Vår Frues barn

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 1-var-frues-barn-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Nær en stor skog bodde en tømmerhogger med sin kone. De hadde bare ett barn, en liten jente på tre år. De var så fattige at de ikke lenger hadde nok brød å spise hver dag, og de visste ikke hvordan de skulle skaffe mat til henne.

En morgen gikk tømmerhoggeren bedrøvet inn i skogen for å arbeide. Mens han holdt på å hugge ved, sto plutselig en høy, vakker kvinne foran ham. Hun hadde en krone av skinnende stjerner på hodet. Hun sa: «Jeg er Jomfru Maria, mor til barnet Jesus. Du er fattig og trengende.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 2-var-frues-barn-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Bring ditt barn til meg. Jeg vil ta henne med meg og være hennes mor og ta meg av henne.» Tømmerhoggeren adlød, hentet barnet og ga henne til Jomfru Maria, som tok henne med seg opp til himmelen. Der hadde barnet det godt. Hun spiste sukkerkaker og drakk søt melk.

Klærne hennes var laget av gull, og de små englene lekte med henne. Da hun var fjorten år gammel, kalte Jomfru Maria henne en dag til seg og sa: «Kjære barn, jeg skal ut på en lang reise. Ta vare på nøklene til himmelens tretten dører.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 3-var-frues-barn-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Du kan åpne tolv av dem og se herligheten innenfor, men den trettende døren, som denne lille nøkkelen hører til, er forbudt. Vær forsiktig så du ikke åpner den, ellers vil du påføre deg selv ulykke.» Jenta lovte å adlyde.

Da Jomfru Maria dro, begynte hun å se på rommene i himmelens rike. Hver dag åpnet hun ett av dem til hun hadde sett alle tolv. I hvert rom satt en av apostlene midt i et stort lys.

Hun gledet seg over all prakt og herlighet, og de små englene som alltid fulgte henne, gledet seg også. Bare den forbudte døren var igjen. Hun følte en sterk lengsel etter å vite hva som kunne skjule seg bak den.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 4-var-frues-barn-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun sa til englene: «Jeg skal ikke åpne den helt, og jeg skal ikke gå inn, men jeg vil låse den opp så vi kan se litt gjennom sprekken.» «Å nei,» sa de små englene, «det ville være en synd.

Jomfru Maria har forbudt det, og det kan føre til ulykke for deg. " Så ble hun stille, men begjæret i hjertet hennes forsvant ikke. Det gnagde og plaget henne og ga henne ingen ro. En gang, da englene alle hadde dratt bort, tenkte hun: "Nå er jeg alene.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 5-var-frues-barn-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Jeg kunne kikke inn. Hvis jeg gjør det, vil ingen noen gang få vite det." Hun tok nøkkelen, stakk den i låsen og vred om. Døren sprang opp. Der så hun Treenigheten sitte i ild og prakt. Hun ble stående en stund og så på alt med forundring.

Så rørte hun lyset litt med fingeren, og fingeren ble helt gyllen. Straks kom en stor frykt over henne. Hun lukket døren hardt og løp bort. Skrekken ville ikke forlate henne, uansett hva hun gjorde. Hjertet hennes slo uopphørlig og ville ikke finne ro.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 6-var-frues-barn-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Gullet ble også sittende på fingeren hennes og ville ikke forsvinne, uansett hvor mye hun gned og vasket.

Det gikk ikke lenge før Jomfru Maria kom tilbake fra reisen sin. Hun kalte jenta til seg og ba om himmelens nøkler. Da jenta ga henne nøkkelbunten, så Jomfru Maria henne inn i øynene og sa: "Åpnet du ikke den trettende døren også?" "Nei," svarte hun.

Så la Jomfru Maria hånden på jentas hjerte og kjente hvordan det slo og slo, og hun visste at jenta hadde vært ulydig og åpnet døren. Hun sa igjen: "Er du sikker på at du ikke gjorde det?" "Ja," sa jenta for andre gang.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 7-var-frues-barn-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så la Jomfru Maria merke til fingeren som var blitt gyllen av å berøre himmelens ild. Hun visste at barnet hadde syndet, og sa for tredje gang: "Åpnet du den ikke?" "Nei," sa jenta for tredje gang.

Da sa Jomfru Maria: "Du adlød meg ikke, og i tillegg løy du. Du er ikke lenger verdig til å være i himmelen."

Så falt jenta i en dyp søvn. Da hun våknet, lå hun på jorden nedenfor, midt i en ødemark. Hun forsøkte å rope, men ingen lyd kom. Hun hoppet opp og forsøkte å løpe bort, men uansett hvor hun vendte seg, holdt tykke, tornete hekker henne tilbake.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 8-var-frues-barn-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun klarte ikke å komme gjennom. I ørkenen der hun var fanget, sto et gammelt, hult tre, og det måtte være hjemmet hennes. Om natten krøp hun inn i det og sov der. Der fant hun ly mot stormer og regn, men det var et elendig liv.

Hun gråt bittert når hun tenkte på hvor lykkelig hun hadde vært i himmelen, og hvordan englene hadde lekt med henne. Røtter og ville bær var den eneste maten hun hadde, og hun lette etter dem så langt hun kunne gå.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 9-var-frues-barn-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Om høsten samlet hun opp fallne nøtter og blader og bar dem inn i hullet. Nøttene var maten hennes om vinteren. Da snø og is kom, krøp hun seg inn mellom bladene som et stakkars lite dyr, slik at hun ikke skulle fryse.

Snart var klærne hennes helt revet i stykker, og det ene plagget etter det andre falt av. Men så snart solen skinte varmt igjen, gikk hun ut og satte seg foran treet, og det lange, gylne håret hennes dekket henne som en kappe.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 10-var-frues-barn-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så satt hun år etter år og følte smerten og elendigheten i verden. En dag, da trærne igjen var dekket av frisk grønnskjønnhet, var kongen av landet ute og jaktet i skogen. Han jaget etter en hjort, og den flyktet inn i krattet som omgav denne delen av skogen.

Kongen steg av hesten, dyttet buskene til side og skar seg en sti med sverdet sitt. Da han endelig hadde kjempet seg gjennom, så han en usedvanlig vakker jomfru sitte under treet. Hun satt der, fullstendig dekket av det gylne håret sitt helt ned til føttene.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 11-var-frues-barn-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han stoppet og så på henne med forbauselse. Så snakket han til henne og sa: «Hvem er du? Hvorfor sitter du her i ødemarken?» Men hun svarte ikke, for hun kunne ikke åpne munnen.

Kongen fortsatte: «Vil du bli med meg til slottet mitt?» Hun nikket litt. Kongen tok henne i armene sine, bar henne til hesten sin og red hjem med henne. Da de kom til kongeslottet, fikk hun vakre klær å ha på seg, og hun fikk alt i rikelig mengde.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 12-var-frues-barn-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Selv om hun ikke kunne snakke, var hun så vakker og sjarmerende at han forelsket seg i henne av hele sitt hjerte. Snart giftet han seg med henne.

Om et år senere fødte dronningen en sønn. Den natten, mens hun lå alene i sengen, viste jomfru Maria seg for henne og sa: «Hvis du forteller sannheten og innrømmer at du åpnet den forbudte døren, vil jeg åpne munnen din og gi deg talen tilbake.

Men hvis du fortsetter i synden din og stædig benekter det, vil jeg ta det nyfødte barnet ditt bort fra deg.» Dronningen fikk lov til å svare, men hun forble stædig og sa: «Nei, jeg åpnet ikke den forbudte døren.» Da tok jomfru Maria barnet fra armene hennes og forsvant med det.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 13-var-frues-barn-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Neste morgen, da barnet ikke ble funnet, hvisket folk at dronningen var en kannibal og hadde drept sitt eget barn. Dronningen hørte alt dette, men kunne ikke si noe. Kongen trodde imidlertid ikke på det, fordi han elsket henne så høyt.

Da et år hadde gått, fødte dronningen enda en sønn. Igjen kom jomfru Maria til henne om natten og sa: «Hvis du innrømmer at du åpnet den forbudte døren, vil jeg gi deg barnet ditt tilbake og løse opp tungen din.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 14-var-frues-barn-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men hvis du fortsetter i synden din og benekter det, vil jeg ta dette nye barnet bort fra deg også.» Igjen sa dronningen: «Nei, jeg åpnet ikke den forbudte døren.» Jomfru Maria tok barnet fra armene hennes og bar det til himmelen.

Neste morgen, da også dette barnet hadde forsvunnet, erklærte folk høyt og tydelig at dronningen hadde spist det opp. Kongens rådgivere krevde at hun skulle stilles for retten. Men kongen elsket henne så høyt at han ikke ville tro på det, og han befalte rådgiverne å slutte å snakke om det, under straff av døden.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 15-var-frues-barn-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Året etter fødte dronningen en vakker liten datter. For tredje gang viste jomfru Maria seg for henne om natten og sa: «Følg meg.» Hun tok dronningen ved hånden og førte henne til himmelen.

Der viste hun henne sine to eldste barn, som smilte til henne og lekte med jordklodens kule. Dronningen var glad for å se dem. Så sa jomfru Maria: «Har hjertet ditt ikke myknet enda?»

Hvis du vil innrømme at du åpnet den forbudte døren, skal jeg gi deg tilbake dine to små sønner. " Men for tredje gang svarte dronningen: "Nei, jeg åpnet ikke den forbudte døren." Da lot Jomfru Maria henne synke tilbake ned til jorden og tok også hennes tredje barn bort.

# book_id: global-age-version-f1147c957a6f43fabc539c26a811207d
# book_title: Vår Frues barn
# chapter_id: 16-var-frues-barn-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 16
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Neste morgen, da tapet ble rapportert, ropte hele folket: "Dronningen er en kannibal! Hun må dømmes!" Denne gangen klarte ikke kongen lenger å holde sine rådgivere i tømme. Det ble holdt en rettssak. Siden dronningen ikke kunne svare eller forsvare seg, ble hun dømt til å bli brent levende.

Det ble samlet ved, og hun ble bundet til pålen. Da ilden begynte å brenne rundt henne, smeltet den harde isen av stolthet. Hennes hjerte ble rørt av anger. Hun tenkte: "Om jeg bare kunne tilstå før jeg dør at jeg åpnet døren." Da kom stemmen hennes tilbake til henne, og hun ropte høyt: "Ja, Maria, det gjorde jeg!" Umiddelbart falt regn fra himmelen og slokket ildflammene.

Et lys skinte over henne, og Jomfru Maria steg ned med de to små sønnene ved sin side og den nyfødte datteren i armene sine. Hun talte vennlig til henne og sa: "Den som angrer sin synd og bekjenner den, blir tilgitt." Deretter ga hun henne de tre barna, frigjorde hennes tunge og skjenket henne lykke for resten av livet.