 10-hans-pinnsvinet-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han spurte om Hans ville vise dem veien.
Så klatret Hans Pinnsvinet ned fra treet sammen med hanen og sa til den gamle kongen at han ville vise ham veien, hvis kongen ville gi ham det første han møtte foran sitt kongelige palass.
Kongen sa ja og skrev et løfte til Hans Pinnsvinet om at han skulle få dette. Da det var gjort, red Hans videre på hanen og peilte ut veien. Kongen kom trygt frem til sitt kongerike. Da han kom til gårdsplassen, ble det holdt store feiringer.Han hadde en eneste datter som var svært vakker. Hun løp for å møte ham, slo armene sine rundt halsen hans og var glad for å ha sin gamle far tilbake. Hun spurte ham hvor i all verden han hadde vært så lenge.
Så fortalte han henne hvordan han hadde gått seg vill og nesten ikke hadde kommet tilbake i det hele tatt. Men da han reiste gjennom en stor skog, hadde et vesen som var halvt pinnsvin, halvt menneske, sittende på en hane høyt oppe i et tre og laget musikk, vist ham veien og hjulpet ham ut.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 11-hans-pinnsvinet-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han hadde en eneste datter som var svært vakker. Hun løp for å møte ham, slo armene sine rundt halsen hans og var glad for å ha sin gamle far tilbake. Hun spurte ham hvor i all verden han hadde vært så lenge.
Så fortalte han henne hvordan han hadde gått seg vill og nesten ikke hadde kommet tilbake i det hele tatt. Men da han reiste gjennom en stor skog, hadde et vesen som var halvt pinnsvin, halvt menneske, sittende på en hane høyt oppe i et tre og laget musikk, vist ham veien og hjulpet ham ut.Til gjengjeld hadde han lovet ham det første han møtte på den kongelige gårdsplassen, og det var hun selv. Det gjorde ham ulykkelig nå. Men hun lovte at hun, av kjærlighet til faren sin, gjerne ville bli med denne Hans hvis han kom.
Hans Pinnsvinet tok seg imidlertid av grisene sine. Grisene formerte seg inntil de ble så mange at hele skogen var full av dem. Da bestemte Hans Pinnsvinet seg for å ikke lenger bo i skogen.
Han sendte bud til faren sin om å tømme alle griseinnhegningene i landsbyen, for han kom med en så stor flokk at alle kunne slakte så mange de ønsket. Da faren hans hørte dette, ble han bekymret, for han trodde at Hans Pinnsvinet hadde dødd for lenge siden.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 12-hans-pinnsvinet-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Til gjengjeld hadde han lovet ham det første han møtte på den kongelige gårdsplassen, og det var hun selv. Det gjorde ham ulykkelig nå. Men hun lovte at hun, av kjærlighet til faren sin, gjerne ville bli med denne Hans hvis han kom.
Hans Pinnsvinet tok seg imidlertid av grisene sine. Grisene formerte seg inntil de ble så mange at hele skogen var full av dem. Da bestemte Hans Pinnsvinet seg for å ikke lenger bo i skogen.
Han sendte bud til faren sin om å tømme alle griseinnhegningene i landsbyen, for han kom med en så stor flokk at alle kunne slakte så mange de ønsket. Da faren hans hørte dette, ble han bekymret, for han trodde at Hans Pinnsvinet hadde dødd for lenge siden.Men Hans Pinnsvinet satte seg på hanen og drev grisene foran seg inn i landsbyen. Han beordret at slaktingen skulle begynne. Ha! Det ble så mye slakting og hugging at man kunne høre det på to mils avstand!
Deretter sa Hans Pinnsvinet: «Far, la meg få hanen skodd én gang til hos smeden. Så skal jeg ri bort og aldri komme tilbake så lenge jeg lever.» Faren hans lot derfor sko hanen én gang til og var glad for at Hans Pinnsvinet aldri skulle komme tilbake.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 13-hans-pinnsvinet-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men Hans Pinnsvinet satte seg på hanen og drev grisene foran seg inn i landsbyen. Han beordret at slaktingen skulle begynne. Ha! Det ble så mye slakting og hugging at man kunne høre det på to mils avstand!
