BokRobot leseutgave
Bøker
GratisDen gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
Herman Hofberg
Norsk
Engelsk
Tysk
Nederlandsk (Belgia)
FranskFor lenge siden, i fjellet Boråseröd, som ruver over prestegjeldet Svarteborg, bodde det en kjempe. Som alle av hans slag forsvant han for lenge siden da kristendommen kom til landet. Noen sier at han døde, men andre mener at han flyttet til Dovre i Norge, dit gigantene flyktet da kirkeklokkene forstyrret deres eldgamle fred.
Selv i dag kalles en hule i fjellet for kjempeporten, og inne i fjellet tror folk at det finnes hvelv stablet høyt med kjempens gull. Ingen har noen gang våget å lete etter den skatten, og det er like greit, for velsignelser følger aldri med gigantenes rikdom.
Denne kjempen hadde en datter, så vakker at enhver mann som en gang så henne, aldri kunne glemme henne. Blant de få heldige som fikk se henne var en ung bonde fra gården Rom, som lå like ved fjellet.
En dag, mens han var ute og lette etter hestene sine som hadde kommet bort, kom han plutselig over den vidunderlig vakre jenta. Hun satt på fjellsiden i solskinnet og spilte på harpen sin.
Bondemannen skjønte straks hvem hun var, men han var ikke den typen som lot seg skremme lett. Da han visste at faren hennes hadde store rikdommer, og tenkte at det ikke var verre for ham enn for mange andre å gifte seg inn i kjempefamilien, snek han seg nærmere gjennom buskene til han var helt inntil henne. Så, raskt som en tanke, kastet han kniven sin mellom henne og fjellet. Siden stål har en fortryllende virkning på troll eller andre overnaturlige vesener, var hun nødt til, enten hun ville det eller ei, å følge ham hjem til gården hans.
Om kvelden, da kjempen savnet datteren sin, dro han ut for å lete etter henne, og søket førte ham til Rom. Gjennom veggene hørte han snorkingen fra to personer, og da han hadde løftet taket av hytta, så han datteren sin ligge i armene til den unge mannen.
"Er du der, din drittunge!" hveste han. "Har det kommet så langt?" la han til. "Så får det være slik, da; men jeg krever at bryllupet skal finne sted før neste nymåne. Hvis du da kan gi meg så mye mat og drikke som jeg ønsker, skal alle dine etterkommere bli rike og mektige. Ellers vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre."
# book_id: global-gutenberg-translation-e874169440e744f3a198e1ba5f085e3e
# book_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# chapter_id: 1-den-gigantiske-jomfruen-i-boraserod-fjellet
# chapter_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# book_page: 1 / 4
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
For lenge siden, i fjellet Boråseröd, som ruver over prestegjeldet Svarteborg, bodde det en kjempe. Som alle av hans slag forsvant han for lenge siden da kristendommen kom til landet. Noen sier at han døde, men andre mener at han flyttet til Dovre i Norge, dit gigantene flyktet da kirkeklokkene forstyrret deres eldgamle fred.
Selv i dag kalles en hule i fjellet for kjempeporten, og inne i fjellet tror folk at det finnes hvelv stablet høyt med kjempens gull. Ingen har noen gang våget å lete etter den skatten, og det er like greit, for velsignelser følger aldri med gigantenes rikdom.
Denne kjempen hadde en datter, så vakker at enhver mann som en gang så henne, aldri kunne glemme henne. Blant de få heldige som fikk se henne var en ung bonde fra gården Rom, som lå like ved fjellet.
En dag, mens han var ute og lette etter hestene sine som hadde kommet bort, kom han plutselig over den vidunderlig vakre jenta. Hun satt på fjellsiden i solskinnet og spilte på harpen sin.
Bondemannen skjønte straks hvem hun var, men han var ikke den typen som lot seg skremme lett. Da han visste at faren hennes hadde store rikdommer, og tenkte at det ikke var verre for ham enn for mange andre å gifte seg inn i kjempefamilien, snek han seg nærmere gjennom buskene til han var helt inntil henne. Så, raskt som en tanke, kastet han kniven sin mellom henne og fjellet. Siden stål har en fortryllende virkning på troll eller andre overnaturlige vesener, var hun nødt til, enten hun ville det eller ei, å følge ham hjem til gården hans.
