Omanhene som likte gåter

En Omanhene er høvdingen i en landsby. En bestemt Omanhene hadde tre sønner som var svært ivrige etter å se verden. De gikk til faren sin og ba om tillatelse til å reise, noe han villig ga.

Det var den eldste sønnens tur til å dra først. Han ble utstyrt med en tjener og med alt han kunne trenge for reisen. Etter å ha reist en stund, kom han til en by hvor en Omanhene bodde som elsket gåter. Som fremmed ble reisende ført fram for høvdingen i henhold til skikk.

Høvdingen forklarte at i landsbyen deres måtte enhver fremmed slå Omanhene i å svare på gåter eller bli halshogd. Konkurransen skulle begynne neste morgen.

Neste dag kom den unge mannen til møteplassen, hvor Omanhene satt med alle sine tjenere. Omanhene stilte mange gåter, men den unge mannen kunne ikke svare på noen. Han ble ansett for å ha mislyktes og ble halshogd.

Etter en stund la den andre sønnen ut på reisen. Ved et merkelig tilfelle kom han til samme by hvor broren hadde dødd. Også han ble stilt mange gåter og klarte ikke å svare på dem. Så han ble også henrettet.

Til slutt kunngjorde den tredje broren sin intensjon om å reise. Moren hans gjorde alt hun kunne for å overtale ham til å bli hjemme, men forgjeves. Hun var sikker på at hvis han nådde byen hvor brødrene hans hadde dødd, ville samme skjebne vente ham. Heller enn å tillate det, tenkte hun at hun foretrakk at han døde på veien.

Hun lagde en mat kalt cankey, som hun fylte med gift. Etter å ha pakket det i sekken hans, la han av gårde. Snart ble han sulten. Da han visste at moren hans ikke hadde ønsket at han skulle dra og kanskje hadde forgiftet maten, bestemte han seg for å teste den før han spiste. Da han så en gribb i nærheten, kastet han halve kaken til den. Fuglen spiste cankeyen og falt øyeblikkelig død ved veikanten.

Tre pantere kom forbi og begynte å spise gribben. De falt også døde om. Den unge mannen skar av noe av kjøttet fra panterne, stekte det, og pakket det forsiktig i bunten sin.

Litt lenger framme ble han angrepet av syv landeveisrøvere. De ville drepe ham med en gang. Han fortalte dem at han hadde noe godt stekt kjøtt i bunten sin og inviterte dem til å spise med ham først. De gikk med på det og delte maten i åtte porsjoner. Mens de spiste, gjemte den unge mannen sin porsjon. Snart ble alle syv røverne syke og døde. Den unge mannen fortsatte på sin vei.

Til slutt nådde han byen hvor brødrene hans hadde dødd. Som dem ble han kalt til møteplassen for å svare på Omanhenes gåter. I to dager var konkurransen jevn. På slutten av den tiden sa den unge mannen: «Jeg har bare én gåte igjen. Hvis du kan svare på den, kan du henrette meg.» Han ga denne gåten:

«Halvparten dreper én — Én dreper tre — Tre dreper syv.»

Herskeren kunne ikke svare på den den kvelden, så det ble utsatt til neste dag.

I løpet av natten forkledde Omanhene seg og gikk til huset hvor den fremmede bodde. Der fant han den unge mannen sovende i hallen. Han trodde mannen foran seg var den fremmedes tjener, og ante aldri at det var den fremmede selv. Han vekket den sovende og lovet en stor belønning hvis han ville gi ham løsningen på gåten.

Den unge mannen svarte at han ville fortelle svaret hvis Omanhene ville bringe ham drakten som han alltid hadde på seg ved møtene. Herskeren var bare altfor glad for å hente den. Da den unge mannen hadde klærne trygt, forklarte han gåten fullstendig for den listige Omanhene. Han sa at da de dro hjemmefra, hadde hans herres mor laget cankey til ham. For å teste om den var god, ga de halvparten til en gribb, som døde. Tre pantere som smakte på gribben, døde også. Litt av det stekte panterkjøttet drepte syv røvere.

Omanhene var henrykt over å ha lært svaret. Han advarte den antatte tjeneren om ikke å fortelle sin herre hva som hadde skjedd.

Om morgenen samlet alle landsbyboerne seg igjen. Omanhene ga stolt svaret på gåten som om han selv hadde funnet det. Men den unge mannen ba ham om å ta fram sin seremonielle drakt, som han burde ha på seg ved møtene. Selvfølgelig kunne han ikke, for den unge mannen hadde gjemt den godt.

Den fremmede fortalte deretter hva som hadde skjedd i løpet av natten og hvordan herskeren hadde fått svaret ved å jukse.

Forsamlingen erklærte at Omanhene hadde mislyktes i å løse gåten og måtte dø. Så han ble halshogd, og den unge mannen ble utnevnt til Omanhene i hans sted.