BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosStøvler av bøffelskinn
The Boots of Buffalo-Leather
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Polnisch
Niederländisch (Belgien)
Det var en gang en soldat som ikke var redd for noe og aldri bekymret seg for noe. Da han fikk avskjed fra hæren, hadde han ikke lært noe håndverk og hadde ingen måte å tjene penger på, så han reiste rundt og tigget om mat fra snille mennesker.
Han hadde en gammel, vanntett kåpe på ryggen og et par ridestøvler av bøffelskinn som han fortsatt hadde igjen. En dag gikk han rett ut i det åpne landskapet, uten å vite hvor han skulle, og til slutt kom han til en skog.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 1-stovler-av-boffelskinn-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en soldat som ikke var redd for noe og aldri bekymret seg for noe. Da han fikk avskjed fra hæren, hadde han ikke lært noe håndverk og hadde ingen måte å tjene penger på, så han reiste rundt og tigget om mat fra snille mennesker.
Han hadde en gammel, vanntett kåpe på ryggen og et par ridestøvler av bøffelskinn som han fortsatt hadde igjen. En dag gikk han rett ut i det åpne landskapet, uten å vite hvor han skulle, og til slutt kom han til en skog.Han visste ikke hvor han var, men han så en mann som satt på stubben etter et tre som var blitt felt. Mannen var pent kledd og hadde på seg en grønn jaktkåpe.
Soldaten tok ham i hånden, satte seg ned på gresset ved siden av ham og strakte ut beina. «Jeg ser du har gode støvler på deg, pent polert,» sa han til jegeren. «Men hvis du måtte reise rundt slik som jeg gjør, ville de ikke holde lenge.
Se på mine – de er laget av bøffelskinn og har vært brukt lenge, men jeg kan klare meg gjennom tykt og tynt i dem.» Etter en stund reiste soldaten seg og sa: «Jeg kan ikke bli lenger; sulten driver meg videre.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 2-stovler-av-boffelskinn-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han visste ikke hvor han var, men han så en mann som satt på stubben etter et tre som var blitt felt. Mannen var pent kledd og hadde på seg en grønn jaktkåpe.
Soldaten tok ham i hånden, satte seg ned på gresset ved siden av ham og strakte ut beina. «Jeg ser du har gode støvler på deg, pent polert,» sa han til jegeren. «Men hvis du måtte reise rundt slik som jeg gjør, ville de ikke holde lenge.
Se på mine – de er laget av bøffelskinn og har vært brukt lenge, men jeg kan klare meg gjennom tykt og tynt i dem.» Etter en stund reiste soldaten seg og sa: «Jeg kan ikke bli lenger; sulten driver meg videre.Men, bror Lysstøvler, hvor fører denne veien?»
«Det vet jeg ikke selv,» svarte jegeren. «Jeg har gått meg vill i skogen.»
«Da er du i samme situasjon som jeg,» sa soldaten. «Fugler av samme fjær flokker seg sammen.
La oss holde sammen og finne veien.» Jegeren smilte litt, og de gikk videre og videre til natten falt på.
«Vi kommer oss ikke ut av skogen,» sa soldaten, «men der borte i det fjerne ser jeg et lys skinne.
Det vil hjelpe oss å få noe å spise.» De fant et steinhus og banket på døren. En gammel kvinne åpnet den.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 3-stovler-av-boffelskinn-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men, bror Lysstøvler, hvor fører denne veien?»
«Det vet jeg ikke selv,» svarte jegeren. «Jeg har gått meg vill i skogen.»
«Da er du i samme situasjon som jeg,» sa soldaten. «Fugler av samme fjær flokker seg sammen.
La oss holde sammen og finne veien.» Jegeren smilte litt, og de gikk videre og videre til natten falt på.
«Vi kommer oss ikke ut av skogen,» sa soldaten, «men der borte i det fjerne ser jeg et lys skinne.
Det vil hjelpe oss å få noe å spise.» De fant et steinhus og banket på døren. En gammel kvinne åpnet den.«Vi leter etter et sted å sove i natt,» sa soldaten, «og noe å fylle magene våre med, for min er like tom som en gammel sekk.»
«Dere kan ikke bli her,» svarte den gamle kvinnen.
