BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosElderbærbusken
The Elderbush
Hans Christian Andersen
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Polnisch
Niederländisch (Belgien)
Spanisch
FranzösischDet var en gang en liten gutt som hadde fått forkjølelse. Han hadde vært ute og fått føttene våte, selv om ingen kunne forstå hvordan det hadde skjedd, for været var ganske tørt. Så tok moren av ham klærne, la ham til sengs og ba om å få hentet tekannen for å lage ham en god kopp hyllebærtete. Akkurat da kom den muntre, gamle mannen som bodde helt alene øverst i huset; han hadde verken kone eller barn, men han likte barn veldig godt og kunne så mange eventyr at det var en fryd.
"Nå skal du drikke teen din," sa guttens mor, "så får du kanskje høre et eventyr."
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 1-elderbaerbusken-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en liten gutt som hadde fått forkjølelse. Han hadde vært ute og fått føttene våte, selv om ingen kunne forstå hvordan det hadde skjedd, for været var ganske tørt. Så tok moren av ham klærne, la ham til sengs og ba om å få hentet tekannen for å lage ham en god kopp hyllebærtete. Akkurat da kom den muntre, gamle mannen som bodde helt alene øverst i huset; han hadde verken kone eller barn, men han likte barn veldig godt og kunne så mange eventyr at det var en fryd.
"Nå skal du drikke teen din," sa guttens mor, "så får du kanskje høre et eventyr.""Om jeg bare hadde noe nytt å fortelle," sa den gamle mannen. "Men hvordan fikk barnet føttene våte?"
"Det er akkurat det ingen kan finne ut," sa moren hans.
"Skal jeg få høre et eventyr?" spurte den lille gutten.
"Ja, hvis du kan fortelle meg nøyaktig – for det må jeg vite først – hvor dyp grøften er i den lille gaten på den andre siden, den du går gjennom på vei til skolen."
"Bare opp til midten av støvelen min," sa barnet, "men så må jeg gå ned i det dype hullet."
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 2-elderbaerbusken-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Om jeg bare hadde noe nytt å fortelle," sa den gamle mannen. "Men hvordan fikk barnet føttene våte?"
"Det er akkurat det ingen kan finne ut," sa moren hans.
"Skal jeg få høre et eventyr?" spurte den lille gutten.
"Ja, hvis du kan fortelle meg nøyaktig – for det må jeg vite først – hvor dyp grøften er i den lille gaten på den andre siden, den du går gjennom på vei til skolen."
"Bare opp til midten av støvelen min," sa barnet, "men så må jeg gå ned i det dype hullet."
"Ah, ah! Der kommer de våte føttene fra," sa den gamle mannen. "Jeg burde fortelle deg en historie nå, men jeg kan ingen flere."
"Du kan finne på en på et øyeblikk," sa den lille gutten. "Moren min sier at alt du ser på kan bli til et eventyr, og at du kan finne en historie i alt."
"Ja, men slike eventyr og historier er ikke bra. De ekte kommer av seg selv; de banker på pannen min og sier: 'Her er vi.' "
"Kommer det ikke snart et bank?" spurte den lille gutten. Og moren hans lo, la noen hyllebærblomster i tekannen og helte kokende vann over dem.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 3-elderbaerbusken-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Ah, ah! Der kommer de våte føttene fra," sa den gamle mannen. "Jeg burde fortelle deg en historie nå, men jeg kan ingen flere."
"Du kan finne på en på et øyeblikk," sa den lille gutten. "Moren min sier at alt du ser på kan bli til et eventyr, og at du kan finne en historie i alt."
"Ja, men slike eventyr og historier er ikke bra. De ekte kommer av seg selv; de banker på pannen min og sier: 'Her er vi.' "
"Kommer det ikke snart et bank?" spurte den lille gutten. Og moren hans lo, la noen hyllebærblomster i tekannen og helte kokende vann over dem."Fortell meg noe! Vær så snill!"
"Ja, hvis et eventyr bare kom av seg selv; men de er stolte og hovmodige og kommer bare når de vil. Vent!" sa han plutselig. "Jeg har det! Hør nøye etter! Det er et i tekannen!"
Og den lille gutten så på tekannen. Lokket steg høyere og høyere, og hylleblomstene kom frem, så friske og hvite, og skjøt opp lange grener. De spredte seg ut fra tuten på alle kanter og ble større og større; det var et praktfullt hyllebusk, et helt tre, og det strakte seg helt inn i sengen og skjøv gardinene til side.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 4-elderbaerbusken-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Fortell meg noe! Vær så snill!"
