De tre fjærene

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 1-de-tre-fjaerene-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en konge som hadde tre sønner. To av dem var kloke og vise, men den tredje snakket lite og var enkel. Alle kalte ham Enklemann.

Da kongen ble gammel og svak og tenkte på sin egen død, visste han ikke hvilken av sønnene som skulle arve kongeriket. Så sa han til dem: «Gå ut, og den som kommer tilbake med det vakreste teppet, skal bli konge etter min død.» For å unngå uenighet tok han dem med utenfor slottet, blåste tre fjær opp i luften og sa: «Følg etter hvor de flyr.»

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 2-de-tre-fjaerene-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Én fjær fløy mot øst, en annen mot vest, men den tredje fløy rett opp og kom ikke langt – snart falt den til bakken. Den ene broren gikk til høyre, den andre til venstre, og de lo av Enklemann, som måtte bli der den tredje fjæren hadde falt. Han satte seg ned, bedrøvet. Plutselig la han merke til en luke rett ved siden av fjæren. Han løftet den opp og fant noen trapper. Han gikk ned og kom til en dør. Han banket på, og hørte noen inne rope:

«Lille grønne pike, som hopper hit og dit;

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 3-de-tre-fjaerene-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hop til døren, og se fort hvem som er der.»

Døren åpnet seg, og han så en stor, feit padde sitte der, omgitt av mange små padder. Den feite padden spurte hva han ville. Han svarte: «Jeg ønsker det vakreste og fineste teppet i hele verden.» Hun kalte på en ung padde og sa:

«Lille grønne pike, som hopper hit og dit, Hop fort og hent den store esken til meg.»

Den unge padden hentet esken. Den feite padden åpnet den og ga Enklemann et teppe så vakkert og fint at ingen på jorden kunne ha vevet et lignende. Han takket henne og gikk opp igjen.

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 4-de-tre-fjaerene-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

De to eldste brødrene tenkte at den yngste broren var så dum at han ikke ville finne noe. «Hvorfor skal vi bry oss med å lete?» sa de. De skaffet seg noen grove lommetørkler fra de første hyrdepikene de møtte og tok dem med til kongen. Samtidig kom Enklemann tilbake med sitt vakre teppe.

Da kongen så det, ble han forbløffet og sa: «Hvis rettferdigheten seirer, tilhører kongeriket den yngste.» Men de andre to ville ikke la faren være i fred. De sa at Simpleton var for dum til å bli konge, og ba om en ny konkurranse.

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 5-de-tre-fjaerene-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så sa kongen: «Den som bringer meg den vakreste ringen, skal arve kongeriket.» Han førte de tre brødrene ut igjen, blåste tre fjær opp i luften, og de fulgte etter dem. De eldste to fjærene fløy igjen øst og vest, og Simpletons fjær fløy rett opp og falt nær døren ned i bakken.

Så gikk han ned til den fete padden igjen og fortalte henne at han ønsket den vakreste ringen. Hun hentet den store esken sin og ga ham en ring som glitret av juveler, så vakker at ingen gullsmed på jorden kunne lage den.

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 6-de-tre-fjaerene-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

De eldre brødrene lo av Simpleton fordi han lette etter en gullring. De gadd ikke å lete, men dro ut spikrene fra en gammel vognring og tok den med til kongen. Men da Simpleton viste frem sin gylne ring, sa faren igjen: «Kongeriket tilhører ham.» De eldste to plaget kongen til han satte en tredje betingelse: Den som hentet hjem den vakreste kvinnen, skulle få kongeriket.

Han blåste de tre fjærene opp i luften, og de fløy som før.

Simpleton gikk rett bort til den fete padden og sa: «Jeg må ta med hjem den vakreste kvinnen!» «Å,» svarte padden, «den vakreste kvinnen! Hun er ikke her akkurat nå, men du skal få henne.» Hun ga ham en uthulet gul kålrot med seks mus spente for den.

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 7-de-tre-fjaerene-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Simpleton sa bedrøvet: «Hva skal jeg gjøre med den?» Padden svarte: «Bare putt én av mine små padder inn i den.» Han tok en tilfeldig ut av sirkelen og plasserte henne i den gule kålvognen.

I det øyeblikket hun satte seg inni, forvandlet hun seg til en vidunderlig vakker jomfru, kålen til en vogn, og de seks musene til hester. Han kysset henne og kjørte raskt bort til kongen. Brødrene hans kom senere; de hadde ikke giddet å lete etter vakre jenter, men hadde tatt med seg de første bondepikene de møtte.

# book_id: global-age-version-408d1304f1354538a3b48514d419f1a9
# book_title: De tre fjærene
# chapter_id: 8-de-tre-fjaerene-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 8
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da kongen så dem, sa han: «Etter min død tilhører kongeriket min yngste sønn.» Men de to eldste ropte og plaget kongen igjen, og sa at de ikke ville akseptere Simpleton som konge. De krevde at konene skulle hoppe gjennom en ring som hang midt i salen.

De trodde at bondekvinnene ville klare det lett, men den delikate jenta ville dø. Den gamle kongen var enig. De to bondekvinnene hoppet og hoppet gjennom ringen, men de var så kraftige at de falt og brakk sine grove armer og bein.

Så hoppet den vakre jenta Simpleton hadde hentet gjennom ringen, lett som en hjort, og all motstand måtte opphøre. Så fikk Simpleton kronen og styrte klokt i lang tid.