Musen

Det var en gang en mus, en fugl og en pølse som ble venner. De holdt hus sammen, levde godt og lykkelig, og ble rikere for hver dag. Fuglens jobb var å fly ut i skogen hver dag og hente ved. Musen måtte bære vann, tenne ilden og dekke bordet. Pølsa lagde maten.

Men når man har det for godt, vil man ofte ha noe nytt. En dag møtte fuglen en annen fugl på veien og fortalte ham om det fantastiske livet deres og skrøt av det. Den andre fuglen kalte ham en stakkars tosk som jobbet så hardt, mens de hjemme hadde det lett.

«Når musa har gjort opp ild og båret vann,» sa han, «går hun inn i det lille rommet sitt for å hvile til de roper henne for å dekke bordet. Pølsa blir ved gryta, passer på at maten koker godt, og når det nesten er tid for middag, ruller den seg gjennom krafta eller grønnsakene en eller to ganger, og så er de smurt med smør, saltet og klare.

Når dere kommer hjem og legger fra dere børen, setter dere dere alle ned for å spise. Etter måltidet sover dere til morgenen. Det er et herlig liv!»

Neste dag nektet fuglen, overtalt av den andre fuglen, å dra til skogen. «Jeg har vært tjener lenge nok,» sa han. «De har gjort narr av meg. Vi må for en gangs skyld endre på tingene og prøve en annen ordning.» Musen og pølsa tryglet ham om å la være, men fuglen insisterte. De trakk lodd. Pølsa skulle bære ved, musen ble kokk, og fuglen skulle hente vann.

Så satte den lille pølsa av gårde til skogen. Den lille fuglen tente ilden, og musen ble ved gryten og ventet alene på at pølsa skulle komme hjem med ved til neste dag. Men pølsa ble borte så lenge at de begge fryktet at noe var galt.

Fuglen fløy et lite stykke opp i luften for å møte ham. Ikke langt unna møtte han en hund på veien. Hunden hadde overfalt den stakkars pølsa som lovlig bytte, grepet den og slukt den.

Fuglen anklaget hunden for ran, men det hjalp ikke.

Hunden sa at han hadde funnet forfalskede brev på pølsa, så pølsas liv var forbrutt til ham.

Fuglen plukket trist opp veden, fløy hjem og fortalte hva han hadde sett og hørt. De ble veldig opprørte, men de ble enige om å gjøre sitt beste og holde sammen. Fuglen dekket bordet, og musen tilberedte maten. Hun ville krydre den slik pølsa pleide å gjøre – å komme seg oppi gryten og rulle og krype blant grønnsakene for å blande dem. Men før hun kom seg midt oppi dem, ble hun stoppet. Hun mistet hud og hår og livet i forsøket.

Da fuglen kom for å hente middagen, var det ingen kokk. I sin fortvilelse kastet fuglen veden hit og dit, ropte og lette, men ingen kokk var å finne. På grunn av sitt uhell tok veden fyr. Det brøt ut en flamme. Fuglen skyndte seg å hente vann, men bøtta falt fra klørne hans ned i brønnen. Han falt oppi etter den og kunne ikke redde seg. Han druknet der.