Den dyktige jegeren

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 1-den-dyktige-jegeren-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en ung mann som hadde lært seg låsesmedfaget. Han fortalte faren sin at han ville dra ut i verden for å søke lykken. "Vel," sa faren, "det er jeg glad for," og ga ham litt penger til reisen.

Så reiste han rundt og lette etter arbeid. Etter en stund bestemte han seg for at han ikke ville være låsesmed lenger, fordi han ikke likte det lenger. I stedet ville han bli jeger.

Mens han vandret omkring, møtte han en jeger kledd i grønt, som spurte ham hvor han kom fra og hvor han skulle hen. Den unge mannen sa at han var lærling hos en låsesmed, men at det yrket ikke lenger tiltalte ham, og at han ville lære seg å jakte.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 2-den-dyktige-jegeren-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Å ja," sa jegeren, "hvis du blir med meg." Så fulgte den unge mannen med ham, ble hos ham i flere år og lærte seg jaksteksten. Etterpå ønsket han å prøve lykken et annet sted.

Jegeren ga ham ingen betaling, bortsett fra et luftgevær, men dette geværet hadde en spesiell egenskap: det traff alltid målet hver gang han skjøt med det.

Så dro han av sted og fant seg selv i en veldig stor skog, så stor at han ikke kunne nå enden av den på én dag. Da kvelden kom, klatret han opp i et høyt tre for å unnslippe ville dyr. Ved midnattstid trodde han at han så et lite, lite lys glimre i det fjerne.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 3-den-dyktige-jegeren-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han så ned gjennom grenene mot lyset og husket hvor det lå. Først tok han av seg hatten og kastet den ned i retning av lyset, slik at han kunne bruke den som markør når han klatret ned.

Så kom han ned, gikk bort til hatten, tok den på og gikk rett framover. Jo lenger han gikk, desto større ble lyset. Da han kom nærmere, så han at det var et enormt bål, og tre kjemper satt ved det.

De hadde en okse på et spidd og stekte den. Plutselig sa én av dem: "Jeg må smake om kjøttet er klart til å spises," og tok av et stykke. Han skulle akkurat til å putte det i munnen da jegeren skjøt det ut av hånden hans.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 4-den-dyktige-jegeren-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Vel, egentlig," sa kjempen, "hvis ikke vinden har blåst stykket ut av hånden min!" Han tok et nytt stykke, men akkurat idet han skulle bite i det, skjøt jegeren det bort igjen.

Da slo kjempen til den som satt ved siden av ham og ropte sint: "Hvorfor tar du stykket mitt fra meg?" "Jeg tok det ikke," sa den andre, "en skarpskytter må ha skutt det bort fra deg." Kjempen tok et nytt stykke, men klarte igjen ikke å holde på det fordi jegeren skjøt det bort.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 5-den-dyktige-jegeren-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så sa kjempen: "Det må være en dyktig skytter som kan skyte et stykke rett ut av munnen på noen. En slik ville være til nytte for oss." Og han ropte høyt: "Kom hit, du skarpskytter, sitt ved bålet sammen med oss og spis deg mett. Vi skal ikke skade deg.

Men hvis du ikke kommer og vi må hente deg med makt, er du en tapt mann!" Så gikk den unge mannen bort til dem og fortalte at han var en dyktig jeger, og at uansett hva han siktet på med geværet, traff han helt sikkert.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 6-den-dyktige-jegeren-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da sa de at hvis han ville bli med dem, skulle han bli godt behandlet. De fortalte ham at utenfor skogen lå en stor innsjø, bak den stod et tårn, og i tårnet satt en vakker prinsesse fengslet, som de ønsket å bortføre.

"Ja," sa han, "jeg skal snart skaffe henne til dere." Så la de til: "Men det er noe annet også. Det er en bitte liten hund som begynner å bjeffe så snart noen nærmer seg. Så snart den bjeffer, våkner alle i kongeslottet, og derfor kan vi ikke komme oss dit. Kan du skyte den ihjel?" "Ja," sa han, "det blir litt moro for meg." Deretter satte han seg i en båt og rodde over innsjøen. Så snart han gikk i land, kom den lille hunden løpende og skulle til å bjeffe, men jegeren tok luftgeværet sitt og skjøt den ihjel.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 7-den-dyktige-jegeren-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da kjempen så det, jublet de og trodde at de allerede hadde prinsessen i trygghet. Men jegeren ville først se hvordan situasjonen var, og sa til dem at de måtte bli utenfor til han kalte på dem.

