Jacob Grimm and Wilhelm GrimmDen syngende

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Den syngende

The Singing, Springing Lark

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Märchen · 19 Seiten
Kjørt: 2026-09-18 11:41BokRobot · Seite 1 / 20
Illustration zu Side 1

Det var en gang en mann som skulle ut på en lang reise. Før han dro, spurte han sine tre døtre hva han skulle ta med tilbake til dem. Den eldste ønsket seg perler, den andre ønsket seg diamanter, men den yngste sa: «Kjære far, jeg ønsker meg en syngende, hoppende lerke.» Faren sa: «Ja, hvis jeg kan finne en, skal du få den.» Han kysset alle tre og dro av sted.

Da det var på tide for ham å vende hjem, hadde han kjøpt perler og diamanter til de to eldste, men han hadde lett overalt uten å finne noen syngende, hoppende lerke til den yngste. Han var svært lei seg, for hun var hans favorittdatter. Så førte veien ham gjennom en skog.

BokRobot · Seite 2 / 20

Midt i skogen sto et praktfullt slott, og nær slottet var det et tre. Helt oppe i toppen av treet så han en syngende, hoppende lerke. «Aha, du kommer akkurat i rette øyeblikk!» sa han gledelig, og ba tjeneren sin klatre opp og fange den lille fuglen.

Men da tjeneren nærmet seg treet, hoppet en løve ut fra under det. Løven ristet på seg og brølte så høyt at bladene på trærne skalv. «Den som prøver å stjele min syngende, hoppende lerke,» ropte han, «skal jeg spise opp!» Mannen sa: «Jeg visste ikke at fuglen tilhørte deg. Vær så snill å tilgi meg min feil.

BokRobot · Seite 3 / 20

Jeg skal betale deg en stor sum penger. Bare spar livet mitt.» Løven sa: «Ingenting kan redde deg med mindre du lover å gi meg det første du møter når du kommer hjem. Hvis du gjør det, skal jeg la deg leve, og du kan få fuglen til datteren din også.»

Mannen nølte og sa: «Det kan være min yngste datter.

Hun er den som er mest glad i meg og alltid løper for å møte meg når jeg kommer hjem.» Men tjeneren ble redd og sa: «Hvorfor skulle det være din datter? Det kan like gjerne være en katt eller en hund.» Så lot mannen seg overtale. Han tok den syngende, hoppende lærken og lovte å gi løven det første han møtte når han kom hjem.

BokRobot · Seite 4 / 20

Da han kom hjem og gikk inn i huset sitt, var den første som møtte ham ingen ringere enn hans yngste og kjæreste datter. Hun kom løpende, kysset og klemte ham, og da hun så at han hadde med seg en syngende, hoppende lerke, ble hun overlykkelig. Men faren kunne ikke være glad.

Han begynte å gråte og sa: "Mitt kjæreste barn, jeg kjøpte denne lille fuglen for en svært høy pris. Til gjengjeld måtte jeg love deg bort til en vill løve. Når han får tak i deg, vil han rive deg i stykker og spise deg." Og han fortalte henne alt som hadde skjedd og bønnfalt henne om ikke å dra, uansett hva som skjer.

BokRobot · Seite 5 / 20

Men hun trøstet ham og sa: "Kjære far, løftet ditt må holdes. Jeg skal gå til løven og mykne hjertet hans, slik at jeg kan vende trygt tilbake til deg." Neste morgen fikk hun noen til å vise henne veien. Hun sa farvel og gikk modig inn i skogen.

Løven var imidlertid en forhekset prins. Om dagen var han en løve, og alle folkene hans var løver sammen med ham, men om natten forvandlet de seg tilbake til sine naturlige menneskelige skikkelser. Da jenta ankom, ble hun vennlig mottatt og ført inn i slottet. Da natten kom, forvandlet løven seg til en kjekk mann, og bryllupet deres ble feiret med stor prakt. De levde lykkelig sammen, våkne om natten og sovende om dagen.

BokRobot · Seite 6 / 20

En dag kom han og sa: "I morgen er det fest i din fars hus, fordi din eldste søster skal gifte seg. Hvis du har lyst til å dra, skal løvene mine følge deg." Hun sa: "Ja, jeg har veldig lyst til å se faren min igjen." Så dro hun, akkompagnert av løvene.

Alle ble overlykkelige da hun ankom, for de hadde alle trodd at hun var blitt revet i stykker av løven og var død for lengst. Men hun fortalte dem hvor kjekk mannen hennes var, og hvor godt hun levde.

