BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosJenta uten hender
The Girl Without Hands
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en møller som ble fattigere og fattigere, helt til han til slutt ikke hadde noe igjen utenom møllen sin og et stort epletre bak den. En dag, da han hadde gått ut i skogen for å hogge ved, kom en gammel mann han aldri hadde sett før bort til ham og sa: «Hvorfor sliter du deg ut med å hogge ved?
Jeg skal gjøre deg rik, hvis du lover meg det som står bak møllen din.» «Hva kan det være annet enn epletreet mitt?» tenkte mølleren. Han sa ja og ga den fremmede et skriftlig løfte.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 1-jenta-uten-hender-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en møller som ble fattigere og fattigere, helt til han til slutt ikke hadde noe igjen utenom møllen sin og et stort epletre bak den. En dag, da han hadde gått ut i skogen for å hogge ved, kom en gammel mann han aldri hadde sett før bort til ham og sa: «Hvorfor sliter du deg ut med å hogge ved?
Jeg skal gjøre deg rik, hvis du lover meg det som står bak møllen din.» «Hva kan det være annet enn epletreet mitt?» tenkte mølleren. Han sa ja og ga den fremmede et skriftlig løfte.
Den fremmede lo hånlig og sa: «Om tre år kommer jeg og tar det som tilhører meg.» Så gikk han.
Da mølleren kom hjem, kom kona hans for å møte ham og sa: «Fortell meg, møller, hvor kommer all denne plutselige rikdommen fra? Alle kister og esker er fulle. Ingen har brakt den inn, og jeg vet ikke hvordan det har skjedd.» Han svarte: «Den kommer fra en fremmed jeg møtte i skogen.
Han lovte meg en stor skatt, og jeg lovte ham det som står bak møllen. Vi kan lett gi ham det store epletreet i bytte.» «Å, ektemann!» sa den skremte kona. «Det må ha vært djevelen!
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 2-jenta-uten-hender-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den fremmede lo hånlig og sa: «Om tre år kommer jeg og tar det som tilhører meg.» Så gikk han.
Da mølleren kom hjem, kom kona hans for å møte ham og sa: «Fortell meg, møller, hvor kommer all denne plutselige rikdommen fra? Alle kister og esker er fulle. Ingen har brakt den inn, og jeg vet ikke hvordan det har skjedd.» Han svarte: «Den kommer fra en fremmed jeg møtte i skogen.
Han lovte meg en stor skatt, og jeg lovte ham det som står bak møllen. Vi kan lett gi ham det store epletreet i bytte.» «Å, ektemann!» sa den skremte kona. «Det må ha vært djevelen!Han mente ikke epletreet, men datteren vår, som sto bak møllen og feide gårdsplassen.»
Møllerens datter var en vakker og from jente. Hun levde gjennom de tre årene i frykt for Gud og uten å synde. Da tiden var omme og dagen kom da djevelen skulle hente henne, vasket hun seg ren og tegnet en sirkel med kritt rundt seg.
Djevelen dukket opp tidlig, men han kunne ikke komme nær henne. Sint sa han til mølleren: «Ta bort alt vannet fra henne, så hun ikke lenger kan vaske seg. Ellers har jeg ingen makt over henne.» Mølleren var redd og gjorde som han ble bedt om.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 3-jenta-uten-hender-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han mente ikke epletreet, men datteren vår, som sto bak møllen og feide gårdsplassen.»
Møllerens datter var en vakker og from jente. Hun levde gjennom de tre årene i frykt for Gud og uten å synde. Da tiden var omme og dagen kom da djevelen skulle hente henne, vasket hun seg ren og tegnet en sirkel med kritt rundt seg.
Djevelen dukket opp tidlig, men han kunne ikke komme nær henne. Sint sa han til mølleren: «Ta bort alt vannet fra henne, så hun ikke lenger kan vaske seg. Ellers har jeg ingen makt over henne.» Mølleren var redd og gjorde som han ble bedt om.Neste morgen kom djevelen igjen, men hun hadde grått over hendene sine, og de var helt rene. Igjen klarte han ikke å komme nær henne. Rasende sa han til mølleren: «Hugg av hendene hennes, ellers kan jeg ikke få overtaket på henne.» Mølleren ble sjokkert og svarte: «Hvordan kan jeg hugge av mitt eget barns hender?» Djevelen truet ham: «Hvis du ikke gjør det, er du min, og jeg vil ta deg selv.» Faren ble skremt og lovte å adlyde.
