BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosEn apes hjerte
The Heart of a Monkey
Andrew Lang
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischFor lenge siden lå en liten by bestående av lave hytter i en liten, grønn dal ved foten av en klippe. Folkene hadde bygget husene sine utenfor rekkevidden til det høyeste tidevannet som kunne drives inn mot land av en vestenvind.
Men helt ytterst i byen vokste det et tre som var så stort at halvparten av grenene hang over hyttene, og den andre halvparten hang over det dype havet rett under klippen, der haier elsket å komme og plaske i det klare vannet.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 1-en-apes-hjerte-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
For lenge siden lå en liten by bestående av lave hytter i en liten, grønn dal ved foten av en klippe. Folkene hadde bygget husene sine utenfor rekkevidden til det høyeste tidevannet som kunne drives inn mot land av en vestenvind.
Men helt ytterst i byen vokste det et tre som var så stort at halvparten av grenene hang over hyttene, og den andre halvparten hang over det dype havet rett under klippen, der haier elsket å komme og plaske i det klare vannet.Grenene på treet var fulle av frukt, og hver dag ved soloppgang kunne man se en stor, grå ape sitte i de øverste grenene og spise frokost, mens den småpratet for seg selv av glede.
Etter at den hadde spist all frukten på den siden av treet som vendte mot byen, svingte apen seg langs grenene over til den delen som hang over vannet. Mens den lette etter et hyggelig, skyggefullt sted der den kunne sitte komfortabelt, la den merke til en hai som så på den nedenfra med grådige øyne.
"Kan jeg gjøre noe for deg, min venn?" spurte apen høflig.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 2-en-apes-hjerte-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Grenene på treet var fulle av frukt, og hver dag ved soloppgang kunne man se en stor, grå ape sitte i de øverste grenene og spise frokost, mens den småpratet for seg selv av glede.
Etter at den hadde spist all frukten på den siden av treet som vendte mot byen, svingte apen seg langs grenene over til den delen som hang over vannet. Mens den lette etter et hyggelig, skyggefullt sted der den kunne sitte komfortabelt, la den merke til en hai som så på den nedenfra med grådige øyne.
"Kan jeg gjøre noe for deg, min venn?" spurte apen høflig.
"Åh! Om du bare kunne kaste ned noen av de deilige tingene til meg, ville jeg være så takknemlig," svarte haien. "Når man har levd på fisk i femti år, begynner man å føle at man ønsker en forandring. Og jeg er så veldig, veldig lei av smaken av salt."
"Vel, jeg liker ikke salt selv," sa apen. "Så hvis du åpner munnen din, skal jeg kaste denne vakre, saftige kuyuen inn i den." Og mens han snakket, plukket han av en frukt fra grenen rett over hodet sitt. Men det var ikke så lett å treffe haiens munn som han trodde, selv da skapningen hadde vendt seg på ryggen. Den første kuyuen traff bare en av tennene dens og rullet ut i vannet. Men andre gang hadde apen bedre hell, og frukten falt rett inn.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 3-en-apes-hjerte-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Åh! Om du bare kunne kaste ned noen av de deilige tingene til meg, ville jeg være så takknemlig," svarte haien. "Når man har levd på fisk i femti år, begynner man å føle at man ønsker en forandring. Og jeg er så veldig, veldig lei av smaken av salt."
"Vel, jeg liker ikke salt selv," sa apen. "Så hvis du åpner munnen din, skal jeg kaste denne vakre, saftige kuyuen inn i den." Og mens han snakket, plukket han av en frukt fra grenen rett over hodet sitt. Men det var ikke så lett å treffe haiens munn som han trodde, selv da skapningen hadde vendt seg på ryggen. Den første kuyuen traff bare en av tennene dens og rullet ut i vannet. Men andre gang hadde apen bedre hell, og frukten falt rett inn."Åh, så godt!" utbrøt haien. "Send meg en til, vær så snill." Og apen ble lei av å plukke kuyu-frukter lenge før haien ble lei av å spise dem.
"Det begynner å bli sent, og jeg må hjem til barna mine," sa den til slutt. "Men hvis du er her til samme tid i morgen, skal jeg gi deg en ny godbit."
"Takk, takk," sa haien, og viste frem alle sine store, stygge tenner mens han gliste av glede. "Du aner ikke hvor glad du har gjort meg." Og så svømte han bort inn i skyggen, i håp om å kunne sove bort tiden til apen kom igjen.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 4-en-apes-hjerte-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Åh, så godt!" utbrøt haien. "Send meg en til, vær så snill." Og apen ble lei av å plukke kuyu-frukter lenge før haien ble lei av å spise dem.
"Det begynner å bli sent, og jeg må hjem til barna mine," sa den til slutt. "Men hvis du er her til samme tid i morgen, skal jeg gi deg en ny godbit."
"Takk, takk," sa haien, og viste frem alle sine store, stygge tenner mens han gliste av glede. "Du aner ikke hvor glad du har gjort meg." Og så svømte han bort inn i skyggen, i håp om å kunne sove bort tiden til apen kom igjen.I flere uker spiste apen og haien frokost sammen, og det var et under at treet hadde noen frukt igjen til dem. De ble gode venner og fortalte hverandre om hjemmene sine og barna sine, og om hvordan de skulle lære dem alt de burde vite.
Gradvis ble apen ganske misfornøyd med sitt grønne hus i en palmelund utenfor byen, og lengtet etter å se de merkelige tingene under havet som han hadde hørt om fra haien. Haien la merke til dette og beskrev enda større underverk.
Og mens apen lyttet, ble han mer og mer dyster.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 5-en-apes-hjerte-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I flere uker spiste apen og haien frokost sammen, og det var et under at treet hadde noen frukt igjen til dem. De ble gode venner og fortalte hverandre om hjemmene sine og barna sine, og om hvordan de skulle lære dem alt de burde vite.
Gradvis ble apen ganske misfornøyd med sitt grønne hus i en palmelund utenfor byen, og lengtet etter å se de merkelige tingene under havet som han hadde hørt om fra haien. Haien la merke til dette og beskrev enda større underverk.
Og mens apen lyttet, ble han mer og mer dyster.En dag sa haien: "Jeg vet virkelig knapt hvordan jeg skal takke deg for all din vennlighet mot meg i løpet av disse ukene. Jeg har ingenting mitt eget å tilby deg, men hvis du bare ville bli med meg hjem, skulle jeg med glede gi deg alt som måtte falle deg inn."
"Jeg ville ikke ønsket noe bedre!" utbrøt apen, og tennene hans klappret, slik de alltid gjorde når han var glad. "Men hvordan skulle jeg komme dit? Ikke på vannet. Æsj! Det gjør meg kvalm bare ved tanken!"
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 6-en-apes-hjerte-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
En dag sa haien: "Jeg vet virkelig knapt hvordan jeg skal takke deg for all din vennlighet mot meg i løpet av disse ukene. Jeg har ingenting mitt eget å tilby deg, men hvis du bare ville bli med meg hjem, skulle jeg med glede gi deg alt som måtte falle deg inn."
"Jeg ville ikke ønsket noe bedre!" utbrøt apen, og tennene hans klappret, slik de alltid gjorde når han var glad. "Men hvordan skulle jeg komme dit? Ikke på vannet. Æsj! Det gjør meg kvalm bare ved tanken!""Å! Ikke la det bekymre deg," svarte haien. "Du trenger bare å sette deg på ryggen min, og jeg lover at ikke en dråpe vann skal treffe deg."
Så ble det bestemt. Rett etter frokosten neste morgen svømte haien bort under treet, og apen satte seg pent opp på ryggen hans, uten så mye som et plask. Etter noen minutter – for først følte han seg litt redd på grunn av den merkelige situasjonen – begynte apen å kose seg skikkelig. Han stilte haien tusenvis av spørsmål om fiskene, tangene og de merkelig formede tingene som fløt forbi dem. Og siden haien alltid ga ham et eller annet svar, ante apen aldri at mange av de tingene de så, var like nye for guiden hans som for ham selv.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 7-en-apes-hjerte-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Å! Ikke la det bekymre deg," svarte haien. "Du trenger bare å sette deg på ryggen min, og jeg lover at ikke en dråpe vann skal treffe deg."
Så ble det bestemt. Rett etter frokosten neste morgen svømte haien bort under treet, og apen satte seg pent opp på ryggen hans, uten så mye som et plask. Etter noen minutter – for først følte han seg litt redd på grunn av den merkelige situasjonen – begynte apen å kose seg skikkelig. Han stilte haien tusenvis av spørsmål om fiskene, tangene og de merkelig formede tingene som fløt forbi dem. Og siden haien alltid ga ham et eller annet svar, ante apen aldri at mange av de tingene de så, var like nye for guiden hans som for ham selv.Solen hadde stått opp og gått ned seks ganger da haien plutselig sa: "Min venn, vi har nå fullført halve reisen, og det er på tide at jeg forteller deg noe."
"Hva er det?" spurte apen. "Ingenting ubehagelig, håper jeg, for du høres ganske alvorlig ut."
"Å, nei! Ingenting i det hele tatt. Det er bare det at kort tid før vi dro, hørte jeg at sultanen i mitt land er svært syk, og at det eneste som kan kurere ham er hjertet til en ape."
"Stakkars mann, jeg synes veldig synd på ham," svarte apen. "Men du var ufornuftig som ikke fortalte meg det før vi dro."
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 8-en-apes-hjerte-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Solen hadde stått opp og gått ned seks ganger da haien plutselig sa: "Min venn, vi har nå fullført halve reisen, og det er på tide at jeg forteller deg noe."
"Hva er det?" spurte apen. "Ingenting ubehagelig, håper jeg, for du høres ganske alvorlig ut."
"Å, nei! Ingenting i det hele tatt. Det er bare det at kort tid før vi dro, hørte jeg at sultanen i mitt land er svært syk, og at det eneste som kan kurere ham er hjertet til en ape."
"Stakkars mann, jeg synes veldig synd på ham," svarte apen. "Men du var ufornuftig som ikke fortalte meg det før vi dro."
"Hva mener du?" spurte haien. Men apen, som nå forsto hele planen, svarte ikke med en gang, for han tenkte over hva han skulle si.
"Hvorfor er du så stille?" spurte haien igjen.
"Jeg tenkte på hvor synd det var at du ikke fortalte meg det mens jeg fortsatt var på land. Da ville jeg ha tatt med meg hjertet mitt."
"Hjertet ditt! Hvorfor er ikke hjertet ditt her?" sa haien, med et forvirret uttrykk.
"Å, nei! Selvfølgelig ikke. Er det mulig at du ikke vet at når vi forlater hjemmet, henger vi alltid hjertene våre opp i trær for å hindre at de blir til bry? Men kanskje du ikke tror på det, og bare tror at jeg har funnet på det fordi jeg er redd. Så la oss dra til landet ditt så fort vi kan. Når vi kommer fram, kan du lete etter hjertet mitt, og hvis du finner det, kan du drepe meg."
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 9-en-apes-hjerte-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Hva mener du?" spurte haien. Men apen, som nå forsto hele planen, svarte ikke med en gang, for han tenkte over hva han skulle si.
"Hvorfor er du så stille?" spurte haien igjen.
"Jeg tenkte på hvor synd det var at du ikke fortalte meg det mens jeg fortsatt var på land. Da ville jeg ha tatt med meg hjertet mitt."
"Hjertet ditt! Hvorfor er ikke hjertet ditt her?" sa haien, med et forvirret uttrykk.
"Å, nei! Selvfølgelig ikke. Er det mulig at du ikke vet at når vi forlater hjemmet, henger vi alltid hjertene våre opp i trær for å hindre at de blir til bry? Men kanskje du ikke tror på det, og bare tror at jeg har funnet på det fordi jeg er redd. Så la oss dra til landet ditt så fort vi kan. Når vi kommer fram, kan du lete etter hjertet mitt, og hvis du finner det, kan du drepe meg."Apen snakket på en så rolig og likegyldig måte at haien lot seg fullstendig lure og begynte å ønske at han ikke hadde hatt så hastverk.
"Men det er ingen vits i å fortsette hvis hjertet ditt ikke er med deg," sa han til slutt. "Vi bør heller vende tilbake til byen, så kan du hente det."
Selvfølgelig var dette akkurat det apen ønsket, men han var forsiktig med å virke for fornøyd.
"Vel, jeg vet ikke," bemerket han likegyldig. "Det er en så lang vei... men du har kanskje rett."
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 10-en-apes-hjerte-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Apen snakket på en så rolig og likegyldig måte at haien lot seg fullstendig lure og begynte å ønske at han ikke hadde hatt så hastverk.
"Men det er ingen vits i å fortsette hvis hjertet ditt ikke er med deg," sa han til slutt. "Vi bør heller vende tilbake til byen, så kan du hente det."
Selvfølgelig var dette akkurat det apen ønsket, men han var forsiktig med å virke for fornøyd.
"Vel, jeg vet ikke," bemerket han likegyldig. "Det er en så lang vei... men du har kanskje rett.""Det er jeg sikker på at jeg er," svarte haien. "Og jeg skal svømme så fort jeg kan." Og det gjorde han. Etter tre dager fikk de øye på kuyu-treet som hang over vannet.
Med et lettelsens sukk grep apen den nærmeste grenen og svingte seg opp.
"Vent på meg her," ropte han til haien. "Jeg er så sulten at jeg må ha litt frokost. Så skal jeg gå og lete etter hjertet mitt." Og han gikk lenger og lenger inn i grenene, slik at haien ikke kunne se ham. Så krøllet han seg sammen og sovnet.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 11-en-apes-hjerte-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Det er jeg sikker på at jeg er," svarte haien. "Og jeg skal svømme så fort jeg kan." Og det gjorde han. Etter tre dager fikk de øye på kuyu-treet som hang over vannet.
Med et lettelsens sukk grep apen den nærmeste grenen og svingte seg opp.
"Vent på meg her," ropte han til haien. "Jeg er så sulten at jeg må ha litt frokost. Så skal jeg gå og lete etter hjertet mitt." Og han gikk lenger og lenger inn i grenene, slik at haien ikke kunne se ham. Så krøllet han seg sammen og sovnet."Er du der?" ropte haien, som snart var lei av å svømme rundt under klippen og hadde hastverk med å dra videre.
Apen våknet med et rykk, men svarte ikke.
"Er du der?" ropte haien igjen, høyere enn før og med en svært irritert stemme.
"Å, ja. Jeg er her," svarte apen. "Men jeg skulle ønske du ikke hadde vekket meg. Jeg hadde en så god lur."
"Har du den med deg?" spurte haien. "Det er på tide at vi drar."
"Hvor skal vi?" spurte apen.
"Til mitt land, selvfølgelig, med hjertet ditt. Det kan du da ikke ha glemt!"
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 12-en-apes-hjerte-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Er du der?" ropte haien, som snart var lei av å svømme rundt under klippen og hadde hastverk med å dra videre.
Apen våknet med et rykk, men svarte ikke.
"Er du der?" ropte haien igjen, høyere enn før og med en svært irritert stemme.
"Å, ja. Jeg er her," svarte apen. "Men jeg skulle ønske du ikke hadde vekket meg. Jeg hadde en så god lur."
"Har du den med deg?" spurte haien. "Det er på tide at vi drar."
"Hvor skal vi?" spurte apen.
"Til mitt land, selvfølgelig, med hjertet ditt. Det kan du da ikke ha glemt!""Min kjære venn," svarte apen med et grin. "Jeg tror du begynner å bli litt sprø. Tror du jeg er en vaskeridonas?"
"Ikke snakk tull!" utbrøt haien, som ikke likte å bli ledd av. "Hva mener du med en vaskeridonas? Og jeg skulle ønske du ville skynde deg, ellers kan det være for sent å redde sultanen."
"Har du virkelig aldri hørt om vaskeridonasen?" spurte apen, som koste seg enormt. "Jo da, det er dyret som ikke har noe hjerte. Og siden jeg ikke føler meg særlig bra og er redd for å starte mens solen står så høyt på himmelen, skal jeg, om du vil, komme litt nærmere og fortelle deg historien hans."
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 13-en-apes-hjerte-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Min kjære venn," svarte apen med et grin. "Jeg tror du begynner å bli litt sprø. Tror du jeg er en vaskeridonas?"
"Ikke snakk tull!" utbrøt haien, som ikke likte å bli ledd av. "Hva mener du med en vaskeridonas? Og jeg skulle ønske du ville skynde deg, ellers kan det være for sent å redde sultanen."
"Har du virkelig aldri hørt om vaskeridonasen?" spurte apen, som koste seg enormt. "Jo da, det er dyret som ikke har noe hjerte. Og siden jeg ikke føler meg særlig bra og er redd for å starte mens solen står så høyt på himmelen, skal jeg, om du vil, komme litt nærmere og fortelle deg historien hans.""Greit nok," sa haien surt. "Hvis du ikke vil komme, får jeg vel like godt lytte til den i stedet for å gjøre ingenting."
Så begynte apen.
"En vasker bodde en gang i den store skogen på den andre siden av byen. Han hadde et esel som holdt ham med selskap og bar ham dit han ønsket å dra. En stund gikk det veldig bra mellom dem, men etter hvert ble eselet lat og utakknemlig overfor sin herres vennlighet. Hun rømte flere mil inn i hjertet av skogen, hvor hun ikke gjorde annet enn å spise og spise og spise, helt til hun ble så feit at hun knapt kunne bevege seg.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 14-en-apes-hjerte-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Greit nok," sa haien surt. "Hvis du ikke vil komme, får jeg vel like godt lytte til den i stedet for å gjøre ingenting."
Så begynte apen.
"En vasker bodde en gang i den store skogen på den andre siden av byen. Han hadde et esel som holdt ham med selskap og bar ham dit han ønsket å dra. En stund gikk det veldig bra mellom dem, men etter hvert ble eselet lat og utakknemlig overfor sin herres vennlighet. Hun rømte flere mil inn i hjertet av skogen, hvor hun ikke gjorde annet enn å spise og spise og spise, helt til hun ble så feit at hun knapt kunne bevege seg.
"En dag, mens hun smakte på et nytt gress og lurte på om det var like godt som det hun hadde spist til middag dagen før, kom en hare tilfeldigvis forbi.
"'Vel, det er et fett dyr,' tenkte hun. Og hun gikk ut av stien for å fortelle nyheten til en løve som var venn med henne. Nå hadde løven vært veldig syk og var ikke sterk nok til å dra på jakt selv. Da haren kom og fortalte ham at et veldig fett esel kunne finnes bare noen hundre meter unna, fylte tårer av skuffelse og svakhet øynene hans.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 15-en-apes-hjerte-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"En dag, mens hun smakte på et nytt gress og lurte på om det var like godt som det hun hadde spist til middag dagen før, kom en hare tilfeldigvis forbi.
"'Vel, det er et fett dyr,' tenkte hun. Og hun gikk ut av stien for å fortelle nyheten til en løve som var venn med henne. Nå hadde løven vært veldig syk og var ikke sterk nok til å dra på jakt selv. Da haren kom og fortalte ham at et veldig fett esel kunne finnes bare noen hundre meter unna, fylte tårer av skuffelse og svakhet øynene hans."'Hva er vitsen med å fortelle meg det?' spurte han med gråtkvalt stemme. 'Du vet at jeg ikke engang kan gå så langt som til det palmetreet.'
"'Ikke tenk på det,' svarte haren livlig. 'Hvis du ikke kan dra til middagen din, skal middagen din komme til deg.' Og mens hun nikket farvel til løven, gikk hun tilbake til eselet.
"'God morgen,' sa hun, og bøyde seg høflig for eselet, som løftet hodet sitt i overraskelse. 'Unnskyld at jeg forstyrrer deg, men jeg kommer med et svært viktig ærend.'
"'Selvsagt,' svarte eselet. 'Det er svært vennlig av deg å ta deg bryet. Kan jeg spørre hva ærendet er?'
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 16-en-apes-hjerte-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"'Hva er vitsen med å fortelle meg det?' spurte han med gråtkvalt stemme. 'Du vet at jeg ikke engang kan gå så langt som til det palmetreet.'
"'Ikke tenk på det,' svarte haren livlig. 'Hvis du ikke kan dra til middagen din, skal middagen din komme til deg.' Og mens hun nikket farvel til løven, gikk hun tilbake til eselet.
"'God morgen,' sa hun, og bøyde seg høflig for eselet, som løftet hodet sitt i overraskelse. 'Unnskyld at jeg forstyrrer deg, men jeg kommer med et svært viktig ærend.'
"'Selvsagt,' svarte eselet. 'Det er svært vennlig av deg å ta deg bryet. Kan jeg spørre hva ærendet er?'"'Selvsagt,' svarte haren. 'Det gjelder vennen min løven. Han har hørt så mye om din skjønnhet og dine gode egenskaper at han har sendt meg for å be deg om å gi ham din pote i ekteskap. Han beklager dypt at han ikke kan komme med forespørselen selv, men han har vært syk og er for svak til å bevege seg.'
"'Stakkars fyr! Så trist!' sa eselet. 'Men du må fortelle ham at jeg føler meg beæret over hans frieri og gjerne vil akseptere å bli Dyrerikets dronning.'
"Vil du ikke komme og fortelle ham det selv?" spurte haren.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 17-en-apes-hjerte-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"'Selvsagt,' svarte haren. 'Det gjelder vennen min løven. Han har hørt så mye om din skjønnhet og dine gode egenskaper at han har sendt meg for å be deg om å gi ham din pote i ekteskap. Han beklager dypt at han ikke kan komme med forespørselen selv, men han har vært syk og er for svak til å bevege seg.'
"'Stakkars fyr! Så trist!' sa eselet. 'Men du må fortelle ham at jeg føler meg beæret over hans frieri og gjerne vil akseptere å bli Dyrerikets dronning.'
"Vil du ikke komme og fortelle ham det selv?" spurte haren.Side om side gikk de nedover veien som førte til løvens hus. Det tok lang tid, for eselet var så fett av å spise at det bare kunne gå svært langsomt. Haren, som kunne ha løpt distansen på omtrent fem minutter, måtte krype av gårde til hun nesten falt om av utmattelse fordi hun ikke kunne gå i sitt eget tempo.
Da de endelig kom fram, satt løven ved inngangen og så svært blek og tynn ut. Eselet ble plutselig sjenert og senket hodet, men løven oppførte seg på sitt beste og inviterte begge gjestene sine til å komme inn og gjøre seg komfortable.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 18-en-apes-hjerte-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Side om side gikk de nedover veien som førte til løvens hus. Det tok lang tid, for eselet var så fett av å spise at det bare kunne gå svært langsomt. Haren, som kunne ha løpt distansen på omtrent fem minutter, måtte krype av gårde til hun nesten falt om av utmattelse fordi hun ikke kunne gå i sitt eget tempo.
Da de endelig kom fram, satt løven ved inngangen og så svært blek og tynn ut. Eselet ble plutselig sjenert og senket hodet, men løven oppførte seg på sitt beste og inviterte begge gjestene sine til å komme inn og gjøre seg komfortable.Snart reiste haren seg og sa: "Vel, siden jeg har en annen avtale, overlater jeg deg til å bli kjent med din fremtidige ektemann." Og mens hun blunket til løven, løp hun av gårde.
Eselet forventet at så snart de var alene, ville løven begynne å snakke om ekteskapet deres og hvor de skulle bo. Men da han ikke sa noe, så hun opp. Til sin overraskelse og skrekk så hun ham sitte sammenkrøpet i hjørnet, med øyne som glødet med et rødt lys.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 19-en-apes-hjerte-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Snart reiste haren seg og sa: "Vel, siden jeg har en annen avtale, overlater jeg deg til å bli kjent med din fremtidige ektemann." Og mens hun blunket til løven, løp hun av gårde.
Eselet forventet at så snart de var alene, ville løven begynne å snakke om ekteskapet deres og hvor de skulle bo. Men da han ikke sa noe, så hun opp. Til sin overraskelse og skrekk så hun ham sitte sammenkrøpet i hjørnet, med øyne som glødet med et rødt lys.Med et høyt brøl sprang han mot henne. Men i det øyeblikket hadde eselet tid til å forberede seg. Ved å hoppe til siden ga hun løven et så hardt spark at han skrek av smerte. Igjen og igjen slo han mot henne med klørne sine, men eselet kunne bite også.
Løven var svært svak etter sykdommen, og til slutt slo et godt timet spark ham helt omkull. Han rullet rundt på gulvet og stønnet av smerte. Eselet ventet ikke på at han skulle reise seg, men løp av gårde så fort hun kunne og forsvant inn i skogen.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 20-en-apes-hjerte-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Med et høyt brøl sprang han mot henne. Men i det øyeblikket hadde eselet tid til å forberede seg. Ved å hoppe til siden ga hun løven et så hardt spark at han skrek av smerte. Igjen og igjen slo han mot henne med klørne sine, men eselet kunne bite også.
Løven var svært svak etter sykdommen, og til slutt slo et godt timet spark ham helt omkull. Han rullet rundt på gulvet og stønnet av smerte. Eselet ventet ikke på at han skulle reise seg, men løp av gårde så fort hun kunne og forsvant inn i skogen.Nå hadde haren, som visste svært godt hva som ville skje, ikke gått for å gjøre sine ærender. I stedet gjemte hun seg i noen busker bak hulen, hvor hun tydelig kunne høre lydene fra kampen. Da alt var stille igjen, krøp hun forsiktig ut og snek seg rundt hjørnet.
"Vel, løve, har du drept henne?" spurte hun og løp raskt oppover stien.
«Drepte henne, virkelig!» svarte løven surt. «Det er hun som nesten drepte meg. Jeg visste ikke at et esel kunne sparke slik, selv om jeg passet på at hun skulle bære med seg merkene etter klørne mine.»
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 21-en-apes-hjerte-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå hadde haren, som visste svært godt hva som ville skje, ikke gått for å gjøre sine ærender. I stedet gjemte hun seg i noen busker bak hulen, hvor hun tydelig kunne høre lydene fra kampen. Da alt var stille igjen, krøp hun forsiktig ut og snek seg rundt hjørnet.
"Vel, løve, har du drept henne?" spurte hun og løp raskt oppover stien.
«Drepte henne, virkelig!» svarte løven surt. «Det er hun som nesten drepte meg. Jeg visste ikke at et esel kunne sparke slik, selv om jeg passet på at hun skulle bære med seg merkene etter klørne mine.»
«Kjære vene! Tenk at et så stort, feitt dyr kan slåss!» utbrøt haren. «Men ikke bekymre deg. Bare ligg stille, så vil sårene dine snart gro.» Og hun tok avskjed med vennen sin og vendte tilbake til familien sin.
To eller tre uker gikk. Bare bare flekker på eselets rygg viste hvor løvens klør hadde vært. Løven, for sin del, hadde kommet seg etter sykdommen og var nå like sterk som før. Han begynte å tenke at det snart var på tide for ham å begynne å jakte igjen, da det en morgen hørtes en rasling i slyngplantene utenfor, og harehodet tittet frem.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 22-en-apes-hjerte-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Kjære vene! Tenk at et så stort, feitt dyr kan slåss!» utbrøt haren. «Men ikke bekymre deg. Bare ligg stille, så vil sårene dine snart gro.» Og hun tok avskjed med vennen sin og vendte tilbake til familien sin.
To eller tre uker gikk. Bare bare flekker på eselets rygg viste hvor løvens klør hadde vært. Løven, for sin del, hadde kommet seg etter sykdommen og var nå like sterk som før. Han begynte å tenke at det snart var på tide for ham å begynne å jakte igjen, da det en morgen hørtes en rasling i slyngplantene utenfor, og harehodet tittet frem.«Åh! Det er ingen grunn til å spørre hvordan du har det,» sa hun. «Likevel må du ikke overdrive, vet du. Skal jeg gå og hente middagen din?»
«Hvis du henter eselet til meg, skal jeg rive det i to!» ropte løven vilt. Haren lo og nikket og gikk ut på sitt ærend.
Denne gangen var eselet mye lenger unna enn før, og det tok lengre tid å finne det. Til slutt fikk haren øye på fire hover i luften og løp mot dem. Eselet lå på en myk, kjølig seng av mose nær en bekk, og veltet seg frem og tilbake av glede.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 23-en-apes-hjerte-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Åh! Det er ingen grunn til å spørre hvordan du har det,» sa hun. «Likevel må du ikke overdrive, vet du. Skal jeg gå og hente middagen din?»
«Hvis du henter eselet til meg, skal jeg rive det i to!» ropte løven vilt. Haren lo og nikket og gikk ut på sitt ærend.
Denne gangen var eselet mye lenger unna enn før, og det tok lengre tid å finne det. Til slutt fikk haren øye på fire hover i luften og løp mot dem. Eselet lå på en myk, kjølig seng av mose nær en bekk, og veltet seg frem og tilbake av glede.«God morgen,» sa haren høflig. Eselet kom seg sakte på bena og så for å se hvem den besøkende kunne være.
«Å, er det deg?» utbrøt hun. «Kom og ta en prat. Hva har du for nyheter?»
«Jeg må ikke bli lenge,» svarte haren. «Men jeg lovte løven å be deg om å besøke ham, for han er ikke frisk nok til å komme på besøk til deg.»
«Vel, jeg vet ikke,» svarte eselet dystert. «Sist gang vi dro dit, klorte han meg veldig stygt, og jeg var faktisk ganske redd.»
«Han prøvde bare å kysse deg,» sa haren. «Og du bet ham, og det gjorde ham selvfølgelig sint.»
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 24-en-apes-hjerte-side-24
# chapter_title: Side 24
# book_page: 24 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«God morgen,» sa haren høflig. Eselet kom seg sakte på bena og så for å se hvem den besøkende kunne være.
«Å, er det deg?» utbrøt hun. «Kom og ta en prat. Hva har du for nyheter?»
«Jeg må ikke bli lenge,» svarte haren. «Men jeg lovte løven å be deg om å besøke ham, for han er ikke frisk nok til å komme på besøk til deg.»
«Vel, jeg vet ikke,» svarte eselet dystert. «Sist gang vi dro dit, klorte han meg veldig stygt, og jeg var faktisk ganske redd.»
«Han prøvde bare å kysse deg,» sa haren. «Og du bet ham, og det gjorde ham selvfølgelig sint.»«Hvis jeg hadde vært sikker på det,» nølte eselet.
"'Å, det kan du være helt sikker på,' lo haren. 'Jeg har mange bekjente blant løver. Men la oss skynde oss.' Og ganske motvillig satte eselet seg i vei.
"Løven så dem komme og gjemte seg bak et stort tre. Da eselet gikk forbi, fulgt av haren, sprang han frem. Med ett slag med poten sin slo han det stakkars, dumme dyret i bakken, dødt foran ham.
"'Ta dette kjøttet, skrell det og stek det,' sa han til haren. 'Men appetitten min er ikke like god som den pleide å være. Den eneste delen jeg vil ha selv, er hjertet. Resten kan du enten spise selv eller gi bort til vennene dine.'
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 25-en-apes-hjerte-side-25
# chapter_title: Side 25
# book_page: 25 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Hvis jeg hadde vært sikker på det,» nølte eselet.
"'Å, det kan du være helt sikker på,' lo haren. 'Jeg har mange bekjente blant løver. Men la oss skynde oss.' Og ganske motvillig satte eselet seg i vei.
"Løven så dem komme og gjemte seg bak et stort tre. Da eselet gikk forbi, fulgt av haren, sprang han frem. Med ett slag med poten sin slo han det stakkars, dumme dyret i bakken, dødt foran ham.
"'Ta dette kjøttet, skrell det og stek det,' sa han til haren. 'Men appetitten min er ikke like god som den pleide å være. Den eneste delen jeg vil ha selv, er hjertet. Resten kan du enten spise selv eller gi bort til vennene dine.'"'Takk,' svarte haren. Hun balanserte eselet på ryggen sin så godt hun kunne, og selv om beina hang etter bakken, klarte hun å dra det til et åpent område et stykke unna. Der laget hun et bål og stekte det. Så snart det var ferdigstekt, tok haren ut hjertet og hadde akkurat spist ferdig da løven, som var lei av å vente, kom opp.
"'Jeg er sulten,' sa han. 'Gi meg dyrets hjerte. Det er akkurat det jeg vil ha til middag.'
"'Men det er ikke noe hjerte,' svarte haren, og så opp på løven med et forvirret ansiktsuttrykk.
"'Hva slags tull er dette?' sa løven. 'Som om ikke hvert eneste dyr hadde et hjerte. Hva mener du?'
"'Dette er en vaskerisesel,' svarte haren alvorlig.
"'Vel, og om det nå er det?'
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 26-en-apes-hjerte-side-26
# chapter_title: Side 26
# book_page: 26 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"'Takk,' svarte haren. Hun balanserte eselet på ryggen sin så godt hun kunne, og selv om beina hang etter bakken, klarte hun å dra det til et åpent område et stykke unna. Der laget hun et bål og stekte det. Så snart det var ferdigstekt, tok haren ut hjertet og hadde akkurat spist ferdig da løven, som var lei av å vente, kom opp.
"'Jeg er sulten,' sa han. 'Gi meg dyrets hjerte. Det er akkurat det jeg vil ha til middag.'
"'Men det er ikke noe hjerte,' svarte haren, og så opp på løven med et forvirret ansiktsuttrykk.
"'Hva slags tull er dette?' sa løven. 'Som om ikke hvert eneste dyr hadde et hjerte. Hva mener du?'
"'Dette er en vaskerisesel,' svarte haren alvorlig.
"'Vel, og om det nå er det?'
"'Å, fy skam!' utbrøt haren. 'Du, en løve og en voksen person, og stiller sånne spørsmål! Om eselet hadde hatt et hjerte, ville hun da ha vært her nå? Første gang hun kom, visste hun at du prøvde å drepe henne, og hun løp vekk. Likevel kom hun tilbake en andre gang. Vel, om hun hadde hatt et hjerte, ville hun da ha kommet tilbake en andre gang? Nå, ville hun det?'
Og løven svarte langsomt: 'Nei, det ville hun ikke.'"
"Så du tror jeg er en vaskerimanns esel?" sa apen til haien, da historien var ferdig. "Du tar feil. Det er jeg ikke. Og nå som solen begynner å synke lavt på himmelen, er det på tide for deg å begynne reisen hjemover. Du vil få en fin, kjølig seilas, og jeg håper du vil finne sultanen bedre. Farvel!" Og apen forsvant blant de grønne grenene og var borte.
# book_id: global-age-version-f9940ae297524b02b15b9fb9ad4619f5
# book_title: En apes hjerte
# chapter_id: 27-en-apes-hjerte-side-27
# chapter_title: Side 27
# book_page: 27 / 27
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"'Å, fy skam!' utbrøt haren. 'Du, en løve og en voksen person, og stiller sånne spørsmål! Om eselet hadde hatt et hjerte, ville hun da ha vært her nå? Første gang hun kom, visste hun at du prøvde å drepe henne, og hun løp vekk. Likevel kom hun tilbake en andre gang. Vel, om hun hadde hatt et hjerte, ville hun da ha kommet tilbake en andre gang? Nå, ville hun det?'
Og løven svarte langsomt: 'Nei, det ville hun ikke.'"
"Så du tror jeg er en vaskerimanns esel?" sa apen til haien, da historien var ferdig. "Du tar feil. Det er jeg ikke. Og nå som solen begynner å synke lavt på himmelen, er det på tide for deg å begynne reisen hjemover. Du vil få en fin, kjølig seilas, og jeg håper du vil finne sultanen bedre. Farvel!" Og apen forsvant blant de grønne grenene og var borte.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
