BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosDen unge giganten
The Young Giant
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en bonde som hadde en sønn som ikke var større enn en tommelfinger, og han vokste aldri noe mer. Årene gikk, og han vokste ikke en tomme engang. En dag, da faren skulle ut for å pløye, sa den lille gutten: «Far, jeg vil bli med deg.» «Vil du bli med meg?» sa faren.
«Bli her. Du er til ingen nytte der ute, og du kan komme til å gå deg bort!» Så begynte den lille gutten å gråte. For å bevare freden puttet faren ham i lommen og tok ham med seg. Ut på marken satte han ham ned i en nylig laget fure.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 1-den-unge-giganten-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en bonde som hadde en sønn som ikke var større enn en tommelfinger, og han vokste aldri noe mer. Årene gikk, og han vokste ikke en tomme engang. En dag, da faren skulle ut for å pløye, sa den lille gutten: «Far, jeg vil bli med deg.» «Vil du bli med meg?» sa faren.
«Bli her. Du er til ingen nytte der ute, og du kan komme til å gå deg bort!» Så begynte den lille gutten å gråte. For å bevare freden puttet faren ham i lommen og tok ham med seg. Ut på marken satte han ham ned i en nylig laget fure.
Mens han var der, kom en enorm kjempe over åsen. «Ser du det store monsteret?» sa faren, i håp om å skremme den lille gutten til å oppføre seg bra. «Han kommer for å ta deg!» Men kjempen hadde knapt tatt to skritt med sine lange ben før han var ved furen.
Han plukket forsiktig opp den lille gutten med to fingre, så på ham, og gikk deretter bort med ham uten et ord. Faren sto der, altfor redd til å snakke, og trodde at han hadde mistet sønnen sin for alltid.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 2-den-unge-giganten-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Mens han var der, kom en enorm kjempe over åsen. «Ser du det store monsteret?» sa faren, i håp om å skremme den lille gutten til å oppføre seg bra. «Han kommer for å ta deg!» Men kjempen hadde knapt tatt to skritt med sine lange ben før han var ved furen.
Han plukket forsiktig opp den lille gutten med to fingre, så på ham, og gikk deretter bort med ham uten et ord. Faren sto der, altfor redd til å snakke, og trodde at han hadde mistet sønnen sin for alltid.Kjempen bar gutten hjem, ga ham mat, og den lille gutten vokste seg høy og sterk som en kjempe. Etter to år tok den gamle kjempen ham med seg inn i skogen for å prøve ham. «Riv opp en pinne til deg selv,» sa han.
Gutten var så sterk at han rev opp et ungt tre med røttene. Men kjempen tenkte: «Vi kan gjøre bedre enn det,» og tok ham med tilbake for å mate ham i ytterligere to år.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 3-den-unge-giganten-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kjempen bar gutten hjem, ga ham mat, og den lille gutten vokste seg høy og sterk som en kjempe. Etter to år tok den gamle kjempen ham med seg inn i skogen for å prøve ham. «Riv opp en pinne til deg selv,» sa han.
Gutten var så sterk at han rev opp et ungt tre med røttene. Men kjempen tenkte: «Vi kan gjøre bedre enn det,» og tok ham med tilbake for å mate ham i ytterligere to år.Da han prøvde ham igjen, klarte gutten å rive opp et gammelt tre med røttene. Men det var fortsatt ikke nok for kjempen. Han matet ham i ytterligere to år, og sa så: «Nå riv opp en ordentlig pinne til meg.» Gutten rev opp det sterkeste eiketreet rett opp av jorden, og det delte seg i to.
For ham var det lett. «Nå holder det,» sa kjempen. «Du er perfekt.» Og han tok ham med tilbake til marken der han hadde funnet ham. Faren var der og pløyde. Den unge kjempen gikk bort til ham og sa: «Far, ser du hvilken flott mann sønnen din har blitt?»
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 4-den-unge-giganten-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han prøvde ham igjen, klarte gutten å rive opp et gammelt tre med røttene. Men det var fortsatt ikke nok for kjempen. Han matet ham i ytterligere to år, og sa så: «Nå riv opp en ordentlig pinne til meg.» Gutten rev opp det sterkeste eiketreet rett opp av jorden, og det delte seg i to.