"Ja, hvis et eventyr bare kom av seg selv; men de er stolte og hovmodige og kommer bare når de vil. Vent!" sa han plutselig. "Jeg har det! Hør nøye etter! Det er et i tekannen!"
Og den lille gutten så på tekannen. Lokket steg høyere og høyere, og hylleblomstene kom frem, så friske og hvite, og skjøt opp lange grener. De spredte seg ut fra tuten på alle kanter og ble større og større; det var et praktfullt hyllebusk, et helt tre, og det strakte seg helt inn i sengen og skjøv gardinene til side.Hvor vakkert det blomstret! Og hvilken duft! Midt i busken satt en vennligsinnende, gammel kvinne i en svært merkelig kjole. Den var helt grønn, som hyllebladene, og pyntet med store, hvite hylleblomster, slik at man først ikke kunne se om det var stoff eller ekte grønne blader og blomster.
"Hva heter den kvinnen?" spurte den lille gutten.
"Grekerne og romerne," sa den gamle mannen, "kalte henne en dryade, men det forstår vi ikke. Folkene som bor i de nye bodene har et mye bedre navn på henne; de kaller henne 'Gamle Nanny' – og det er henne du bør følge med på. Nå hør etter, og se på det vakre hyllebusket.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 5-elderbaerbusken-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hvor vakkert det blomstret! Og hvilken duft! Midt i busken satt en vennligsinnende, gammel kvinne i en svært merkelig kjole. Den var helt grønn, som hyllebladene, og pyntet med store, hvite hylleblomster, slik at man først ikke kunne se om det var stoff eller ekte grønne blader og blomster.
"Hva heter den kvinnen?" spurte den lille gutten.
"Grekerne og romerne," sa den gamle mannen, "kalte henne en dryade, men det forstår vi ikke. Folkene som bor i de nye bodene har et mye bedre navn på henne; de kaller henne 'Gamle Nanny' – og det er henne du bør følge med på. Nå hør etter, og se på det vakre hyllebusket."Akkurat et slikt stort, blomstrende hylletre står nær de nye bodene. Det vokste der i hjørnet av en liten, falleferdig bakgård; og under det satt en ettermiddag, i det mest strålende solskinnet, to gamle mennesker: en svært, svært gammel sjømann og hans svært, svært gamle kone. De hadde oldebarn, og skulle snart feire femtiårsdagen for bryllupet sitt; men de kunne ikke helt huske datoen. Og Gamle Nanny satt i treet og så like fornøyd ut som nå. 'Jeg vet datoen,' sa hun, men de nedenfor hørte henne ikke, for de snakket om gamle dager.
"'Ja, kan du huske da vi var helt små,' sa den gamle sjømannen, 'og løp og lekte rundt? Det var akkurat denne bakgården vi er i nå, og vi stakk ned stiklinger i bakken og lagde en hage.'
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 6-elderbaerbusken-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Akkurat et slikt stort, blomstrende hylletre står nær de nye bodene. Det vokste der i hjørnet av en liten, falleferdig bakgård; og under det satt en ettermiddag, i det mest strålende solskinnet, to gamle mennesker: en svært, svært gammel sjømann og hans svært, svært gamle kone. De hadde oldebarn, og skulle snart feire femtiårsdagen for bryllupet sitt; men de kunne ikke helt huske datoen. Og Gamle Nanny satt i treet og så like fornøyd ut som nå. 'Jeg vet datoen,' sa hun, men de nedenfor hørte henne ikke, for de snakket om gamle dager.
"'Ja, kan du huske da vi var helt små,' sa den gamle sjømannen, 'og løp og lekte rundt? Det var akkurat denne bakgården vi er i nå, og vi stakk ned stiklinger i bakken og lagde en hage.'
"'Jeg husker det godt,' sa den gamle kvinnen. 'Jeg husker det svært godt. Vi vannet stiklingene, og en av dem var en hyllebusk. Den slo rot, sendte ut grønne skudd og vokste opp til å bli det store treet vi sitter under nå.'
"'Det stemmer,' sa han. 'Og der i hjørnet sto en vannbøtte, der jeg pleide å seile båtene mine.'
