BRUIN GOODFELLOW

# book_id: global-gutenberg-translation-cd42a462da434761a2909ec0b78f4cbf
# book_title: BRUIN GOODFELLOW
# chapter_id: 1-bruin-goodfellow
# chapter_title: BRUIN GOODFELLOW
# book_page: 1 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en bonde som dro langt opp i fjellene for å samle blader til vinterstrøet til buskapen sin. Da han kom til bladhaugen, kjørte han sleden opp til den og begynte å rulle bladene ned. Men under haugen lå det en bjørn som hadde laget vinterhiet sitt der. Da den kjente at mannen trampet over den, hoppet den opp og landet rett på sleden.

Så snart hesten fikk kjenne lukten av bjørnen, ble den redd og skvatt av gårde, som om den hadde stjålet både bjørnen og sleden. Den løp tilbake mye raskere enn den hadde kommet.

Bruin, som de kaller bjørnen, er en modig fyr, men selv han var ikke fornøyd med turen denne gangen. Han satt der og holdt seg fast så godt han kunne, glante og grimase, mens han tenkte på å hoppe av. Men han var ikke vant til å kjøre slede, så han bestemte seg for å bli sittende.

Etter å ha kjørt en god stund møtte han en omvandrende kjøpmann. «Hvor i all verden skal sheriffen hen i dag? Han har jammen hastverk – han kjører så fort!» Men Bruin sa ikke et ord, for alt han kunne gjøre var å holde godt fast.

Litt lenger framme møtte han en tiggerkvinne. Hun nikket og hilste på ham, og tigget om en penny i Guds navn. Men Bruin sa ikke et ord, holdt bare fast og kjørte raskere enn noen gang.

Litt lenger framme møtte han Reynard reven. «Ho, ho!» sa Reynard. «Ut på en kjøretur? Stopp litt og la meg hoppe opp bak som postgutten din.» Men Bruin sa ingenting, holdt bare fast som om livet sto på spill, og kjørte videre så fort hesten kunne løpe.

«Vel, vel!» skrek Reynard etter ham. «Hvis du ikke vil ha meg med, skal jeg spå deg: Selv om du kjører som en våghals i dag, vil du henge med skinnet av i morgen!» Men Bruin hørte ham ikke. Han kjørte videre til hesten kom fram til gården, galopperte inn i den åpne stallporten i full fart, rev av sleden og selen. Stakkars Bruin slo hodet mot dørkarmen og falt død om på stedet.

Hele denne tiden visste bonden ingenting om det som hadde skjedd. Han rullet ned haug etter haug med blader. Da han trodde han hadde nok, gikk han ned for å binde dem fast. Men han fant verken hest eller slede.

# book_id: global-gutenberg-translation-cd42a462da434761a2909ec0b78f4cbf
# book_title: BRUIN GOODFELLOW
# chapter_id: 1-bruin-goodfellow
# chapter_title: BRUIN GOODFELLOW
# book_page: 2 / 2
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han måtte traske langs veien for å finne hesten sin. Etter en stund møtte han handelsmannen. "Har du sett hesten og sleden min?" "Nei," sa handelsmannen, "men lenger nede møtte jeg sheriffen; han kjørte så fort at han må ha vært på vei for å arrestere noen."

Litt senere møtte han tiggerkvinnen. "Har du sett hesten og sleden min?" "Nei," sa hun, "men jeg møtte presten lenger nede; han måtte være på vei til et kirkemøte, for han kjørte så fort, og dessuten på en lånt hest."

Litt senere møtte han reven. "Har du sett hesten og sleden min?" "Ja!" sa reven. "Bruin Goodfellow satt på den og kjørte som om han hadde stjålet både hesten og selen."

"Måtte djevelen ta ham!" sa bonden. "Jeg vedder på at han kjører hesten min til døde."

"Hvis han gjør det, flå ham og stek ham over bålet!" sa Reynard. "Men hvis du får hesten din tilbake, kan du gi meg skyss over fjellet. Jeg kan ri godt, og jeg vil gjerne se hvordan det føles å ha fire bein foran seg."

"Hva vil du ha for skyssen?" spurte bonden.

"Du kan få hva du vil," sa Reynard, "enten vått eller tørt. Du får alltid mer ut av meg enn ut av Bruin Goodfellow, for han er en vanskelig type å få betalt av når han får lyst til å ri og klamrer seg fast på hesteryggen."

"Vel, du skal få skyss over fjellet," sa bonden, "hvis du møter meg på dette stedet i morgen."

Men han visste at Reynard bare drev med lureri, så han tok med seg en ladet pistol på sleden.

Da Reynard kom, i den tro at han skulle få en gratis tur, fikk han i stedet en ladning med skudd i kroppen. Bonden flådde også av ham jakken, så han hadde både Bruins skinn og Reynard sitt skinn.