For ham var det lett. «Nå holder det,» sa kjempen. «Du er perfekt.» Og han tok ham med tilbake til marken der han hadde funnet ham. Faren var der og pløyde. Den unge kjempen gikk bort til ham og sa: «Far, ser du hvilken flott mann sønnen din har blitt?»Bonden var livredd. "Nei, du er ikke sønnen min. Jeg vil ikke ha deg. Forlat meg!" "Men jeg er sønnen din. La meg gjøre arbeidet ditt. Jeg kan pløye like godt som deg, kanskje enda bedre." "Nei, nei, du er ikke sønnen min. Du kan ikke pløye.
Gå bort!" Men fordi han var redd for denne enorme mannen, slapp han taket i plogen og trakk seg tilbake. Så tok den unge mannen plogen og presset den ned med én hånd. Han var så sterk at plogen gravde seg dypt ned i jorden. Bonden klarte ikke å se på det.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 5-den-unge-giganten-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Bonden var livredd. "Nei, du er ikke sønnen min. Jeg vil ikke ha deg. Forlat meg!" "Men jeg er sønnen din. La meg gjøre arbeidet ditt. Jeg kan pløye like godt som deg, kanskje enda bedre." "Nei, nei, du er ikke sønnen min. Du kan ikke pløye.
Gå bort!" Men fordi han var redd for denne enorme mannen, slapp han taket i plogen og trakk seg tilbake. Så tok den unge mannen plogen og presset den ned med én hånd. Han var så sterk at plogen gravde seg dypt ned i jorden. Bonden klarte ikke å se på det.Han ropte: "Hvis du må pløye, ikke press så hardt. Du vil ødelegge åkeren." Den unge mannen tok av selen fra hestene og dro plogen selv. "Gå hjem, far," sa han. "Be mor om å lage en stor porsjon mat.
Jeg skal gjøre ferdig åkeren." Så gikk bonden hjem og ba kona si om å lage maten klar. I mellomtiden pløyde den unge mannen hele den to mål store åkeren alene. Deretter spente han seg selv fast til harven og harvet hele åkeren, ved å bruke to harver samtidig.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 6-den-unge-giganten-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han ropte: "Hvis du må pløye, ikke press så hardt. Du vil ødelegge åkeren." Den unge mannen tok av selen fra hestene og dro plogen selv. "Gå hjem, far," sa han. "Be mor om å lage en stor porsjon mat.
Jeg skal gjøre ferdig åkeren." Så gikk bonden hjem og ba kona si om å lage maten klar. I mellomtiden pløyde den unge mannen hele den to mål store åkeren alene. Deretter spente han seg selv fast til harven og harvet hele åkeren, ved å bruke to harver samtidig.Deretter gikk han inn i skogen, dro opp to eiketrær, la dem over skuldrene sine og hengte én harv og én hest foran og én bak. Han bar alt sammen som en haug med halm til foreldrenes hus.
Da han kom inn på tunet, kjente moren ham ikke igjen. "Hvem er den fryktelig høye mannen?" spurte hun. "Det er sønnen vår," sa bonden. "Nei, det kan ikke være sønnen vår. Vi har aldri hatt noen som var så høy. Vår sønn var bitte liten." Hun ropte: "Gå bort!
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 7-den-unge-giganten-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Deretter gikk han inn i skogen, dro opp to eiketrær, la dem over skuldrene sine og hengte én harv og én hest foran og én bak. Han bar alt sammen som en haug med halm til foreldrenes hus.
Da han kom inn på tunet, kjente moren ham ikke igjen. "Hvem er den fryktelig høye mannen?" spurte hun. "Det er sønnen vår," sa bonden. "Nei, det kan ikke være sønnen vår. Vi har aldri hatt noen som var så høy. Vår sønn var bitte liten." Hun ropte: "Gå bort!Vi vil ikke ha deg!" Den unge mannen sa ingenting. Han ledet hestene til stallen, ga dem havre og høy, og alt de trengte. Deretter gikk han inn i huset, satte seg på benken og sa: "Mor, jeg vil gjerne ha noe å spise.