Han gikk bort til jenta og sa: «Barnet mitt, hvis jeg ikke hugger av begge hendene dine, vil djevelen ta meg med seg. I min redsel har jeg lovet å gjøre det. Hjelp meg i min nød, og tilgi meg den skaden jeg gjør deg.» Hun svarte:: «Kjære far, gjør med meg hva du vil. Jeg er ditt barn.» Så la hun hendene sine ned og lot dem bli hugget av. Djevelen kom for tredje gang, men hun hadde grått så lenge og så mye over stumpene at de var helt rene.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 4-jenta-uten-hender-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Neste morgen kom djevelen igjen, men hun hadde grått over hendene sine, og de var helt rene. Igjen klarte han ikke å komme nær henne. Rasende sa han til mølleren: «Hugg av hendene hennes, ellers kan jeg ikke få overtaket på henne.» Mølleren ble sjokkert og svarte: «Hvordan kan jeg hugge av mitt eget barns hender?» Djevelen truet ham: «Hvis du ikke gjør det, er du min, og jeg vil ta deg selv.» Faren ble skremt og lovte å adlyde.
Han gikk bort til jenta og sa: «Barnet mitt, hvis jeg ikke hugger av begge hendene dine, vil djevelen ta meg med seg. I min redsel har jeg lovet å gjøre det. Hjelp meg i min nød, og tilgi meg den skaden jeg gjør deg.» Hun svarte:: «Kjære far, gjør med meg hva du vil. Jeg er ditt barn.» Så la hun hendene sine ned og lot dem bli hugget av. Djevelen kom for tredje gang, men hun hadde grått så lenge og så mye over stumpene at de var helt rene.Da måtte han gi opp, for han hadde mistet all rett over henne.
Mølleren sa til henne: «På grunn av deg har jeg fått så stor rikdom at jeg vil forsørge deg resten av livet ditt.» Men hun svarte: «Jeg kan ikke bli her. Jeg vil dra ut i verden. Snille mennesker vil gi meg nok til livets opphold.» Hun fikk sine lemlestede armer bundet fast på ryggen, og ved soloppgang dro hun av sted. Hun gikk hele dagen til natten falt på. Da kom hun til en kongelig hage.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 5-jenta-uten-hender-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da måtte han gi opp, for han hadde mistet all rett over henne.
Mølleren sa til henne: «På grunn av deg har jeg fått så stor rikdom at jeg vil forsørge deg resten av livet ditt.» Men hun svarte: «Jeg kan ikke bli her. Jeg vil dra ut i verden. Snille mennesker vil gi meg nok til livets opphold.» Hun fikk sine lemlestede armer bundet fast på ryggen, og ved soloppgang dro hun av sted. Hun gikk hele dagen til natten falt på. Da kom hun til en kongelig hage.I månens lys så hun trær fulle av vakker frukt, men hun kunne ikke gå inn fordi det var vann rundt hele hagen. Siden hun hadde gått hele dagen uten å spise en bit, ble hun plaget av sult. Hun tenkte: «Å, om jeg bare kunne gå inn og spise litt frukt, ellers vil jeg dø av sult.» Så knelte hun ned, kalte på Gud og ba. Plutselig kom en engel mot henne og laget en demning i vannet, slik at vollgraven tørket inn og hun kunne gå gjennom. Hun gikk inn i hagen, og engelen fulgte med henne.
Hun så et tre med vakre pærer, alle nøye talt opp. Hun gikk bort til det og, for å stille sulten, spiste hun én pære rett fra treet med munnen, men ikke flere. Gartneren holdt øye med henne. Men fordi engelen sto ved siden av henne, var han redd og trodde jenta var en ånd.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 6-jenta-uten-hender-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I månens lys så hun trær fulle av vakker frukt, men hun kunne ikke gå inn fordi det var vann rundt hele hagen. Siden hun hadde gått hele dagen uten å spise en bit, ble hun plaget av sult. Hun tenkte: «Å, om jeg bare kunne gå inn og spise litt frukt, ellers vil jeg dø av sult.» Så knelte hun ned, kalte på Gud og ba. Plutselig kom en engel mot henne og laget en demning i vannet, slik at vollgraven tørket inn og hun kunne gå gjennom. Hun gikk inn i hagen, og engelen fulgte med henne.
Hun så et tre med vakre pærer, alle nøye talt opp. Hun gikk bort til det og, for å stille sulten, spiste hun én pære rett fra treet med munnen, men ikke flere. Gartneren holdt øye med henne. Men fordi engelen sto ved siden av henne, var han redd og trodde jenta var en ånd.
Han holdt seg taus og våget ikke å rope eller snakke. Da hun hadde spist pæren, var hun fornøyd. Hun gikk og gjemte seg blant buskene. Neste morgen kom kongen, som hagen tilhørte, og telte opp pærene.
Han så at én manglet og spurte gartneren hva som hadde skjedd med den, for den lå ikke under treet, men var borte. Gartneren svarte: «I natt kom det en ånd som ikke hadde noen hender, og den spiste én av pærene med munnen.» Kongen spurte:: «Hvordan kom ånden seg over vannet, og hvor dro den etter å ha spist pæren?»
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 7-jenta-uten-hender-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han holdt seg taus og våget ikke å rope eller snakke. Da hun hadde spist pæren, var hun fornøyd. Hun gikk og gjemte seg blant buskene. Neste morgen kom kongen, som hagen tilhørte, og telte opp pærene.
Han så at én manglet og spurte gartneren hva som hadde skjedd med den, for den lå ikke under treet, men var borte. Gartneren svarte: «I natt kom det en ånd som ikke hadde noen hender, og den spiste én av pærene med munnen.» Kongen spurte:: «Hvordan kom ånden seg over vannet, og hvor dro den etter å ha spist pæren?»Gartneren svarte: «Noen i en snøhvit kledning kom fra himmelen, laget en demning og holdt tilbake vannet slik at ånden kunne gå gjennom vollgraven.
Det må ha vært en engel, så jeg var redd og ropte ikke.» Etter at ånden hadde spist pæren, dro den tilbake igjen. Kongen sa: «Hvis det du sier er sant, skal jeg våke sammen med deg i natt.»
Da det ble mørkt, kom kongen inn i hagen sammen med en prest for å snakke med ånden. Alle tre satt under treet og holdt vakt. Ved midnatt krøp jenta ut av buskene, gikk bort til treet og spiste igjen én pære med munnen, mens engelen i hvitt sto ved siden av henne.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 8-jenta-uten-hender-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Gartneren svarte: «Noen i en snøhvit kledning kom fra himmelen, laget en demning og holdt tilbake vannet slik at ånden kunne gå gjennom vollgraven.
Det må ha vært en engel, så jeg var redd og ropte ikke.» Etter at ånden hadde spist pæren, dro den tilbake igjen. Kongen sa: «Hvis det du sier er sant, skal jeg våke sammen med deg i natt.»
Da det ble mørkt, kom kongen inn i hagen sammen med en prest for å snakke med ånden. Alle tre satt under treet og holdt vakt. Ved midnatt krøp jenta ut av buskene, gikk bort til treet og spiste igjen én pære med munnen, mens engelen i hvitt sto ved siden av henne.Presten gikk bort til henne og sa: «Kommer du fra himmelen eller fra jorden? Er du en ånd eller et menneske?» Hun svarte: «Jeg er ingen ånd. Jeg er et ulykkelig menneske, forlatt av alle unntatt Gud.» Kongen sa: «Hvis du er forlatt av hele verden, skal ikke jeg forlate deg.» Han tok henne med til sitt kongelige slott.
Fordi hun var så vakker og god, elsket han henne av hele sitt hjerte. Han fikk laget sølvhender til henne og giftet seg med henne.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 9-jenta-uten-hender-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Presten gikk bort til henne og sa: «Kommer du fra himmelen eller fra jorden? Er du en ånd eller et menneske?» Hun svarte: «Jeg er ingen ånd. Jeg er et ulykkelig menneske, forlatt av alle unntatt Gud.» Kongen sa: «Hvis du er forlatt av hele verden, skal ikke jeg forlate deg.» Han tok henne med til sitt kongelige slott.
