BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosRavnen
The Raven
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en dronning som hadde en liten datter som var så liten at hun måtte bæres overalt. En dag var barnet ulydig, og uansett hva moren sa, ville ikke barnet være stille.
Dronningen ble utålmodig, og da ravnene fløy rundt palasset, åpnet hun vinduet og sa: «Jeg skulle ønske du var en ravn og ville fly vekk, da ville jeg fått litt fred!» Knapt hadde hun sagt ordene før barnet ble forvandlet til en ravn og fløy ut av armene hennes og ut av vinduet.
Den fløy inn i en mørk skog og ble der lenge. Foreldrene hørte ingenting fra barnet sitt.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 1-ravnen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en dronning som hadde en liten datter som var så liten at hun måtte bæres overalt. En dag var barnet ulydig, og uansett hva moren sa, ville ikke barnet være stille.
Dronningen ble utålmodig, og da ravnene fløy rundt palasset, åpnet hun vinduet og sa: «Jeg skulle ønske du var en ravn og ville fly vekk, da ville jeg fått litt fred!» Knapt hadde hun sagt ordene før barnet ble forvandlet til en ravn og fløy ut av armene hennes og ut av vinduet.
Den fløy inn i en mørk skog og ble der lenge. Foreldrene hørte ingenting fra barnet sitt.
En dag gikk en mann gjennom denne skogen og hørte ravnens skrik. Han fulgte lyden, og da han kom nærmere, sa fuglen: «Jeg er en kongsdatter av fødsel, og jeg er forhekset. Du kan sette meg fri.»
«Hva må jeg gjøre?» spurte mannen.
Hun sa: «Gå dypere inn i skogen. Der vil du finne et hus hvor en gammel kvinne sitter. Hun vil tilby deg mat og drikke, men du må ikke ta imot noe. Hvis du spiser eller drikker noe, vil du sovne, og da vil du ikke kunne sette meg fri.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 2-ravnen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
En dag gikk en mann gjennom denne skogen og hørte ravnens skrik. Han fulgte lyden, og da han kom nærmere, sa fuglen: «Jeg er en kongsdatter av fødsel, og jeg er forhekset. Du kan sette meg fri.»
«Hva må jeg gjøre?» spurte mannen.
Hun sa: «Gå dypere inn i skogen. Der vil du finne et hus hvor en gammel kvinne sitter. Hun vil tilby deg mat og drikke, men du må ikke ta imot noe. Hvis du spiser eller drikker noe, vil du sovne, og da vil du ikke kunne sette meg fri.I hagen bak huset ligger det en stor haug med bark. Du må stå på den og vente på meg. I tre dager vil jeg komme hver ettermiddag klokken to i en vogn.
Den første dagen vil fire hvite hester trekke den, den andre dagen fire kastanjebrune hester, og den tredje dagen fire svarte hester. Men hvis du ikke er våken, men sover, vil jeg ikke bli satt fri.»
Mannen lovte å gjøre alt hun ba om. Men ravnens sa trist: «Jeg vet allerede at du ikke vil sette meg fri. Du vil ta imot noe å spise eller drikke fra kvinnen.»
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 3-ravnen-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I hagen bak huset ligger det en stor haug med bark. Du må stå på den og vente på meg. I tre dager vil jeg komme hver ettermiddag klokken to i en vogn.
Den første dagen vil fire hvite hester trekke den, den andre dagen fire kastanjebrune hester, og den tredje dagen fire svarte hester. Men hvis du ikke er våken, men sover, vil jeg ikke bli satt fri.»
Mannen lovte å gjøre alt hun ba om. Men ravnens sa trist: «Jeg vet allerede at du ikke vil sette meg fri. Du vil ta imot noe å spise eller drikke fra kvinnen.»Mannen lovte igjen at han absolutt ikke ville røre noe å spise eller drikke.
Da han kom inn i huset, kom den gamle kvinnen bort til ham og sa: «Stakkars mann, så sliten du ser ut! Kom og frisk deg opp; spis og drikk.»
«Nei,» sa mannen, «jeg vil ikke spise eller drikke.»
Men hun ville ikke la ham være i fred. Hun sa: «Hvis du ikke vil spise, så ta i det minste én slurk fra glasset. Én slurk er ingenting.»
Han lot seg overtale og drakk.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 4-ravnen-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Mannen lovte igjen at han absolutt ikke ville røre noe å spise eller drikke.
Da han kom inn i huset, kom den gamle kvinnen bort til ham og sa: «Stakkars mann, så sliten du ser ut! Kom og frisk deg opp; spis og drikk.»
«Nei,» sa mannen, «jeg vil ikke spise eller drikke.»
Men hun ville ikke la ham være i fred. Hun sa: «Hvis du ikke vil spise, så ta i det minste én slurk fra glasset. Én slurk er ingenting.»
Han lot seg overtale og drakk.Kort tid før klokken to om ettermiddagen gikk han ut i hagen til barkhaugen for å vente på raven. Mens han stod der, ble trettheten hans plutselig så stor at han ikke klarte å kjempe imot den. Han la seg ned for en kort stund, fast bestemt på å ikke sovne. Men knapt hadde han lagt seg før øynene hans lukket seg av seg selv, og han falt i en så dyp søvn at ingenting i verden kunne vekke ham.
Da klokken var to, kom raven kjørende med fire hvite hester. Hun var allerede full av sorg og sa: «Jeg vet at han sover.» Da hun kom inn i hagen, lå han virkelig der og sov på barkhaugen. Hun steg ut av vognen, gikk bort til ham, rystet ham og kalte på ham, men han våknet ikke.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 5-ravnen-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kort tid før klokken to om ettermiddagen gikk han ut i hagen til barkhaugen for å vente på raven. Mens han stod der, ble trettheten hans plutselig så stor at han ikke klarte å kjempe imot den. Han la seg ned for en kort stund, fast bestemt på å ikke sovne. Men knapt hadde han lagt seg før øynene hans lukket seg av seg selv, og han falt i en så dyp søvn at ingenting i verden kunne vekke ham.
Da klokken var to, kom raven kjørende med fire hvite hester. Hun var allerede full av sorg og sa: «Jeg vet at han sover.» Da hun kom inn i hagen, lå han virkelig der og sov på barkhaugen. Hun steg ut av vognen, gikk bort til ham, rystet ham og kalte på ham, men han våknet ikke.Dagen etter, rundt middagstid, kom den gamle kvinnen igjen og tok med seg mat og drikke til ham, men han ville ikke ha noe av det. Men hun ga ham ingen ro og fortsatte å overtale ham til han til slutt tok én slurk til fra glasset. Rett før klokken to gikk han ut i hagen til barkhaugen for å vente på raven, men plutselig følte han seg så trøtt at beina ikke holdt ham oppe. Han klarte ikke å gjøre noe med det; han måtte legge seg ned, og han falt i en tung søvn.
Da raven kom kjørende med fire brune hester, var hun allerede full av sorg og sa: «Jeg vet at han sover.» Hun gikk bort til ham, men han lå der og sov, og hun klarte ikke å vekke ham.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 6-ravnen-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Dagen etter, rundt middagstid, kom den gamle kvinnen igjen og tok med seg mat og drikke til ham, men han ville ikke ha noe av det. Men hun ga ham ingen ro og fortsatte å overtale ham til han til slutt tok én slurk til fra glasset. Rett før klokken to gikk han ut i hagen til barkhaugen for å vente på raven, men plutselig følte han seg så trøtt at beina ikke holdt ham oppe. Han klarte ikke å gjøre noe med det; han måtte legge seg ned, og han falt i en tung søvn.
Da raven kom kjørende med fire brune hester, var hun allerede full av sorg og sa: «Jeg vet at han sover.» Hun gikk bort til ham, men han lå der og sov, og hun klarte ikke å vekke ham.Dagen etter spurte den gamle kvinnen: «Hvorfor vil du ikke spise eller drikke? Vil du dø?»
Han svarte: «Jeg har ikke lov til å spise eller drikke, og jeg vil ikke gjøre det.»
Men hun satte frem en tallerken med mat og et glass vin for ham, og da han luktet det, kunne han ikke la være. Han drakk en stor slurk. Da tiden kom, gikk han ut i hagen til haugen med bark og ventet på kongsdatteren. Men han ble enda mer trøtt enn dagen før, la seg ned og sov like tungt som om han var en stein.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 7-ravnen-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Dagen etter spurte den gamle kvinnen: «Hvorfor vil du ikke spise eller drikke? Vil du dø?»
Han svarte: «Jeg har ikke lov til å spise eller drikke, og jeg vil ikke gjøre det.»
Men hun satte frem en tallerken med mat og et glass vin for ham, og da han luktet det, kunne han ikke la være. Han drakk en stor slurk. Da tiden kom, gikk han ut i hagen til haugen med bark og ventet på kongsdatteren. Men han ble enda mer trøtt enn dagen før, la seg ned og sov like tungt som om han var en stein.
Klokken to kom ravnene med fire svarte hester. Kusk og alt annet var svart. Hun var i den dypeste sorg og sa: «Jeg vet at han sover og ikke kan befri meg.» Da hun kom til ham, lå han og sov tungt.
Hun ristet ham og kalte på ham, men hun kunne ikke vekke ham. Så la hun et brød ved siden av ham, og deretter et stykke kjøtt, og til slutt en flaske vin. Han kunne spise og drikke så mye han ville, men det ville aldri ta slutt.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 8-ravnen-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Klokken to kom ravnene med fire svarte hester. Kusk og alt annet var svart. Hun var i den dypeste sorg og sa: «Jeg vet at han sover og ikke kan befri meg.» Da hun kom til ham, lå han og sov tungt.
Hun ristet ham og kalte på ham, men hun kunne ikke vekke ham. Så la hun et brød ved siden av ham, og deretter et stykke kjøtt, og til slutt en flaske vin. Han kunne spise og drikke så mye han ville, men det ville aldri ta slutt.Deretter tok hun en gullring av fingeren sin, satte den på fingeren hans, og navnet hennes var gravert på den. Til slutt la hun et brev ved siden av ham. I brevet sto det hva hun hadde gitt ham, og at ingen av disse tingene noen gang ville ta slutt.
Det sto også: «Jeg ser tydelig at du aldri vil kunne befri meg her. Men hvis du fortsatt er villig til å befri meg, kom til det gylne slottet i Stromberg. Det er innenfor din makt, det er jeg sikker på.» Da hun hadde gitt ham alt dette, satte hun seg i vognen sin og kjørte til det gylne slottet i Stromberg.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 9-ravnen-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Deretter tok hun en gullring av fingeren sin, satte den på fingeren hans, og navnet hennes var gravert på den. Til slutt la hun et brev ved siden av ham. I brevet sto det hva hun hadde gitt ham, og at ingen av disse tingene noen gang ville ta slutt.
Det sto også: «Jeg ser tydelig at du aldri vil kunne befri meg her. Men hvis du fortsatt er villig til å befri meg, kom til det gylne slottet i Stromberg. Det er innenfor din makt, det er jeg sikker på.» Da hun hadde gitt ham alt dette, satte hun seg i vognen sin og kjørte til det gylne slottet i Stromberg.Da mannen våknet og så at han hadde sovet, ble han bedrøvet til sinns og sa: «Hun har helt sikkert kjørt forbi, og jeg har ikke satt henne fri.» Så så han tingene som lå ved siden av ham og leste brevet som fortalte hvordan alt hadde skjedd. Så reiste han seg og dro av gårde, med tanke på å dra til det gylne slottet i Stromberg. Men han visste ikke hvor det lå.
Etter at han hadde vandret rundt i verden i lang tid, kom han inn i en mørk skog og vandret i fjorten dager, men han kunne ikke finne veien ut. Så ble det kveld igjen. Han var så trøtt at han la seg ned i et kratt og sovnet.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 10-ravnen-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da mannen våknet og så at han hadde sovet, ble han bedrøvet til sinns og sa: «Hun har helt sikkert kjørt forbi, og jeg har ikke satt henne fri.» Så så han tingene som lå ved siden av ham og leste brevet som fortalte hvordan alt hadde skjedd. Så reiste han seg og dro av gårde, med tanke på å dra til det gylne slottet i Stromberg. Men han visste ikke hvor det lå.
Etter at han hadde vandret rundt i verden i lang tid, kom han inn i en mørk skog og vandret i fjorten dager, men han kunne ikke finne veien ut. Så ble det kveld igjen. Han var så trøtt at han la seg ned i et kratt og sovnet.Dagen etter fortsatte han. Om kvelden, da han skulle legge seg under noen busker, hørte han slik hyling og gråt at han ikke kunne sove. Da folk tente lys, så han et skinnende lys. Han reiste seg og gikk mot lyset.
Han kom til et hus som så veldig lite ut, fordi en enorm kjempe sto foran det. Mannen tenkte: «Hvis jeg går inn og kjempen ser meg, vil det sannsynligvis koste meg livet.»
Til slutt tok han mot til seg og gikk inn. Da kjempen så ham, sa han: «Det er bra at du har kommet. Jeg har ikke spist på lenge. Jeg skal spise deg til middag akkurat nå.»
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 11-ravnen-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Dagen etter fortsatte han. Om kvelden, da han skulle legge seg under noen busker, hørte han slik hyling og gråt at han ikke kunne sove. Da folk tente lys, så han et skinnende lys. Han reiste seg og gikk mot lyset.
Han kom til et hus som så veldig lite ut, fordi en enorm kjempe sto foran det. Mannen tenkte: «Hvis jeg går inn og kjempen ser meg, vil det sannsynligvis koste meg livet.»
Til slutt tok han mot til seg og gikk inn. Da kjempen så ham, sa han: «Det er bra at du har kommet. Jeg har ikke spist på lenge. Jeg skal spise deg til middag akkurat nå.»
«Jeg skulle ønske du lot være,» sa mannen. «Jeg liker ikke å bli spist. Men hvis du er sulten, har jeg nok her til å mette deg.»
«Hvis det er sant,» sa kjempen, «så kan du slappe av. Jeg skulle bare spise deg fordi jeg ikke hadde noe annet.»
De satte seg ved bordet, og mannen tok frem brødet, vinen og kjøttet som aldri ville ta slutt. «Dette gleder meg godt,» sa kjempen, og han spiste til han var mett.
Så sa mannen til ham: «Kan du fortelle meg hvor det gylne slottet Stromberg ligger?»
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 12-ravnen-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg skulle ønske du lot være,» sa mannen. «Jeg liker ikke å bli spist. Men hvis du er sulten, har jeg nok her til å mette deg.»
«Hvis det er sant,» sa kjempen, «så kan du slappe av. Jeg skulle bare spise deg fordi jeg ikke hadde noe annet.»
De satte seg ved bordet, og mannen tok frem brødet, vinen og kjøttet som aldri ville ta slutt. «Dette gleder meg godt,» sa kjempen, og han spiste til han var mett.
Så sa mannen til ham: «Kan du fortelle meg hvor det gylne slottet Stromberg ligger?»Kjempen sa: «Jeg skal se på kartet mitt. Alle byene, landsbyene og husene er på det.» Han tok frem kartet han hadde i rommet og lette etter slottet, men det stod ikke på det. «Det gjør ingenting,» sa kjempen. «Jeg har enda større kart i skapet ovenpå. Vi skal se i dem.» Men heller ikke der kunne slottet finnes.
Mannen ønsket nå å dra videre, men kjempen ba ham vente noen dager til broren hans, som hadde dratt ut for å skaffe forsyninger, kom hjem. Da broren kom hjem, spurte de ham om det gylne slottet i Stromberg. Han svarte: «Når jeg har spist og fått nok, skal jeg se i kartet.» Deretter gikk han med dem til rommet sitt, og de lette i kartet hans, men fant det ikke. Han fant frem enda eldre kart, og de ga seg ikke før de fant det gylne slottet i Stromberg. Men det lå mange tusen mil unna.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 13-ravnen-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kjempen sa: «Jeg skal se på kartet mitt. Alle byene, landsbyene og husene er på det.» Han tok frem kartet han hadde i rommet og lette etter slottet, men det stod ikke på det. «Det gjør ingenting,» sa kjempen. «Jeg har enda større kart i skapet ovenpå. Vi skal se i dem.» Men heller ikke der kunne slottet finnes.