Er det snart klart?" Hun sa ja og kom inn med to enorme fat fulle av mat. Det ville ha vært nok til henne og mannen hennes i en uke. Men den unge mannen spiste opp alt og spurte om det var mer. "Nei," sa hun.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 8-den-unge-giganten-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Vi vil ikke ha deg!" Den unge mannen sa ingenting. Han ledet hestene til stallen, ga dem havre og høy, og alt de trengte. Deretter gikk han inn i huset, satte seg på benken og sa: "Mor, jeg vil gjerne ha noe å spise.
Er det snart klart?" Hun sa ja og kom inn med to enorme fat fulle av mat. Det ville ha vært nok til henne og mannen hennes i en uke. Men den unge mannen spiste opp alt og spurte om det var mer. "Nei," sa hun.
"Det er alt vi har." "Det var bare en smakebit. Jeg trenger mer." Hun våget ikke å si nei. Hun satte en enorm gryte full av mat på ilden, og da den var ferdig, bar hun den inn. "Endelig litt mat," sa han og spiste opp alt.
Men det var fortsatt ikke nok til å stille sulten hans. Så sa han: "Far, jeg ser at jeg aldri får nok å spise her. Hvis du kan skaffe meg en jernstav som er så sterk at jeg ikke kan brekke den over kneet mitt, skal jeg dra ut i verden."
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 9-den-unge-giganten-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Det er alt vi har." "Det var bare en smakebit. Jeg trenger mer." Hun våget ikke å si nei. Hun satte en enorm gryte full av mat på ilden, og da den var ferdig, bar hun den inn. "Endelig litt mat," sa han og spiste opp alt.
Men det var fortsatt ikke nok til å stille sulten hans. Så sa han: "Far, jeg ser at jeg aldri får nok å spise her. Hvis du kan skaffe meg en jernstav som er så sterk at jeg ikke kan brekke den over kneet mitt, skal jeg dra ut i verden."Bonden ble glad. Han spente for to hester på vognen og hentet en stav fra smeden som var så stor og tykk at de to hestene knapt klarte å dra den. Gutten la den over kneet sitt – knakk!
Han brakk den i to som en bønnestengel og kastet den bort. Så spente faren for fire hester og hentet en stang som var så lang og tykk at fire hester knapt klarte å dra den. Gutten brakk den i to over kneet og kastet den bort. "Far, dette duger ikke.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 10-den-unge-giganten-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Bonden ble glad. Han spente for to hester på vognen og hentet en stav fra smeden som var så stor og tykk at de to hestene knapt klarte å dra den. Gutten la den over kneet sitt – knakk!
Han brakk den i to som en bønnestengel og kastet den bort. Så spente faren for fire hester og hentet en stang som var så lang og tykk at fire hester knapt klarte å dra den. Gutten brakk den i to over kneet og kastet den bort. "Far, dette duger ikke.Du må spenne for flere hester og skaffe en sterkere stav." Så spente faren for åtte hester og hentet en stav som var så lang og tykk at åtte hester knapt klarte å bære den. Da gutten tok den i hånden, brakk han av et stykke fra toppen og sa: "Far, jeg ser at du ikke klarer å skaffe meg en stav slik jeg vil ha den.
Jeg blir ikke hos deg lenger."
Så dro han av gårde og sa at han var smedlærling. Han kom til en landsby der det bodde en grådig smed som aldri gjorde noen en tjeneste og ville ha alt for seg selv. Gutten gikk inn i smia og spurte om han trengte en lærling. "Ja," sa smeden og så på ham.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 11-den-unge-giganten-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Du må spenne for flere hester og skaffe en sterkere stav." Så spente faren for åtte hester og hentet en stav som var så lang og tykk at åtte hester knapt klarte å bære den. Da gutten tok den i hånden, brakk han av et stykke fra toppen og sa: "Far, jeg ser at du ikke klarer å skaffe meg en stav slik jeg vil ha den.
Jeg blir ikke hos deg lenger."
Så dro han av gårde og sa at han var smedlærling. Han kom til en landsby der det bodde en grådig smed som aldri gjorde noen en tjeneste og ville ha alt for seg selv. Gutten gikk inn i smia og spurte om han trengte en lærling. "Ja," sa smeden og så på ham.Han tenkte: "Det er en sterk kar som vil slå godt og tjene til livets opphold." Så spurte han: "Hvor mye lønn vil du ha?" "Jeg vil ikke ha noen lønn i det hele tatt," svarte gutten. "Bare annenhver uke, når de andre lærlingene får lønn, skal jeg gi deg to slag, og du må tåle dem."
Gnieren ble glad og tenkte at han ville spare mye penger.
Neste morgen skulle den merkelige lærlingen begynne å arbeide. Men da mesteren kom med den glødende jernstangen og den unge mannen slo sitt første slag, fløy jernet i stykker, og ambolten sank så dypt ned i bakken at den ikke kunne trekkes opp igjen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 12-den-unge-giganten-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han tenkte: "Det er en sterk kar som vil slå godt og tjene til livets opphold." Så spurte han: "Hvor mye lønn vil du ha?" "Jeg vil ikke ha noen lønn i det hele tatt," svarte gutten. "Bare annenhver uke, når de andre lærlingene får lønn, skal jeg gi deg to slag, og du må tåle dem."
Gnieren ble glad og tenkte at han ville spare mye penger.
Neste morgen skulle den merkelige lærlingen begynne å arbeide. Men da mesteren kom med den glødende jernstangen og den unge mannen slo sitt første slag, fløy jernet i stykker, og ambolten sank så dypt ned i bakken at den ikke kunne trekkes opp igjen.Da ble gjerrigheten sint og sa: «Jeg kan ikke bruke deg. Du slår altfor hardt. Hva vil du ha for det ene slaget?»
«Jeg vil bare gi deg et veldig lite slag,» sa den unge mannen. Han løftet foten og ga smeden et spark som sendte ham flyvende over fire høystabler. Deretter valgte han ut den tykkeste jernstangen i smia til seg selv, tok den som vandrestav og gikk sin vei.
Etter å ha gått en stund kom han til en liten gård og spurte forvalteren om han trengte en hovedtjener. «Ja,» sa forvalteren, «jeg kunne trenge en. Du ser ut som en sterk kar som kan gjøre litt arbeid.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 13-den-unge-giganten-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da ble gjerrigheten sint og sa: «Jeg kan ikke bruke deg. Du slår altfor hardt. Hva vil du ha for det ene slaget?»
«Jeg vil bare gi deg et veldig lite slag,» sa den unge mannen. Han løftet foten og ga smeden et spark som sendte ham flyvende over fire høystabler. Deretter valgte han ut den tykkeste jernstangen i smia til seg selv, tok den som vandrestav og gikk sin vei.
Etter å ha gått en stund kom han til en liten gård og spurte forvalteren om han trengte en hovedtjener. «Ja,» sa forvalteren, «jeg kunne trenge en. Du ser ut som en sterk kar som kan gjøre litt arbeid.Hvor mye lønn vil du ha per år?» Den unge mannen svarte at han ikke ville ha noen lønn, men at han hvert år skulle gi forvalteren tre slag, og forvalteren måtte tåle dem. Forvalteren var fornøyd, for han var også grådig.
Neste morgen skulle alle tjenerne gå inn i skogen. De andre var allerede oppe, men hovedtjeneren lå fortsatt i sengen. En av dem ropte til ham: «Stå opp! Det er på tide!
Vi skal inn i skogen, og du må bli med oss.» «Å,» sa han uhøflig, «bare gå videre. Jeg er tilbake før noen av dere.» De andre gikk til forvalteren og sa at hovedtjeneren fortsatt lå i sengen og ikke ville gå inn i skogen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 14-den-unge-giganten-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hvor mye lønn vil du ha per år?» Den unge mannen svarte at han ikke ville ha noen lønn, men at han hvert år skulle gi forvalteren tre slag, og forvalteren måtte tåle dem. Forvalteren var fornøyd, for han var også grådig.
Neste morgen skulle alle tjenerne gå inn i skogen. De andre var allerede oppe, men hovedtjeneren lå fortsatt i sengen. En av dem ropte til ham: «Stå opp! Det er på tide!
Vi skal inn i skogen, og du må bli med oss.» «Å,» sa han uhøflig, «bare gå videre. Jeg er tilbake før noen av dere.» De andre gikk til forvalteren og sa at hovedtjeneren fortsatt lå i sengen og ikke ville gå inn i skogen.
Forvalteren ba dem vekke ham igjen og be ham spenne for hestene. Men hovedtjeneren sa det samme: «Bare gå videre. Jeg er tilbake før noen av dere.» Og han ble liggende i sengen i ytterligere to timer.
Til slutt sto han opp, men først tok han to skjepper erter fra låven, lagde seg litt suppe, spiste den i ro og mak, og deretter spente han for hestene og kjørte inn i skogen.
Nær skogen var det en kløft som han måtte krysse. Så han drev hestene videre, stoppet så, gikk bak vognen og tok trær og kratt for å lage en stor barrikade slik at ingen hest kunne komme gjennom.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 15-den-unge-giganten-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Forvalteren ba dem vekke ham igjen og be ham spenne for hestene. Men hovedtjeneren sa det samme: «Bare gå videre. Jeg er tilbake før noen av dere.» Og han ble liggende i sengen i ytterligere to timer.
Til slutt sto han opp, men først tok han to skjepper erter fra låven, lagde seg litt suppe, spiste den i ro og mak, og deretter spente han for hestene og kjørte inn i skogen.
Nær skogen var det en kløft som han måtte krysse. Så han drev hestene videre, stoppet så, gikk bak vognen og tok trær og kratt for å lage en stor barrikade slik at ingen hest kunne komme gjennom.Da han kom inn i skogen, var de andre akkurat på vei ut med sine lastede vogner for å dra hjem. Han sa til dem: «Kjør videre. Jeg kommer likevel hjem før dere.» Han kjørte ikke langt inn i skogen.
Han dro umiddelbart opp to av de største trærne fra bakken, kastet dem opp på vognen og snudde. Da han kom til barrikaden, satt de andre fortsatt fast der. «Ser dere ikke?» sa han.
«Hadde dere blitt hos meg, ville dere kommet hjem like raskt og fått en ekstra times søvn.» Han ville kjøre videre, men hestene hans klarte ikke å komme gjennom barrikaden. Så han tok av dem selen, la dem oppå vognen, tok akslingene i hendene og dro alt gjennom med letthet, som om det var fylt med fjær.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 16-den-unge-giganten-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han kom inn i skogen, var de andre akkurat på vei ut med sine lastede vogner for å dra hjem. Han sa til dem: «Kjør videre. Jeg kommer likevel hjem før dere.» Han kjørte ikke langt inn i skogen.
Han dro umiddelbart opp to av de største trærne fra bakken, kastet dem opp på vognen og snudde. Da han kom til barrikaden, satt de andre fortsatt fast der. «Ser dere ikke?» sa han.
«Hadde dere blitt hos meg, ville dere kommet hjem like raskt og fått en ekstra times søvn.» Han ville kjøre videre, men hestene hans klarte ikke å komme gjennom barrikaden. Så han tok av dem selen, la dem oppå vognen, tok akslingene i hendene og dro alt gjennom med letthet, som om det var fylt med fjær.Da han hadde kommet over, sa han: «Se, jeg kom meg gjennom raskere enn dere», og kjørte videre. De andre måtte bli værende der de var.
På gårdsplassen tok han et av trærne i hånden og viste det til forvalteren. «Er ikke dette en fin haug med ved?» sa han. Da sa forvalteren til kona si: «Denne tjeneren er flink. Selv om han sover lenge, er han likevel hjemme før de andre.»
Så jobbet hovedtjeneren for forvalteren i et år. Da året var omme og de andre tjenerne fikk lønna si, sa han at det var på tide for ham å få sin lønn også.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 17-den-unge-giganten-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han hadde kommet over, sa han: «Se, jeg kom meg gjennom raskere enn dere», og kjørte videre. De andre måtte bli værende der de var.
På gårdsplassen tok han et av trærne i hånden og viste det til forvalteren. «Er ikke dette en fin haug med ved?» sa han. Da sa forvalteren til kona si: «Denne tjeneren er flink. Selv om han sover lenge, er han likevel hjemme før de andre.»
Så jobbet hovedtjeneren for forvalteren i et år. Da året var omme og de andre tjenerne fikk lønna si, sa han at det var på tide for ham å få sin lønn også.Forvalteren var redd for de tre slagene han skulle få. Han bønnfalt den unge mannen om å la ham slippe unna. Han ville heller være tjener og la den unge mannen være forvalter. «Nei,» sa den unge mannen, «jeg vil ikke være forvalter. Jeg er hovedtjeneren og skal forbli det. Men jeg vil ha det vi ble enige om.»
Forvalteren tilbød ham alt han ville ha, men det hjalp ikke. Hovedtjeneren sa nei til alt. Forvalteren visste ikke hva han skulle gjøre. Han ba om to ukers utsettelse for å finne en løsning. Hovedtjeneren gikk med på det.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 18-den-unge-giganten-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Forvalteren var redd for de tre slagene han skulle få. Han bønnfalt den unge mannen om å la ham slippe unna. Han ville heller være tjener og la den unge mannen være forvalter. «Nei,» sa den unge mannen, «jeg vil ikke være forvalter. Jeg er hovedtjeneren og skal forbli det. Men jeg vil ha det vi ble enige om.»
Forvalteren tilbød ham alt han ville ha, men det hjalp ikke. Hovedtjeneren sa nei til alt. Forvalteren visste ikke hva han skulle gjøre. Han ba om to ukers utsettelse for å finne en løsning. Hovedtjeneren gikk med på det.
Fogden kalte sammen alle sine tjenere for å tenke ut en plan. De tenkte lenge og grundig. Til slutt sa de: "Ingen er trygge så lenge den tjeneren er her. Han kan drepe et menneske like lett som en mygg.
Du bør få ham til å gå ned i brønnen for å rense den. Når han er der nede, skal vi rulle den kvernsteinen som ligger der og kaste den på hodet hans. Da vil han aldri se dagslys igjen." Fogden likte denne planen, og tjeneren gikk med på å gå ned i brønnen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 19-den-unge-giganten-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Fogden kalte sammen alle sine tjenere for å tenke ut en plan. De tenkte lenge og grundig. Til slutt sa de: "Ingen er trygge så lenge den tjeneren er her. Han kan drepe et menneske like lett som en mygg.
Du bør få ham til å gå ned i brønnen for å rense den. Når han er der nede, skal vi rulle den kvernsteinen som ligger der og kaste den på hodet hans. Da vil han aldri se dagslys igjen." Fogden likte denne planen, og tjeneren gikk med på å gå ned i brønnen.Da han sto på bunnen, rullet de den største kvernsteinen ned over ham. De trodde de hadde knust skallen hans. Men han ropte: "Driv de hønene bort fra brønnen! De skraper i sanden der oppe og kaster korn i øynene mine, så jeg ikke kan se." Fogden ropte derfor: "Sshh, sshh!", som for å skremme hønene.
Da tjeneren var ferdig med å rense brønnen, klatret han opp og sa: "Se for en vakker halskjede jeg har nå!" Og se, han hadde kvernsteinen rundt halsen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 20-den-unge-giganten-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han sto på bunnen, rullet de den største kvernsteinen ned over ham. De trodde de hadde knust skallen hans. Men han ropte: "Driv de hønene bort fra brønnen! De skraper i sanden der oppe og kaster korn i øynene mine, så jeg ikke kan se." Fogden ropte derfor: "Sshh, sshh!", som for å skremme hønene.