Hun ble hos dem gjennom hele bryllupsfesten og dro deretter tilbake til skogen.

BokRobot · Seite 7 / 20
Illustration zu Side 7

Da den andre datteren skulle gifte seg, ble hun igjen invitert. Hun sa til løven: «Denne gangen skal jeg ikke dra alene. Du må bli med meg.» Men løven sa at det var for farlig, for hvis en stråle fra et brennende stearinlys falt på ham der, ville han bli forvandlet til en due og måtte fly blant duene i sju år.

Hun sa: «Å, vær så snill å bli med meg. Jeg skal ta godt vare på deg og beskytte deg mot alt lys.» Så dro de sammen, og de tok også med seg det lille barnet deres. Hun fikk bygget et rom som var så sterkt og tykt at ingen lysstråle kunne skinne gjennom det.

BokRobot · Seite 8 / 20

Han skulle låse seg inne i det rommet når stearinlysene ble tent til bryllupsfesten. Men døren var laget av grønt tre, som krøllet seg og etterlot en liten sprekk som ingen la merke til. Bryllupet ble feiret med stor prakt.

Da prosesjonen kom tilbake fra kirken med alle sine stearinlys og fakler, gikk den forbi dette rommet. En lysstråle så tynn som et hår falt på prinsen, og så snart den berørte ham, ble han forvandlet.

Da hun kom inn og lette etter ham, så hun ham ikke. I stedet satt det en hvit due der. Duen sa til henne: «I sju år må jeg fly rundt om i verden. Men for hvert sjuende skritt du tar, skal jeg la falle en dråpe rødt blod og en hvit fjær.

BokRobot · Seite 9 / 20

Disse vil vise deg veien. Hvis du følger sporet, kan du sette meg fri.» Så fløy duen ut døren. Hun fulgte etter ham, og for hvert sjuende skritt falt en rød dråpe blod og en liten hvit fjær ned og viste henne veien.

Så vandret hun lenger og lenger inn i den vide verden, uten å se seg tilbake eller hvile. De sju årene var snart over, og hun gledet seg, idet hun tenkte at de snart ville være frie. Men de var fortsatt så langt unna det!

BokRobot · Seite 10 / 20

En gang, mens de vandret videre, falt det verken noen liten fjær eller noen dråpe rødt blod. Hun så opp, og duen hadde forsvunnet. Hun tenkte: «Ingen kan hjelpe meg nå.» Hun klatret opp til solen og sa: «Du skinner inn i hver sprekk og over hver topp.

Har du sett en hvit due fly? " "Nei," sa solen, "jeg har ikke sett noen, men jeg gir deg denne skrinet. Åpne den når du er i stor nød." Hun takket solen og fortsatte til kvelden, da månen dukket opp.

BokRobot · Seite 11 / 20

Hun spurte månen: "Du skinner hele natten, over hvert eneste jorde og hver eneste skog. Har du sett en hvit due fly?" "Nei," sa månen, "jeg har ikke sett noen, men jeg gir deg dette egget. Knus det når du er i stor nød." Hun takket månen og fortsatte til kveldsbrisen kom og blåste mot henne.

Hun sa til vinden: "Du blåser over hvert eneste tre og under hvert eneste blad. Har du sett en hvit due fly?" "Nei," sa kveldsbrisen, "jeg har ikke sett noen, men jeg skal spørre de tre andre vindene. Kanskje de har sett den."

Østenvinden og vestenvinden kom, og de hadde ikke sett noe.

BokRobot · Seite 12 / 20

Men sørnvinden sa: "Jeg har sett den hvite duen. Den har fløyet til Rødehavet, der den har forvandlet seg tilbake til en løve, for de sju årene er over. Løven er der og kjemper mot en drage. Dragen er en forhekset prinsesse." Kveldsbrisen sa da til henne: "Jeg skal gi deg et råd.

Gå til Rødehavet. På høyre bredd står det høye siv. Tell dem, bryt av det ellevte, og slå dragen med det. Da vil løven kunne beseire den, og begge vil få tilbake sin menneskelige form.

Se deg deretter rundt, og du vil se en griffin ved Rødehavet.

BokRobot · Seite 13 / 20

Klatre opp på ryggen dens sammen med din elskede, og fuglen vil bære dere over havet til hjemmet deres. Her er en nøtt til deg. Når du er midt ute på havet, slipp nøtten. Den vil umiddelbart vokse til et høyt nøttetre, som griffinen kan hvile seg på. Hvis den ikke får hvile, vil den ikke være sterk nok til å bære dere over. Og hvis du glemmer å slippe nøtten, vil griffinen la dere falle i havet."