Mannen ønsket nå å dra videre, men kjempen ba ham vente noen dager til broren hans, som hadde dratt ut for å skaffe forsyninger, kom hjem. Da broren kom hjem, spurte de ham om det gylne slottet i Stromberg. Han svarte: «Når jeg har spist og fått nok, skal jeg se i kartet.» Deretter gikk han med dem til rommet sitt, og de lette i kartet hans, men fant det ikke. Han fant frem enda eldre kart, og de ga seg ikke før de fant det gylne slottet i Stromberg. Men det lå mange tusen mil unna.«Hvordan skal jeg komme dit?» spurte mannen.
Kjempen sa: «Jeg har to timer fri. Jeg skal bære deg en del av veien. Men etter det må jeg dra hjem for å pleie barnet vi har.» Så bar kjempen mannen omtrent hundre mil fra slottet og sa: «Du kan gå resten av veien alene.» Deretter vendte han tilbake.
Mannen vandret dag og natt til han endelig kom til det gylne slottet i Stromberg. Det sto på et glassfjell. Den forheksede jenta kjørte rundt slottet i vognen sin og gikk deretter inn.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 14-ravnen-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Hvordan skal jeg komme dit?» spurte mannen.
Kjempen sa: «Jeg har to timer fri. Jeg skal bære deg en del av veien. Men etter det må jeg dra hjem for å pleie barnet vi har.» Så bar kjempen mannen omtrent hundre mil fra slottet og sa: «Du kan gå resten av veien alene.» Deretter vendte han tilbake.
Mannen vandret dag og natt til han endelig kom til det gylne slottet i Stromberg. Det sto på et glassfjell. Den forheksede jenta kjørte rundt slottet i vognen sin og gikk deretter inn.Han gledet seg da han så henne og ønsket å klatre opp til henne, men når han forsøkte, gled han alltid ned igjen på glasset. Da han så at han ikke kunne nå henne, ble han fylt av sorg og sa til seg selv: «Jeg skal bli her nede og vente på henne.» Så bygde han seg en hytte og ble der i et helt år.
Hver dag så han kongsdatteren kjøre rundt der oppe, men han kunne aldri nå henne.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 15-ravnen-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han gledet seg da han så henne og ønsket å klatre opp til henne, men når han forsøkte, gled han alltid ned igjen på glasset. Da han så at han ikke kunne nå henne, ble han fylt av sorg og sa til seg selv: «Jeg skal bli her nede og vente på henne.» Så bygde han seg en hytte og ble der i et helt år.
Hver dag så han kongsdatteren kjøre rundt der oppe, men han kunne aldri nå henne.Så en dag så han tre røvere fra hytta si. De slo hverandre. Han ropte: «Måtte Gud være med dere!» De stoppet da de hørte ropet, men de så ingen, så de begynte å slå hverandre igjen, denne gangen på en svært farlig måte. Han ropte igjen: «Måtte Gud være med dere!» De stoppet igjen, så seg rundt, men så ingen, og fortsatte å slå hverandre. Han ropte for tredje gang: «Måtte Gud være med dere!» og tenkte: «Jeg må se hva som foregår.» Han gikk bort og spurte hvorfor de slo hverandre så vilt.