Deretter sa Hans Pinnsvinet: «Far, la meg få hanen skodd én gang til hos smeden. Så skal jeg ri bort og aldri komme tilbake så lenge jeg lever.» Faren hans lot derfor sko hanen én gang til og var glad for at Hans Pinnsvinet aldri skulle komme tilbake.Hans Pinnsvinet red bort til det første kongeriket. Der hadde kongen beordret at enhver som kom ridende på en hane og bar på sekkepipe, skulle skytes på, hugges ned eller stikkes av alle, slik at vedkommende ikke kunne komme inn i slottet.
Så da Hans Pinnsvinet kom ridende dit, stormet alle mot ham med spydene sine. Men han sporet hanen, og den fløy opp over porten foran kongens vindu og landet der.
Hans ropte at kongen måtte gi ham det han hadde lovet, ellers ville han ta både hans liv og datterens. Da begynte kongen å snakke vennlig til datteren sin og bønnfalt henne om å dra bort med Hans for å redde sitt eget og farens liv.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 14-hans-pinnsvinet-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hans Pinnsvinet red bort til det første kongeriket. Der hadde kongen beordret at enhver som kom ridende på en hane og bar på sekkepipe, skulle skytes på, hugges ned eller stikkes av alle, slik at vedkommende ikke kunne komme inn i slottet.
Så da Hans Pinnsvinet kom ridende dit, stormet alle mot ham med spydene sine. Men han sporet hanen, og den fløy opp over porten foran kongens vindu og landet der.
Hans ropte at kongen måtte gi ham det han hadde lovet, ellers ville han ta både hans liv og datterens. Da begynte kongen å snakke vennlig til datteren sin og bønnfalt henne om å dra bort med Hans for å redde sitt eget og farens liv.
Så kledde hun seg i hvitt. Faren hennes ga henne en vogn med seks hester og storslåtte tjenere, sammen med gull og eiendeler. Hun satte seg i vognen og plasserte Hans Pinnsvinet ved siden av seg, med hanen og sekkepipen. Deretter tok de avskjed og kjørte bort.
Kongen trodde at han aldri ville se henne igjen. Men han tok feil, for da de var et lite stykke fra byen, tok Hans Pinnsvinet av henne de pene klærne og stakk henne med pinnsvinshuden sin til hun blødde over hele kroppen. «Det er belønningen for ditt bedrag,» sa han.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 15-hans-pinnsvinet-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kledde hun seg i hvitt. Faren hennes ga henne en vogn med seks hester og storslåtte tjenere, sammen med gull og eiendeler. Hun satte seg i vognen og plasserte Hans Pinnsvinet ved siden av seg, med hanen og sekkepipen. Deretter tok de avskjed og kjørte bort.
Kongen trodde at han aldri ville se henne igjen. Men han tok feil, for da de var et lite stykke fra byen, tok Hans Pinnsvinet av henne de pene klærne og stakk henne med pinnsvinshuden sin til hun blødde over hele kroppen. «Det er belønningen for ditt bedrag,» sa han.«Gå din vei. Jeg vil ikke ha deg!» Så jaget han henne hjem igjen, og hun ble vanæret for resten av livet.
Hans Pinnsvinet red imidlertid videre på hanen, med sekkepipen sin, til den andre kongens rike, som han hadde vist veien til. Denne kongen hadde bestemt at dersom noen som lignet på Hans Pinnsvinet skulle komme, skulle de presentere våpen, gi ham trygg passasje, rope «langt liv til ham!» og føre ham til det kongelige palasset.
Da kongens datter så ham, ble hun skrekkslagen, for han så svært merkelig ut. Men hun husket at hun ikke kunne ombestemme seg, fordi hun hadde gitt sitt løfte til faren sin. Så ønsket hun Hans Pinnsvinet velkommen og giftet seg med ham.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 16-hans-pinnsvinet-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Gå din vei. Jeg vil ikke ha deg!» Så jaget han henne hjem igjen, og hun ble vanæret for resten av livet.
Hans Pinnsvinet red imidlertid videre på hanen, med sekkepipen sin, til den andre kongens rike, som han hadde vist veien til. Denne kongen hadde bestemt at dersom noen som lignet på Hans Pinnsvinet skulle komme, skulle de presentere våpen, gi ham trygg passasje, rope «langt liv til ham!» og føre ham til det kongelige palasset.
