Vannmannen

# book_id: global-age-version-03051725a3df47bfbb2d9884b4692b95
# book_title: Vannmannen
# chapter_id: 1-vannmannen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

En liten bror og søster lekte ved en brønn. Mens de lekte, falt begge ned i den. En vannnymfe bodde under vann. Hun sa: «Nå har jeg dere! Nå skal dere arbeide hardt for meg!» og bar dem bort. Hun ga jenta skittent, flokete lin som hun skulle spinne. Jenta måtte hente vann i en bøtte med et hull i. Gutten måtte hogge ned et tre med en sløv øks. De fikk ingenting å spise, bare dumplings som var harde som stein.

Til slutt ble barna så utålmodige at de ventet til søndag, da vannnymfen dro til kirken. Da løp de bort. Men da kirken var over, så vannnymfen at fuglene hadde flydd bort. Hun fulgte etter dem med lange skritt.

# book_id: global-age-version-03051725a3df47bfbb2d9884b4692b95
# book_title: Vannmannen
# chapter_id: 2-vannmannen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Barna så henne komme langveis fra. Jenta kastet en børste bak seg. Den ble til en enorm haug med børstehår med tusenvis av spisser. Vannnymfen klatret over den med stor vanskelighet, men kom seg over.

Da barna så dette, kastet gutten en kam bak seg. Den ble til en enorm haug med kammer med tusen ganger tusen tenner. Vannnymfen balanserte forsiktig og kom seg over.

Så kastet jenta et speil bak seg. Det dannet en haug med speil, så glatt at vannnymfen ikke kunne krysse den. Hun tenkte: «Jeg skal gå hjem raskt og hente øksen min for å kutte glasshaugen i to.» Men lenge før hun kom tilbake og skar gjennom glasshaugen, hadde barna flyktet langt bort. Vannnymfen måtte gå tilbake til brønnen sin.