Så gikk han inn i slottet. Alt var helt stille der inne, og alle sov. Da han åpnet døren til det første rommet, hang et sverd på veggen. Det var laget av rent sølv og hadde en gullstjerne på seg, samt kongens navn.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 8-den-dyktige-jegeren-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

På et bord i nærheten lå et forseglet brev, som han åpnet. Inni sto det at den som hadde sverdet, kunne drepe alt som stod ham imot. Så tok han sverdet fra veggen, hang det ved siden av seg og fortsatte.

Så gikk han inn i rommet der kongsdatteren sov. Hun var så vakker at han sto stille og så på henne, mens han holdt pusten. Han tenkte for seg selv: «Hvordan kan jeg overlate en uskyldig jomfru til de ville gigantene, som har ondskap i sine sinn?» Han så seg rundt.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 9-den-dyktige-jegeren-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Under sengen stod et par tøfler. På den høyre stod farens navn med en stjerne, og på den venstre stod hennes eget navn med en stjerne. Hun hadde også på seg et stort silkeskjerf brodert med gull.

På høyre side stod farens navn, og på venstre hennes eget, alt med gullbokstaver. Så tok jegeren en saks og klippet av det høyre hjørnet, og la det i sekken sin.

Så tok han også den høyre tøffelen med kongens navn og la den i sekken. Jenta lå fortsatt og sov, og hun var helt innhyllet i nattkjolen sin. Han klippet av et stykke av denne også og la det sammen med resten. Alt dette gjorde han uten å røre henne.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 10-den-dyktige-jegeren-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så gikk han ut og lot henne ligge uforstyrret. Da han kom til porten igjen, sto gigantene fortsatt utenfor og ventet på ham, i den tro at han kom med prinsessen. Men han ropte til dem at de skulle komme inn, for jenta var allerede i deres vold.

Han sa at han ikke kunne åpne porten for dem, men at det var et hull de måtte krype gjennom. Så kom den første giganten bort til ham. Jegeren viklet gigantens hår rundt hånden sin, trakk hodet inn mot seg og kuttet det av med ett eneste hugg fra sverdet sitt.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 11-den-dyktige-jegeren-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så trakk han resten av kjempen inn. Han ropte på den andre og hugget hodet av ham likeså, og deretter drepte han også den tredje. Han var svært glad for at han hadde befridd den vakre jenta fra fiendene hennes. Han skar ut tungene deres og la dem i sekken sin.

Så tenkte han: «Jeg skal dra hjem til faren min og la ham se hva jeg har gjort. Etterpå skal jeg reise rundt i verden. Lykken som Gud vil vise meg, vil lett finne meg.»

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 12-den-dyktige-jegeren-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men da kongen i slottet våknet, så han de tre kjempen ligge der døde. Så gikk han inn på datterens soverom, vekket henne og spurte hvem som kunne ha drept kjempen. Hun sa: «Kjære far, jeg vet ikke, jeg sov.» Men da hun sto opp og ville ta på seg tøflene, var den høyre borte.

Da hun så på skjerfet sitt, var det kuttet opp, og det høyre hjørnet manglet. Da hun så på nattkjolen sin, var et stykke skåret bort. Kongen kalte sammen hele hoffet, soldatene og alle andre, og spurte hvem som hadde befridd datteren hans og drept kjempen.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 13-den-dyktige-jegeren-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Nå skjedde det at han hadde en kaptein som var enøyd og stygg, og han sa at han hadde gjort det. Da sa den gamle kongen at siden han hadde utrettet dette, skulle han få gifte seg med datteren hans.

Men jenta sa:

«Fremfor å gifte meg med ham, kjære far, vil jeg dra ut i verden så langt beina mine kan bære meg.»

Kongen sa at hvis hun ikke ville gifte seg med ham, skulle hun ta av seg de kongelige klærne og kle seg i bondetøy, og gå til en pottemaker og begynne å drive handel med leirkar.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 14-den-dyktige-jegeren-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så tok hun av seg de kongelige klærne, gikk til en pottemaker og lånte nok servise til en bod. Hun lovte å betale for det hvis hun solgte det innen kvelden. Deretter sa kongen at hun skulle sitte i et hjørne med det og selge det.