En av dem sa at han hadde funnet en kjepp. Hvis han slo en dør med den, ville døren sprette opp. Den andre sa at han hadde funnet en kappe. Da han tok den på, ble han usynlig. Den tredje sa at han hadde funnet en hest som en mann kunne ri på hvor som helst, til og med opp en glassfjell. Nå kunne de ikke bli enige om hvorvidt de skulle dele disse tingene eller dele dem.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 16-ravnen-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så en dag så han tre røvere fra hytta si. De slo hverandre. Han ropte: «Måtte Gud være med dere!» De stoppet da de hørte ropet, men de så ingen, så de begynte å slå hverandre igjen, denne gangen på en svært farlig måte. Han ropte igjen: «Måtte Gud være med dere!» De stoppet igjen, så seg rundt, men så ingen, og fortsatte å slå hverandre. Han ropte for tredje gang: «Måtte Gud være med dere!» og tenkte: «Jeg må se hva som foregår.» Han gikk bort og spurte hvorfor de slo hverandre så vilt.
En av dem sa at han hadde funnet en kjepp. Hvis han slo en dør med den, ville døren sprette opp. Den andre sa at han hadde funnet en kappe. Da han tok den på, ble han usynlig. Den tredje sa at han hadde funnet en hest som en mann kunne ri på hvor som helst, til og med opp en glassfjell. Nå kunne de ikke bli enige om hvorvidt de skulle dele disse tingene eller dele dem.
Mannen sa: «Jeg vil gi dere noe i bytte mot disse tre tingene. Jeg har ingen penger, men jeg har andre verdifulle ting. Først må jeg teste dere for å se om dere har fortalt sannheten.» De satte ham opp på hesten, kastet kappen over skuldrene hans og ga ham kjeppen. Da han hadde alle disse tingene, kunne de ikke lenger se ham. Så ga han dem noen kraftige slag og ropte: «Nå, dere vagabonder, har dere fått det dere fortjener. Er dere fornøyde?»
Så red han opp glassfjellet. Da han kom til slottporten på toppen, var den stengt. Han slo døren med kjeppen, og den fløy opp. Han gikk inn og klatret opp trappene til han kom til den store salen, der jomfruen satt med en gyllen vinkopp foran seg.
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 17-ravnen-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Mannen sa: «Jeg vil gi dere noe i bytte mot disse tre tingene. Jeg har ingen penger, men jeg har andre verdifulle ting. Først må jeg teste dere for å se om dere har fortalt sannheten.» De satte ham opp på hesten, kastet kappen over skuldrene hans og ga ham kjeppen. Da han hadde alle disse tingene, kunne de ikke lenger se ham. Så ga han dem noen kraftige slag og ropte: «Nå, dere vagabonder, har dere fått det dere fortjener. Er dere fornøyde?»
Så red han opp glassfjellet. Da han kom til slottporten på toppen, var den stengt. Han slo døren med kjeppen, og den fløy opp. Han gikk inn og klatret opp trappene til han kom til den store salen, der jomfruen satt med en gyllen vinkopp foran seg.Hun kunne ikke se ham fordi han hadde på seg kappen. Han kom bort til henne, tok ringen fra fingeren sin som hun hadde gitt ham, og droppet den ned i koppen, slik at den klirret. Da ropte hun: «Det er ringen min! Da må mannen som skal befri meg være her.» De lette gjennom hele slottet, men fant ham ikke. Men han hadde gått ut, tatt av seg kappen og satt seg opp på hesten. Da de kom til døren, så de ham og ropte av glede.
Han steg av hesten, tok kongsdatteren i armene sine, og hun kysset ham og sa: «Nå har du satt meg fri. I morgen skal vi feire bryllupet vårt.»
# book_id: global-age-version-568b0527d10e42b0a75463990280ae90
# book_title: Ravnen
# chapter_id: 18-ravnen-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hun kunne ikke se ham fordi han hadde på seg kappen. Han kom bort til henne, tok ringen fra fingeren sin som hun hadde gitt ham, og droppet den ned i koppen, slik at den klirret. Da ropte hun: «Det er ringen min! Da må mannen som skal befri meg være her.» De lette gjennom hele slottet, men fant ham ikke. Men han hadde gått ut, tatt av seg kappen og satt seg opp på hesten. Da de kom til døren, så de ham og ropte av glede.
Han steg av hesten, tok kongsdatteren i armene sine, og hun kysset ham og sa: «Nå har du satt meg fri. I morgen skal vi feire bryllupet vårt.»
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