Da tjeneren var ferdig med å rense brønnen, klatret han opp og sa: "Se for en vakker halskjede jeg har nå!" Og se, han hadde kvernsteinen rundt halsen.Nå ville tjeneren ha belønningen sin. Men fogden ba om ytterligere to ukers utsettelse. Tjenestefolkene møttes igjen og rådet fogden til å sende tjeneren til den hjemsøkte møllen for å male korn om natten. Ingen hadde noen gang kommet tilbake i live om morgenen.
Fogden likte denne ideen. Den kvelden kalte han tjeneren til seg og beordret ham å ta med seg åtte skjepper korn til møllen og male det samme natten, fordi det var behov for det. Så gikk tjeneren opp på loftet, la to skjepper i høyre lommen og to i venstre, tok fire i en sekk, halvparten på ryggen og halvparten på brystet, og gikk til den hjemsøkte møllen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 21-den-unge-giganten-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå ville tjeneren ha belønningen sin. Men fogden ba om ytterligere to ukers utsettelse. Tjenestefolkene møttes igjen og rådet fogden til å sende tjeneren til den hjemsøkte møllen for å male korn om natten. Ingen hadde noen gang kommet tilbake i live om morgenen.
Fogden likte denne ideen. Den kvelden kalte han tjeneren til seg og beordret ham å ta med seg åtte skjepper korn til møllen og male det samme natten, fordi det var behov for det. Så gikk tjeneren opp på loftet, la to skjepper i høyre lommen og to i venstre, tok fire i en sekk, halvparten på ryggen og halvparten på brystet, og gikk til den hjemsøkte møllen.Mølleren fortalte ham at han kunne male korn der om dagen, men ikke om natten, fordi møllen var hjemsøkt. Alle som hadde gått inn dit om natten, var blitt funnet døde om morgenen. "Det klarer jeg," sa tjeneren.
"Bare gå og legg deg." Han gikk inn i møllen og helte ut kornet. Ved ellevetiden gikk han inn i møllerenes rom og satte seg på en benk. Etter en stund åpnet plutselig en dør, og et stort bord kom inn.
På bordet dukket det opp vin, stekt kjøtt og mye annen god mat. Alt dukket opp av seg selv, for ingen bar det inn. Deretter dukket stolene opp av seg selv, men ingen mennesker kom. Plutselig så han fingre som håndterte kniver og gafler og la mat på tallerkenene, men han så ingenting annet.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 22-den-unge-giganten-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Mølleren fortalte ham at han kunne male korn der om dagen, men ikke om natten, fordi møllen var hjemsøkt. Alle som hadde gått inn dit om natten, var blitt funnet døde om morgenen. "Det klarer jeg," sa tjeneren.
"Bare gå og legg deg." Han gikk inn i møllen og helte ut kornet. Ved ellevetiden gikk han inn i møllerenes rom og satte seg på en benk. Etter en stund åpnet plutselig en dør, og et stort bord kom inn.
På bordet dukket det opp vin, stekt kjøtt og mye annen god mat. Alt dukket opp av seg selv, for ingen bar det inn. Deretter dukket stolene opp av seg selv, men ingen mennesker kom. Plutselig så han fingre som håndterte kniver og gafler og la mat på tallerkenene, men han så ingenting annet.Han var sulten, så han satte seg ved bordet og spiste sammen med de usynlige spisegjestene. Da han hadde fått nok, og de andre hadde tømt tallerkenene sine, hørte han at alle lysene ble slukket. Det ble bekmørkt. Så kjente han noe som lignet et slag i øret.
Han sa: "Hvis det skjer igjen, skal jeg slå tilbake." Da han fikk et nytt slag, slo han tilbake. Og slik fortsatte det hele natten. Han tok ingenting uten å gi noe tilbake, og han betalte alt tilbake med renter. Han sløste ikke med slagene sine. Ved daggry stoppet alt.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 23-den-unge-giganten-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han var sulten, så han satte seg ved bordet og spiste sammen med de usynlige spisegjestene. Da han hadde fått nok, og de andre hadde tømt tallerkenene sine, hørte han at alle lysene ble slukket. Det ble bekmørkt. Så kjente han noe som lignet et slag i øret.
