Ulven og reven

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 1-ulven-og-reven-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Ulv hadde reven med seg, og alt ulven ville, måtte reven gjøre, for han var svakere. Reven ville gjerne bli kvitt herren sin.

En dag gikk de gjennom skogen, da sa ulven: «Røde rev, skaff meg noe å spise, ellers spiser jeg deg selv.» Reven svarte: «Jeg vet om en gård der det er to unge lam.

Hvis du vil, kan vi hente ett.» Ulven likte ideen, og de gikk dit. Reven snek seg rundt huset, snuste til han fant fatet, tok seks pannekaker og bar dem til ulven. «Her er noe du kan spise,» sa han og gikk bort.

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 2-ulven-og-reven-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Ulv slukte pannkakene på et øyeblikk og sa: «Det gjør meg bare enda mer sulten.» Han gikk bort til huset og rev ned hele fatet, så det knuste i biter. Larmen var så høy at kvinnen kom ut.

Da hun så ulven, ropte hun på folkene, som kom løpende og banket ham så lenge stikkene deres holdt sammen. Med to lamme bein og høyt hyl kom han tilbake til reven i skogen. «Hvorforlot du meg så fælt?» ropte han. «Bøndene tok meg og banket meg til blods.» Reven svarte: «Hvorfor er du så grådig?»

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 3-ulven-og-reven-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Dagen etter dro de ut igjen. Den grådige ulven sa: «Røde rev, skaff meg noe å spise, ellers spiser jeg deg selv.» Reven svarte:: «Jeg vet om en gård der kona baker pannekaker i kveld. Vi kan hente noen.» De gikk dit.

Reven snek seg rundt huset, snuste til han fant fatet, tok seks pannekaker og bar dem til ulven. «Her er noe du kan spise,» sa han og gikk bort.

Ulv slukte pannkakene på et øyeblikk og sa: «Det gjør meg bare enda mer sulten.» Han gikk bort til huset og rev ned hele fatet, så det knuste i biter. Larmen var så høy at kvinnen kom ut.

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 4-ulven-og-reven-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da hun så ulven, ropte hun på folkene, som kom løpende og banket ham så lenge stikkene deres holdt sammen. Med to lamme bein og høyt hyl kom han tilbake til reven i skogen. «Hvorfor lot du meg i stikken?» ropte han. «Bøndene tok meg og banket meg til blods.» Reven svarte: «Hvorfor er du så grådig?»

På den tredje dagen, da de var ute sammen og ulven bare kunne halte seg fram med smerte, sa han igjen: «Røde rev, skaff meg noe å spise, ellers spiser jeg deg selv.» Reven svarte: «Jeg kjenner en mann som har slaktet. Det saltede kjøttet ligger i en tønne i kjelleren. Vi kan hente det.» Ulven sa: «Jeg blir med deg, så du kan hjelpe meg hvis jeg ikke klarer å komme meg unna.» «Det er jeg villig til,» sa reven, og han viste ham stiene og veiene til de kom fram til kjelleren.

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 5-ulven-og-reven-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Der var kjøtt i overflod. Ulven kastet seg straks over det og tenkte: «Det er rikelig med tid før jeg må slutte!» Reven likte også kjøttet, men han så seg rundt overalt og løp ofte bort til hullet de hadde kommet inn gjennom for å se om kroppen hans fortsatt var tynn nok til å få plass gjennom.

Ulven sa: «Kjære rev, fortell meg hvorfor du løper fram og tilbake så mye og hopper inn og ut?»

# book_id: global-age-version-977b4688db0d4241b3faab7aafd8b8ca
# book_title: Ulven og reven
# chapter_id: 6-ulven-og-reven-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 6
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

«Jeg må sjekke at ingen kommer,» svarte den listige fyren. «Ikke spis for mye!» Ulven sa: «Jeg drar ikke før tønna er tom.»

I mellomtiden hørte bonden lyden av revens hopping og kom inn i kjelleren. Da reven så ham, forsvant han ut av hullet i ett hopp. Ulven ville følge etter ham, men han hadde blitt så fet av å spise at han ikke lenger fikk plass gjennom. Han satt fast. Så kom bonden med en kjepp og slo ham ihjel. Reven løp inn i skogen, glad for å være kvitt den gamle grådigingen.