BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosKong Thrushbeard
King Thrushbeard
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Version wählen
Det var en gang en konge som hadde en datter. Hun var vakrere enn noen kunne forestille seg, men hun var også fryktelig stolt og innbilsk. Ingen frier var god nok for henne. Hun sendte den ene etter den andre bort, og hun gjorde narr av dem også.
En dag holdt kongen en stor fest. Han inviterte alle de unge mennene som kunne tenke seg å gifte seg med datteren hans, fra fjern og nær. De sto alle på rad etter rang: først kom kongene, så storhertugene, så prinsene, jarlene, baronene og herrene.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 1-kong-thrushbeard-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge som hadde en datter. Hun var vakrere enn noen kunne forestille seg, men hun var også fryktelig stolt og innbilsk. Ingen frier var god nok for henne. Hun sendte den ene etter den andre bort, og hun gjorde narr av dem også.
En dag holdt kongen en stor fest. Han inviterte alle de unge mennene som kunne tenke seg å gifte seg med datteren hans, fra fjern og nær. De sto alle på rad etter rang: først kom kongene, så storhertugene, så prinsene, jarlene, baronene og herrene.
Så ble prinsessen ledet gjennom radene, men hun fant noe galt med hver eneste av dem. Den ene var for feit. «Som et vinfat!» sa hun. En annen var for høy. «Den som er lang og tynn, har lite inni seg.» En tredje var for kort. «Den som er kort og tykk, er aldri rask.» En fjerde var for blek. «Blek som døden.» En femte var for rød. «Som en slåsskjempehane.» En sjette var ikke rett nok. «En grønn stokk tørket bak ovnen.»
Hun hadde noe dårlig å si om hver eneste av dem, men hun gjorde seg spesielt narr av en god konge som sto høyt oppe i rekken, og som hadde en litt skjev hake. «Vel,» utbrøt hun og lo, «han har en hake som hakken til en rødstrupe!» Fra den stunden av ble han kalt Kong Rødstrup.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 2-kong-thrushbeard-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så ble prinsessen ledet gjennom radene, men hun fant noe galt med hver eneste av dem. Den ene var for feit. «Som et vinfat!» sa hun. En annen var for høy. «Den som er lang og tynn, har lite inni seg.» En tredje var for kort. «Den som er kort og tykk, er aldri rask.» En fjerde var for blek. «Blek som døden.» En femte var for rød. «Som en slåsskjempehane.» En sjette var ikke rett nok. «En grønn stokk tørket bak ovnen.»
Hun hadde noe dårlig å si om hver eneste av dem, men hun gjorde seg spesielt narr av en god konge som sto høyt oppe i rekken, og som hadde en litt skjev hake. «Vel,» utbrøt hun og lo, «han har en hake som hakken til en rødstrupe!» Fra den stunden av ble han kalt Kong Rødstrup.Men den gamle kongen så at datteren hans ikke gjorde annet enn å håne alle og forakte alle frierne. Han ble svært sint og sverget at hun skulle gifte seg med den aller første tiggeren som kom til døren hans.
Noen dager senere kom en fiolinist og sang under vinduene i håp om å tjene noen små penger. Da kongen hørte ham, sa han: «La ham komme opp.» Så kom fiolinisten inn, kledd i skitne, fillete klær, og sang for kongen og datteren hans. Da han var ferdig, ba han om en liten gave. Kongen sa:r «Sangen din gledet meg så mye at jeg vil gi deg datteren min til kone.»
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 3-kong-thrushbeard-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men den gamle kongen så at datteren hans ikke gjorde annet enn å håne alle og forakte alle frierne. Han ble svært sint og sverget at hun skulle gifte seg med den aller første tiggeren som kom til døren hans.
Noen dager senere kom en fiolinist og sang under vinduene i håp om å tjene noen små penger. Da kongen hørte ham, sa han: «La ham komme opp.» Så kom fiolinisten inn, kledd i skitne, fillete klær, og sang for kongen og datteren hans. Da han var ferdig, ba han om en liten gave. Kongen sa:r «Sangen din gledet meg så mye at jeg vil gi deg datteren min til kone.»Prinsessen grøsset, men kongen sa: «Jeg har sverget en ed på å gi deg til den aller første tiggeren, og den eden skal jeg holde.» Hun kunne argumentere forgjeves. Presten ble hentet, og hun måtte gifte seg med fiolinisten med det samme. Da det var gjort, sa kongen: «Nå er det ikke passende for deg, en tiggerkvinne, å bli værende lenger i mitt slott. Du kan dra bort med mannen din.»
