Jacob Grimm and Wilhelm GrimmDen fattige møllerens sønn og katten

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Den fattige møllerens sønn og katten

The Poor Miller’s Boy and the Cat

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Märchen · 12 Seiten
Kjørt: 2026-09-18 06:32BokRobot · Seite 1 / 13
Illustration zu Side 1

Det var en gang en mølle der en gammel møller bodde. Han hadde ingen kone og ingen barn, men tre unge menn arbeidet for ham som lærlinger. De hadde vært hos ham i flere år da han en dag sa: «Jeg er gammel nå, og jeg vil sitte ved peisen. Gå ut i verden, og den som bringer meg den beste hesten, skal få møllen. Til gjengjeld må vedkommende ta seg av meg til jeg dør.»

Den tredje lærlingen var den som gjorde alt det skitne arbeidet, og de andre mente at han var dum. De ville ikke at han skulle få møllen, så de sa stygge ting om ham.

BokRobot · Seite 2 / 13

Alle tre dro ut sammen, og da de kom til landsbyen, sa de to kloke guttene til dumme Hans: «Du kan like gjerne bli her. Du får aldri en hest så lenge du lever.» Men Hans fulgte likevel med dem.

Om natten kom de til en hule og la seg ned for å sove. De to kloke guttene ventet til Hans hadde sovnet, så sto de opp og forlot ham der alene. De trodde at de hadde gjort noe veldig smart, men det skulle absolutt gå galt for dem.

BokRobot · Seite 3 / 13

Da solen sto opp, våknet Hans og fant seg selv liggende i en dyp hule. Han så seg rundt og ropte: «Å, himmel, hvor er jeg?» Så reiste han seg og klatret ut av hulen. Han gikk inn i skogen og tenkte: «Her er jeg helt alene og forlatt. Hvordan skal jeg noen gang få en hest nå?»

Mens han gikk og tenkte, møtte han en liten tabbykatt som snakket vennlig til ham. «Hans, hvor skal du?» spurte hun.

«Å, nei,» sa Hans, «du kan ikke hjelpe meg.»

BokRobot · Seite 4 / 13

«Jeg vet hva du ønsker deg,» sa katten. «Du ønsker deg en vakker hest. Kom med meg og vær min trofaste tjener i sju år, så skal jeg gi deg en hest som er vakrere enn noen du noensinne har sett i hele ditt liv.»

“Vel, dette er en fantastisk katt!” tenkte Hans. “Men jeg er fast bestemt på å finne ut om hun forteller sannheten.” Så tok katten ham med til sitt fortryllede slott. I slottet var det ingenting annet enn katter, og de var alle hennes tjenere. De hoppet smidig opp og ned trappene og var glade og fornøyde. Om kvelden, da de satte seg til bords, spilte tre av kattene musikk. Den ene spilte bassun, en annen spilte fiolin, og den tredje satte en trompet til munnen og blåste så hardt han kunne.

BokRobot · Seite 5 / 13

Da de var ferdige med å spise, ble bordet tatt bort, og katten sa: “Nå, Hans, kom og dans med meg.”

“Nei,” sa Hans, “jeg vil ikke danse med en pusekatt. Det har jeg aldri gjort før.”

“Da må dere legge ham i sengen,” sa katten til de andre kattene. Så lyste en av kattene opp veien til soverommet, en annen tok av ham skoene, en tredje tok av ham strømpene, og til slutt blåste en av dem ut lyset.

BokRobot · Seite 6 / 13

Neste morgen kom de tilbake og hjalp ham opp av sengen. Den ene tok på ham strømpene, en annen knyttet skolissene, en tredje kom med skoene hans, en vasket ham, og den siste tørket ansiktet hans med halen sin.

“Det føles veldig mykt!” sa Hans.

Hans måtte tjene katten. Hver dag måtte han hogge ved, og til det hadde han en øks av sølv, og kilen og sagen var også laget av sølv, og hammeren var av kobber. Han hogde veden i små biter. Han bodde i huset og fikk god mat og drikke, men han så aldri noen andre enn den skjellkledde katten og hennes tjenere.