Fordi hun var så vakker og god, elsket han henne av hele sitt hjerte. Han fikk laget sølvhender til henne og giftet seg med henne.Etter et år måtte kongen dra ut i krig. Han overgav sin unge dronning til sin mors omsorg og sa: «Hvis hun føder et barn, ta godt vare på henne og gi henne god pleie. Send meg straks beskjed i et brev.» Dronningen fødte en vakker gutt.
Den gamle moren skrev raskt det gledelige budskapet og sendte en budbringer. Men budbringeren hvilte ved en bekk underveis og sovnet, trøtt av den lange reisen. Da kom djevelen, som alltid forsøkte å skade den gode dronningen, og byttet ut brevet med et annet, hvor det stod at dronningen hadde født et monster.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 10-jenta-uten-hender-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Etter et år måtte kongen dra ut i krig. Han overgav sin unge dronning til sin mors omsorg og sa: «Hvis hun føder et barn, ta godt vare på henne og gi henne god pleie. Send meg straks beskjed i et brev.» Dronningen fødte en vakker gutt.
Den gamle moren skrev raskt det gledelige budskapet og sendte en budbringer. Men budbringeren hvilte ved en bekk underveis og sovnet, trøtt av den lange reisen. Da kom djevelen, som alltid forsøkte å skade den gode dronningen, og byttet ut brevet med et annet, hvor det stod at dronningen hadde født et monster.Da kongen leste det, ble han sjokkert og dypt urolig. Han skrev tilbake at de skulle ta godt vare på dronningen og pleie henne godt til han kom tilbake. Budbringeren dro tilbake med dette brevet, men hvilte på samme sted og sovnet igjen.
Djevelen kom enda en gang og la et annet brev i lommen hans, med ordre om å henrette dronningen og barnet hennes. Den gamle moren ble forferdet da hun mottok brevet og kunne ikke tro det.
Hun skrev tilbake til kongen, men hver gang byttet djevelen ut brevet med et falskt svar. Det siste brevet sa til og med at hun skulle beholde dronningens tunge og øyne som bevis på at hun hadde adlydt.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 11-jenta-uten-hender-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da kongen leste det, ble han sjokkert og dypt urolig. Han skrev tilbake at de skulle ta godt vare på dronningen og pleie henne godt til han kom tilbake. Budbringeren dro tilbake med dette brevet, men hvilte på samme sted og sovnet igjen.
Djevelen kom enda en gang og la et annet brev i lommen hans, med ordre om å henrette dronningen og barnet hennes. Den gamle moren ble forferdet da hun mottok brevet og kunne ikke tro det.
Hun skrev tilbake til kongen, men hver gang byttet djevelen ut brevet med et falskt svar. Det siste brevet sa til og med at hun skulle beholde dronningens tunge og øyne som bevis på at hun hadde adlydt.
Den gamle moren gråt ved tanken på å utgyte uskyldig blod. Om natten lot hun hente inn en hjort, skar ut dens tunge og øyne og beholdt dem. Deretter sa hun til dronningen: «Jeg kan ikke la deg bli drept slik kongen befaler, men du kan ikke bli her lenger.
Gå ut i den vide verden med barnet ditt og kom aldri tilbake hit.» Den stakkars kvinnen bandt barnet sitt på ryggen og dro av gårde med tårer i øynene. Hun kom inn i en stor, vill skog, falt på kne og ba til Gud.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 12-jenta-uten-hender-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den gamle moren gråt ved tanken på å utgyte uskyldig blod. Om natten lot hun hente inn en hjort, skar ut dens tunge og øyne og beholdt dem. Deretter sa hun til dronningen: «Jeg kan ikke la deg bli drept slik kongen befaler, men du kan ikke bli her lenger.
Gå ut i den vide verden med barnet ditt og kom aldri tilbake hit.» Den stakkars kvinnen bandt barnet sitt på ryggen og dro av gårde med tårer i øynene. Hun kom inn i en stor, vill skog, falt på kne og ba til Gud.Herrens engel viste seg og ledet henne til et lite hus hvor det stod skrevet: «Her bor alle fritt.» En snøhvit jomfru kom ut og sa: «Velkommen, dronning», og ledet henne inn.
De løste den lille gutten fri fra ryggen hennes, holdt ham mot brystet sitt for å mate ham, og la ham i en vakkert laget liten seng. Den stakkars kvinnen spurte: «Hvordan vet du at jeg var en dronning?» Den hvite jomfruen svarte: «Jeg er en engel sendt av Gud for å våke over deg og ditt barn.» Dronningen bodde i det lille huset i sju år, godt ivaretatt.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 13-jenta-uten-hender-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Herrens engel viste seg og ledet henne til et lite hus hvor det stod skrevet: «Her bor alle fritt.» En snøhvit jomfru kom ut og sa: «Velkommen, dronning», og ledet henne inn.
De løste den lille gutten fri fra ryggen hennes, holdt ham mot brystet sitt for å mate ham, og la ham i en vakkert laget liten seng. Den stakkars kvinnen spurte: «Hvordan vet du at jeg var en dronning?» Den hvite jomfruen svarte: «Jeg er en engel sendt av Gud for å våke over deg og ditt barn.» Dronningen bodde i det lille huset i sju år, godt ivaretatt.Ved Guds nåde, på grunn av hennes fromhet, vokste hendene hennes, som hadde blitt kuttet av, tilbake.
Til slutt vendte kongen tilbake fra krigen. Hans første ønske var å se sin kone og sitt barn. Hans aldrende mor begynte å gråte og sa: «Du onde mann, hvorfor skrev du til meg og ba meg om å drepe disse to uskyldige livene?» Hun viste ham de to brevene djevelen hadde forfalsket og sa: «Jeg gjorde som du befalte,» og viste ham bevisene: tungen og øynene.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 14-jenta-uten-hender-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ved Guds nåde, på grunn av hennes fromhet, vokste hendene hennes, som hadde blitt kuttet av, tilbake.
Til slutt vendte kongen tilbake fra krigen. Hans første ønske var å se sin kone og sitt barn. Hans aldrende mor begynte å gråte og sa: «Du onde mann, hvorfor skrev du til meg og ba meg om å drepe disse to uskyldige livene?» Hun viste ham de to brevene djevelen hadde forfalsket og sa: «Jeg gjorde som du befalte,» og viste ham bevisene: tungen og øynene.Kongen gråt bittert over sin stakkars kone og lille sønn, enda mer enn moren hans gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: «Vær rolig. Hun lever fortsatt. Jeg fikk i hemmelighet en hjort drept og tok disse bevisene fra den.
Jeg bandt barnet fast til din kones rygg og sendte henne ut i den vide verden, og fikk henne til å love at hun aldri skulle vende tilbake, fordi du var så sint på henne.» Kongen sa:
«Jeg vil reise så langt som himmelen er blå. Jeg vil verken spise eller drikke før jeg har funnet min kjære kone og mitt barn, hvis de ikke er blitt drept eller har dødd av sult.»
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 15-jenta-uten-hender-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen gråt bittert over sin stakkars kone og lille sønn, enda mer enn moren hans gråt. Hun fikk medynk med ham og sa: «Vær rolig. Hun lever fortsatt. Jeg fikk i hemmelighet en hjort drept og tok disse bevisene fra den.
Jeg bandt barnet fast til din kones rygg og sendte henne ut i den vide verden, og fikk henne til å love at hun aldri skulle vende tilbake, fordi du var så sint på henne.» Kongen sa:
«Jeg vil reise så langt som himmelen er blå. Jeg vil verken spise eller drikke før jeg har funnet min kjære kone og mitt barn, hvis de ikke er blitt drept eller har dødd av sult.»Han reiste i sju lange år. Han lette i hver eneste sprekk i steinene og i hver eneste hule, men han fant henne ikke og trodde hun hadde dødd av nød. I løpet av hele den tiden spiste han og drakk han ingenting, men Gud holdt ham i live.
Til slutt kom han til en stor skog og fant det lille huset med skiltet «Her bor alle fritt». Den hvite jomfruen kom ut, tok ham ved hånden, ledet ham inn og sa: «Velkommen, herre konge.» Hun spurte ham hvor han kom fra.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 16-jenta-uten-hender-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han reiste i sju lange år. Han lette i hver eneste sprekk i steinene og i hver eneste hule, men han fant henne ikke og trodde hun hadde dødd av nød. I løpet av hele den tiden spiste han og drakk han ingenting, men Gud holdt ham i live.