Tiggeren ledet henne bort ved hånden, og hun måtte gå bort sammen med ham til fots. Da de kom til en stor skog, spurte hun: «Hvem eier denne vakre skogen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er!» sa hun. «Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 4-kong-thrushbeard-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Prinsessen grøsset, men kongen sa: «Jeg har sverget en ed på å gi deg til den aller første tiggeren, og den eden skal jeg holde.» Hun kunne argumentere forgjeves. Presten ble hentet, og hun måtte gifte seg med fiolinisten med det samme. Da det var gjort, sa kongen: «Nå er det ikke passende for deg, en tiggerkvinne, å bli værende lenger i mitt slott. Du kan dra bort med mannen din.»
Tiggeren ledet henne bort ved hånden, og hun måtte gå bort sammen med ham til fots. Da de kom til en stor skog, spurte hun: «Hvem eier denne vakre skogen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er!» sa hun. «Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»
Så kom de til en eng, og hun spurte igjen: «Hvem eier denne vakre, grønne engen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er! Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»
Så kom de til en stor by, og hun spurte igjen: «Hvem eier denne fine, store byen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er! Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 5-kong-thrushbeard-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kom de til en eng, og hun spurte igjen: «Hvem eier denne vakre, grønne engen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er! Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»
Så kom de til en stor by, og hun spurte igjen: «Hvem eier denne fine, store byen?» «Den tilhører kong Thrushbeard,» sa han. «Hadde du giftet deg med ham, ville den ha vært din.» «Å, ulykkelige pike som jeg er! Om bare jeg hadde giftet meg med kong Thrushbeard!»«Det behager meg ikke,» sa fiolinisten, «å høre deg alltid ønske deg en annen mann. Er jeg ikke god nok for deg?» Til slutt kom de til en svært liten hytte. Hun sa: «Å, herregud! For et lite hus! Hvem eier dette miserable, ynkelige lille huset?» Fiolinisten svarte: «Det er mitt hus og ditt, hvor vi skal bo sammen.»
Hun måtte bøye seg for å komme inn gjennom den lave døren. «Hvor er tjenerne?» spurte prinsessen. «Hvilke tjenere?» svarte tiggeren. «Du må gjøre alt selv. Tenn et bål med en gang og sett vann over for å lage middagen min. Jeg er veldig trøtt.» Men prinsessen kunne ingenting om å tenne bål eller lage mat, og tiggeren måtte selv hjelpe henne med å få gjort noe som helst. Da de var ferdige med det magre måltidet, gikk de til sengs. Men tidlig om morgenen fikk hun beskjed av ham om å stå opp for å ta seg av husarbeidet.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 6-kong-thrushbeard-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Det behager meg ikke,» sa fiolinisten, «å høre deg alltid ønske deg en annen mann. Er jeg ikke god nok for deg?» Til slutt kom de til en svært liten hytte. Hun sa: «Å, herregud! For et lite hus! Hvem eier dette miserable, ynkelige lille huset?» Fiolinisten svarte: «Det er mitt hus og ditt, hvor vi skal bo sammen.»
Hun måtte bøye seg for å komme inn gjennom den lave døren. «Hvor er tjenerne?» spurte prinsessen. «Hvilke tjenere?» svarte tiggeren. «Du må gjøre alt selv. Tenn et bål med en gang og sett vann over for å lage middagen min. Jeg er veldig trøtt.» Men prinsessen kunne ingenting om å tenne bål eller lage mat, og tiggeren måtte selv hjelpe henne med å få gjort noe som helst. Da de var ferdige med det magre måltidet, gikk de til sengs. Men tidlig om morgenen fikk hun beskjed av ham om å stå opp for å ta seg av husarbeidet.I noen dager levde de så godt de kunne, men så gikk maten tom. Da sa mannen: «Kone, vi kan ikke fortsette å spise og drikke uten å tjene noe. Du kan veve kurver.» Han gikk ut, kuttet noen pilegreiner og tok dem med hjem. Hun begynte å veve, men de harde pilene gjorde vondt i de delikate hendene hennes.
«Jeg ser at dette ikke duger,» sa mannen. «Det er bedre at du spinner. Kanskje du klarer det bedre.» Hun satte seg ned og prøvde å spinne, men den harde tråden skar snart de myke fingrene hennes, slik at blodet rant nedover.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 7-kong-thrushbeard-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I noen dager levde de så godt de kunne, men så gikk maten tom. Da sa mannen: «Kone, vi kan ikke fortsette å spise og drikke uten å tjene noe. Du kan veve kurver.» Han gikk ut, kuttet noen pilegreiner og tok dem med hjem. Hun begynte å veve, men de harde pilene gjorde vondt i de delikate hendene hennes.
«Jeg ser at dette ikke duger,» sa mannen. «Det er bedre at du spinner. Kanskje du klarer det bedre.» Hun satte seg ned og prøvde å spinne, men den harde tråden skar snart de myke fingrene hennes, slik at blodet rant nedover.
«Du ser,» sa mannen, «du er ikke skikket til noe som helst arbeid. Jeg gjorde en dårlig handel med deg. Nå skal jeg prøve å starte en virksomhet med potter og keramikk. Du må sitte på markedsplassen og selge tallerknene.» «Åh,» tenkte hun, «hvis noen fra min fars kongerike kommer til markedet og ser meg sitte der og selge, hvordan vil de ikke le av meg!» Men det nyttet ikke; hun måtte gi etter, med mindre hun ville dø av sult.
For første gang gjorde hun det bra, for folk likte å kjøpe av den pene kvinnen, og de betalte det hun krevde. Mange ga henne til og med pengene og lot pottene ligge igjen hos henne. Så levde de av det hun tjente.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 8-kong-thrushbeard-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Du ser,» sa mannen, «du er ikke skikket til noe som helst arbeid. Jeg gjorde en dårlig handel med deg. Nå skal jeg prøve å starte en virksomhet med potter og keramikk. Du må sitte på markedsplassen og selge tallerknene.» «Åh,» tenkte hun, «hvis noen fra min fars kongerike kommer til markedet og ser meg sitte der og selge, hvordan vil de ikke le av meg!» Men det nyttet ikke; hun måtte gi etter, med mindre hun ville dø av sult.
For første gang gjorde hun det bra, for folk likte å kjøpe av den pene kvinnen, og de betalte det hun krevde. Mange ga henne til og med pengene og lot pottene ligge igjen hos henne. Så levde de av det hun tjente.Da pengene var tomme, kjøpte mannen mye nytt servise. Hun satte seg ned i et hjørne av markedsplassen og la pottene rundt seg, klare til salg. Men plutselig kom en full soldat galopperende og kjørte rett inn i pottene, så de knuste i tusen biter.
Hun begynte å gråte og visste ikke hva hun skulle gjøre. "Åh!" gråt hun. "Hva vil skje med meg? Hva vil mannen min si?"
Hun løp hjem og fortalte ham om ulykken. "Hvem ville sitte i et hjørne av markedsplassen med servise?" sa mannen. "Slutt å gråte. Jeg ser tydelig at du ikke kan utføre noe vanlig arbeid. Derfor har jeg vært i kongens palass og spurt om de kunne finne en plass til en kjøkkenpike. De lovte å ta imot deg. På den måten får du maten din helt gratis."
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 9-kong-thrushbeard-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da pengene var tomme, kjøpte mannen mye nytt servise. Hun satte seg ned i et hjørne av markedsplassen og la pottene rundt seg, klare til salg. Men plutselig kom en full soldat galopperende og kjørte rett inn i pottene, så de knuste i tusen biter.
Hun begynte å gråte og visste ikke hva hun skulle gjøre. "Åh!" gråt hun. "Hva vil skje med meg? Hva vil mannen min si?"
Hun løp hjem og fortalte ham om ulykken. "Hvem ville sitte i et hjørne av markedsplassen med servise?" sa mannen. "Slutt å gråte. Jeg ser tydelig at du ikke kan utføre noe vanlig arbeid. Derfor har jeg vært i kongens palass og spurt om de kunne finne en plass til en kjøkkenpike. De lovte å ta imot deg. På den måten får du maten din helt gratis."Prinsessen ble kjøkkenpike og måtte gjøre alt kokken beordret, selv det mest skitne arbeidet. Hun festet to små krukker i lommene sine og tok med seg sin andel av matrestene hjem. Det var det de levde av.
Nå skjedde det at kongens eldste sønn skulle gifte seg. Så gikk den stakkars kvinnen opp og stilte seg ved døren til den store salen for å se på. Da alle lysene var tent og folk, hver vakrere enn den neste, kom inn, og alt var fylt av pomp og prakt, tenkte hun med et bedrøvet hjerte på sin egen skjebne. Hun forbannet sin stolthet og hovmod, som hadde ført henne til slik fattigdom.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 10-kong-thrushbeard-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Prinsessen ble kjøkkenpike og måtte gjøre alt kokken beordret, selv det mest skitne arbeidet. Hun festet to små krukker i lommene sine og tok med seg sin andel av matrestene hjem. Det var det de levde av.
Nå skjedde det at kongens eldste sønn skulle gifte seg. Så gikk den stakkars kvinnen opp og stilte seg ved døren til den store salen for å se på. Da alle lysene var tent og folk, hver vakrere enn den neste, kom inn, og alt var fylt av pomp og prakt, tenkte hun med et bedrøvet hjerte på sin egen skjebne. Hun forbannet sin stolthet og hovmod, som hadde ført henne til slik fattigdom.Duften av de deilige rettene som ble båret inn og ut nådde henne. Av og til kastet tjenerne henne noen matrester, som hun la i krukkene sine for å ta med seg hjem.
Plutselig kom kongens sønn inn, kledd i fløyel og silke, med gylne kjeder rundt halsen. Da han så den vakre kvinnen ved døren, tok han henne ved hånden og ville danse med henne.
Men hun nektet og trakk seg tilbake i frykt, for hun så at det var kong Thrushbeard, frieren hun hadde sendt bort med forakt. Hun kunne ikke komme seg unna; han trakk henne inn i salen.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 11-kong-thrushbeard-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Duften av de deilige rettene som ble båret inn og ut nådde henne. Av og til kastet tjenerne henne noen matrester, som hun la i krukkene sine for å ta med seg hjem.
Plutselig kom kongens sønn inn, kledd i fløyel og silke, med gylne kjeder rundt halsen. Da han så den vakre kvinnen ved døren, tok han henne ved hånden og ville danse med henne.
Men hun nektet og trakk seg tilbake i frykt, for hun så at det var kong Thrushbeard, frieren hun hadde sendt bort med forakt. Hun kunne ikke komme seg unna; han trakk henne inn i salen.
Men snoren som holdt lommene hennes, røk, krukkene falt, suppen rant ut, og matrestene spredte seg overalt. Da folk så dette, lo de alle og gjorde narr av henne. Hun skammet seg så mye at hun heller ville ha vært tusen favner under jorden.
Hun løp mot døren og forsøkte å flykte, men på trappene tok en mann tak i henne og førte henne tilbake. Da hun så på ham, var det kong Thrushbeard igjen. Han sa vennlig til henne: «Vær ikke redd.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 12-kong-thrushbeard-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men snoren som holdt lommene hennes, røk, krukkene falt, suppen rant ut, og matrestene spredte seg overalt. Da folk så dette, lo de alle og gjorde narr av henne. Hun skammet seg så mye at hun heller ville ha vært tusen favner under jorden.
Hun løp mot døren og forsøkte å flykte, men på trappene tok en mann tak i henne og førte henne tilbake. Da hun så på ham, var det kong Thrushbeard igjen. Han sa vennlig til henne: «Vær ikke redd.Jeg er den samme som fiolinisten som bodde sammen med deg i den elendige hytta. Av kjærlighet til deg forkledde jeg meg. Jeg var også soldaten som red gjennom pottene dine. Alt dette ble gjort for å ydmyke din stolte ånd og for å straffe deg for den ondskapsfulle måten du spottet meg på.»
Da gråt hun bittert og sa: «Jeg har gjort en stor synd, og jeg er ikke verdig til å være din kone.» Men han sa: «Vær trøstet. De vonde dagene er over. Nå skal vi feire bryllupet vårt.» Deretter kom hoffdamene og kledde henne i de mest praktfulle klærne. Hennes far og hele hoffet kom og ønsket henne lykke til i ekteskapet med kong Thrushbeard. Så begynte festen for alvor. Jeg skulle ønske at du og jeg hadde vært der også.
# book_id: global-age-version-45b18a185f224b819bb410550aa37511
# book_title: Kong Thrushbeard
# chapter_id: 13-kong-thrushbeard-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 13
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Jeg er den samme som fiolinisten som bodde sammen med deg i den elendige hytta. Av kjærlighet til deg forkledde jeg meg. Jeg var også soldaten som red gjennom pottene dine. Alt dette ble gjort for å ydmyke din stolte ånd og for å straffe deg for den ondskapsfulle måten du spottet meg på.»
Da gråt hun bittert og sa: «Jeg har gjort en stor synd, og jeg er ikke verdig til å være din kone.» Men han sa: «Vær trøstet. De vonde dagene er over. Nå skal vi feire bryllupet vårt.» Deretter kom hoffdamene og kledde henne i de mest praktfulle klærne. Hennes far og hele hoffet kom og ønsket henne lykke til i ekteskapet med kong Thrushbeard. Så begynte festen for alvor. Jeg skulle ønske at du og jeg hadde vært der også.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.