Han sa: "Hvis det skjer igjen, skal jeg slå tilbake." Da han fikk et nytt slag, slo han tilbake. Og slik fortsatte det hele natten. Han tok ingenting uten å gi noe tilbake, og han betalte alt tilbake med renter. Han sløste ikke med slagene sine. Ved daggry stoppet alt.
Da mølleren sto opp, gikk han for å se om den unge mannen fortsatt var i live. Den unge mannen sa: "Jeg har spist meg mett. Jeg fikk noen slag, men jeg ga noen tilbake." Mølleren ble overlykkelig.
Han sa at møllen nå var fri fra trolldommen og ønsket å gi den unge mannen mye penger som belønning. Men den unge mannen sa: "Jeg vil ikke ha noen penger. Jeg har nok." Så tok han maten på ryggen, gikk hjem og fortalte lensmannen at han hadde gjort det som ble bedt om og nå ønsket den avtalte belønningen.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 24-den-unge-giganten-side-24
# chapter_title: Side 24
# book_page: 24 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da mølleren sto opp, gikk han for å se om den unge mannen fortsatt var i live. Den unge mannen sa: "Jeg har spist meg mett. Jeg fikk noen slag, men jeg ga noen tilbake." Mølleren ble overlykkelig.
Han sa at møllen nå var fri fra trolldommen og ønsket å gi den unge mannen mye penger som belønning. Men den unge mannen sa: "Jeg vil ikke ha noen penger. Jeg har nok." Så tok han maten på ryggen, gikk hjem og fortalte lensmannen at han hadde gjort det som ble bedt om og nå ønsket den avtalte belønningen.Da lensmannen hørte dette, ble han livredd og ute av seg. Han gikk frem og tilbake i rommet, og svettedråper rant nedover pannen hans. Han åpnet vinduet for å få litt frisk luft.
Men før han visste ordet av det, hadde hovedtjeneren gitt ham et spark så kraftig at han fløy gjennom vinduet og opp i luften, så langt unna at ingen noensinne så ham igjen. Så sa hovedtjeneren til lensmannens kone: «Hvis han ikke kommer tilbake, får du neste spark.» Hun skrek: «Nei, nei, jeg tåler det ikke!» og åpnet det andre vinduet, for svetten rant nedover pannen hennes.
Så ga han henne et spark så kraftig at hun også fløy ut. Siden hun var lettere, fløy hun enda høyere enn mannen sin. Mannen ropte: «Kom til meg!» Men hun svarte: «Du må komme til meg. Jeg kan ikke komme til deg.» Og de svevde i luften, ute av stand til å nå hverandre. Om de fortsatt svever der eller ikke, vet jeg ikke. Men den unge kjempen tok jernstangen sin og fortsatte på sin vei.
# book_id: global-age-version-41d1578b9fc1426cb52e86f515cc7898
# book_title: Den unge giganten
# chapter_id: 25-den-unge-giganten-side-25
# chapter_title: Side 25
# book_page: 25 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da lensmannen hørte dette, ble han livredd og ute av seg. Han gikk frem og tilbake i rommet, og svettedråper rant nedover pannen hans. Han åpnet vinduet for å få litt frisk luft.
Men før han visste ordet av det, hadde hovedtjeneren gitt ham et spark så kraftig at han fløy gjennom vinduet og opp i luften, så langt unna at ingen noensinne så ham igjen. Så sa hovedtjeneren til lensmannens kone: «Hvis han ikke kommer tilbake, får du neste spark.» Hun skrek: «Nei, nei, jeg tåler det ikke!» og åpnet det andre vinduet, for svetten rant nedover pannen hennes.
Så ga han henne et spark så kraftig at hun også fløy ut. Siden hun var lettere, fløy hun enda høyere enn mannen sin. Mannen ropte: «Kom til meg!» Men hun svarte: «Du må komme til meg. Jeg kan ikke komme til deg.» Og de svevde i luften, ute av stand til å nå hverandre. Om de fortsatt svever der eller ikke, vet jeg ikke. Men den unge kjempen tok jernstangen sin og fortsatte på sin vei.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