Om kvelden, da kjempen savnet datteren sin, dro han ut for å lete etter henne, og søket førte ham til Rom. Gjennom veggene hørte han snorkingen fra to personer, og da han hadde løftet taket av hytta, så han datteren sin ligge i armene til den unge mannen.
"Er du der, din drittunge!" hveste han. "Har det kommet så langt?" la han til. "Så får det være slik, da; men jeg krever at bryllupet skal finne sted før neste nymåne. Hvis du da kan gi meg så mye mat og drikke som jeg ønsker, skal alle dine etterkommere bli rike og mektige. Ellers vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre."Den unge mannens foreldre gjorde hastige forberedelser til bryllupet, og naboer og slektninger kom fra fjern og nær, lastet med forsyninger. Siden et stort antall var ventet å komme, ble det bestemt å holde seremonien i Tosse kirke. Men dagen før bryllupet kom det en så kraftig flom at det så ut til å være umulig for brudekjolen å krysse den svulmende bekken mellom Duigle og Barby. Kjempen var imidlertid klar for utfordringen. Sammen med sin kone dro han til Holmasar i Berffendalen og hentet en stor steinplate og fire steinblokker til bekken. Kjempen bar steinplaten under armen, og kona bar steinblokkene i votten sin. Slik bygde de steinbroen som fortsatt spenner over bekken den dag i dag.
Da brudeparet kom fra kirken til festlokalet, dukket kjempen opp og satte seg ved bordet sammen med resten av gjestene. Selv om brudeparet gjorde alt de kunne for å finne nok mat til ham, erklærte kjempen da han forlot bordet at han bare var halvt mett, og derfor ville bare halvparten av familien bli store mennesker. For å gi bruden en skikkelig bryllupsgave kastet han en sekk med gull og sølv på gulvet, som paret skulle få dersom svigersønnen klarte å bære den opp til loftet. I all stillhet ga bruden mannen sin en drikk som gjorde ham så sterk at han kastet sekken opp på ryggen og, til alles overraskelse, bar den ut av rommet. Dermed ble det nygifte paret eiere av en rik skatt som de kunne begynne livet sitt med.
I noen tid levde det unge paret i overflod og lykke, men snart begynte mannen å bli irritabel og voldelig. Det kom til et punkt der han tok frem en pisk for å slå kona. Hun fortsatte likevel å være mild og tålmodig som før. Men en dag skulle han ut på en lang reise. Da hesten ble spent for vognen, la han merke til at skoen var borte fra den ene bakfoten. Det ville ikke være forsvarlig å begi seg ut på en slik reise uten først å skifte skoen. Her oppsto imidlertid et problem: han hadde bare én sko, og den var for stor. Derfor begynte han igjen å kjefte og banne.
# book_id: global-gutenberg-translation-e874169440e744f3a198e1ba5f085e3e
# book_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# chapter_id: 1-den-gigantiske-jomfruen-i-boraserod-fjellet
# chapter_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# book_page: 2 / 4
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den unge mannens foreldre gjorde hastige forberedelser til bryllupet, og naboer og slektninger kom fra fjern og nær, lastet med forsyninger. Siden et stort antall var ventet å komme, ble det bestemt å holde seremonien i Tosse kirke. Men dagen før bryllupet kom det en så kraftig flom at det så ut til å være umulig for brudekjolen å krysse den svulmende bekken mellom Duigle og Barby. Kjempen var imidlertid klar for utfordringen. Sammen med sin kone dro han til Holmasar i Berffendalen og hentet en stor steinplate og fire steinblokker til bekken. Kjempen bar steinplaten under armen, og kona bar steinblokkene i votten sin. Slik bygde de steinbroen som fortsatt spenner over bekken den dag i dag.