«Det er sant; men først gikk vi på skole for å lære,» sa hun, «og så ble vi konfirmert. Vi gråt begge to; men om ettermiddagen gikk vi opp i Rundetaarn og så ned over København, og langt, langt borte over vannet; så dro vi til Frederiksberg, der kongen og dronningen seilte omkring i sine praktfulle prammer.»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 7-elderbaerbusken-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"'Jeg husker det godt,' sa den gamle kvinnen. 'Jeg husker det svært godt. Vi vannet stiklingene, og en av dem var en hyllebusk. Den slo rot, sendte ut grønne skudd og vokste opp til å bli det store treet vi sitter under nå.'
"'Det stemmer,' sa han. 'Og der i hjørnet sto en vannbøtte, der jeg pleide å seile båtene mine.'
«Det er sant; men først gikk vi på skole for å lære,» sa hun, «og så ble vi konfirmert. Vi gråt begge to; men om ettermiddagen gikk vi opp i Rundetaarn og så ned over København, og langt, langt borte over vannet; så dro vi til Frederiksberg, der kongen og dronningen seilte omkring i sine praktfulle prammer.»«Men jeg opplevde en annen slags seiling senere, og det i mange år; langt borte, på store reiser.»
«Ja, mange ganger gråt jeg for din skyld,» sa hun. «Jeg trodde du var død og borte, liggende i de dype vannene. Mange netter stod jeg opp for å se om vinden hadde snudd; og den hadde sannelig snudd, men du kom aldri.»
Jeg husker så godt en dag da regnet strømmet ned i torrentstrømmer, gatefeierne var utenfor huset der jeg jobbet, og jeg hadde kommet opp med støvkosten og stod ved døren – det var forferdelig vær – da akkurat idet jeg stod der, kom postmannen og ga meg et brev.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 8-elderbaerbusken-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Men jeg opplevde en annen slags seiling senere, og det i mange år; langt borte, på store reiser.»
«Ja, mange ganger gråt jeg for din skyld,» sa hun. «Jeg trodde du var død og borte, liggende i de dype vannene. Mange netter stod jeg opp for å se om vinden hadde snudd; og den hadde sannelig snudd, men du kom aldri.»
Jeg husker så godt en dag da regnet strømmet ned i torrentstrømmer, gatefeierne var utenfor huset der jeg jobbet, og jeg hadde kommet opp med støvkosten og stod ved døren – det var forferdelig vær – da akkurat idet jeg stod der, kom postmannen og ga meg et brev.Det var fra deg! Hvilken reise det brevet hadde lagt bak seg! Jeg åpnet det med en gang og leste det. Jeg lo og jeg gråt. Jeg var så glad. Der leste jeg at du var i varme land der kaffetreet vokser. Hvilket velsignet land det må være!
Du fortalte så mye, og jeg så alt mens regnet strømmet ned og jeg stod der med støvkosten. I akkurat det øyeblikket kom noen bort til meg og klemte meg.
«Ja, men du ga ham et skikkelig klaps på øret som fikk det til å krible!»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 9-elderbaerbusken-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var fra deg! Hvilken reise det brevet hadde lagt bak seg! Jeg åpnet det med en gang og leste det. Jeg lo og jeg gråt. Jeg var så glad. Der leste jeg at du var i varme land der kaffetreet vokser. Hvilket velsignet land det må være!
Du fortalte så mye, og jeg så alt mens regnet strømmet ned og jeg stod der med støvkosten. I akkurat det øyeblikket kom noen bort til meg og klemte meg.
«Ja, men du ga ham et skikkelig klaps på øret som fikk det til å krible!»«Men jeg visste ikke at det var deg. Du kom like etter brevet ditt, og du var så kjekk – det er du fortsatt – og hadde et langt, gult silkeskjerf rundt halsen og en splitter ny hatt på; å, du var så flott! Herregud, for et vær det var, og for en tilstand gaten var i!»
«Og så giftet vi oss,» sa han. «Husker du ikke? Og så fikk vi vår første lille gutt, og så Mary, og Nicholas, og Peter, og Christian.»
«Ja, og hvordan de alle vokste opp til å bli ærlige mennesker, elsket av alle.»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 10-elderbaerbusken-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Men jeg visste ikke at det var deg. Du kom like etter brevet ditt, og du var så kjekk – det er du fortsatt – og hadde et langt, gult silkeskjerf rundt halsen og en splitter ny hatt på; å, du var så flott! Herregud, for et vær det var, og for en tilstand gaten var i!»
«Og så giftet vi oss,» sa han. «Husker du ikke? Og så fikk vi vår første lille gutt, og så Mary, og Nicholas, og Peter, og Christian.»
«Ja, og hvordan de alle vokste opp til å bli ærlige mennesker, elsket av alle.»
«Og barna deres fikk også barn,» sa den gamle sjømannen. «Ja, det er barnebarna våre, fulle av styrke og livskraft. Jeg tror det var omtrent på denne tiden vi hadde bryllupet vårt.»
«Ja, nettopp i dag er det femtiårsdagen for bryllupet,» sa Gamle Nanny, mens hun stakk hodet inn mellom de to gamle menneskene; de trodde det var naboen deres som nikket til dem. De så på hverandre og holdt hverandre i hånden.
Kort tid etter kom barna og barnebarna deres, for de visste godt at det var dagen for femtiårsjubileet, og hadde kommet med gratulasjonene sine samme morgen; men de gamle hadde glemt det, selv om de kunne huske alt som hadde skjedd for mange år siden.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 11-elderbaerbusken-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Og barna deres fikk også barn,» sa den gamle sjømannen. «Ja, det er barnebarna våre, fulle av styrke og livskraft. Jeg tror det var omtrent på denne tiden vi hadde bryllupet vårt.»
«Ja, nettopp i dag er det femtiårsdagen for bryllupet,» sa Gamle Nanny, mens hun stakk hodet inn mellom de to gamle menneskene; de trodde det var naboen deres som nikket til dem. De så på hverandre og holdt hverandre i hånden.
Kort tid etter kom barna og barnebarna deres, for de visste godt at det var dagen for femtiårsjubileet, og hadde kommet med gratulasjonene sine samme morgen; men de gamle hadde glemt det, selv om de kunne huske alt som hadde skjedd for mange år siden.Og hyllebærbusken spredte en sterk duft i solen, som snart skulle gå ned og skinne rett inn i ansiktene til de gamle menneskene. Begge så så rosenkinnede ut; og den yngste av barnebarna danset rundt dem og ropte, full av glede, at det skulle skje noe helt spesielt den kvelden – de skulle alle få varme poteter.
Og Gamle Nanny nikket i busken og ropte «hurra!» sammen med de andre.
«Men det er ingen eventyrhistorie,» sa den lille gutten, som hadde lyttet til fortellingen.
«Saken er den at man må forstå det,» sa fortelleren. «La oss spørre Gamle Nanny.»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 12-elderbaerbusken-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og hyllebærbusken spredte en sterk duft i solen, som snart skulle gå ned og skinne rett inn i ansiktene til de gamle menneskene. Begge så så rosenkinnede ut; og den yngste av barnebarna danset rundt dem og ropte, full av glede, at det skulle skje noe helt spesielt den kvelden – de skulle alle få varme poteter.
Og Gamle Nanny nikket i busken og ropte «hurra!» sammen med de andre.
«Men det er ingen eventyrhistorie,» sa den lille gutten, som hadde lyttet til fortellingen.
«Saken er den at man må forstå det,» sa fortelleren. «La oss spørre Gamle Nanny.»«Det var ingen eventyrhistorie, det er sant,» sa Gamle Nanny, «men nå kommer den. De mest vidunderlige eventyrhistoriene vokser ut av det som er virkelig; hvis det ikke hadde vært slik, vet du, kunne ikke mitt praktfulle hyllebærtre ha vokst ut av tekannen.» Og så tok hun den lille gutten opp av sengen, holdt ham tett inntil seg, og grenene på hyllebærtreet, fulle av blomster, lukket seg rundt henne.
De satt i et luftig rom, og det fløy sammen med dem gjennom luften. Å, det var utrolig vakkert! Gamle Nanny hadde plutselig blitt en ung og vakker jente; men kjolen hennes var fortsatt den samme grønne stoffet med hvite blomster som hun hadde hatt på seg tidligere.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 13-elderbaerbusken-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Det var ingen eventyrhistorie, det er sant,» sa Gamle Nanny, «men nå kommer den. De mest vidunderlige eventyrhistoriene vokser ut av det som er virkelig; hvis det ikke hadde vært slik, vet du, kunne ikke mitt praktfulle hyllebærtre ha vokst ut av tekannen.» Og så tok hun den lille gutten opp av sengen, holdt ham tett inntil seg, og grenene på hyllebærtreet, fulle av blomster, lukket seg rundt henne.
De satt i et luftig rom, og det fløy sammen med dem gjennom luften. Å, det var utrolig vakkert! Gamle Nanny hadde plutselig blitt en ung og vakker jente; men kjolen hennes var fortsatt den samme grønne stoffet med hvite blomster som hun hadde hatt på seg tidligere.På brystet hadde hun en ekte hyllebærblomst, og i det gule, bølgende håret sitt en blomsterkrans. Øynene hennes var så store og blå at det var en glede å se på dem. Hun kysset gutten, og nå var de på samme alder og følte det samme.
Hånd i hånd forlot de paviljongen og stod i den vakre hagen til hjemmet sitt. Nær den grønne plenen hang pappas vandrestav festet, og for de små så det ut som den hadde våknet til live; så snart de satte seg opp på den, ble det runde, polerte knotten til et praktfullt, vrinskende hode, en lang, svart manke flagret i vinden, og fire slanke, men sterke ben dukket opp. Dyret var sterkt og vakkert, og av sted gikk de i full galopp rundt plenen.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 14-elderbaerbusken-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
På brystet hadde hun en ekte hyllebærblomst, og i det gule, bølgende håret sitt en blomsterkrans. Øynene hennes var så store og blå at det var en glede å se på dem. Hun kysset gutten, og nå var de på samme alder og følte det samme.
Hånd i hånd forlot de paviljongen og stod i den vakre hagen til hjemmet sitt. Nær den grønne plenen hang pappas vandrestav festet, og for de små så det ut som den hadde våknet til live; så snart de satte seg opp på den, ble det runde, polerte knotten til et praktfullt, vrinskende hode, en lang, svart manke flagret i vinden, og fire slanke, men sterke ben dukket opp. Dyret var sterkt og vakkert, og av sted gikk de i full galopp rundt plenen."Hurra! Nå rir vi miles unna," sa gutten. "Vi rir til slottet vi dro til i fjor!"
Og de red rundt gressplenen; og den lille jenta, som, som vi vet, ikke var noen annen enn Gamle Nanny, ropte stadig: "Nå er vi på landet! Ser dere bondegården der borte?
Og ved siden av den står et eldretre; og hanen skraper i bakken etter hønene – se hvordan han spankulerer! Og nå er vi nær kirken. Den står høyt oppe på bakken, mellom de store eiketrærne, hvorav det ene er halvråttent.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 15-elderbaerbusken-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Hurra! Nå rir vi miles unna," sa gutten. "Vi rir til slottet vi dro til i fjor!"
Og de red rundt gressplenen; og den lille jenta, som, som vi vet, ikke var noen annen enn Gamle Nanny, ropte stadig: "Nå er vi på landet! Ser dere bondegården der borte?
Og ved siden av den står et eldretre; og hanen skraper i bakken etter hønene – se hvordan han spankulerer! Og nå er vi nær kirken. Den står høyt oppe på bakken, mellom de store eiketrærne, hvorav det ene er halvråttent.
Og nå er vi ved smia, hvor ilden flammer opp, og hvor de halvnake mennene hamrer med hammerne sine til gnistene flyr. Bort! Bort! Til det vakre landstedet!"
Og alt den lille jenta, som satt bak på staven, snakket om, fløy forbi i virkeligheten. Gutten så alt sammen, og likevel red de bare rundt gressplenen. Så lekte de i en sideallé og tegnet opp en liten hage på bakken; de tok eldreblomster ut av håret sitt, plantet dem, og de vokste akkurat slik som de gamle hadde plantet dem da de var barn, som fortalt tidligere.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 16-elderbaerbusken-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og nå er vi ved smia, hvor ilden flammer opp, og hvor de halvnake mennene hamrer med hammerne sine til gnistene flyr. Bort! Bort! Til det vakre landstedet!"
Og alt den lille jenta, som satt bak på staven, snakket om, fløy forbi i virkeligheten. Gutten så alt sammen, og likevel red de bare rundt gressplenen. Så lekte de i en sideallé og tegnet opp en liten hage på bakken; de tok eldreblomster ut av håret sitt, plantet dem, og de vokste akkurat slik som de gamle hadde plantet dem da de var barn, som fortalt tidligere.De gikk hånd i hånd, slik de gamle hadde gjort da de var barn; men ikke til Rundtårnet eller til Frederiksberg; nei, den lille jenta la armene sine rundt gutten, og så fløy de langt bort over hele Danmark.
Og våren kom, og sommeren; så ble det høst, og så vinter; og tusen bilder speilte seg i guttens øyne og i hans hjerte; og den lille jenta sang alltid for ham: "Dette vil du aldri glemme." Og hele veien under flukten deres luktet hyldetreet så søtt og velduftende; han la merke til rosene og de friske bøketrærne, men hyldetreet hadde en enda mer vidunderlig duft, for blomstene hang på den lille jentas bryst; og der hvilte han ofte hodet sitt under flukten.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 17-elderbaerbusken-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De gikk hånd i hånd, slik de gamle hadde gjort da de var barn; men ikke til Rundtårnet eller til Frederiksberg; nei, den lille jenta la armene sine rundt gutten, og så fløy de langt bort over hele Danmark.
Og våren kom, og sommeren; så ble det høst, og så vinter; og tusen bilder speilte seg i guttens øyne og i hans hjerte; og den lille jenta sang alltid for ham: "Dette vil du aldri glemme." Og hele veien under flukten deres luktet hyldetreet så søtt og velduftende; han la merke til rosene og de friske bøketrærne, men hyldetreet hadde en enda mer vidunderlig duft, for blomstene hang på den lille jentas bryst; og der hvilte han ofte hodet sitt under flukten."Det er nydelig her om våren!" sa den unge jenta. Og de sto i en bøkeskog som nettopp hadde fått sitt første grønne bladverk, der skogsduften ved føttene deres spredte sin velduft, og den blekrøde anemoneblomsten så så vakker ut blant grønnsjen. "Å, om det bare alltid var vår i de velduftende danske bøkeskogene!"
"Det er nydelig her om sommeren!" sa hun. Og hun fløy forbi gamle slott fra ridderlighetens svunne dager, der de røde murene og de kransede gavlene speilte seg i kanalen, der svanene svømte og så opp mot de gamle, kjølige alléene. På markene bølget kornet som havet; i grøftene vokste røde og gule blomster, mens ville humleplanter og blomstrende klatreplanter krøp i hekkene; og mot kvelden steg månen rund og stor, og høystakkene på engene luktet så søtt. "Dette glemmer man aldri!"
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 18-elderbaerbusken-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Det er nydelig her om våren!" sa den unge jenta. Og de sto i en bøkeskog som nettopp hadde fått sitt første grønne bladverk, der skogsduften ved føttene deres spredte sin velduft, og den blekrøde anemoneblomsten så så vakker ut blant grønnsjen. "Å, om det bare alltid var vår i de velduftende danske bøkeskogene!"
"Det er nydelig her om sommeren!" sa hun. Og hun fløy forbi gamle slott fra ridderlighetens svunne dager, der de røde murene og de kransede gavlene speilte seg i kanalen, der svanene svømte og så opp mot de gamle, kjølige alléene. På markene bølget kornet som havet; i grøftene vokste røde og gule blomster, mens ville humleplanter og blomstrende klatreplanter krøp i hekkene; og mot kvelden steg månen rund og stor, og høystakkene på engene luktet så søtt. "Dette glemmer man aldri!"
"Det er nydelig her om høsten!" sa den lille jenta. Og plutselig ble luften klar og blå igjen; skogen ble rød, grønn og gul. Hundene kom hoppende, og hele flokker av vannfugler fløy over gravhaugen, der bjørnebærbuskene hang rundt de gamle steinene. Havet var mørkeblått, dekket av skip fulle av hvite seil; og i låven satt gamle kvinner, jenter og barn og plukket humleblomster i et stort fat; de unge sang sanger, men de gamle fortalte eventyr om fjellånder og spåmenn. Ingenting kunne være mer sjarmerende.
"Det er herlig her om vinteren!" sa den lille jenta. Og alle trærne var dekket av rim; de så ut som hvitt korall; snøen knaste under føttene som om man hadde nye støvler på; og den ene stjerneskuddet etter det andre kunne ses på himmelen. Juletreet var tent inne i rommet; det var gaver, og det rådet en god stemning. På landsbygda hørtes fiolinspill fra bondens hus; de nybakte kakene ble spist med stor appetitt; selv det fattigste barnet sa: "Det er virkelig herlig her om vinteren!"
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 19-elderbaerbusken-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Det er nydelig her om høsten!" sa den lille jenta. Og plutselig ble luften klar og blå igjen; skogen ble rød, grønn og gul. Hundene kom hoppende, og hele flokker av vannfugler fløy over gravhaugen, der bjørnebærbuskene hang rundt de gamle steinene. Havet var mørkeblått, dekket av skip fulle av hvite seil; og i låven satt gamle kvinner, jenter og barn og plukket humleblomster i et stort fat; de unge sang sanger, men de gamle fortalte eventyr om fjellånder og spåmenn. Ingenting kunne være mer sjarmerende.
"Det er herlig her om vinteren!" sa den lille jenta. Og alle trærne var dekket av rim; de så ut som hvitt korall; snøen knaste under føttene som om man hadde nye støvler på; og den ene stjerneskuddet etter det andre kunne ses på himmelen. Juletreet var tent inne i rommet; det var gaver, og det rådet en god stemning. På landsbygda hørtes fiolinspill fra bondens hus; de nybakte kakene ble spist med stor appetitt; selv det fattigste barnet sa: "Det er virkelig herlig her om vinteren!"Ja, det var herlig; og den lille jenta viste gutten alt; og eldretreet ga fortsatt fra seg en behagelig duft, og det røde flagget med det hvite korset vaiet fortsatt: flagget som den gamle sjømannen i New Booths hadde seilt under.
Og gutten vokste opp til å bli en ung mann, og skulle dra ut i den vide verden – langt, langt borte til varme land der kaffetreet vokser; men før han dro, tok den lille jenta en eldblomst fra brystet sitt og ga den til ham som en gave; og den ble lagt mellom sidene i hans bønnebok.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 20-elderbaerbusken-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Ja, det var herlig; og den lille jenta viste gutten alt; og eldretreet ga fortsatt fra seg en behagelig duft, og det røde flagget med det hvite korset vaiet fortsatt: flagget som den gamle sjømannen i New Booths hadde seilt under.
Og gutten vokste opp til å bli en ung mann, og skulle dra ut i den vide verden – langt, langt borte til varme land der kaffetreet vokser; men før han dro, tok den lille jenta en eldblomst fra brystet sitt og ga den til ham som en gave; og den ble lagt mellom sidene i hans bønnebok.Og når han åpnet boken i fremmede land, var den alltid på det stedet der den spesielle blomsten lå; og jo mer han så på den, desto friskere ble den; han kunne nærmest kjenne duften av de danske lundene; og mellom bladene kunne han tydelig se den lille jenta kikke frem med sine klare, blå øyne – og så hvisket hun: "Det er herlig her om våren, sommeren, høsten og vinteren"; og hundrevis av visjoner fløt forbi i tankene hans.
Så gikk mange år, og nå var han en gammel mann, og satt sammen med sin gamle kone under det blomstrende treet. De holdt hverandre i hendene, akkurat som den gamle bestefaren og bestemoren borte i New Booths, og de snakket akkurat som dem om gamle dager og om femtiårsdagen for bryllupet sitt.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 21-elderbaerbusken-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og når han åpnet boken i fremmede land, var den alltid på det stedet der den spesielle blomsten lå; og jo mer han så på den, desto friskere ble den; han kunne nærmest kjenne duften av de danske lundene; og mellom bladene kunne han tydelig se den lille jenta kikke frem med sine klare, blå øyne – og så hvisket hun: "Det er herlig her om våren, sommeren, høsten og vinteren"; og hundrevis av visjoner fløt forbi i tankene hans.
Så gikk mange år, og nå var han en gammel mann, og satt sammen med sin gamle kone under det blomstrende treet. De holdt hverandre i hendene, akkurat som den gamle bestefaren og bestemoren borte i New Booths, og de snakket akkurat som dem om gamle dager og om femtiårsdagen for bryllupet sitt.Den lille jenta med de blå øynene og eldblomstene i håret satt i treet, nikket til dem begge og sa: "I dag er det femtiårsdagen!" Og så tok hun to blomster fra håret sitt og kysset dem.
Først skinte de som sølv, så som gull; og da hun satte dem på de gamle menneskenes hoder, ble hver blomst til en gyllen krone. Så satt de begge der som en konge og en dronning under det velduftende treet, som lignet nøyaktig på et eldretre.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 22-elderbaerbusken-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den lille jenta med de blå øynene og eldblomstene i håret satt i treet, nikket til dem begge og sa: "I dag er det femtiårsdagen!" Og så tok hun to blomster fra håret sitt og kysset dem.
Først skinte de som sølv, så som gull; og da hun satte dem på de gamle menneskenes hoder, ble hver blomst til en gyllen krone. Så satt de begge der som en konge og en dronning under det velduftende treet, som lignet nøyaktig på et eldretre.
Den gamle mannen fortalte sin kone historien om «Gamle Nanny», akkurat slik den hadde blitt fortalt ham da han var gutt. Og det virket for dem begge som om den inneholdt mye som lignet deres egen historie; og de delene som var like, gledet dem mest.
«Sånn er det,» sa den lille jenta i treet. «Noen kaller meg 'Gamle Nanny', andre 'Dryade', men i virkeligheten heter jeg 'Minnelse'. Det er jeg som sitter i treet som vokser og vokser! Jeg kan huske; jeg kan fortelle historier! La meg se om du fortsatt har blomsten min.»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 23-elderbaerbusken-side-23
# chapter_title: Side 23
# book_page: 23 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den gamle mannen fortalte sin kone historien om «Gamle Nanny», akkurat slik den hadde blitt fortalt ham da han var gutt. Og det virket for dem begge som om den inneholdt mye som lignet deres egen historie; og de delene som var like, gledet dem mest.
«Sånn er det,» sa den lille jenta i treet. «Noen kaller meg 'Gamle Nanny', andre 'Dryade', men i virkeligheten heter jeg 'Minnelse'. Det er jeg som sitter i treet som vokser og vokser! Jeg kan huske; jeg kan fortelle historier! La meg se om du fortsatt har blomsten min.»Og den gamle mannen åpnet bønneboken sin. Der lå eldreblomsten, like frisk som om den hadde blitt lagt der for bare kort tid siden. Og Minnelse nikket, og de gamle menneskene, som bar gyldne kroner, satt i skinn fra kveldssolen. De lukket øynene, og—og—! Ja, det er slutten på historien!
Den lille gutten lå i sengen sin. Han visste ikke om han hadde drømt eller om han hadde lyttet mens noen fortalte ham historien. Tekannen sto på bordet, men det vokste ikke noe eldretre ut av den! Og den gamle mannen som hadde snakket, skulle akkurat til å gå ut døren, og det gjorde han også.
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 24-elderbaerbusken-side-24
# chapter_title: Side 24
# book_page: 24 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og den gamle mannen åpnet bønneboken sin. Der lå eldreblomsten, like frisk som om den hadde blitt lagt der for bare kort tid siden. Og Minnelse nikket, og de gamle menneskene, som bar gyldne kroner, satt i skinn fra kveldssolen. De lukket øynene, og—og—! Ja, det er slutten på historien!
Den lille gutten lå i sengen sin. Han visste ikke om han hadde drømt eller om han hadde lyttet mens noen fortalte ham historien. Tekannen sto på bordet, men det vokste ikke noe eldretre ut av den! Og den gamle mannen som hadde snakket, skulle akkurat til å gå ut døren, og det gjorde han også.«Hvor fantastisk det var!» sa den lille gutten. «Mamma, jeg har vært i varme land.»
«Det skulle jeg tro,» sa moren hans. «Når man drikker to gode kopper med hyllebærtedrikk, er det nok at man havner i varme strøk.» Og hun la ham pent til sengs så han ikke skulle bli forkjølet. «Du har sovet godt mens jeg har sittet her og diskutert med ham om hvorvidt det var en historie eller et eventyr.»
«Og hvor er Gamle Nanny?» spurte den lille gutten.
«I tekannen,» sa moren hans, «og der kan hun bli værende.»
# book_id: global-age-version-6acfa98123c243cc9bf152558878f47e
# book_title: Elderbærbusken
# chapter_id: 25-elderbaerbusken-side-25
# chapter_title: Side 25
# book_page: 25 / 25
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Hvor fantastisk det var!» sa den lille gutten. «Mamma, jeg har vært i varme land.»
«Det skulle jeg tro,» sa moren hans. «Når man drikker to gode kopper med hyllebærtedrikk, er det nok at man havner i varme strøk.» Og hun la ham pent til sengs så han ikke skulle bli forkjølet. «Du har sovet godt mens jeg har sittet her og diskutert med ham om hvorvidt det var en historie eller et eventyr.»
«Og hvor er Gamle Nanny?» spurte den lille gutten.
«I tekannen,» sa moren hans, «og der kan hun bli værende.»
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
