The Art of War

Sunzi sier: Krig er det viktigste et land kan gjøre. Den kan avgjøre om et land blir trygt eller går i stykker. Derfor må en leder forstå mer enn bare sverd og rop. Før en eneste soldat marsjerer, må han spørre: Hva vet vi? Hva ser vi? Hva mangler vi? Fem ting må alltid måles. For det første: tillit. Når folk stoler på lederen, holder de sammen i regn og mørke. For det andre: himmelen – lys og mørke, kulde og varme, vind som hjelper eller hindrer. For det tredje: jorden – bakker og daler, trange pass og åpne sletter. For det fjerde: generalen selv – han må være klok, ærlig, godhjertet, modig og streng. For det femte: orden – hvem går først, hvem bærer hva, hvor går veien for mat og utstyr? Når disse fem tingene er forstått, kan man sammenligne seg med fienden. Hvem har best tillit? Hvem har den beste generalen? Hvem har fordel av vær og terreng? Slik ser man hvem som har best sjanse til å vinne.

Sunzi sier noe som høres merkelig ut, men som er lurt: all krig bygger på bedrag. Det betyr ikke å være ond. Det betyr å skjule planen sin slik at fienden ikke får ødelagt den. Virk rolig når du egentlig er i full gang. Virk sterk når du må late som du er svak. Lok den som er for sikker til å bli overmodig. Del fienden opp, og slå til der han ikke venter deg. Den virkelige seieren skapes ikke når trommene slår. Den lages tidligere, inne i teltet, med kart på bordet og få ord. Planer må endres etter vær, jord og folk. En god general kan bytte retning raskt, som en fugl som justerer vingene når vinden snur. Noen ganger er det best å stå stille og la fienden bli rastløs. Andre ganger gjelder det å flytte én liten avdeling slik at hele slaget skyver seg selv i din retning.

Krig er dyrt. Hester spiser mye. Vogner trenger hjul. Menn blir slitne. Sølv renner fortere enn bekker når tusener skal mettes hver dag. Hvis hæren blir stående lenge, blir våpnene sløve, motet faller, og naboer begynner å pirke der det gjør vondt. Derfor sier Sunzi at fart er en venn. Ta med våpen hjemmefra, men spis fra fiendens boder når du kan, så dine egne bønder kan pløye videre. En sekk fiendens korn er verd ti av dine hvis du regner alt strevet med å frakte. Målet i krig er ikke å kjempe lenge. Målet er å få slutt på det som skader landet. Generalen må være rask, men ikke forhastet. Han må spare styrke, men ikke så mye at han mister sjansen.

Den beste seieren er den som kommer uten kamp. Det høres ut som magi, men det er egentlig god planlegging. Å ta en by uten å ødelegge den, er bedre enn å rive ned mur for mur. Den flinkeste generalen slår først fiendens planer. Deretter hindrer han at fiendens styrker møtes. Dårligst er å beleire byer – det tar måneder og koster liv. Sunzi regner som om han veier korn: Ti mot én kan omringe. Fem mot én kan angripe. Er dere like, kan du tilby slag. Er du færre, viker du unna. Generalen er statens skjold. Tre feil fra herskeren kan knekke en hær: å gi ordre uten å forstå hva en hær kan, å styre hæren som et kontor, og å bruke folk i blinde. Sunzi gjentar sitt viktigste råd: Kjenn fienden og kjenn deg selv. Da trenger du ikke frykte hundre slag.

Forsvar er å gjøre deg trygg. Angrep er å finne øyeblikket som gir seier. Den erfarne generalen graver seg ned som en rev når han må forsvare, og kaster seg fram som lyn når han angriper. Den virkelige seieren kommer når det ser ut som ingenting skjer, men alt løsner idet du trykker lett på riktig sted. Sunzi snakker om to måter å bevege hæren på: den direkte veien binder slaget, den indirekte veien vinner seieren. De to veiene bytter plass hele tiden, som toner i musikk eller farger på himmelen. Han sammenligner slagets øyeblikk med falkens stup: fuglen venter til avstanden er riktig, så treffer den presist. Energien i hæren er som strengen på en armbrøst, beslutningen er avtrekkeren. Den som forstår dette, lokker fienden mot skygger og støv, og treffer ham der han blir sårbar.

En fordel ved å komme først til et sted er at du kan hvile mens du venter. Den som kommer sent, haster og blir slurvete. Hemmeligheten er å få fienden til å velge der du vil. Lok ham med et bytte. Treng ham ved å true det han trenger for å leve. Vær så stille at han ikke hører deg, så usynlig at han ikke vet hvor han skal se. Skal du unngå kamp, kan du gjøre enkle ting vanskelige for fienden. Merkelige leire, uvanlige stier og stillhet kan få fienden til å bli mistenksom. Finn ut hvordan fienden har stilt seg. Skjul dine egne stillinger. Samle styrkene dine mens han må splitte sine for å vokte mange mulige steder. Aldri avtal tid og sted for slaget med fienden. Gjenta aldri gårsdagens manøver. Vann finner form etter jorden det renner på. Angrep skal søke svakheter og styre unna styrker.

Når hæren er samlet, begynner det vanskeligste: å manøvrere. Den rette omveien blir av og til den korteste veien fram. En smart general kan få fienden til å flytte seg bare ved å røre på seg selv, og så fylle tomrommene han forlater. Men det er farlig å sende en tung hær i løp – ofte kommer du for sent. Sender du bare lette soldater i forveien, risikerer du å miste mat og utstyr. En hær uten forsyninger er i ferd med å gå i stykker. Derfor må man vite hva naboer tenker før man lager allianser. Man må bruke lokale veivisere som kjenner stier og bekker. Midt i bråket på en slagmark nytter ikke ord alene. Trommer og faner samler øyne og kropper. Ro og orden vinner over skrik. Ikke slå til når fiendens ånd står høyest. Vent til den synker utover dagen. Og om du omringer fienden, la en åpning stå – da kjemper de ikke som desperasjon.

Ingen general vinner ved å gjøre det samme hver gang. Noen veier går man ikke. Noen hærer lar man være i fred, noen byer lar man stå. Av og til må man til og med nekte å lyde en ordre som ikke passer til forholdene. For å vurdere riktig må du alltid blande gevinster og farer i samme tanke. I alt som virker lett, kan en ulempe ligge skjult. I alt som virker skummelt, kan en fordel ligge og vente. Fiendens ledere kan plages uten at du kaster sverd: slå mot deres forsyninger og ro. Bygg aldri trygghet på at fienden ikke kommer. Bygg den på at du er klar hvis han kommer. Sunzi advarer mot fem farer hos en general: overmot fører til ødeleggelse, feighet blir fanget, hissighet gir dumme slag, sart ære gjør rare valg, og for mye omsorg for mennene kan gjøre deg blind for helheten. En god leder beskytter, men må også våge å sende folk dit det er farlig når landet trenger det.