Livet som et spill og hvordan du spiller det

Se for deg at livet egentlig er et spill. Ikke et dataspill med monstre og hemmelige koder, men et ekte spill med ekte regler og ekte gevinster. Du er nemlig skapt med en gnist av noe stort i deg – tankene dine, ordene du sier, og kjærligheten du bærer på, virker som usynlige krefter rundt deg. Reglene er enkle: ha en fryktløs tro, løs problemer med godhet, og bruk kjærlighet som ditt fremste redskap.

En dame i New York trengte en leilighet. Det var i en tid da alle boliger var tatt, og folk sto i lange køer. Vennene hennes syntes synd på henne, ristet på hodet og sa at det var umulig. Men hun syntes ikke synd på seg selv. I stedet sa hun med fast stemme: "Jeg er større enn flaks. Åpne veien for den rette leiligheten." Og så gjorde hun noe ganske spesielt: Hun kjøpte tepper på forskudd, som om leiligheten allerede var hennes. Mange lo av henne, tenkte at hun var naiv. Men over to hundre søkere sto i kø – og likevel fikk hun nøkkelen. Hun var den utvalgte. Hvorfor? Fordi hun hadde forberedt seg på velsignelsen før den kom. Slik virker dette spillet: du sier ja på innsiden, før døren åpnes på utsiden.

Det rare er at det ofte blir mørkest rett før daggry. Kanskje kjenner du det selv – akkurat når du holder på å gi opp, skjer det noe. Du kan bli urolig, men regelen sier: hold fast på visjonen din. Løft blikket, selv når bakken ser helt tom ut. Alt det gode ligger klart og venter på at du skal kjenne det igjen og ta imot det.

Det var en gang en mann som kom løpende, helt andpusten og med svette perler i pannen. Han måtte ha femti tusen dollar til bedriften sin, og det haster. Banken hadde sagt nei, og han var blek og oppjaget. "Kontroller deg først," fikk han høre av en som forsto spillet. "Du mistet fatningen i banken, og da mistet du også kontakten med løsningen." Han ble bedt om å si disse ordene: "Jeg er forent i kjærlighet med ånden i alle i banken. Den rette ideen kommer ut av denne situasjonen nå." Han trodde ikke helt på det, men han hadde ikke noe annet å prøve, så han dro likevel. Toget ble forsinket, og han kom fram femten minutter før stengetid. Denne gangen møtte han en annen bankansatt, og uten et eneste spørsmål sa de ja. Det er som om tiden ikke styrer løsninger når du er rolig i hjertet.

Dette spillet er ikke bare drøm og håp. Det er handling. Når du ber om noe, må du forberede et sted for svaret. Når du trenger mot, må du gjøre en liten, modig bevegelse. Når du kjenner tvilen komme, kan du la noen som stoler på deg holde visjonen for deg en stund – som når to personer holder en stige så den står stødig. Jesus sa: "Hvis to blir enige om noe, skal det skje dem." Det betyr at noen ganger trenger du en hjelper som kan se klart mens du blunker. En venn som sier: "Jeg tror på det for deg," kan være nok til at lyset tennes igjen.

Ord er ikke bare lyder som forsvinner i luften. De er små styrere i spillet. "Ved dine ord skal du bli rettferdiggjort, og ved dine ord fordømt," står det skrevet. En mann pleide å si: "Jeg mister alltid toget." Og gjett hva? Han gjorde nettopp det, gang på gang. Datteren hans derimot, sa alltid: "Jeg rekker akkurat toget." Hun gjorde også det. Ordene deres trakk opp stier som de gikk på, som spor i nyfallen snø. Hvis du ikke liker sporet du går i, kan du si noe bedre og lage et nytt.

Mange tror på lykkegjenstander – en hestesko over døra, en mynt i lommen, en spesiell ring. Men det er ikke tingen i seg selv som virker. Det er forventningen din, troen du legger i den. To menn kjøpte lykkegaver for å sikre suksess, og alt begynte å gå galt. Forretningene sviktet, uhellet sto i kø. Da de kastet tingene og ba om tilgivelse for å ha satt sin lit til en gjenstand i stedet for til Gud, snudde alt.

En venninne fant en hestesko i et mørkt øyeblikk. Hun så den ikke som magi, men som en liten påminnelse om at Gud var nær, som et smil fra himmelen. Resultatet ble strålende. Slik er regelen: Hvis troen din hviler på noe høyere enn flaks, kan selv en tilfeldig hestesko peke deg i riktig retning.

Frykt er som en heis som går ned. Du trykker på knappen, og vips – du havner på kjellernivået med akkurat det du er redd for. Mot er derimot som en trapp du går opp, skritt for skritt. En kvinne var redd for å gå under en stige – hun hadde hørt at det bragte ulykke. En dag ble hun ledet inn i et bankhvelv, og der, midt i veien, sto en stige. Hun snudde og gikk. Så stoppet hun opp og tenkte: "Jeg møter dette. Jeg går tilbake." Hun snudde seg, gikk mot stigen – men den var borte. Slik oppfører noen problemer seg: Når du slutter å kjempe mot dem og bare går forbi med ro, forsvinner de.

Det du sier om andre, bygger også veier for deg selv. Sårer du andre, blir du selv såret. Velsigner du, blir du velsignet. En mann solgte maskiner og fryktet en konkurrent. Han bestemte seg for å velsigne konkurrenten i stedet for å hate ham, og gjøre sitt beste. På neste messe sviktet konkurrentens maskin, midt under demonstrasjonen. Mannen sto der uten frykt, og trengte ikke engang å løfte en finger. Problemet løste seg av seg selv.

Også kroppen din hører på ordene du sier. Hudproblemer kan komme fra skjult harme, og forsvinner når du tilgir. Konstant kritikk gjør leddene kalde og stive. Den største sykdomsårsaken er uvilje mot å tilgi. En kvinne ble syk av en dårlig østers – samme dag som hun hadde kranglet med nitten mennesker. Hun lærte en viktig lekse: rydd opp inne i deg, så rydder livet utenfor seg selv.

Ikke-motstand er en av de sterkeste reglene i spillet. Den sier: Ikke slåss mot det onde – overvinn det med det gode. Vann slår ikke, men selv de hardeste steinene må gi etter når elven finner en vei. Ondt er ofte bare en tåke som forsvinner når du skrur på et sterkere lys.

Når vi lar frykt styre, blir sjelen vår søvnig – hypnotisert av alle andres bekymringer. Barn fanger lett opp foreldrenes tanker, selv de som ikke blir sagt høyt. En mor sa en gang: "Hun har ikke hatt meslinger ennå." Med de ordene åpnet hun nesten en dør for sykdommen. En forelder som står stødig og rolig, stenger mange dører for angst i luften.

En kvinne trengte penger, men ble stadig satt sammen med en mann som fikk henne til å føle seg fattig og liten. I stedet for å bli sint, begynte hun å velsigne ham i hemmelighet og kalte situasjonen for "suksess". Kort tid etter møtte hun gjennom ham en kvinne som ga henne flere tusen dollar – helt uten kamp. Mannen gled stille ut av livet hennes uten bråk. Etter det sa hun alltid: "Hver mann er en gyllen lenke i min gode kjede." Når du velsigner andre, ramler pilene deres i bakken og blir til blomster ved føttene dine.

Men ikke-motstand betyr ikke at du skal bli en dørmatte som lar andre tråkke på deg. Det krever klokskap. En gang ventet en forfatter på en viktig telefon, ble irritert på alle andre som ringte, og prøvde å tvinge løsningen fram. Da hun endelig slapp taket og velsignet situasjonen, oppdaget hun at telefonrøret hadde vært av i en hel time. Hun var ikke straffet – hun fikk bare se at stress og mas hjelper lite. Hun velsignet, plugget inn igjen, og de viktige samtalene kom gjennom.

"Enig med din motstander raskt" er et gammelt ord. Det betyr ikke at du skal være enig i noe galt eller urettferdig. Det betyr: Bli enig med ideen om at det finnes en god løsning her, nå. Når du gjør det, smuldrer problemet opp som sand.

Livet er et speil. En student som løy mye, ble sjokkert da noen løy for henne. Da hun måtte bo en kort stund med en som løy dobbelt så mye som henne selv, ble hun så lei at hun sluttet med sin egen vane. Hun likte ikke opplevelsen, men lærestykket virket.

Det finnes også regler for å tenke fremover. En kvinne hadde ikke penger til julegaver. I stedet for å gråte, kjøpte hun gavepapir og snor. Hun gravde grøftene sine, som de sier. Snart kom pengene – flere hundre dollar – fra en helt uventet kant. Slik går det ofte når handlingen din viser tro før beviset er der.

Morgenen er som den første banen i spillet. Det du sier da, setter farten for hele dagen. Noen setninger virker som gode sko å ha på seg: "Din vilje skje i dag." "Jeg ser med undring på det som er foran meg." En kvinne pleide å si slike ord før hun gikk ut, og samme dag fikk hun en stor pengesum. Var det magi? Nei. Hun sluttet fred med dagen, og dagen åpnet dørene sine for henne.

Bekreftelser må falle naturlig, som ord du virkelig mener. "Jeg har et fantastisk arbeid, på en fantastisk måte. Jeg gir fantastisk tjeneste for fantastisk lønn." En forretningsmann byttet ut ordet "arbeid" med "fabrikk" og sa setningen hver morgen. Kort tid etter fikk han en stor avtale. Be spesifikt, men be riktig: "Den rette oppgaven, for rett lønn, på en god måte."

Når du blir for nær problemet ditt, begynner du ofte å trekke i det som et engstelig barn som drar i en løs tråd på genseren. Da hjelper det med en venn som kan holde genseren rolig og klippe tråden på riktig sted. To som er enige i det gode, bygger en bred bro over den dypeste elven.

Og husk: Å be er ikke å mase og tigge. Det er å stille seg rett, som en seiler som vrir seilet mot vinden. Vinden var der hele tiden – du trenger bare å fange den.

Karma er loven som sier: "Du får det du sender ut." Den virker raskt når du vet om den. En kvinne sa skarpt til sin tante: "Ikke mer prat – jeg vil spise i fred." Neste dag sa en forretningsforbindelse nøyaktig de samme ordene til henne, med samme skarpe tone. Hun kjente det stikke i hjertet – og hun forsto sammenhengen.

Derfor er tilgivelse en ekstra hemmelig regel i spillet. Den betyr ikke at du sier "det var greit at du gjorde noe galt". Den betyr at du slipper kroken og lar en bedre lov rydde opp. En kvinne fikk en falsk tjuedollar i banken. Hun husket at hun en gang hadde sendt lekepenger som en spøk til en venn. Hun ba om tilgivelse – ikke til banken, men i sitt eget hjerte. Da hun gikk tilbake, beklaget banken og byttet sedlene uten spørsmål. Det er ikke alltid så rett fram, men ofte skjer noe mykt når du mykner først.

Å ønske riktig er viktigere enn å ønske sterkt. En kvinne begjærte et bestemt hus, så seg selv bo der og pusset opp i tankene. Etter hvert flyttet hun inn, men livet ble tungt – huset ble en byrde med store utgifter og mye arbeid. Hadde hun bedt om "det rette huset, under nåde, på en perfekt måte", ville hun fått et ekte hjem, ikke bare vegger.