Kjære Roland

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 1-kjaere-roland-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en kvinne som var en ekte heks. Hun hadde to døtre: den ene var stygg og ond, og denne elsket hun fordi hun var hennes eget barn. Den andre var vakker og god, og denne hatet hun fordi hun var hennes steddatter.

Steddatteren hadde en gang et pent forklær. Den stygge datteren ønsket seg det så sterkt at hun ble sjalu. Hun sa til moren sin: «Jeg må ha det forklæret!» «Vær stille, mitt barn,» sa den gamle heksen. «Du skal få det. Din stesøster har fortjent å dø for lengst.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 2-kjaere-roland-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

I kveld, når hun sover, kommer jeg og kutter av henne hodet. Men du må ligge på den andre siden av sengen og skyve henne mot fronten.» Den stakkars jenta sto i et hjørne og hørte alt. Hele dagen våget hun ikke å gå ut.

Da det var leggetid, la heksens datter seg i sengen først for å ligge på den andre siden. Men mens hun sov, dyttet steddatteren henne forsiktig mot fronten og tok plassen bak, tett inntil veggen. Om natten kom den gamle heksen snikende inn.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 3-kjaere-roland-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun holdt en øks i høyre hånd og kjente med venstre om noen lå på utsiden. Så grep hun øksen med begge hender og kuttet av sitt eget barns hode.

Da hun hadde gått bort, sto jenta opp og gikk til sin elskede, som het Roland. Hun banket på døren hans. Da han kom ut, sa hun: «Hør, kjære Roland, vi må flykte med en gang. Min stemor ville drepe meg, men hun slo av sitt eget barns hode.

Når dagslyset kommer og hun ser hva hun har gjort, er vi fortapt.» Roland sa: «Jeg råder deg først til å ta med deg hennes tryllestav, ellers kan vi ikke flykte hvis hun forfølger oss.» Jenta hentet tryllestaven.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 4-kjaere-roland-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun tok også den døde jentas hode og droppet tre dråper blod på bakken: én foran sengen, én på kjøkkenet og én på trappen. Så skyndte hun seg bort med sin elskede.

Da den gamle heksa sto opp neste morgen, kalte hun på datteren sin og ville gi henne forklædet. Men hun kom ikke. Så ropte heksa: "Hvor er du?" "Her, på trappen, jeg feier," svarte den første bloddråpen.

Den gamle kvinnen gikk ut, men så ingen på trappen. Hun ropte igjen: "Hvor er du?" "Her i kjøkkenet, jeg varmer meg," ropte den andre bloddråpen. Hun gikk inn på kjøkkenet, men fant ingen der.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 5-kjaere-roland-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så ropte hun igjen: "Hvor er du?" "Å, her i sengen, jeg sover," ropte den tredje bloddråpen. Hun gikk inn i rommet til sengen. Hva så hun der? Sitt eget barn, som hun hadde kuttet hodet av, badet i sitt eget blod.

Heksa ble rasende. Hun sprang bort til vinduet, og siden hun kunne se langt utover verden, så hun steddatteren sin skynde seg bort sammen med kjæresten sin Roland. "Det vil ikke hjelpe deg!" ropte hun.

"Selv om du har kommet langt, skal du ikke slippe unna meg!" Hun tok på seg de sju-mil-støvlene sine, som gjorde at hun kunne gå en times reise på ett skritt. Det tok ikke lang tid før hun tok dem igjen.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 6-kjaere-roland-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men jenta så den gamle kvinnen komme trampende mot dem. Hun brukte sin magiske tryllestav til å forvandle kjæresten sin Roland til en innsjø og seg selv til en and som svømte midt i den. Heksa sto på bredden og kastet brødsmuler uti, og prøvde alle mulige triks for å lokke til seg anda.

Men anda lot seg ikke lokke. Om natten måtte den gamle kvinnen gå hjem akkurat slik hun hadde kommet. Da fikk jenta og kjæresten hennes Roland tilbake sin normale form, og de gikk hele natten til daggry.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 7-kjaere-roland-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så forvandlet jenta seg til en vakker blomst som sto midt i en tornebusk, og kjæresten hennes Roland til en fiolinspiller. Snart kom heksa trampende bort og sa til musikanten: "Kjære musiker, kan jeg plukke den vakre blomsten?" "Å ja," svarte han, "jeg skal spille mens du gjør det." Mens hun raskt krøp inn i busken og skulle til å plukke blomsten (for hun visste godt hvem blomsten var), begynte han å spille.

Enten hun ville det eller ikke, måtte hun danse, for det var en magisk dans. Jo raskere han spilte, desto vilt måtte hun hoppe. Tornene rev klærne av kroppen hennes og stakk henne til hun blødde.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 8-kjaere-roland-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han stoppet ikke, og hun måtte danse til hun falt død om på bakken.

Da de var frie, sa Roland: «Nå skal jeg dra til faren min og arrangere bryllupet.» «Da blir jeg her og venter på deg,» sa jenta. «For at ingen skal kjenne meg igjen, skal jeg forvandle meg til et rødt landemerke av stein.» Roland dro av gårde, og jenta sto som et rødt landemerke ute på marken og ventet på sin elskede.

Men da Roland kom hjem, falt han i en annen kvinnes snarer. Hun overtalte ham så kraftig at han glemte jenta. Den stakkars jenta ble værende der lenge. Da han slett ikke kom tilbake, ble hun trist og forvandlet seg til en blomst.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 9-kjaere-roland-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun tenkte: «Noen vil sikkert komme denne veien og tråkke meg ned.»

Men det skjedde at en gjeter hadde sauene sine ute på marken. Han så blomsten, og siden den var så vakker, plukket han den, tok den med hjem og la den i kisten sin. Fra den stunden av skjedde det merkelige ting i gjeterens hus.

Når han sto opp om morgenen, var alt arbeidet allerede gjort. Rommet var feid, bordet og benkene var vasket, ilden var tent, og vannet var hentet. Ved middagstid, da han kom hjem, var bordet dekket og en god middag servert.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 10-kjaere-roland-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han kunne ikke forstå hvordan dette skjedde, for han så aldri noen i huset sitt, og ingen kunne ha gjemt seg der. Han var glad for denne gode omsorgen, men til slutt ble han så redd at han gikk til en klok kvinne og ba om råd.

Den kloke kvinnen sa: «Det ligger magi bak dette. Lytt nøye en tidlig morgen for å se om noe beveger seg i rommet. Hvis du ser noe, uansett hva det er, kast et hvitt klede over det. Da vil magien stoppe.»

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 11-kjaere-roland-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hyrdinnen gjorde som hun sa. Neste morgen ved daggry så hun at kisten var åpen og at blomsten kom ut. Raskt hoppet hun mot den og kastet et hvitt tøy over den. Straks var trolldommen brutt, og en vakker jente sto foran henne.

Hun innrømmet at hun hadde vært blomsten, og at hun inntil da hadde gjort hyrdinnens husarbeid. Hun fortalte ham sin historie. Han ble glad i henne og spurte om hun ville gifte seg med ham. Men hun sa nei, fordi hun ønsket å forbli trofast mot sin elskede Roland, selv om han hadde forlatt henne.

# book_id: global-age-version-81e484371444489b825c24a04a3ab67b
# book_title: Kjære Roland
# chapter_id: 12-kjaere-roland-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 12
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Likevel lovte hun å ikke dra bort, men å stelle huset for hyrdinnen.

Nå kom tiden da Rolands bryllup skulle feires. Ifølge en gammel skikk i landet skulle alle jentene være til stede og synge til ære for brudeparet. Da den trofaste jenta hørte dette, ble hun så trist at hjertet hennes føltes som om det skulle briste.

Hun ville ikke dra, men de andre jentene kom og tok henne med seg. Da det var hennes tur til å synge, trakk hun seg tilbake til hun var den eneste som var igjen. Da kunne hun ikke si nei.

Men da hun begynte å synge, og sangen nådde Rolands ører, hoppet han opp og ropte: «Jeg kjenner igjen den stemmen! Det er min sanne brud. Jeg vil ikke ha noen annen!» Alt han hadde glemt, alt som hadde forsvunnet fra minnet hans, kom plutselig tilbake til hjertet hans.

Så feiret den trofaste jenta bryllupet sitt med sin elskede Roland. Sorgen tok slutt, og gleden begynte.