"Dette er et røverhus. Du ville være klokt å komme deg unna før de kommer hjem, ellers er du fortapt." "Det blir ikke så ille," svarte soldaten. "Jeg har ikke fått en bit å spise på to dager, og om jeg blir drept her eller dør av sult i skogen, er det samme for meg. Jeg går inn."
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 4-stovler-av-boffelskinn-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Vi leter etter et sted å sove i natt,» sa soldaten, «og noe å fylle magene våre med, for min er like tom som en gammel sekk.»
«Dere kan ikke bli her,» svarte den gamle kvinnen.
"Dette er et røverhus. Du ville være klokt å komme deg unna før de kommer hjem, ellers er du fortapt." "Det blir ikke så ille," svarte soldaten. "Jeg har ikke fått en bit å spise på to dager, og om jeg blir drept her eller dør av sult i skogen, er det samme for meg. Jeg går inn."Jegeren ville ikke følge etter, men soldaten dro ham inn etter ermet. "Kom, min kjære bror, vi skal ikke møte vår skjebne så raskt!" Den gamle kvinnen fikk medlidenhet med dem og sa: "Kryp inn her bak ovnen, og hvis røverne etterlater noe, skal jeg gi dere det i hemmelighet når de sover."
De hadde knapt kommet seg inn i hjørnet da tolv røvere braste inn, satte seg ved bordet som allerede var dekket, og krevde høylytt mat.
Den gamle kvinnen kom inn med store fat med stekt kjøtt, og røverne koste seg grundig med det. Da lukten av maten nådde soldatens nese, sa han til jegeren: "Jeg klarer ikke å holde ut lenger. Jeg skal sette meg ved bordet og spise sammen med dem." "Du vil føre ødeleggelse over oss," sa jegeren og holdt ham tilbake ved armen. Men soldaten begynte å hoste høyt.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 5-stovler-av-boffelskinn-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Jegeren ville ikke følge etter, men soldaten dro ham inn etter ermet. "Kom, min kjære bror, vi skal ikke møte vår skjebne så raskt!" Den gamle kvinnen fikk medlidenhet med dem og sa: "Kryp inn her bak ovnen, og hvis røverne etterlater noe, skal jeg gi dere det i hemmelighet når de sover."
De hadde knapt kommet seg inn i hjørnet da tolv røvere braste inn, satte seg ved bordet som allerede var dekket, og krevde høylytt mat.
Den gamle kvinnen kom inn med store fat med stekt kjøtt, og røverne koste seg grundig med det. Da lukten av maten nådde soldatens nese, sa han til jegeren: "Jeg klarer ikke å holde ut lenger. Jeg skal sette meg ved bordet og spise sammen med dem." "Du vil føre ødeleggelse over oss," sa jegeren og holdt ham tilbake ved armen. Men soldaten begynte å hoste høyt.Da røverne hørte det, kastet de ned knivene og gaffelene, hoppet opp og oppdaget de to bak ovnen.
"Aha, mine herrer, er dere i hjørnet?" ropte de. "Hva gjør dere her? Er dere sendt som spioner?
Vent litt, så skal dere lære å fly på en tørr gren." "Men vær høflige," sa soldaten. "Jeg er sulten. Gi meg noe å spise, så kan dere gjøre hva dere vil med meg." Røverne var forbløffet, og kapteinen sa: "Jeg ser at dere ikke er redde. Vel, dere skal få litt mat, men etterpå må dere dø." "Det får vi se," sa soldaten, og satte seg ved bordet og begynte å skjære modig i steken. "Bror Lysstøvel, kom og spis," ropte han til jegeren.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 6-stovler-av-boffelskinn-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da røverne hørte det, kastet de ned knivene og gaffelene, hoppet opp og oppdaget de to bak ovnen.
"Aha, mine herrer, er dere i hjørnet?" ropte de. "Hva gjør dere her? Er dere sendt som spioner?
Vent litt, så skal dere lære å fly på en tørr gren." "Men vær høflige," sa soldaten. "Jeg er sulten. Gi meg noe å spise, så kan dere gjøre hva dere vil med meg." Røverne var forbløffet, og kapteinen sa: "Jeg ser at dere ikke er redde. Vel, dere skal få litt mat, men etterpå må dere dø." "Det får vi se," sa soldaten, og satte seg ved bordet og begynte å skjære modig i steken. "Bror Lysstøvel, kom og spis," ropte han til jegeren."Du må være like sulten som jeg, og du får ikke bedre stekt kjøtt hjemme." Men jegeren ville ikke spise. Røverne så på soldaten med forbauselse og sa: "Den skurken bruker ingen høflighet." Etter en stund sa soldaten: "Jeg har fått nok mat.
