Jacob Grimm and Wilhelm GrimmDen gamle kvinnen i skogen

BokRobot leeseditie

Boeken

Gratis

Den gamle kvinnen i skogen

The Old Woman in the Wood

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Sprookje · 10 pagina's
Kjørt: 2026-09-13 01:15BokRobot · Pagina 1 / 8
Illustratie bij Side 1

En fattig tjenestepike reiste en gang sammen med familien hun arbeidet for gjennom en stor skog. Da de var midt inne i skogen, kom det røvere ut fra buskene og drepte alle de fant.

Alle døde bortsett fra piken, som hadde hoppet ut av vognen i redsel og gjemt seg bak et tre. Da røverne hadde dratt av sted med byttet sitt, kom hun ut og så den forferdelige katastrofen.

Så begynte hun å gråte bittert og sa: «Hva kan en stakkars jente som meg gjøre nå? Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av skogen; ingen bor her, så jeg vil helt sikkert sulte i hjel.» Hun gikk rundt og lette etter en vei, men fant ingen.

BokRobot · Pagina 2 / 8

Da kvelden kom, satte hun seg under et tre, overgav seg til Guds omsorg og bestemte seg for å vente der og ikke bevege seg, uansett hva som skjedde.

Etter at hun hadde sittet der en stund, fløy en hvit due bort til henne med en liten gullnøkkel i nebbet. Den la den lille nøkkelen i hånden hennes og sa: «Ser du det store treet der? Det er en liten lås i det. Denne bittesmå nøkkelen åpner den, og du vil finne nok mat der og aldri mer være sulten.» Så gikk hun bort til treet og åpnet det. Inne fant hun melk i en liten skål og hvitt brød til å dyppe den i, slik at hun kunne spise til hun var mett.

BokRobot · Pagina 3 / 8
Illustratie bij Side 3

Da hun var fornøyd, sa hun:

«Nå er det på tide at hønene hjemme legger seg. Jeg er så trøtt at jeg kunne legge meg også.» Så fløy duen bort til henne igjen og kom med enda en gullnøkkel i nebbet. Den sa: «Åpne det treet der, så finner du en seng.» Så åpnet hun det, og fant en vakker, hvit seng. Hun ba til Gud om å beskytte henne gjennom natten, la seg ned og sovnet.

Om morgenen kom duen for tredje gang og kom med enda en liten nøkkel. Den sa: «Åpne det treet der, så finner du klær.» Da hun åpnet det, fant hun klær pyntet med gull og juveler, enda mer praktfulle enn noen prinsesses klær. Så bodde hun der en stund. Duen kom hver dag og ga henne alt hun trengte. Det var et rolig, godt liv.

BokRobot · Pagina 4 / 8

En gang kom duen og sa: "Vil du gjøre noe for meg?" "Av hele mitt hjerte," sa jenta. Da sa den lille duen: "Jeg skal vise deg veien til et lite hus. Gå inn, og der sitter en gammel kvinne ved peisen og sier: 'God dag.' Men uansett hva du gjør, må du ikke svare henne.

La henne gjøre som hun vil, men gå forbi henne på høyre side. Lenger inne er det en dør. Åpne den, og du kommer inn i et rom der mange ringer av alle slag ligger.

BokRobot · Pagina 5 / 8

Noen er praktfulle med skinnende steiner.

La dem ligge der de er, og let etter en enkel ring, som også må være blant dem.

Ta den med hit til meg så fort du kan."

Jenta gikk til det lille huset og kom til døren. Der satt en gammel kvinne som stirret da hun så henne og sa: "God dag, mitt barn." Jenta svarte ikke og åpnet døren.

"Hvor skal du?" ropte den gamle kvinnen, og hun grep tak i jentas kjole og prøvde å holde henne fast, idet hun sa: "Det er mitt hus.

BokRobot · Pagina 6 / 8
Illustratie bij Side 6

Ingen kan gå inn der uten min tillatelse." Men jenta forble taus, kom seg unna henne og gikk rett inn i rommet.

På bordet lå en enorm haug med ringer som glitret og skinte foran øynene hennes. Hun vendte dem og lette etter den enkle ringen, men kunne ikke finne den.

Mens hun lette, så hun den gamle kvinnen snike seg bort, idet hun prøvte å rømme med et fuglebur hun hadde i hånden. Så fulgte jenta etter henne og tok buret ut av hånden hennes. Da hun løftet det opp og så inn i det, var det en fugl der som hadde den enkle ringen i nebbet.

BokRobot · Pagina 7 / 8

Hun tok ringen og løp glad hjem med den. Hun trodde den lille hvite duen ville komme og hente ringen, men det gjorde den ikke.

Så lente hun seg mot et tre og bestemte seg for å vente på duen. Mens hun stod der, virket det som om treet ble mykt og bøybart og senket grenene sine ned. Plutselig viklet grenene seg rundt henne og ble til to armer.

Da hun så seg rundt, var treet en kjekk mann som omfavnet og kysset henne varmt. Han sa: "Du har befridd meg fra den gamle kvinnens makt, hun er en ond heks. Hun forvandlet meg til et tre, og hver dag i to timer var jeg en hvit due.

BokRobot · Pagina 8 / 8

Så lenge hun hadde ringen, kunne jeg ikke få tilbake min menneskelige form." Deretter ble tjenerne og hestene hans, som også hadde blitt forvandlet til trær, befridd fra trolldommen og sto ved siden av ham. Han ledet dem til sitt kongerike, for han var sønn av en konge.

De giftet seg og levde lykkelig alle sine dager.

BokRobot

BokRobot

BokRobot brings together books and fairy tales to read and explore. Discover a growing collection, or create books and fairy tales of your own.