Den kloke Elsa

Det var en gang en mann som hadde en datter som het Den kloke Elsa. Da hun var voksen, sa faren: «Vi må få henne gift.» «Ja,» sa moren, «hvis bare noen ville komme og ha henne.» Til slutt kom en mann langveisfra for å fri til henne. Han het Hans, men han sa at Den kloke Elsa måtte være virkelig klok.

«Å,» sa faren, «hun er smart nok.» Og moren sa: «Å, hun kan se vinden komme oppover gaten og høre fluene hoste.» «Vel,» sa Hans, «hvis hun ikke er virkelig klok, vil jeg ikke ha henne.»

Da de satt til bords og hadde spist, sa moren: «Elsa, gå ned i kjelleren og hent litt øl.» Så tok Den kloke Elsa krukken fra veggen og gikk ned i kjelleren.

Mens hun gikk, trommet hun på lokket til krukken så tiden ikke skulle bli lang. Da hun kom til kjelleren, hentet hun en stol og satte den foran tønnen så hun ikke skulle måtte bøye seg og få vondt i ryggen.

Så satte hun krukken under tappen og skrudde på. Mens øl rant, ville hun ikke la øynene være uvirksomme, så hun så opp på veggen. Etter å ha tittet hit og dit, så hun en hakke rett over seg, som murerne hadde glemt igjen.

Da begynte Den kloke Elsa å gråte og sa: «Hvis jeg gifter meg med Hans, og vi får et barn, og han vokser opp, og vi sender ham ned hit for å hente øl, da vil hakken falle på hodet hans og drepe ham!» Så satt hun der og gråt og skrek så høyt hun kunne over den forferdelige tingen som kunne skje.

Oppe ventet de på ølet, men Den kloke Elsa kom ikke. Da sa moren til tjenestejenta: «Gå ned i kjelleren og se hvor Elsa er.» Jenta gikk ned og fant Elsa sittende foran tønnen, gråtende høyt. «Elsa, hvorfor gråter du?» spurte jenta.

«Å,» svarte hun, «har jeg ikke grunn til å gråte? Hvis jeg gifter meg med Hans, og vi får et barn, og han vokser opp, og må hente øl her, kan hakken falle på hodet hans og drepe ham.» Da sa jenta: «For en klok Elsa vi har!» og satte seg ved siden av henne og begynte å gråte høyt over ulykken.

Etter en stund, da jenta ikke kom tilbake, sa mannen til gutten: «Gå ned i kjelleren og se hvor Elsa og jenta er.» Gutten gikk ned og så Den kloke Elsa og jenta gråte sammen.

Han spurte: «Hvorfor gråter dere?» «Å,» sa Elsa, «har jeg ikke grunn til å gråte? Hvis jeg gifter meg med Hans, og vi får et barn, og han vokser opp, og må hente øl her, vil hakken falle på hodet hans og drepe ham.» Da sa gutten: «For en klok Elsa vi har!» og satte seg ved siden av henne og begynte også å hyle høyt.

Oppe ventet de på gutten, men han kom fortsatt ikke tilbake. Så sa mannen til sin kone: «Gå ned i kjelleren og se hvor Elsa er!» Konen gikk ned og fant alle tre gråtende, og spurte hva som var galt.

Elsa fortalte henne at hvis hun og Hans fikk et barn, ville det bli drept av hakken når det gikk for å hente øl. Da sa moren: «For en klok Elsa vi har!» og satte seg og gråt med dem.

Mannen oppe ventet litt, men da konen ikke kom tilbake og tørsten økte, sa han: «Jeg må selv gå ned i kjelleren og se hvor Elsa er.» Da han kom til kjelleren, satt de alle der og gråt, og han hørte grunnen.

Han ropte: «Å, for en klok Elsa!» og satte seg og gråt sammen med dem. Brudgommen Hans ble alene igjen oppe lenge. Da ingen kom tilbake, tenkte han: «De må vente på meg; jeg må også gå ned og se hva de gjør.» Da han kom ned, satt fem av dem og gråt ynkelig, høyere enn hverandre.

«Hvilken ulykke har skjedd?» spurte han. «Å, kjære Hans,» sa Elsa, «hvis vi gifter oss og får et barn, og han blir stor, og vi sender ham hit for å hente en drink, så kan hakken der oppe falle på hodet hans og drepe ham.

Så har vi ikke grunn til å gråte?» «Kom,» sa Hans, «jeg trenger ikke mer forstand enn det til min husholdning. Siden du er en så klok Elsa, vil jeg gifte meg med deg.» Og han tok hennes hånd, førte henne opp og giftet seg med henne.

Etter at Hans hadde vært gift med henne en stund, sa han: «Kone, jeg skal ut og arbeide og tjene penger. Du går til åkeren og skjærer kornet så vi kan få brød.» «Ja, kjære Hans, det skal jeg gjøre.» Etter at Hans hadde gått, kokte hun seg en god buljong og tok den med til åkeren.

Da hun kom til åkeren, sa hun til seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Skal jeg skjære først eller spise først? Å, jeg spiser først.» Så spiste hun all buljongen. Da hun var mett, sa hun igjen: «Hva skal jeg gjøre? Skal jeg skjære først eller sove først? Jeg sover først.» Så la hun seg i kornet og sovnet.

Hans var hjemme lenge, men Elsa kom ikke. Han sa: «For en klok Elsa jeg har! Hun er så flittig at hun ikke en gang kommer hjem for å spise.» Men da kvelden kom og hun fortsatt ikke var tilbake, gikk Hans ut for å se hvor mye hun hadde skjært.

Ingenting var skjært, og hun lå og sov i kornet. Hans skyndte seg hjem, hentet et fuglenett med små bjeller og hengte det rundt henne. Hun sov fortsatt. Så løp han hjem, låste husdøren og satte seg til å arbeide.

Til slutt, da det var helt mørkt, våknet Den kloke Elsa. Da hun reiste seg, ringlet det rundt henne, og bjellene ringte for hvert skritt hun tok. Hun ble redd og visste ikke om hun virkelig var Den kloke Elsa eller ikke.

Hun sa: «Er det meg, eller er det ikke meg?» Men hun kunne ikke svare på det, så hun sto der og undret seg. Til slutt tenkte hun: «Jeg vil gå hjem og spørre om det er meg eller ikke; de vil sikkert vite det.» Hun løp til husdøren, men den var låst.

Så banket hun på vinduet og ropte: «Hans, er Elsa inne?» «Ja,» svarte Hans, «hun er inne.» Da ble hun forskrekket og sa: «Å, himmel! Da er det ikke meg!» Og hun gikk til en annen dør, men da folk hørte klingingen av bjellene, ville de ikke åpne.

Hun kom seg ikke inn noe sted. Så løp hun ut av landsbyen, og ingen har sett henne siden.