Nå gi meg noe godt å drikke."
Kapteinen hadde lyst til å imøtekomme ham også i dette, og ropte til den gamle kvinnen: "Hent en flaske fra kjelleren, og sørg for at det er den beste." Soldaten trakk korken av med et høyt popp, gikk så med flasken bort til jegeren og sa: "Vær oppmerksom, bror, så skal du se noe som vil overraske deg. Jeg skal nå drikke til helsen til hele klanen."
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 7-stovler-av-boffelskinn-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Du må være like sulten som jeg, og du får ikke bedre stekt kjøtt hjemme." Men jegeren ville ikke spise. Røverne så på soldaten med forbauselse og sa: "Den skurken bruker ingen høflighet." Etter en stund sa soldaten: "Jeg har fått nok mat.
Nå gi meg noe godt å drikke."
Kapteinen hadde lyst til å imøtekomme ham også i dette, og ropte til den gamle kvinnen: "Hent en flaske fra kjelleren, og sørg for at det er den beste." Soldaten trakk korken av med et høyt popp, gikk så med flasken bort til jegeren og sa: "Vær oppmerksom, bror, så skal du se noe som vil overraske deg. Jeg skal nå drikke til helsen til hele klanen."Så vinket han med flasken over hodene til røverne og ropte: "Langt liv til dere alle, men med munnen åpen og høyre hånden løftet opp i luften!"
Så tok han en god slurk.
Knapt var ordene sagt før alle røverne satt urørlige som om de var laget av stein, med munnen åpen og høyre hånden løftet opp i luften. Jegeren sa til soldaten: "Jeg ser at du kan triks av en annen sort. Men nå kom, la oss dra hjem." "Å, min kjære bror, det ville være å marsjere bort altfor tidlig.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 8-stovler-av-boffelskinn-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så vinket han med flasken over hodene til røverne og ropte: "Langt liv til dere alle, men med munnen åpen og høyre hånden løftet opp i luften!"
Så tok han en god slurk.
Knapt var ordene sagt før alle røverne satt urørlige som om de var laget av stein, med munnen åpen og høyre hånden løftet opp i luften. Jegeren sa til soldaten: "Jeg ser at du kan triks av en annen sort. Men nå kom, la oss dra hjem." "Å, min kjære bror, det ville være å marsjere bort altfor tidlig.Vi har overvunnet fienden og må først ta byttet. Disse mennene sitter fast og åpner munnen i forbauselse, men de får ikke lov til å bevege seg før jeg tillater det.
Kom, spis og drikk." Den gamle kvinnen måtte hente en ny flaske med den beste vinen, og soldaten rørte seg ikke før han hadde spist nok til å holde i tre dager. Til slutt, da dagen kom, sa han: "Nå er det på tide å slå ned teltene våre.
Og for å gjøre marsjen kort, skal den gamle kvinnen vise oss den korteste veien til byen." Da de kom til byen, gikk han bort til sine gamle kamerater og sa: "Der ute i skogen fant jeg et rede fullt av galgefugler."
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 9-stovler-av-boffelskinn-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Vi har overvunnet fienden og må først ta byttet. Disse mennene sitter fast og åpner munnen i forbauselse, men de får ikke lov til å bevege seg før jeg tillater det.
Kom, spis og drikk." Den gamle kvinnen måtte hente en ny flaske med den beste vinen, og soldaten rørte seg ikke før han hadde spist nok til å holde i tre dager. Til slutt, da dagen kom, sa han: "Nå er det på tide å slå ned teltene våre.
Og for å gjøre marsjen kort, skal den gamle kvinnen vise oss den korteste veien til byen." Da de kom til byen, gikk han bort til sine gamle kamerater og sa: "Der ute i skogen fant jeg et rede fullt av galgefugler."Kom med meg, så tar vi dem. " Soldaten ledet dem og sa til jegeren: "Du må bli med meg for å se hvordan de skjelver når vi tar tak i føttene deres." Han plasserte mennene rundt røverne, tok så flasken, drakk en slurk, vinket den over hodene deres og ropte: "Lev igjen!" Øyeblikkelig fikk røverne tilbake evnen til å bevege seg, men de ble kastet ned og bundet på hender og føtter med tau.
