BokRobot leseutgave
Bøker
GratisMidnattsdansen
A. N. (Aleksandr Nikolaevich) Afanas'ev
Norsk
Engelsk
Tysk
Nederlandsk (Belgia)
SvenskDet var en gang en konge som hadde mistet sin kone og hadde tolv døtre, hver vakrere enn den forrige. Hver natt dro prinsessene til et sted ingen visste om, og om morgenen hadde de alltid slitt ut et par nye sko. Kongen, som var forvirret og ikke klarte å holde tritt med kostnadene ved nye sko, ønsket å finne ut av hemmeligheten deres. Han holdt en stor fest der han inviterte alle konger, prinser, adelsmenn, handelsmenn og vanlige folk, og kunngjorde: «Den som kan løse denne gåten – hvor drar døtrene mine om natten? – skal få gifte seg med min elskede datter og motta halve kongeriket som medgift.»
Ingen kunne svare. Men en fattig adelsmann trådte frem og erklærte: «Deres Majestet, jeg skal finne ut av det!» Kongen svarte: «Vel, gå og finn det ut.»
Så snart han hadde forlatt palasset, begynte den fattige adelsmannen å bekymre seg. «Hva har jeg gjort? Jeg lovte å avsløre hemmeligheten, men jeg har ingen anelse om hvordan. Hvis jeg mislykkes, kan kongen straffe meg.» Han vandret utenfor byen, fordypt i sine tanker, til han møtte en gammel kvinne på veien. Hun spurte: «Hva plager deg, modige unge mann?» Han svarte: «Hvordan kan jeg la være å være bekymret? Jeg har lovet å finne ut hvor kongens døtre drar om natten.»
Den gamle kvinnen smilte og sa: «Dette er en vanskelig oppgave, men ikke umulig. Ta denne usynlighetshetten. Bruk den, så vil ingen se deg. Når du legger deg, vil prinsessene tilby deg en sovnedrikk. Lat som du drikker, men hell i stedet væsken i madrassen og hold øyne og ører åpne.»
Adelsmannen takket henne og vendte tilbake til palasset. Den natten fikk han et rom ved siden av prinsessenes. Mens han lå i sengen, kom en av prinsessene bort til ham med et beger vin blandet med et sovnedyssende middel, og ba ham drikke til hennes helse. Han tok begeret, vendte seg mot veggen og helte væsken i madrassen. Ved midnatt kom prinsessene for å sjekke om han sov. Han snorket høyt, lot som han var i dyp søvn, mens han holdt øyne og ører åpne.
# book_id: global-gutenberg-translation-c670f82f0eaf4914b20a5b85f0bbbc88
# book_title: Midnattsdansen
# chapter_id: 1-midnattsdansen
# chapter_title: Midnattsdansen
# book_page: 1 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge som hadde mistet sin kone og hadde tolv døtre, hver vakrere enn den forrige. Hver natt dro prinsessene til et sted ingen visste om, og om morgenen hadde de alltid slitt ut et par nye sko. Kongen, som var forvirret og ikke klarte å holde tritt med kostnadene ved nye sko, ønsket å finne ut av hemmeligheten deres. Han holdt en stor fest der han inviterte alle konger, prinser, adelsmenn, handelsmenn og vanlige folk, og kunngjorde: «Den som kan løse denne gåten – hvor drar døtrene mine om natten? – skal få gifte seg med min elskede datter og motta halve kongeriket som medgift.»
Ingen kunne svare. Men en fattig adelsmann trådte frem og erklærte: «Deres Majestet, jeg skal finne ut av det!» Kongen svarte: «Vel, gå og finn det ut.»
Så snart han hadde forlatt palasset, begynte den fattige adelsmannen å bekymre seg. «Hva har jeg gjort? Jeg lovte å avsløre hemmeligheten, men jeg har ingen anelse om hvordan. Hvis jeg mislykkes, kan kongen straffe meg.» Han vandret utenfor byen, fordypt i sine tanker, til han møtte en gammel kvinne på veien. Hun spurte: «Hva plager deg, modige unge mann?» Han svarte: «Hvordan kan jeg la være å være bekymret? Jeg har lovet å finne ut hvor kongens døtre drar om natten.»
Den gamle kvinnen smilte og sa: «Dette er en vanskelig oppgave, men ikke umulig. Ta denne usynlighetshetten. Bruk den, så vil ingen se deg. Når du legger deg, vil prinsessene tilby deg en sovnedrikk. Lat som du drikker, men hell i stedet væsken i madrassen og hold øyne og ører åpne.»
Adelsmannen takket henne og vendte tilbake til palasset. Den natten fikk han et rom ved siden av prinsessenes. Mens han lå i sengen, kom en av prinsessene bort til ham med et beger vin blandet med et sovnedyssende middel, og ba ham drikke til hennes helse. Han tok begeret, vendte seg mot veggen og helte væsken i madrassen. Ved midnatt kom prinsessene for å sjekke om han sov. Han snorket høyt, lot som han var i dyp søvn, mens han holdt øyne og ører åpne.