Da kongens datter så ham, ble hun skrekkslagen, for han så svært merkelig ut. Men hun husket at hun ikke kunne ombestemme seg, fordi hun hadde gitt sitt løfte til faren sin. Så ønsket hun Hans Pinnsvinet velkommen og giftet seg med ham.Han måtte følge med henne til det kongelige bordet, og hun satt ved siden av ham, og de spiste og drakk. Da kvelden kom og de skulle legge seg, var hun redd for piggene hans. Men han sa til henne at hun ikke skulle frykte, for ingen skade skulle komme henne til livs.
Han ba den gamle kongen om å utpeke fire menn til å stå vakt ved rommets dør og tenne et stort bål. Når han kom inn i rommet og skulle legge seg, skulle han krype ut av pinnsvinshuden sin og la den ligge ved sengen.
Mennene skulle løpe raskt bort, kaste den i ilden og bli der til den var fullstendig brent. Da klokken slo elleve, gikk han inn i rommet, tok av seg pinnsvinshuden og la den ved sengen.
Så kom mennene, hentet den raskt og kastet den i ilden. Da ilden hadde fortært den, ble han befridd. Han lå der i sengen i menneskelig skikkelse, men han var kullsvart, som om han hadde blitt brent.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 17-hans-pinnsvinet-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han måtte følge med henne til det kongelige bordet, og hun satt ved siden av ham, og de spiste og drakk. Da kvelden kom og de skulle legge seg, var hun redd for piggene hans. Men han sa til henne at hun ikke skulle frykte, for ingen skade skulle komme henne til livs.
Han ba den gamle kongen om å utpeke fire menn til å stå vakt ved rommets dør og tenne et stort bål. Når han kom inn i rommet og skulle legge seg, skulle han krype ut av pinnsvinshuden sin og la den ligge ved sengen.
Mennene skulle løpe raskt bort, kaste den i ilden og bli der til den var fullstendig brent. Da klokken slo elleve, gikk han inn i rommet, tok av seg pinnsvinshuden og la den ved sengen.
Så kom mennene, hentet den raskt og kastet den i ilden. Da ilden hadde fortært den, ble han befridd. Han lå der i sengen i menneskelig skikkelse, men han var kullsvart, som om han hadde blitt brent.
Kongen sendte bud etter sin lege, som vasket ham med dyrebare salver og salvet ham, og han ble hvit og ble en kjekk ung mann. Da kongsdatteren så det, ble hun glad. Neste morgen sto de opp glade, spiste og drakk, og så ble bryllupet behørig feiret.
Hans Pinnsvinet fikk kongeriket fra den gamle kongen.
Da det hadde gått flere år, dro han sammen med sin kone til sin far og sa at han var hans sønn. Men faren erklærte at han ikke hadde noen sønn. Han sa at han aldri hadde hatt annet enn én, og at han var født som et pinnsvin med pigger og hadde dratt ut i verden. Da ga Hans seg til kjenne. Den gamle faren ble glad og dro sammen med ham til kongeriket sitt.
Min historie er ferdig, og bort den har løpt Til lille Augusts hus.
# book_id: global-age-version-d23dc5c190394d56bc9ce11ab8e96253
# book_title: Hans pinnsvinet
# chapter_id: 18-hans-pinnsvinet-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen sendte bud etter sin lege, som vasket ham med dyrebare salver og salvet ham, og han ble hvit og ble en kjekk ung mann. Da kongsdatteren så det, ble hun glad. Neste morgen sto de opp glade, spiste og drakk, og så ble bryllupet behørig feiret.
Hans Pinnsvinet fikk kongeriket fra den gamle kongen.
Da det hadde gått flere år, dro han sammen med sin kone til sin far og sa at han var hans sønn. Men faren erklærte at han ikke hadde noen sønn. Han sa at han aldri hadde hatt annet enn én, og at han var født som et pinnsvin med pigger og hadde dratt ut i verden. Da ga Hans seg til kjenne. Den gamle faren ble glad og dro sammen med ham til kongeriket sitt.
Min historie er ferdig, og bort den har løpt Til lille Augusts hus.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