Da brudeparet kom fra kirken til festlokalet, dukket kjempen opp og satte seg ved bordet sammen med resten av gjestene. Selv om brudeparet gjorde alt de kunne for å finne nok mat til ham, erklærte kjempen da han forlot bordet at han bare var halvt mett, og derfor ville bare halvparten av familien bli store mennesker. For å gi bruden en skikkelig bryllupsgave kastet han en sekk med gull og sølv på gulvet, som paret skulle få dersom svigersønnen klarte å bære den opp til loftet. I all stillhet ga bruden mannen sin en drikk som gjorde ham så sterk at han kastet sekken opp på ryggen og, til alles overraskelse, bar den ut av rommet. Dermed ble det nygifte paret eiere av en rik skatt som de kunne begynne livet sitt med.
I noen tid levde det unge paret i overflod og lykke, men snart begynte mannen å bli irritabel og voldelig. Det kom til et punkt der han tok frem en pisk for å slå kona. Hun fortsatte likevel å være mild og tålmodig som før. Men en dag skulle han ut på en lang reise. Da hesten ble spent for vognen, la han merke til at skoen var borte fra den ene bakfoten. Det ville ikke være forsvarlig å begi seg ut på en slik reise uten først å skifte skoen. Her oppsto imidlertid et problem: han hadde bare én sko, og den var for stor. Derfor begynte han igjen å kjefte og banne.Kona sa ingenting, men tok stille skoen mellom hendene og klemte den sammen som om den var av bly, slik at den ble redusert til den ønskede størrelsen. Mannen så på henne med forbauselse og uro. Til slutt snakket han til henne:
"Hvorfor har du, som er så sterk, underkastet deg mishandling fra meg?"
"Fordi en kone skal være underdanig mot sin mann," sa kjempekona, mildt og vennlig.
Fra den stunden ble mannen den mest tålmodige og overbærende mannen i hele området, og aldri igjen ble et eneste hardt ord hørt fra hans munn.
---
Og det fortelles enda en historie om Glosheds alter. Sør for Thorsby kirke, blant fjellene, ligger en knust stein som kalles Glosheds alter, og om den finnes ennå en gammel tradisjon blant folket, slik:
For lenge siden dro en mann fra Säfve prestegjeld ut på en hvalfangsttur med et hollandsk skip. Etter at fartøyet hadde blitt kastet rundt på havet en stund, ble land til slutt observert, og på land kunne man se en ild som fortsatte å brenne i mange dager.
Det ble bestemt at noen av mannskapet skulle gå i land, i håp om å finne ly, og blant dem som gikk i land var vår helt. Da de nådde stranden, fant de en gammel mann sittende ved et bål av tømmerstokker, mens han forsøkte å varme seg.
"Hvor kommer du fra?" spurte den gamle mannen.
"Fra Holland!" svarte sjømennene.
"Men hvor ble du født?" spurte han vår helt.
"På Hisingen, i Säfve prestegjeld," svarte han.
"Er du kjent i Thorsby?"
"Ja, sannelig!"
"Vet du hvor Ulfvefjellet ligger?"
"Jeg har ofte passert det, siden veien fra Göteborg til Marstrand går over Hisingen og gjennom Thorsby."
"Er de store steinene og åsene fortsatt urørte?" spurte den gamle mannen.
"Ja, bortsett fra én stein som, om jeg husker rett, er i ferd med å velte," sa mannen fra Hisingen.
"Det er synd! Men vet du hvor Glosheds alter ligger, og er det fortsatt intakt?"
"På det punktet," sa sjømannen, "har jeg ingen kunnskap."
Til slutt fortsatte den gamle mannen: "Hvis du vil si til dem som nå bor i Thorsby og Torrebräcka at de ikke skal ødelegge steinene og forhøyningene ved foten av Ulfve-fjellet, og fremfor alt, at de skal ta vare på Gloshed-alteret, skal du få gunstige vinder resten av reisen."
# book_id: global-gutenberg-translation-e874169440e744f3a198e1ba5f085e3e
# book_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# chapter_id: 1-den-gigantiske-jomfruen-i-boraserod-fjellet
# chapter_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# book_page: 3 / 4
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kona sa ingenting, men tok stille skoen mellom hendene og klemte den sammen som om den var av bly, slik at den ble redusert til den ønskede størrelsen. Mannen så på henne med forbauselse og uro. Til slutt snakket han til henne:
"Hvorfor har du, som er så sterk, underkastet deg mishandling fra meg?"