Til slutt kom han til en stor skog og fant det lille huset med skiltet «Her bor alle fritt». Den hvite jomfruen kom ut, tok ham ved hånden, ledet ham inn og sa: «Velkommen, herre konge.» Hun spurte ham hvor han kom fra.Han svarte: "Jeg har reist i sju år for å lete etter min kone og mitt barn, men jeg kan ikke finne dem." Engelen tilbød ham mat og drikke, men han ville ikke ta imot noe. Han ønsket bare å hvile litt. Han la seg ned for å sove og dekket ansiktet sitt med et lommetørkle.
Så gikk engelen inn i rommet der dronningen satt med sønnen sin, som hun kalte "Sorgfulle", og sa til henne: "Gå ut med barnet ditt. Din mann har kommet." Hun gikk bort til ham, og lommetørklet falt av ansiktet hans.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 17-jenta-uten-hender-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han svarte: "Jeg har reist i sju år for å lete etter min kone og mitt barn, men jeg kan ikke finne dem." Engelen tilbød ham mat og drikke, men han ville ikke ta imot noe. Han ønsket bare å hvile litt. Han la seg ned for å sove og dekket ansiktet sitt med et lommetørkle.
Så gikk engelen inn i rommet der dronningen satt med sønnen sin, som hun kalte "Sorgfulle", og sa til henne: "Gå ut med barnet ditt. Din mann har kommet." Hun gikk bort til ham, og lommetørklet falt av ansiktet hans.Hun sa: "Sorgfulle, ta opp din fars lommetørkle og dekk ansiktet hans igjen." Barnet tok det opp og dekket ansiktet hans. Kongen, som lå halvsovnende, hørte dette og lot lommetørklet falle av igjen. Barnet ble utålmodig og sa: "Kjære mor, hvordan kan jeg dekke min fars ansikt når jeg ikke har noen far i denne verden?
Jeg har lært å be: 'Vår Far som er i himmelen.' Du fortalte meg at min far var i himmelen og var den gode Gud. Hvordan kan jeg kjenne igjen denne ville mannen? Han er ikke min far." Da kongen hørte dette, reiste han seg og spurte hvem de var.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 18-jenta-uten-hender-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hun sa: "Sorgfulle, ta opp din fars lommetørkle og dekk ansiktet hans igjen." Barnet tok det opp og dekket ansiktet hans. Kongen, som lå halvsovnende, hørte dette og lot lommetørklet falle av igjen. Barnet ble utålmodig og sa: "Kjære mor, hvordan kan jeg dekke min fars ansikt når jeg ikke har noen far i denne verden?
Jeg har lært å be: 'Vår Far som er i himmelen.' Du fortalte meg at min far var i himmelen og var den gode Gud. Hvordan kan jeg kjenne igjen denne ville mannen? Han er ikke min far." Da kongen hørte dette, reiste han seg og spurte hvem de var.
Hun sa: "Jeg er din kone, og det er din sønn, Sorgfulle." Han så på hennes levende hender og sa: "Min kone hadde sølvhender." Hun svarte: "Den gode Gud har latt mine naturlige hender vokse ut igjen." Engelen gikk inn i det innerste rommet, hentet sølvhendene og viste dem til ham.
Da visste kongen med sikkerhet at dette var hans kjære kone og barn. Han kysset dem og var glad og sa: "En tung stein har falt av hjertet mitt." Guds engel ga dem et måltid, og etterpå dro de hjem til kongens aldrende mor.
Det var stor glede overalt. Kongen og dronningen giftet seg igjen, og de levde lykkelig til sine dagers ende.
# book_id: global-age-version-050038e39630440a9ae303a737974021
# book_title: Jenta uten hender
# chapter_id: 19-jenta-uten-hender-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hun sa: "Jeg er din kone, og det er din sønn, Sorgfulle." Han så på hennes levende hender og sa: "Min kone hadde sølvhender." Hun svarte: "Den gode Gud har latt mine naturlige hender vokse ut igjen." Engelen gikk inn i det innerste rommet, hentet sølvhendene og viste dem til ham.
Da visste kongen med sikkerhet at dette var hans kjære kone og barn. Han kysset dem og var glad og sa: "En tung stein har falt av hjertet mitt." Guds engel ga dem et måltid, og etterpå dro de hjem til kongens aldrende mor.
Det var stor glede overalt. Kongen og dronningen giftet seg igjen, og de levde lykkelig til sine dagers ende.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