BokRobot · Seite 7 / 13

En dag sa katten til ham: “Gå og slå gresset på engen min og tørk det.” Hun ga ham en ljå av sølv og en slipestein av gull, men ba ham om å være forsiktig med dem. Så gikk Hans til engen og gjorde som han ble bedt om. Da han var ferdig, bar han ljåen, slipesteinen og høyet tilbake til huset og spurte om det ikke snart var på tide at hun skulle gi ham belønningen sin.

“Nei,” sa katten, “først må du gjøre noe mer for meg. Der er tømmer av sølv, en snekkerøks, en firkant og alt du trenger, alt laget av sølv. Bygg et lite hus til meg med dem.”

BokRobot · Seite 8 / 13
Illustration zu Side 8

Så bygde Hans det lille huset. Da det var ferdig, sa han at nå hadde han gjort alt, og likevel hadde han ingen hest. Likevel hadde de sju årene gått forbi ham som om de bare var seks måneder. Katten spurte ham om han ville se hestene hennes.

“Ja,” sa Hans.

Så åpnet hun døren til det lille huset, og der inne sto tolv hester. De var så skinnende og blanke at hjertet hans gledet seg ved synet. Nå ga hun ham mat og drikke og sa: “Gå hjem. Jeg vil ikke gi deg hesten din nå, men om tre dager vil jeg følge deg og bringe den.”

BokRobot · Seite 9 / 13

Så dro Hans av gårde, og hun viste ham veien til møllen. Hun hadde aldri gitt ham en ny kappe, og han måtte fortsette å gå med den skitne, gamle skjorten han hadde tatt med seg. I løpet av de sju årene hadde den blitt altfor liten for ham.

Da han kom hjem, var de to andre lærlingene allerede der. Hver av dem hadde tatt med seg en hest, men den ene var blind og den andre lam. De spurte Hans hvor hesten hans var.

“Den vil følge meg om tre dager,” sa Hans.

Så lo de og sa: “Jada, dumme Hans, hvor skal du få en hest fra?”

BokRobot · Seite 10 / 13

“Det blir en fin hest!” sa Hans.

Hans gikk inn i stuen, men mølleren sa at han ikke kunne sitte ved bordet fordi han var så fillete og oppslitt at de alle ville skamme seg om noen kom inn. Så ga de ham litt mat ute, og om natten, da de la seg, ville de to andre ikke la ham få en seng. Til slutt måtte han krype inn i gåsehuset og legge seg på en liten bit hardt strå.

BokRobot · Seite 11 / 13

Om morgenen da han våknet, hadde de tre dagene gått. En vogn kom med seks hester, og de skinte så sterkt at det var en fryd å se dem. En tjener kom også med en sjuende hest, som var til den stakkars møllersønnen. En praktfull prinsesse steg ut av vognen og gikk inn i møllen. Denne prinsessen var den lille tabbykatten som stakkars Hans hadde tjent i sju år.

Hun spurte mølleren hvor møllersønnen og drudgen var.

“Vi kan ikke ha ham her i møllen,” sa mølleren, “for han er så fillete. Han ligger i gåsehusene.”

BokRobot · Seite 12 / 13

Da sa kongsdatteren at de skulle hente ham straks. Så hentet de ham ut, og han måtte holde den lille skjorten sin sammen for å dekke seg. Tjenerne pakket opp flotte klær, vasket ham og kledde ham på. Da det var gjort, kunne ingen konge ha sett mer staselig ut.

Så ville jenta se hestene som de andre lærlingene hadde hentet hjem. Den ene var blind, og den andre var lam. Så beordret hun tjeneren til å hente den sjuende hesten. Da mølleren så den, sa han at en slik hest aldri hadde stått i gården hans.

“Og den er til den tredje møllersønnen,” sa hun.

BokRobot · Seite 13 / 13
Illustration zu Side 13

“Da må han få møllen,” sa mølleren.

Men kongsdatteren sa at hesten allerede var hans, og at mølleren skulle beholde møllen også. Så tok hun sin trofaste Hans og satte ham i vognen, og de kjørte av sted sammen.

Først kjørte de til det lille huset som han hadde bygget med sølverktøyet, og se, det var et stort slott, og alt inni var laget av sølv og gull. Så giftet hun seg med ham, og han ble så rik at han hadde nok for resten av livet.

Derfor skal ingen noensinne si at noen som er dum, aldri kan bli en viktig person.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten