BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosHistorien om Bensurdatu
The Story of Bensurdatu
Andrew Lang
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en konge og en dronning som hadde tre vidunderlig vakre døtre. Fra morgen til kveld var deres eneste tanke å gjøre jentene glade.
En dag sa prinsessene til kongen: «Kjære far, vi har så lyst til å ha en piknik og spise middagen vår ute på landet.»
«Veldig bra, kjære barn, la oss absolutt ha en piknik,» svarte han, og ga ordre om at alt skulle gjøres klart.
Da lunsjen var klar, ble den lagt i en vogn. Den kongelige familien satte seg i en vogn og kjørte langt ut på landet. Etter noen kilometer kom de til et hus og en hage som tilhørte kongen. Like ved lå deres favorittsted for lunsj. Turen hadde gjort dem svært sultne, og de spiste med god appetitt til nesten all maten var borte.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 1-historien-om-bensurdatu-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge og en dronning som hadde tre vidunderlig vakre døtre. Fra morgen til kveld var deres eneste tanke å gjøre jentene glade.
En dag sa prinsessene til kongen: «Kjære far, vi har så lyst til å ha en piknik og spise middagen vår ute på landet.»
«Veldig bra, kjære barn, la oss absolutt ha en piknik,» svarte han, og ga ordre om at alt skulle gjøres klart.
Da lunsjen var klar, ble den lagt i en vogn. Den kongelige familien satte seg i en vogn og kjørte langt ut på landet. Etter noen kilometer kom de til et hus og en hage som tilhørte kongen. Like ved lå deres favorittsted for lunsj. Turen hadde gjort dem svært sultne, og de spiste med god appetitt til nesten all maten var borte.Da de var ferdige, sa de til foreldrene sine: «Nå vil vi gjerne vandre litt rundt i hagen. Når dere vil dra hjem, roper dere bare på oss.» Og de løp av gårde, leende, ned en grønn sti som førte til hagen.
Men knapt hadde de krysset gjerdet før en mørk sky kom ned og dekket dem. Den gjorde det umulig for dem å se hvor de var på vei.
I mellomtiden satt kongen og dronningen sløvt blant lyngen. En time eller to gikk. Solen beveget seg mot horisonten, og de begynte å tenke at det var på tide å dra hjem. Så ropte de på døtrene sine, og ropte igjen, men ingen svarte.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 2-historien-om-bensurdatu-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da de var ferdige, sa de til foreldrene sine: «Nå vil vi gjerne vandre litt rundt i hagen. Når dere vil dra hjem, roper dere bare på oss.» Og de løp av gårde, leende, ned en grønn sti som førte til hagen.
Men knapt hadde de krysset gjerdet før en mørk sky kom ned og dekket dem. Den gjorde det umulig for dem å se hvor de var på vei.
I mellomtiden satt kongen og dronningen sløvt blant lyngen. En time eller to gikk. Solen beveget seg mot horisonten, og de begynte å tenke at det var på tide å dra hjem. Så ropte de på døtrene sine, og ropte igjen, men ingen svarte.
Skremt av stillheten lette de i hvert hjørne av hagen, huset og den nærliggende skogen, men de kunne ikke finne jentene noe sted. Det virket som om jorden hadde svelget dem. De stakkars foreldrene var fortvilet. Dronningen gråt hele veien hjem og i mange dager etterpå. Kongen utstedte en kunngjøring: Den som brakte tilbake hans tapte døtre, skulle gifte seg med en av dem og, etter kongens død, styre riket.
Nå bodde det to unge generaler ved hoffet på den tiden. Da de hørte kongens erklæring, sa de til hverandre: «La oss dra ut og lete etter dem. Kanskje vi er de heldige.»
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 3-historien-om-bensurdatu-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Skremt av stillheten lette de i hvert hjørne av hagen, huset og den nærliggende skogen, men de kunne ikke finne jentene noe sted. Det virket som om jorden hadde svelget dem. De stakkars foreldrene var fortvilet. Dronningen gråt hele veien hjem og i mange dager etterpå. Kongen utstedte en kunngjøring: Den som brakte tilbake hans tapte døtre, skulle gifte seg med en av dem og, etter kongens død, styre riket.
Nå bodde det to unge generaler ved hoffet på den tiden. Da de hørte kongens erklæring, sa de til hverandre: «La oss dra ut og lete etter dem. Kanskje vi er de heldige.»Så dro de av gårde, hver på en sterk hest, med et skift av klær og litt penger.
Men selv om de spurte i hver eneste landsby de red gjennom, hørte de ingenting om prinsessene. Etter hvert var pengene deres brukt opp, og de måtte selge hestene sine eller gi opp søket. Selv de pengene varte bare litt lenger.
Snart hadde de ingenting annet enn klærne de hadde på seg mellom seg og sultedøden. De solgte de ekstra klærne som var festet til salen deres. Deretter gikk de i klærne de hadde på seg til vertshuset for å tigge om mat, siden de virkelig var sultne.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 4-historien-om-bensurdatu-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så dro de av gårde, hver på en sterk hest, med et skift av klær og litt penger.
Men selv om de spurte i hver eneste landsby de red gjennom, hørte de ingenting om prinsessene. Etter hvert var pengene deres brukt opp, og de måtte selge hestene sine eller gi opp søket. Selv de pengene varte bare litt lenger.
Snart hadde de ingenting annet enn klærne de hadde på seg mellom seg og sultedøden. De solgte de ekstra klærne som var festet til salen deres. Deretter gikk de i klærne de hadde på seg til vertshuset for å tigge om mat, siden de virkelig var sultne.Da de måtte betale for det de hadde spist og drukket, sa de til vertshuseieren: "Vi har ingen penger, bare klærne vi har på oss. Ta disse og gi oss noen gamle filler i stedet, og la oss bli her og tjene dere." Vertshuseieren var fornøyd med avtalen.
Så ble generalene værende og ble hans tjenere.
Hele denne tiden forble kongen og dronningen i palasset sitt og lengtet etter barna sine. Men det ble ikke hørt et ord verken om dem eller om generalene som hadde dratt ut for å finne dem.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 5-historien-om-bensurdatu-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da de måtte betale for det de hadde spist og drukket, sa de til vertshuseieren: "Vi har ingen penger, bare klærne vi har på oss. Ta disse og gi oss noen gamle filler i stedet, og la oss bli her og tjene dere." Vertshuseieren var fornøyd med avtalen.
Så ble generalene værende og ble hans tjenere.
Hele denne tiden forble kongen og dronningen i palasset sitt og lengtet etter barna sine. Men det ble ikke hørt et ord verken om dem eller om generalene som hadde dratt ut for å finne dem.Nå var det en trofast tjener av kongen ved navn Bensurdatu, som hadde tjent ham i mange år. Da Bensurdatu så hvor bedrøvet kongen var, hevet han stemmen og sa til ham: "Deres majestet, la meg dra ut og lete etter døtrene deres."
"Nei, nei, Bensurdatu," svarte kongen. "Jeg har mistet tre døtre og to generaler. Skal jeg miste deg også?"
Men Bensurdatu sa igjen: "La meg dra nå, Deres majestet. Stol på meg, så skal jeg bringe tilbake døtrene deres."
Så ga kongen etter. Bensurdatu dro av sted og red til han kom til vertshuset. Han steg av hesten og ba om mat. Den ble brakt av de to generalene, som han kjente igjen med en gang til tross for deres elendige klær. Meget forundret spurte han dem hvordan de hadde havnet der.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 6-historien-om-bensurdatu-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå var det en trofast tjener av kongen ved navn Bensurdatu, som hadde tjent ham i mange år. Da Bensurdatu så hvor bedrøvet kongen var, hevet han stemmen og sa til ham: "Deres majestet, la meg dra ut og lete etter døtrene deres."
"Nei, nei, Bensurdatu," svarte kongen. "Jeg har mistet tre døtre og to generaler. Skal jeg miste deg også?"
Men Bensurdatu sa igjen: "La meg dra nå, Deres majestet. Stol på meg, så skal jeg bringe tilbake døtrene deres."
Så ga kongen etter. Bensurdatu dro av sted og red til han kom til vertshuset. Han steg av hesten og ba om mat. Den ble brakt av de to generalene, som han kjente igjen med en gang til tross for deres elendige klær. Meget forundret spurte han dem hvordan de hadde havnet der.
De fortalte ham om alle opplevelsene sine. Han sendte bud etter vertshuseieren og sa til ham: "Gi dem tilbake klærne deres, så skal jeg betale alt de skylder dere."
Vertshuseieren gjorde som han ble bedt om. Da de to generalene var kledd i sine rette klær, erklærte de at de ville slå seg sammen med Bensurdatu og lete etter kongens døtre sammen med ham.
De tre følgesvennene red videre i mange mil. Til slutt kom de til et øde sted uten tegn til menneskelig beboelse. Det begynte å bli mørkt. I frykt for å gå seg vill på dette øde stedet sporet de hestene sine, og til slutt så de et lys i vinduet på en liten hytte.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 7-historien-om-bensurdatu-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De fortalte ham om alle opplevelsene sine. Han sendte bud etter vertshuseieren og sa til ham: "Gi dem tilbake klærne deres, så skal jeg betale alt de skylder dere."
Vertshuseieren gjorde som han ble bedt om. Da de to generalene var kledd i sine rette klær, erklærte de at de ville slå seg sammen med Bensurdatu og lete etter kongens døtre sammen med ham.
De tre følgesvennene red videre i mange mil. Til slutt kom de til et øde sted uten tegn til menneskelig beboelse. Det begynte å bli mørkt. I frykt for å gå seg vill på dette øde stedet sporet de hestene sine, og til slutt så de et lys i vinduet på en liten hytte."Hvem kommer der?" spurte en stemme mens de banket på døren.
"Å, vis oss nåde og gi oss husly for natten," svarte Bensurdatu. "Vi er tre trette reisende som har kommet bort fra veien."
Så ble døren åpnet av en svært gammel kvinne. Hun trakk seg tilbake og vinket dem inn. "Hvor kommer dere fra, og hvor skal dere hen?" sa hun.
"Å, gode kvinne, vi har en tung oppgave foran oss," svarte Bensurdatu. "Vi er nødt til å bringe kongens døtre tilbake til slottet."
"Å, ulykkelige skapninger!" utbrøt hun. "Dere vet ikke hva dere gjør! Kongens døtre var dekket av en tett sky, og ingen vet hvor de kan være nå."
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 8-historien-om-bensurdatu-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Hvem kommer der?" spurte en stemme mens de banket på døren.
"Å, vis oss nåde og gi oss husly for natten," svarte Bensurdatu. "Vi er tre trette reisende som har kommet bort fra veien."
Så ble døren åpnet av en svært gammel kvinne. Hun trakk seg tilbake og vinket dem inn. "Hvor kommer dere fra, og hvor skal dere hen?" sa hun.
"Å, gode kvinne, vi har en tung oppgave foran oss," svarte Bensurdatu. "Vi er nødt til å bringe kongens døtre tilbake til slottet."
"Å, ulykkelige skapninger!" utbrøt hun. "Dere vet ikke hva dere gjør! Kongens døtre var dekket av en tett sky, og ingen vet hvor de kan være nå.""Å, fortell oss om du vet, gode kvinne," bønnfalt Bensurdatu, "for hele vår lykke ligger i dem."
"Selv om jeg fortalte dere det," svarte hun, "kunne dere ikke redde dem. For å gjøre det måtte dere dra helt ned til bunnen av en dyp elv. Der ville dere faktisk finne kongens døtre, men de to eldste voktes av to kjemper, og den yngste voktes av en slange med syv hoder."
De to generalene, som hadde stått og lyttet, ble fylt av skrekk ved hennes ord og ønsket å vende om umiddelbart. Men Bensurdatu stod fast og sa: "Nå som vi har kommet så langt, må vi fullføre oppgaven. Fortell oss hvor elven er, slik at vi kan komme oss dit så snart som mulig." Den gamle kvinnen fortalte dem det og ga dem litt ost, vin og brød, slik at de ikke skulle dra av gårde sultne. Da de hadde spist og drukket, la de seg til å sove.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 9-historien-om-bensurdatu-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Å, fortell oss om du vet, gode kvinne," bønnfalt Bensurdatu, "for hele vår lykke ligger i dem."
"Selv om jeg fortalte dere det," svarte hun, "kunne dere ikke redde dem. For å gjøre det måtte dere dra helt ned til bunnen av en dyp elv. Der ville dere faktisk finne kongens døtre, men de to eldste voktes av to kjemper, og den yngste voktes av en slange med syv hoder."
De to generalene, som hadde stått og lyttet, ble fylt av skrekk ved hennes ord og ønsket å vende om umiddelbart. Men Bensurdatu stod fast og sa: "Nå som vi har kommet så langt, må vi fullføre oppgaven. Fortell oss hvor elven er, slik at vi kan komme oss dit så snart som mulig." Den gamle kvinnen fortalte dem det og ga dem litt ost, vin og brød, slik at de ikke skulle dra av gårde sultne. Da de hadde spist og drukket, la de seg til å sove.Solen hadde knapt begynt å stige over åsene neste morgen da de alle våknet. Etter å ha tatt avskjed med den vise kvinnen som hadde hjulpet dem, red de videre til de kom til elven.
"Jeg er den eldste," sa en av generalene. "Det er min rett å gå ned først."
Så bandt de andre et tau rundt ham, ga ham en liten bjelle og senket ham ned i vannet. Men så snart elven lukket seg over hodet hans, hørtes det så forferdelige brusende lyder og tordendrønn rundt ham at han mistet all mot. Han ringte med bjellen, i håp om at den skulle bli hørt midt i all støyen. Stor var hans lettelse da tauet langsomt trakk ham opp.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 10-historien-om-bensurdatu-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Solen hadde knapt begynt å stige over åsene neste morgen da de alle våknet. Etter å ha tatt avskjed med den vise kvinnen som hadde hjulpet dem, red de videre til de kom til elven.
"Jeg er den eldste," sa en av generalene. "Det er min rett å gå ned først."
Så bandt de andre et tau rundt ham, ga ham en liten bjelle og senket ham ned i vannet. Men så snart elven lukket seg over hodet hans, hørtes det så forferdelige brusende lyder og tordendrønn rundt ham at han mistet all mot. Han ringte med bjellen, i håp om at den skulle bli hørt midt i all støyen. Stor var hans lettelse da tauet langsomt trakk ham opp.
Så kastet den andre generalen seg uti. Men det gikk ikke bedre for ham enn for den første, og snart var han tilbake på tørt land.
"Vel, dere er et modig par!" sa Bensurdatu mens han bandt tauet rundt sin egen midje. "La oss se hva som vil skje med meg." Da han hørte tordenen og larmen rundt seg, tenkte han for seg selv: "Å, lag så mye støy dere vil. Det vil ikke skade meg!" Da føttene hans berørte bunnen, befant han seg i en stor, strålende opplyst sal. Midt inne satt den eldste prinsessen, og foran henne lå en enorm kjempe, fast sovende. Så snart hun så Bensurdatu, nikket hun til ham og spurte ham med øynene hvordan han hadde kommet dit.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 11-historien-om-bensurdatu-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kastet den andre generalen seg uti. Men det gikk ikke bedre for ham enn for den første, og snart var han tilbake på tørt land.
"Vel, dere er et modig par!" sa Bensurdatu mens han bandt tauet rundt sin egen midje. "La oss se hva som vil skje med meg." Da han hørte tordenen og larmen rundt seg, tenkte han for seg selv: "Å, lag så mye støy dere vil. Det vil ikke skade meg!" Da føttene hans berørte bunnen, befant han seg i en stor, strålende opplyst sal. Midt inne satt den eldste prinsessen, og foran henne lå en enorm kjempe, fast sovende. Så snart hun så Bensurdatu, nikket hun til ham og spurte ham med øynene hvordan han hadde kommet dit.Som svar trakk han sverdet sitt og skulle til å hogge hodet av kjempen, da hun raskt stoppet ham og ga ham tegn til å gjemme seg, for kjempen begynte akkurat å våkne.
"Jeg lukter menneskekjøtt!" mumlet kjempen søvnig, mens han strakte ut sine store armer.
"Hvorfor, hvordan kunne noen menneske komme seg ned hit?" svarte hun. "Du bør heller legge deg til å sove igjen."
Så vendte kjempen seg om og sovnet igjen. Deretter signaliserte prinsessen til Bensurdatu. Han trakk sverdet sitt og hogg hodet av kjempen med et slag så kraftig at det fløy bort i hjørnet. Prinsessens hjerte hoppet av glede. Hun satte en gyllen krone på Bensurdatus hode og kalte ham sin befrier.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 12-historien-om-bensurdatu-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Som svar trakk han sverdet sitt og skulle til å hogge hodet av kjempen, da hun raskt stoppet ham og ga ham tegn til å gjemme seg, for kjempen begynte akkurat å våkne.
"Jeg lukter menneskekjøtt!" mumlet kjempen søvnig, mens han strakte ut sine store armer.
"Hvorfor, hvordan kunne noen menneske komme seg ned hit?" svarte hun. "Du bør heller legge deg til å sove igjen."
Så vendte kjempen seg om og sovnet igjen. Deretter signaliserte prinsessen til Bensurdatu. Han trakk sverdet sitt og hogg hodet av kjempen med et slag så kraftig at det fløy bort i hjørnet. Prinsessens hjerte hoppet av glede. Hun satte en gyllen krone på Bensurdatus hode og kalte ham sin befrier."Vis meg nå hvor søstrene dine er," sa han, "slik at jeg kan befri dem også."
Prinsessen åpnet en dør og førte ham inn i en annen sal. Der satt hennes neste søster, voktet av en kjempe som sov fast. Da den andre prinsessen så dem, ga hun dem tegn til å gjemme seg, for kjempen viste tegn til å våkne.
"Jeg lukter menneskekjøtt!" mumlet kjempen søvnig.
"Nå, hvordan skulle noen mann kunne komme seg ned hit?" spurte hun. "Legg deg til å sove igjen." Så snart han lukket øynene, snek Bensurdatu seg ut fra hjørnet sitt og slo ham i hodet med et slag så kraftig at det fløy langt, langt bort. Prinsessen fant ingen ord for å takke Bensurdatu for det han hadde gjort. Også hun la en gullkrone i hånden hans.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 13-historien-om-bensurdatu-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Vis meg nå hvor søstrene dine er," sa han, "slik at jeg kan befri dem også."
Prinsessen åpnet en dør og førte ham inn i en annen sal. Der satt hennes neste søster, voktet av en kjempe som sov fast. Da den andre prinsessen så dem, ga hun dem tegn til å gjemme seg, for kjempen viste tegn til å våkne.
"Jeg lukter menneskekjøtt!" mumlet kjempen søvnig.
"Nå, hvordan skulle noen mann kunne komme seg ned hit?" spurte hun. "Legg deg til å sove igjen." Så snart han lukket øynene, snek Bensurdatu seg ut fra hjørnet sitt og slo ham i hodet med et slag så kraftig at det fløy langt, langt bort. Prinsessen fant ingen ord for å takke Bensurdatu for det han hadde gjort. Også hun la en gullkrone i hånden hans."Nå vis meg hvor din yngste søster er," sa han, "slik at jeg kan befri henne også."
"Å, det frykter jeg at du aldri vil kunne gjøre," sukket de, "for hun er i fangenskap hos en slange med syv hoder."
"Ta meg med til ham," svarte Bensurdatu. "Det blir en storslått kamp."
Prinsessene åpnet en dør, og Bensurdatu gikk gjennom inn i en sal som var enda større enn de to andre. Der stod den yngste søsteren, lenket fast til veggen. Foran henne lå en slange med syv hoder, fryktelig å se på.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 14-historien-om-bensurdatu-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Nå vis meg hvor din yngste søster er," sa han, "slik at jeg kan befri henne også."
"Å, det frykter jeg at du aldri vil kunne gjøre," sukket de, "for hun er i fangenskap hos en slange med syv hoder."
"Ta meg med til ham," svarte Bensurdatu. "Det blir en storslått kamp."
Prinsessene åpnet en dør, og Bensurdatu gikk gjennom inn i en sal som var enda større enn de to andre. Der stod den yngste søsteren, lenket fast til veggen. Foran henne lå en slange med syv hoder, fryktelig å se på.Da Bensurdatu kom nærmere, vred slangen alle sine syv hoder i hans retning og gjorde et raskt utfall for å gripe ham. Men Bensurdatu trakk sverdet sitt og svingte det rundt seg til de syv hodene lå og rullet på gulvet.
Han kastet ned sverdet og skyndte seg bort til prinsessen og brøt lenkene hennes. Hun gråt av glede og omfavnet ham. Så tok hun gullkronen fra hodet sitt og la den i hånden hans.
"Nå må vi dra tilbake til den øvre verden," sa Bensurdatu. Han ledet henne til bunnen av elven. De andre prinsessene ventet der. Han knyttet tauet rundt den eldste og ringte med bjellen sin. Generalene ovenfor hørte det og dro henne forsiktig opp. Så løsnet de tauet og kastet det tilbake i elven. Noen øyeblikk senere stod den andre prinsessen ved siden av søsteren sin.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 15-historien-om-bensurdatu-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da Bensurdatu kom nærmere, vred slangen alle sine syv hoder i hans retning og gjorde et raskt utfall for å gripe ham. Men Bensurdatu trakk sverdet sitt og svingte det rundt seg til de syv hodene lå og rullet på gulvet.
Han kastet ned sverdet og skyndte seg bort til prinsessen og brøt lenkene hennes. Hun gråt av glede og omfavnet ham. Så tok hun gullkronen fra hodet sitt og la den i hånden hans.
"Nå må vi dra tilbake til den øvre verden," sa Bensurdatu. Han ledet henne til bunnen av elven. De andre prinsessene ventet der. Han knyttet tauet rundt den eldste og ringte med bjellen sin. Generalene ovenfor hørte det og dro henne forsiktig opp. Så løsnet de tauet og kastet det tilbake i elven. Noen øyeblikk senere stod den andre prinsessen ved siden av søsteren sin.
Nå var det bare Bensurdatu og den yngste prinsessen igjen. "Kjære Bensurdatu," sa hun, "gør meg en tjeneste og la dem dra deg opp før meg. Jeg er redd generalene vil svikte deg."
"Nei, nei," svarte Bensurdatu. "Jeg vil absolutt ikke etterlate deg her nede. Det er ingenting å frykte fra mine kamerater."
"Hvis det er ditt ønske, skal jeg dra opp dit. Men først sverger jeg at hvis du ikke følger med for å gifte deg med meg, skal jeg forbli ugift resten av livet mitt." Deretter bandt han tauet rundt henne, og generalene dro henne opp.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 16-historien-om-bensurdatu-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå var det bare Bensurdatu og den yngste prinsessen igjen. "Kjære Bensurdatu," sa hun, "gør meg en tjeneste og la dem dra deg opp før meg. Jeg er redd generalene vil svikte deg."
"Nei, nei," svarte Bensurdatu. "Jeg vil absolutt ikke etterlate deg her nede. Det er ingenting å frykte fra mine kamerater."
"Hvis det er ditt ønske, skal jeg dra opp dit. Men først sverger jeg at hvis du ikke følger med for å gifte deg med meg, skal jeg forbli ugift resten av livet mitt." Deretter bandt han tauet rundt henne, og generalene dro henne opp.Men i stedet for å senke tauet ned i elven igjen, fylte misunnelse over Bensurdatus mot og suksess hjertene til de to generalene så mye at de vendte seg bort og lot ham omkomme.
Dessuten truet de prinsessene og tvang dem til å love å fortelle foreldrene sine at det var de to generalene som hadde satt dem fri. "Og hvis de spør dere om Bensurdatu, må dere si at dere aldri har sett ham," la de til. Prinsessene, som fryktet for livene sine, lovte alt, og sammen red de alle tilbake til hoffet.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 17-historien-om-bensurdatu-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men i stedet for å senke tauet ned i elven igjen, fylte misunnelse over Bensurdatus mot og suksess hjertene til de to generalene så mye at de vendte seg bort og lot ham omkomme.
Dessuten truet de prinsessene og tvang dem til å love å fortelle foreldrene sine at det var de to generalene som hadde satt dem fri. "Og hvis de spør dere om Bensurdatu, må dere si at dere aldri har sett ham," la de til. Prinsessene, som fryktet for livene sine, lovte alt, og sammen red de alle tilbake til hoffet.Kongen og dronningen var helt fra seg av glede da de så sine kjære barn igjen. Da generalene hadde fortalt sin historie og om farene de hadde møtt, erklærte kongen at de hadde fortjent sin belønning. De to eldste prinsessene skulle bli deres koner.
Nå må vi se hva stakkars Bensurdatu holdt på med.
Han ventet tålmodig i svært, svært lang tid, men tauet kom aldri tilbake. Da forsto han at han hadde hatt rett – kameratene hans hadde forrådt ham. "Åh, nå kommer jeg aldri til å nå verden igjen," mumlet han. Men siden han var en modig mann og visste at det ikke hjalp å klage over skjebnen sin, reiste han seg og begynte å lete gjennom de tre salene, i håp om å finne noe som kunne hjelpe ham.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 18-historien-om-bensurdatu-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen og dronningen var helt fra seg av glede da de så sine kjære barn igjen. Da generalene hadde fortalt sin historie og om farene de hadde møtt, erklærte kongen at de hadde fortjent sin belønning. De to eldste prinsessene skulle bli deres koner.
Nå må vi se hva stakkars Bensurdatu holdt på med.
Han ventet tålmodig i svært, svært lang tid, men tauet kom aldri tilbake. Da forsto han at han hadde hatt rett – kameratene hans hadde forrådt ham. "Åh, nå kommer jeg aldri til å nå verden igjen," mumlet han. Men siden han var en modig mann og visste at det ikke hjalp å klage over skjebnen sin, reiste han seg og begynte å lete gjennom de tre salene, i håp om å finne noe som kunne hjelpe ham.I den siste salen sto det en tallerken dekket med mat, noe som minnet ham om at han var sulten. Så satte han seg ned og spiste og drakk.
Måneder gikk. En morgen, mens han gikk gjennom salene, la han merke til en veske som hang på veggen, som aldri hadde vært der før. Han tok den ned for å undersøke den, og nesten slapp den i forbauselse da en stemme kom fra vesken og sa: "Hva er dine befalinger?"
"Å, få meg ut av dette forferdelige stedet og opp til verden igjen!" Og i løpet av et øyeblikk stod han ved elvebredden, med vesken tett knyttet i hånden.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 19-historien-om-bensurdatu-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I den siste salen sto det en tallerken dekket med mat, noe som minnet ham om at han var sulten. Så satte han seg ned og spiste og drakk.
Måneder gikk. En morgen, mens han gikk gjennom salene, la han merke til en veske som hang på veggen, som aldri hadde vært der før. Han tok den ned for å undersøke den, og nesten slapp den i forbauselse da en stemme kom fra vesken og sa: "Hva er dine befalinger?"
"Å, få meg ut av dette forferdelige stedet og opp til verden igjen!" Og i løpet av et øyeblikk stod han ved elvebredden, med vesken tett knyttet i hånden."Nå vil jeg ha det vakreste skipet som noen gang er bygget, fullt av mannskap og klart til sjøs." Og der var skipet, med et flagg som vaiet fra masten, og på det sto det skrevet: "Kongen med de tre kronene." Så gikk Bensurdatu om bord og seilte bort til byen der de tre prinsessene bodde.
Da han kom til havnen, blåste han i trompeter og slo på trommer, slik at alle løp bort til dørene og vinduene. Kongen hørte det også og så det vakre fartøyet. Han sa til seg selv: "Dette må virkelig være en mektig monark, for han har tre kroner mens jeg bare har én." Så skyndte han seg for å hilse på den fremmede og inviterte ham til slottet sitt, for han tenkte: "Dette vil være en fin ektemann for min yngste datter." Nå hadde den yngste prinsessen aldri giftet seg og hadde vendt det døve øret til alle sine beilere.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 20-historien-om-bensurdatu-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Nå vil jeg ha det vakreste skipet som noen gang er bygget, fullt av mannskap og klart til sjøs." Og der var skipet, med et flagg som vaiet fra masten, og på det sto det skrevet: "Kongen med de tre kronene." Så gikk Bensurdatu om bord og seilte bort til byen der de tre prinsessene bodde.
Da han kom til havnen, blåste han i trompeter og slo på trommer, slik at alle løp bort til dørene og vinduene. Kongen hørte det også og så det vakre fartøyet. Han sa til seg selv: "Dette må virkelig være en mektig monark, for han har tre kroner mens jeg bare har én." Så skyndte han seg for å hilse på den fremmede og inviterte ham til slottet sitt, for han tenkte: "Dette vil være en fin ektemann for min yngste datter." Nå hadde den yngste prinsessen aldri giftet seg og hadde vendt det døve øret til alle sine beilere.
Det hadde gått så lang tid siden Bensurdatu hadde forlatt palasset at kongen aldri ante at den staselig kledde fremmede foran ham var mannen han hadde sørget dypt over som død. "Ærede herre," sa kongen, "la oss feste og glede oss sammen. Så, hvis det synes godt for deg, gjør meg den æren å ta min yngste datter til din kone."
Og Bensurdatu ble glad, og de satte seg alle ned til et stort festmåltid, og det var stor glede. Men bare den yngste prinsessen var trist, for tankene hennes var hos Bensurdatu. Da de hadde reist seg fra bordet, sa kongen til henne: "Kjære barn, denne mektige herren gjør deg den æren å be om din hånd."
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 21-historien-om-bensurdatu-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det hadde gått så lang tid siden Bensurdatu hadde forlatt palasset at kongen aldri ante at den staselig kledde fremmede foran ham var mannen han hadde sørget dypt over som død. "Ærede herre," sa kongen, "la oss feste og glede oss sammen. Så, hvis det synes godt for deg, gjør meg den æren å ta min yngste datter til din kone."
Og Bensurdatu ble glad, og de satte seg alle ned til et stort festmåltid, og det var stor glede. Men bare den yngste prinsessen var trist, for tankene hennes var hos Bensurdatu. Da de hadde reist seg fra bordet, sa kongen til henne: "Kjære barn, denne mektige herren gjør deg den æren å be om din hånd.""Å, far," svarte hun, "spar meg, jeg ber deg, for jeg ønsker å forbli ugift."
Så vendte Bensurdatu seg mot henne og sa: "Og hvis jeg hadde vært Bensurdatu, ville du gitt meg samme svar?"
Mens hun sto stille og stirret på ham, la han til: "Ja, jeg er Bensurdatu, og dette er min historie."
Kongen og dronningen ble dypt beveget av fortellingen hans. Da han var ferdig, rakte kongen ut hånden og sa: "Kjære Bensurdatu, min yngste datter skal sannelig bli din kone. Og når jeg dør, skal kronen min bli din. Mennene som forrådte deg skal forlate landet, og du skal aldri se dem igjen."
Og bryllupsfesten ble bestilt, og det ble feiret i tre dager over ekteskapet mellom Bensurdatu og den yngste prinsessen.
# book_id: global-age-version-fc14be59ce55425ebecb7a575187ec8c
# book_title: Historien om Bensurdatu
# chapter_id: 22-historien-om-bensurdatu-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Å, far," svarte hun, "spar meg, jeg ber deg, for jeg ønsker å forbli ugift."
Så vendte Bensurdatu seg mot henne og sa: "Og hvis jeg hadde vært Bensurdatu, ville du gitt meg samme svar?"
Mens hun sto stille og stirret på ham, la han til: "Ja, jeg er Bensurdatu, og dette er min historie."
Kongen og dronningen ble dypt beveget av fortellingen hans. Da han var ferdig, rakte kongen ut hånden og sa: "Kjære Bensurdatu, min yngste datter skal sannelig bli din kone. Og når jeg dør, skal kronen min bli din. Mennene som forrådte deg skal forlate landet, og du skal aldri se dem igjen."
Og bryllupsfesten ble bestilt, og det ble feiret i tre dager over ekteskapet mellom Bensurdatu og den yngste prinsessen.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