Han avtalte med noen bønder at de skulle kjøre over det med vognene sine, slik at alt skulle knuses i tusen biter. Så da kongsdatteren hadde satt opp boden sin på gaten, kom vognene og knuste alt til små biter.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 15-den-dyktige-jegeren-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun begynte å gråte og sa: «Å, hvordan skal jeg noensinne betale for pottene?» Kongen hadde ønsket å tvinge henne til å gifte seg med kapteinen, men i stedet gikk hun igjen til pottemakeren og spurte om han ville låne henne penger igjen.

Han sa nei; først måtte hun betale for det hun allerede hadde. Så gikk hun til faren sin og gråt og klaget, og sa at hun ville dra ut i verden. Da sa han: «Jeg skal få bygget en liten hytte til deg i skogen. Der skal du bo hele livet ditt og lage mat til alle, men du skal ikke ta imot noen betaling for det.»

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 16-den-dyktige-jegeren-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da hytta var ferdig, ble det hengt opp et skilt på døren der det sto: «I dag gitt, i morgen solgt.» Der bodde hun lenge.

Ryktet spredte seg over hele verden om at det var en jomfru der som lagde mat uten å kreve betaling, og at dette stod skrevet på et skilt utenfor døren hennes.

Jegeren hørte også om det og tenkte for seg selv: «Det ville passe deg. Du er fattig og har ingen penger.» Så tok han luftgeværet og sekken sin, der alle tingene han hadde tatt med seg fra slottet som bevis på sannheten fortsatt lå, og gikk inn i skogen.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 17-den-dyktige-jegeren-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han fant hytta med skiltet «I dag gitt, i morgen solgt». Han hadde tatt med seg sverdet som han hadde brukt til å hugge hodet av de tre gigantene. Så gikk han inn i hytta og bestilte noe å spise.

Han ble betatt av den vakre jenta, som virkelig var like nydelig som et bilde. Hun spurte ham hvor han kom fra og hvor han skulle hen. Han sa: «Jeg vandrer rundt i verden.» Så spurte hun ham hvor han hadde fått sverdet fra, for navnet til faren hennes stod nemlig på det.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 18-den-dyktige-jegeren-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han spurte om hun var kongens datter. «Ja,» svarte hun. «Med dette sverdet,» sa han, «hogde jeg hodet av tre giganter.» Og han tok ut tungene deres av sekken sin som bevis.

Så viste han henne også skoen, enden av skjerfet og et stykke av nattkjolen. Da ble hun overlykkelig og sa at han var den som hadde reddet henne. Deretter gikk de sammen til den gamle kongen og førte ham til hytta.

Hun førte ham inn i rommet sitt og fortalte ham at jegeren var den som virkelig hadde befridd henne fra gigantene. Da den aldrende kongen så alle bevisene, kunne han ikke lenger tvile.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 19-den-dyktige-jegeren-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han sa at han var svært glad for å vite hvordan alt hadde skjedd, og at jegeren skulle gifte seg med hans datter. Jenta var glad i hjertet. Deretter kledde hun jegeren som om han var en utenlandsk lord, og kongen beordret at det skulle tilberedes et festmåltid.

Da de gikk til bordet, satte kapteinen seg på venstre side av kongsdatteren, mens jegeren satt på høyre side. Kapteinen trodde at han var en utenlandsk lord som hadde kommet på besøk.

Da de hadde spist og drukket, sa den gamle kongen til kapteinen at han skulle legge fram noe for ham som han måtte gjette. «Tenk deg at noen sa at han hadde drept de tre gigantene, og ble spurt hvor gigantenes tunger var.

# book_id: global-age-version-d5853bbdf67d41589d17125867f970ad
# book_title: Den dyktige jegeren
# chapter_id: 20-den-dyktige-jegeren-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 20
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han ville bli tvunget til å gå og lete, og det ville ikke være noen tunger i hodene deres. Hvordan kunne det skje?» Kapteinen sa: «Da kan de ikke ha hatt noen tunger.» «Nei,» sa kongen. «Alle dyr har en tunge.» Deretter spurte han også hva noen ville fortjene som kom med et slikt svar.

Kapteinen svarte: «Han burde bli revet i stykker.» Da sa kongen at han hadde avsagt sin egen dom. Kapteinen ble satt i fengsel og deretter revet i fire stykker. Men kongsdatteren ble gift med jegeren.

Deretter tok jegeren med seg foreldrene sine, og de levde lykkelig sammen med sønnen sin. Etter den gamle kongens død arvet han kongeriket.