"Fordi en kone skal være underdanig mot sin mann," sa kjempekona, mildt og vennlig.
Fra den stunden ble mannen den mest tålmodige og overbærende mannen i hele området, og aldri igjen ble et eneste hardt ord hørt fra hans munn.
---
Og det fortelles enda en historie om Glosheds alter. Sør for Thorsby kirke, blant fjellene, ligger en knust stein som kalles Glosheds alter, og om den finnes ennå en gammel tradisjon blant folket, slik:
For lenge siden dro en mann fra Säfve prestegjeld ut på en hvalfangsttur med et hollandsk skip. Etter at fartøyet hadde blitt kastet rundt på havet en stund, ble land til slutt observert, og på land kunne man se en ild som fortsatte å brenne i mange dager.
Det ble bestemt at noen av mannskapet skulle gå i land, i håp om å finne ly, og blant dem som gikk i land var vår helt. Da de nådde stranden, fant de en gammel mann sittende ved et bål av tømmerstokker, mens han forsøkte å varme seg.
"Hvor kommer du fra?" spurte den gamle mannen.
"Fra Holland!" svarte sjømennene.
"Men hvor ble du født?" spurte han vår helt.
"På Hisingen, i Säfve prestegjeld," svarte han.
"Er du kjent i Thorsby?"
"Ja, sannelig!"
"Vet du hvor Ulfvefjellet ligger?"
"Jeg har ofte passert det, siden veien fra Göteborg til Marstrand går over Hisingen og gjennom Thorsby."
"Er de store steinene og åsene fortsatt urørte?" spurte den gamle mannen.
"Ja, bortsett fra én stein som, om jeg husker rett, er i ferd med å velte," sa mannen fra Hisingen.
"Det er synd! Men vet du hvor Glosheds alter ligger, og er det fortsatt intakt?"
"På det punktet," sa sjømannen, "har jeg ingen kunnskap."
Til slutt fortsatte den gamle mannen: "Hvis du vil si til dem som nå bor i Thorsby og Torrebräcka at de ikke skal ødelegge steinene og forhøyningene ved foten av Ulfve-fjellet, og fremfor alt, at de skal ta vare på Gloshed-alteret, skal du få gunstige vinder resten av reisen."Hisinger-mannen lovte å overbringe budskapet når han kom hjem, hvoretter han spurte den gamle mannen om navnet hans, og hvordan han, som bodde så langt fra Thorsby, kunne være så godt kjent med forholdene der.
"Jeg skal fortelle deg," sa den gamle mannen. "Jeg heter Thore Brock, og jeg bodde der en gang, men ble forvist. Alle slektningene mine er begravet ved Ulfve-fjellet, og ved Gloshed-alteret pleide vi å hylle gudene våre og ofre til dem."
Deretter skiltes de. Da mannen fra Hisinger kom hjem, gikk han i gang med å oppfylle løftet sitt, og uten å vite hvordan, ble han snart en av de fremste bøndene i prestegjeldet.
# book_id: global-gutenberg-translation-e874169440e744f3a198e1ba5f085e3e
# book_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# chapter_id: 1-den-gigantiske-jomfruen-i-boraserod-fjellet
# chapter_title: Den gigantiske jomfruen i Boråseröd-fjellet
# book_page: 4 / 4
# chapter_page: 4
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hisinger-mannen lovte å overbringe budskapet når han kom hjem, hvoretter han spurte den gamle mannen om navnet hans, og hvordan han, som bodde så langt fra Thorsby, kunne være så godt kjent med forholdene der.
"Jeg skal fortelle deg," sa den gamle mannen. "Jeg heter Thore Brock, og jeg bodde der en gang, men ble forvist. Alle slektningene mine er begravet ved Ulfve-fjellet, og ved Gloshed-alteret pleide vi å hylle gudene våre og ofre til dem."
Deretter skiltes de. Da mannen fra Hisinger kom hjem, gikk han i gang med å oppfylle løftet sitt, og uten å vite hvordan, ble han snart en av de fremste bøndene i prestegjeldet.
BokRobot
BokRobot samler bøker og eventyr du kan lese og utforske. Her finner du et stadig voksende utvalg, og du kan også lage dine egne bøker og eventyr.