Så sa den eldste søsteren: «Søstre, vakten vår sover. Det er på tide med dansen vår.» Alle kledde seg i sine fineste kjoler. Den eldste flyttet sengen sin til side, og avslørte en skjult trapp som førte til den forbannede tsarens underjordiske rike. De gikk ned, og adelsmannen tok i all stillhet på seg usynlighetshetten og fulgte etter dem.
Da de kom inn i en lund med gylne blomster, kom han ved et uhell borti den yngste prinsessens kjole. Hun ble forskrekket og ropte: «Å, søstre, noen tråkket på kjolen min! Dette er et varsel om ulykke!» Men de andre avfeide frykten hennes. «Tull! Det er bare vinden.»
Adelsmannen plukket en gyllen blomst, og hele lunden raslet. Den yngste søsteren gispet: «Hørte dere det? Noe er galt!» Men søstrene hennes beroliget henne: «Det er bare musikken fra den forbannede tsarens rike.»
De kom fram til et praktfullt palass, der den forbannede tsaren og hans tjenere ventet på dem. Musikken fylte luften, og prinsessene danset hele natten, mens skoene deres ble slitt tynne. Tsaren tilbød dem vin, og adelsmannen, usynlig, tok et beger rett under nesen på tsaren, drakk det og stakk koppen i lommen.
Da dansen var over, tok prinsessene avskjed med vertene sine, lovte å vende tilbake, og dro hjemover. De kledde av seg og la seg, utmattet.
Neste morgen kalte kongen adelsmannen til seg og spurte: «Har du holdt øye med døtrene mine?» Adelsmannen svarte:: «Ja, Deres Majestet. De dro til det underjordiske riket, til den forbannede tsaren, og danset hele natten.»
Kongen kalte inn døtrene sine og spurte dem: «Hvor går dere om natten?» De lot som de var uskyldige: «Vi har ikke vært noe sted.» Men kongen insisterte: «Var dere ikke hos den forbannede tsaren? Denne adelsmannen har bevis mot dere. Han kan bevise skylden deres.»
Prinsessene spottet: «Far, hvordan kan han anklage oss når han sov som en død hele natten?» Adelsmannen tok da fram den gylne blomsten og begeret fra lommen og sa: «Her er beviset.»
Prinsessene måtte tilstå. Kongen beordret at inngangen til det underjordiske riket skulle stenges. Og adelsmannen giftet seg med den yngste prinsessen, og de levde lykkelig alle sine dager.
# book_id: global-gutenberg-translation-c670f82f0eaf4914b20a5b85f0bbbc88
# book_title: Midnattsdansen
# chapter_id: 1-midnattsdansen
# chapter_title: Midnattsdansen
# book_page: 2 / 2
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så sa den eldste søsteren: «Søstre, vakten vår sover. Det er på tide med dansen vår.» Alle kledde seg i sine fineste kjoler. Den eldste flyttet sengen sin til side, og avslørte en skjult trapp som førte til den forbannede tsarens underjordiske rike. De gikk ned, og adelsmannen tok i all stillhet på seg usynlighetshetten og fulgte etter dem.
Da de kom inn i en lund med gylne blomster, kom han ved et uhell borti den yngste prinsessens kjole. Hun ble forskrekket og ropte: «Å, søstre, noen tråkket på kjolen min! Dette er et varsel om ulykke!» Men de andre avfeide frykten hennes. «Tull! Det er bare vinden.»
Adelsmannen plukket en gyllen blomst, og hele lunden raslet. Den yngste søsteren gispet: «Hørte dere det? Noe er galt!» Men søstrene hennes beroliget henne: «Det er bare musikken fra den forbannede tsarens rike.»
De kom fram til et praktfullt palass, der den forbannede tsaren og hans tjenere ventet på dem. Musikken fylte luften, og prinsessene danset hele natten, mens skoene deres ble slitt tynne. Tsaren tilbød dem vin, og adelsmannen, usynlig, tok et beger rett under nesen på tsaren, drakk det og stakk koppen i lommen.
Da dansen var over, tok prinsessene avskjed med vertene sine, lovte å vende tilbake, og dro hjemover. De kledde av seg og la seg, utmattet.
Neste morgen kalte kongen adelsmannen til seg og spurte: «Har du holdt øye med døtrene mine?» Adelsmannen svarte:: «Ja, Deres Majestet. De dro til det underjordiske riket, til den forbannede tsaren, og danset hele natten.»
Kongen kalte inn døtrene sine og spurte dem: «Hvor går dere om natten?» De lot som de var uskyldige: «Vi har ikke vært noe sted.» Men kongen insisterte: «Var dere ikke hos den forbannede tsaren? Denne adelsmannen har bevis mot dere. Han kan bevise skylden deres.»
Prinsessene spottet: «Far, hvordan kan han anklage oss når han sov som en død hele natten?» Adelsmannen tok da fram den gylne blomsten og begeret fra lommen og sa: «Her er beviset.»
Prinsessene måtte tilstå. Kongen beordret at inngangen til det underjordiske riket skulle stenges. Og adelsmannen giftet seg med den yngste prinsessen, og de levde lykkelig alle sine dager.
BokRobot
BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.