Så beordret soldaten at de skulle kastes inn i en vogn som sekker, og sa: "Nå kjører dere dem rett til fengsel." Jegeren tok imidlertid en av mennene til side og ga ham et nytt oppdrag. "Bror Lysstøvler," sa soldaten, "vi har trygt slått fienden og blitt godt matet. Nå skal vi stille og rolig gå bak dem som etterslenger." Da de nærmet seg byen, så soldaten en folkemengde som strømmet gjennom porten, mens de ropte høyt av glede og vinket med grønne greiner i luften.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 10-stovler-av-boffelskinn-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kom med meg, så tar vi dem. " Soldaten ledet dem og sa til jegeren: "Du må bli med meg for å se hvordan de skjelver når vi tar tak i føttene deres." Han plasserte mennene rundt røverne, tok så flasken, drakk en slurk, vinket den over hodene deres og ropte: "Lev igjen!" Øyeblikkelig fikk røverne tilbake evnen til å bevege seg, men de ble kastet ned og bundet på hender og føtter med tau.
Så beordret soldaten at de skulle kastes inn i en vogn som sekker, og sa: "Nå kjører dere dem rett til fengsel." Jegeren tok imidlertid en av mennene til side og ga ham et nytt oppdrag. "Bror Lysstøvler," sa soldaten, "vi har trygt slått fienden og blitt godt matet. Nå skal vi stille og rolig gå bak dem som etterslenger." Da de nærmet seg byen, så soldaten en folkemengde som strømmet gjennom porten, mens de ropte høyt av glede og vinket med grønne greiner i luften.Så så han hele den kongelige livvakten komme opp.
"Hva kan dette bety?" sa han til jegeren. "Vet du ikke?" svarte jegeren.
"Kongen har vært borte fra riket sitt lenge, og i dag vender han tilbake. Alle skal møte ham." "Men hvor er kongen?" sa soldaten. "Jeg ser ham ikke."
"Her er han," svarte jegeren. "Jeg er kongen, og jeg har kunngjort min ankomst." Så åpnet han jakken sin, og de kongelige klærne hans ble synlige. Soldaten ble skremt og falt på kne, og ba kongen om å tilgi ham for at han, i sin uvitenhet, hadde behandlet ham som en likemann og kalt ham ved et slikt navn.
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 11-stovler-av-boffelskinn-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så så han hele den kongelige livvakten komme opp.
"Hva kan dette bety?" sa han til jegeren. "Vet du ikke?" svarte jegeren.
"Kongen har vært borte fra riket sitt lenge, og i dag vender han tilbake. Alle skal møte ham." "Men hvor er kongen?" sa soldaten. "Jeg ser ham ikke."
"Her er han," svarte jegeren. "Jeg er kongen, og jeg har kunngjort min ankomst." Så åpnet han jakken sin, og de kongelige klærne hans ble synlige. Soldaten ble skremt og falt på kne, og ba kongen om å tilgi ham for at han, i sin uvitenhet, hadde behandlet ham som en likemann og kalt ham ved et slikt navn.Men kongen tok ham i hånden og sa: "Du er en modig soldat og har reddet livet mitt.
Du skal aldri mer mangle noe. Jeg skal ta meg av deg. Og hvis du noen gang ønsker å spise et stykke stekt kjøtt like godt som det i røvernes hus, kom til det kongelige kjøkkenet. Men hvis du ønsker å utbringe en skål, må du først be om min tillatelse."
# book_id: global-age-version-bddabd1420404e27bedd6b8c831a59da
# book_title: Støvler av bøffelskinn
# chapter_id: 12-stovler-av-boffelskinn-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men kongen tok ham i hånden og sa: "Du er en modig soldat og har reddet livet mitt.
Du skal aldri mer mangle noe. Jeg skal ta meg av deg. Og hvis du noen gang ønsker å spise et stykke stekt kjøtt like godt som det i røvernes hus, kom til det kongelige kjøkkenet. Men hvis du ønsker å utbringe en skål, må du først be om min tillatelse."
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.