Så dro hun dit og fant alt slik nattvinden hadde sagt. Hun telte sivene ved sjøen, kuttet av det ellevte, og slo dragen med det. Løven overvant dragen, og straks fikk begge tilbake sin menneskelige skikkelse.

BokRobot · Seite 14 / 20

Men da prinsessen som hadde vært dragen ble befridd fra forhekselsen, tok hun den unge mannen ved armen, satte seg på griffen og fløy av sted med ham. Den stakkars jenta som hadde vandret så langt, ble igjen alene. Hun satte seg ned og gråt.

Men til slutt tok hun mot til seg og sa: «Jeg vil gå så langt vinden blåser og så lenge hanen galer, helt til jeg finner ham.» Så reiste hun langs lange, lange veier, helt til hun endelig kom til slottet der de begge bodde sammen.

BokRobot · Seite 15 / 20
Illustration zu Side 15

Der hørte hun at det snart skulle holdes en fest for å feire bryllupet deres. Hun sa: «Gud hjelper meg fortsatt», og åpnet skrinet som solen hadde gitt henne. Inni lå en kjole så strålende som solen selv.

Hun tok den ut og tok den på seg, og gikk opp i slottet. Alle, til og med bruden selv, så på henne med forbauselse. Kjolen falt bruden så godt i smak at hun tenkte at den kunne brukes som hennes brudekjole, og spurte om den var til salgs.

BokRobot · Seite 16 / 20

«Ikke for penger eller land», svarte hun, «men for kjøtt og blod.» Bruden spurte hva hun mente med det. Hun sa: «La meg sove én natt i rommet der brudgommen sover.» Bruden ville ikke, men hun ønsket seg kjolen veldig mye.

Til slutt gikk hun med på det, men tjeneren skulle gi prinsen en sovnedrikk. Da natten kom, sov den unge mannen allerede. Jenta ble ledet inn i rommet. Hun satte seg ned på sengen og sa: «Jeg har fulgt deg i sju år.

BokRobot · Seite 17 / 20

Jeg har vært hos solen og månen og de fire vindene og spurt etter deg. Jeg hjalp deg mot dragen. Vil du da helt glemme meg?» Men prinsen sov så tungt at det bare virket som vinden som raslet i grantrærne.

Da dagen grydde, ble hun ført ut igjen og måtte gi fra seg den gylne kjolen. Siden det ikke hjalp noe, var hun bedrøvet. Hun gikk ut på en eng, satte seg ned og gråt. Mens hun satt der, kom hun til å tenke på egget som månen hadde gitt henne.

BokRobot · Seite 18 / 20

Hun åpnet det, og ut kom en høne med tolv små kyllinger, alle av gull. De løp rundt og kvitret og krøp under hønens vinger. Noe så vakkert hadde aldri før vært sett i verden!

Så reiste hun seg og drev dem gjennom engen foran seg, helt til bruden kikket ut av vinduet. De små kyllingene gledet henne så mye at hun kom rett bort og spurte om de var til salgs.

"Ikke for penger eller land, men for kjøtt og blod: la meg sove én natt til i rommet der brudgommen sover."

BokRobot · Seite 19 / 20

Bruden sa ja, med den hensikt å lure henne som før. Men da prinsen la seg, spurte han tjeneren hva det hadde vært for en hvisking og rasling om natten.

Da fortalte tjeneren alt: at han hadde blitt tvunget til å gi ham en sovnedrikk fordi en stakkars jente hadde sovet i smug i rommet, og at han skulle gi ham en til den natten.

Prinsen sa: "Hell sovnedrikken ut ved sengekanten." Om natten ble jenta ført inn igjen. Da hun begynte å fortelle hvor ille alt hadde gått for henne, kjente han umiddelbart igjen sin elskede kone på stemmen hennes. Han hoppet opp og ropte:

BokRobot · Seite 20 / 20

"Nå er jeg virkelig fri! Jeg har vært som i en drøm, fordi den fremmede prinsessen forhekset meg slik at jeg måtte glemme deg. Men Gud har befridd meg fra trolldommen akkurat i tide."

Så forlot de begge slottet i all stillhet den natten, fordi de fryktet prinsessens far, som var en trollmann.

De klatret opp på griffen, som bar dem over Rødehavet. Da de var midt ute på havet, slapp hun nøtten. Umiddelbart vokste det opp et høyt nøttetre. Fuglen hvilte seg på det, og bar dem deretter hjem.

Der fant de barnet sitt, som hadde vokst seg høyt og vakkert, og de levde lykkelig sammen til de døde.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten