Jacob Grimm and Wilhelm GrimmFitchers fugl

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Fitchers fugl

Fitcher’s Bird

Jacob Grimm and Wilhelm Grimm

Märchen · 12 Seiten
Kjørt: 2026-09-16 18:56BokRobot · Seite 1 / 11

Det var en gang en trollmann som pleide å kle seg ut som en fattig mann og gå rundt til husene og tigge. Han fanget pene jenter, og ingen visste hvor han tok dem, for de ble aldri sett igjen.

En dag kom han til døren til en mann som hadde tre vakre døtre. Han så ut som en fattig, svak tigger, og bar en kurv på ryggen, som om han hadde tenkt å samle inn almisser i den. Han ba om litt mat. Da den eldste datteren kom ut og akkurat skulle gi ham et stykke brød, rørte han bare ved henne, og hun ble tvunget til å hoppe inn i kurven hans.

BokRobot · Seite 2 / 11
Illustration zu Side 2

Så skyndte han seg bort med lange skritt og bar henne inn i en mørk skog til huset sitt, som stod midt i skogen.

Alt i huset var praktfullt. Han ga henne alt hun kunne ønske seg og sa: «Min kjære, du vil helt sikkert være lykkelig hos meg, for du har alt ditt hjerte kan begjære.»

Etter noen dager sa han: «Jeg må reise bort og la deg være alene en liten stund.

Her er nøklene til huset. Du kan gå overalt og se på alt, bortsett fra inn i ett rom, som denne lille nøkkelen her åpner. Jeg forbyr deg å gå dit på liv og død.» Han ga henne også et egg og sa:

BokRobot · Seite 3 / 11

«Bevar egget nøye for meg, og bær det alltid med deg, for en stor ulykke ville komme av å miste det.»

Hun tok nøklene og egget og lovte å adlyde ham i alt. Da han var borte, gikk hun gjennom hele huset, fra kjeller til tak, og undersøkte alt. Rommene skinte av sølv og gull, og hun tenkte at hun aldri hadde sett slik prakt. Til slutt kom hun til den forbudte døren. Hun ville gå forbi den, men nysgjerrigheten ga henne ingen ro. Hun så på nøkkelen; den så akkurat ut som enhver annen. Hun stakk den inn i nøkkelhullet og vred den litt, og døren sprang opp.

BokRobot · Seite 4 / 11

Men hva så hun da hun gikk inn? Midt i rommet sto et stort, blodig kar, og inni lå mennesker, døde og hugget i biter. I nærheten lå en trekloss og en skinnende øks. Hun ble så fryktelig redd at egget hun holdt i hånden, falt ned i karet. Hun tok det opp og vasket av blodet, men forgjeves. Det dukket opp igjen med en gang. Hun vasket og skrubbet, men klarte ikke å få det bort.

Det gikk ikke lenge før mannen kom tilbake fra reisen. Det første han ba om, var nøkkelen og egget. Hun ga dem til ham, men hun skalv mens hun gjorde det, og han så straks på de røde flekkene at hun hadde vært inne i det blodige rommet.

BokRobot · Seite 5 / 11

"Siden du har gått inn i rommet mot min vilje," sa han, "skal du gå inn i det igjen mot din egen vilje. Ditt liv er slutt." Han kastet henne ned, dro henne etter håret inn i det rommet, hugg hodet av henne på treklossen, og hugget henne i biter slik at blodet rant ut over gulvet.

Så kastet han henne ned i karet sammen med de andre.

"Nå skal jeg hente den andre," sa trollmannen. Han gikk tilbake til huset i skikkelse av en fattig mann og tigget. Da kom den andre datteren med et stykke brød til ham. Han fanget henne, akkurat som den første, bare ved å røre ved henne, og bar henne bort. Hun klarte seg ikke bedre enn søsteren. Hun lot nysgjerrigheten styre seg, åpnet døren til det blodige rommet, så inn, og måtte betale med livet da trollmannen kom tilbake.

BokRobot · Seite 6 / 11
Illustration zu Side 6

Så gikk han og hentet den tredje søsteren, men hun var klok og listig. Da han hadde gitt henne nøklene og egget og hadde gått, la hun først egget bort med stor forsiktighet. Så undersøkte hun huset, og til slutt gikk hun inn i det forbudte rommet.

Å, hva så hun! Begge søstrene hennes lå der i karet, grusomt myrdet og hugget i biter. Men hun begynte å samle lemmerne deres og sette dem i rekkefølge: hode, kropp, armer og bein. Da ingenting manglet, begynte lemmerne å bevege seg og sette seg sammen.

BokRobot · Seite 7 / 11

Begge jentene åpnet øynene og var igjen i live. Deretter gledet de seg, kysset og klemte hverandre.

Da trollmannen kom tilbake, krevde han straks nøklene og egget. Da han ikke kunne se noen spor av blod på det, sa han: «Du har bestått prøven. Du skal bli min brud.» Nå hadde han ingen makt over henne lenger og var tvunget til å gjøre alt hun ville.

«Å, vel,» sa hun. «Først må du ta med deg en kurv med gull til min far og mor, og bære den selv på ryggen din. I mellomtiden skal jeg forberede meg til bryllupet.» Deretter løp hun bort til søstrene sine, som hun hadde gjemt i et lite rom, og sa:

BokRobot · Seite 8 / 11

«Øyeblikket har kommet da jeg kan redde dere. Den stakkars mannen selv skal bære dere hjem igjen. Men så snart dere er hjemme, send hjelp til meg.» Hun la begge jentene i en kurv og dekket dem helt med gull, slik at ingenting av dem kunne ses.

Deretter kalte hun på trollmannen og sa: «Nå må du bære kurven bort. Men jeg skal se gjennom mitt lille vindu og holde øye med om du stopper underveis for å stå eller hvile.»

BokRobot · Seite 9 / 11

Trollmannen løftet kurven opp på ryggen og gikk av sted med den. Men den veide ham så tungt at svetten rant fra ansiktet hans. Han satte seg ned og ville hvile litt, men straks ropte en av jentene i kurven: «Jeg ser gjennom mitt lille vindu, og jeg ser at du hviler. Vil du fortsette med en gang?» Han trodde det var bruden hans som ropte til ham, så han reiste seg igjen.

Igjen skulle han sette seg ned, men straks ropte hun: «Jeg ser gjennom mitt lille vindu, og jeg ser at du hviler. Vil du fortsette med en gang?» Og hver gang han stoppet, ropte hun dette, og han måtte gå videre til han, stønende og andpusten, bar kurven med gullet og de to jentene til foreldrenes hus.

BokRobot · Seite 10 / 11
Illustration zu Side 10

Hjemme tilberedte bruden bryllupsmåltidet og sendte ut invitasjoner til trollmannens venner. Deretter tok hun en hodeskalle med glisende tenner, pyntet den med noen smykker og en blomsterkrans, bar den opp til vinduet på loftet og lot den se ut gjennom det. Da alt var klart, krøp hun inn i en honningtønne, skar deretter opp dunputen og rullet seg inn i den til hun så ut som en vidunderlig fugl, slik at ingen kunne kjenne henne igjen. Deretter gikk hun ut av huset. Underveis møtte hun noen av bryllupsgjestene, som spurte:

"Å, Fitchers fugl, hvordan kom du hit?"

"Jeg kommer fra Fitchers hus like i nærheten."

BokRobot · Seite 11 / 11

"Og hva gjør den unge bruden?"

"Hun har feid rent fra kjeller til loft, og nå titter hun ut gjennom vinduet, tror jeg."

Til slutt møtte hun brudgommen, som kom sakte tilbake. Han, i likhet med de andre, spurte:

"Å, Fitchers fugl, hvordan kom du hit?"

"Jeg kommer fra Fitchers hus like i nærheten."

"Og hva gjør den unge bruden?"

"Hun har feid rent fra kjeller til loft, og nå titter hun ut gjennom vinduet, tror jeg."

Brudgommen så opp, så den pyntede hodeskallen, trodde det var bruden sin og nikket til henne, og hilste henne vennlig. Men da han og gjestene hans alle hadde gått inn i huset, kom brudens brødre og slektninger, som var blitt sendt for å redde henne. De låste alle dørene til huset slik at ingen kunne rømme, satte fyr på det, og trollmannen og hele gjengen hans brant ihjel.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten