De tre sønnene av Fortune

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 1-de-tre-sonnene-av-fortune-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

En far kalte en gang sine tre sønner til seg. Han ga den første en hane, den andre en ljå, og den tredje en katt. “Jeg er gammel,” sa han, “og snart skal jeg dø. Jeg ville tenke på dere før min ende. Jeg har ingen penger, så det jeg gir dere kan virke lite, men alt avhenger av hvor klokt dere bruker det. Finn et land der disse tingene fortsatt er ukjente, og dere vil bli rike.”

Etter at faren døde, dro den eldste sønnen av gårde med hanen sin. Men hvor enn han kom, var hanen allerede kjent. I byene så han haner langt borte, sittende på kirketårn og vendende seg etter vinden. I landsbyene hørte han mange haner gale. Ingen mente at hanen var noe spesielt, så det så ut til at han aldri ville bli rik på den.

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 2-de-tre-sonnene-av-fortune-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Til slutt kom han til en øy der folk ikke visste noe om haner og ikke engang visste hvordan de skulle se tiden. De visste når det var morgen eller kveld, men om natten, hvis de våknet, hadde de ingen måte å vite hvilken time det var på.

“Se!” sa han. “For et stolt vesen! Den har en rubinrød krone på hodet og sporer som en ridder. Den kaller på deg tre ganger i løpet av natten, til faste tider. Når den kaller for siste gang, vil solen snart stå opp. Men hvis den galer om dagen, kan du vente deg en endring i været.”

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 3-de-tre-sonnene-av-fortune-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Folk ble begeistret. De holdt seg våkne hele natten og lyttet med glede mens hanen gol høyt klokken to, fire og seks. De spurte om skapningen var til salgs og hvor mye han ville ha for den. “Omtrent så mye gull som et esel kan bære,” svarte han. “En latterlig lav pris for et så dyrebart vesen!” ropte de og ga ham gjerne det han ba om.

Da han kom hjem med rikdommen sin, ble brødrene hans forbløffet. Den andre sønnen sa: “Vel, jeg skal dra og se om jeg kan selge ljåen min også.” Men det så ikke bra ut. Overalt møtte han bønder, hver med en ljå på skulderen.

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 4-de-tre-sonnene-av-fortune-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Til slutt kom han til en øy der folk ikke visste noe om ljåer. Når kornet var modent, tok de med seg kanoner ut på markene og skjøt det ned. Dette var en klønete affære. Mange skudd gikk over kornet, andre traff bare aksene i stedet for stilkene, noe som kastet bort mye, og det laget en forferdelig støy. Så satte mannen i gang og slo med ljåen så stille og raskt at folk ble forbløffet. De ble enige om å gi ham hva han ville ha for ljåen, og han fikk en hest lastet med så mye gull som den kunne bære.

Nå ønsket den tredje sønnen å ta med katten sin til det rette stedet. Det gikk like bra for ham som for brødrene hans. Så lenge han holdt seg på fastlandet, var det ingenting å gjøre. Overalt var det katter, så mange at nyfødte kattunger ofte ble druknet i dammer.

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 5-de-tre-sonnene-av-fortune-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Til slutt seilte han til en øy der ingen katter noen gang hadde blitt sett, og musene hadde tatt over i så stor grad at de danset på bord og benker, enten eieren var hjemme eller ikke. Folk klaget bittert over plagen. Selv kongen i sitt slott visste ikke hvordan han skulle beskytte seg mot dem. Musene pep i hvert hjørne og gnagde på alt de kunne nå med tennene sine.

Men katten begynte jakten og ryddet snart et par rom. Folk ba kongen om å kjøpe det vidunderlige dyret til landet. Kongen ga gjerne det som ble bedt om – et muldyr lastet med gull – og den tredje sønnen kom hjem med den største skatten av dem alle.

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 6-de-tre-sonnene-av-fortune-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Katten koste seg med å jage mus i kongeslottet og drepte så mange at de ikke kunne telles. Til slutt ble hun varm av arbeidet og tørst, så hun sto stille, løftet hodet og ropte: «Mjau!

Mjau!» Da de hørte dette merkelige ropet, ble kongen og hele folket redde og løp ut av slottet i panikk. Deretter rådførte kongen seg om hva de skulle gjøre. Til slutt bestemte de seg for å sende en budbringer til katten og kreve at hun skulle forlate slottet, ellers ville maktbruk bli brukt mot henne.

# book_id: global-age-version-3d9b22440e354259903961eb9cd3e2f1
# book_title: De tre sønnene av Fortune
# chapter_id: 7-de-tre-sonnene-av-fortune-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 7
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Rådsmedlemmene sa: «Vi vil heller la oss plages av musene, for det er vi vant til, enn å overgi våre liv til et slikt monster.» Så ble en edel ung mann sendt for å spørre katten om hun ville forlate slottet fredelig.

Men katten, hvis tørst hadde blitt enda større, svarte bare: «Mjau! Mjau!» Den unge mannen tolket dette som: «Absolutt ikke! Absolutt ikke!» og tok med seg svaret til kongen. «Da skal hun gi etter for tvang,» sa rådsmedlemmene. Kanoner ble hentet frem, og snart sto palasset i flammer.

Da ilden nådde rommet der katten satt, hoppet hun trygt ut av vinduet. Men beleirerne stoppet ikke før hele palasset var skutt ned til grunnen.