BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosGriffin
The Griffin
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
SpanischDet var en gang en konge, men hvor han regjerte og hva han het, vet jeg ikke. Han hadde ingen sønn, bare en eneste datter som alltid hadde vært syk, og ingen lege hadde kunnet kurere henne. Da ble det spådd kongen at datteren hans ville bli frisk igjen ved å spise et eple. Så lot han kunngjøre over hele kongeriket at den som kom til hoffet med et eple som datteren kunne spise seg frisk med, skulle få henne til kone og bli konge.
Dette fikk en bonde som hadde tre sønner, vite, og han sa til den eldste: «Gå ut i hagen og ta med deg en kurv med de vakre, rødkinnede eplene og bær dem til hoffet. Kanskje kongsdatteren blir frisk igjen ved å spise dem, og så får du henne til kone og blir konge.» Sønnen gjorde som faren sa og dro av sted.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 1-griffin-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang en konge, men hvor han regjerte og hva han het, vet jeg ikke. Han hadde ingen sønn, bare en eneste datter som alltid hadde vært syk, og ingen lege hadde kunnet kurere henne. Da ble det spådd kongen at datteren hans ville bli frisk igjen ved å spise et eple. Så lot han kunngjøre over hele kongeriket at den som kom til hoffet med et eple som datteren kunne spise seg frisk med, skulle få henne til kone og bli konge.
Dette fikk en bonde som hadde tre sønner, vite, og han sa til den eldste: «Gå ut i hagen og ta med deg en kurv med de vakre, rødkinnede eplene og bær dem til hoffet. Kanskje kongsdatteren blir frisk igjen ved å spise dem, og så får du henne til kone og blir konge.» Sønnen gjorde som faren sa og dro av sted.
Da han hadde gått et lite stykke, møtte han en liten jernmann som spurte ham hva han hadde i kurven. Den eldste sønnen, som het Uele, svarte: «Froskelår.» Den lille mannen sa: «Vel, så skal det være og forbli slik,» og gikk sin vei.
Til slutt kom Uele fram til slottet og meldte at han hadde med seg epler som ville kurere kongsdatteren hvis hun spiste dem. Kongen ble kjempeglad og lot Uele føre fram for seg. Men akk, da han åpnet kurven, fant han i stedet for epler froskelår som fortsatt sparket livlig rundt.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 2-griffin-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han hadde gått et lite stykke, møtte han en liten jernmann som spurte ham hva han hadde i kurven. Den eldste sønnen, som het Uele, svarte: «Froskelår.» Den lille mannen sa: «Vel, så skal det være og forbli slik,» og gikk sin vei.
Til slutt kom Uele fram til slottet og meldte at han hadde med seg epler som ville kurere kongsdatteren hvis hun spiste dem. Kongen ble kjempeglad og lot Uele føre fram for seg. Men akk, da han åpnet kurven, fant han i stedet for epler froskelår som fortsatt sparket livlig rundt.Kongen ble sint og lot ham drive ut av huset. Da han kom hjem, fortalte han faren sin hva som hadde skjedd.
Så sendte faren den neste sønnen, som het Seame. Men alt gikk med ham som det hadde gjort med Uele. Også han møtte den lille jernmannen, som spurte ham hva han hadde i kurven.
Seame svarte: «Grisebust.» Jernmannen sa: «Vel, så skal det være og forbli slik.» Da Seame kom fram til kongens slott og sa at han hadde med seg epler som kongsdatteren kunne spise seg frisk med, ville de ikke slippe ham inn, og sa at en annen allerede hadde vært der og gjort dem til latter.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 3-griffin-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongen ble sint og lot ham drive ut av huset. Da han kom hjem, fortalte han faren sin hva som hadde skjedd.
Så sendte faren den neste sønnen, som het Seame. Men alt gikk med ham som det hadde gjort med Uele. Også han møtte den lille jernmannen, som spurte ham hva han hadde i kurven.
Seame svarte: «Grisebust.» Jernmannen sa: «Vel, så skal det være og forbli slik.» Da Seame kom fram til kongens slott og sa at han hadde med seg epler som kongsdatteren kunne spise seg frisk med, ville de ikke slippe ham inn, og sa at en annen allerede hadde vært der og gjort dem til latter.Men Seame insisterte på at han virkelig hadde epler, så til slutt slapp de ham inn. Men da han åpnet kurven, fant han bare grisebust. Dette gjorde kongen rasende, og han fikk Seame pisket ut av huset. Da han kom hjem, fortalte han alt som hadde skjedd.
Så kom den yngste sønnen, som het Hans, men alltid ble kalt Dumme Hans, og spurte faren om han kunne få dra av gårde med noen epler. "Åh!" sa faren, "du er akkurat den rette til en slik oppgave!
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 4-griffin-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men Seame insisterte på at han virkelig hadde epler, så til slutt slapp de ham inn. Men da han åpnet kurven, fant han bare grisebust. Dette gjorde kongen rasende, og han fikk Seame pisket ut av huset. Da han kom hjem, fortalte han alt som hadde skjedd.
Så kom den yngste sønnen, som het Hans, men alltid ble kalt Dumme Hans, og spurte faren om han kunne få dra av gårde med noen epler. "Åh!" sa faren, "du er akkurat den rette til en slik oppgave!Hvis de kloke ikke klarer det, hva kan vel du gjøre?" Men gutten insisterte: "Jo, far, jeg vil gjerne dra." "Bare gå din vei, din dumme gutt, du må vente til du blir klokere," sa faren og vendte ryggen til.
Men Hans trakk i farens skjorte og sa: "Jo, far, jeg vil gjerne dra." "Vel, så vidt jeg er bekymret, kan du dra, men du kommer snart tilbake!" svarte den gamle mannen spottende. Gutten ble enormt glad og hoppet av glede. "Vel, oppfør deg som en tosk!
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 5-griffin-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hvis de kloke ikke klarer det, hva kan vel du gjøre?" Men gutten insisterte: "Jo, far, jeg vil gjerne dra." "Bare gå din vei, din dumme gutt, du må vente til du blir klokere," sa faren og vendte ryggen til.
Men Hans trakk i farens skjorte og sa: "Jo, far, jeg vil gjerne dra." "Vel, så vidt jeg er bekymret, kan du dra, men du kommer snart tilbake!" svarte den gamle mannen spottende. Gutten ble enormt glad og hoppet av glede. "Vel, oppfør deg som en tosk!
Du blir dummere for hver dag!" sa faren. Men Hans brydde seg ikke om det og lot det ikke ødelegge gleden hans. Siden det var natt, tenkte han at han ville vente til neste dag, for han kunne ikke nå hoffet den dagen.
Hele natten klarte han ikke å sove i sengen sin, og hvis han sovnet et øyeblikk, drømte han om vakre jomfruer, palasser, gull og sølv, og alle slags vidunderlige ting.
Tidlig om morgenen satte han kursen, og snart kom den samme shabby lille mannen i sine jernklær bort til ham og spurte hva han hadde i kurven. Hans svarte at han hadde epler som kongsdatteren skulle spise seg mett på.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 6-griffin-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Du blir dummere for hver dag!" sa faren. Men Hans brydde seg ikke om det og lot det ikke ødelegge gleden hans. Siden det var natt, tenkte han at han ville vente til neste dag, for han kunne ikke nå hoffet den dagen.
Hele natten klarte han ikke å sove i sengen sin, og hvis han sovnet et øyeblikk, drømte han om vakre jomfruer, palasser, gull og sølv, og alle slags vidunderlige ting.
Tidlig om morgenen satte han kursen, og snart kom den samme shabby lille mannen i sine jernklær bort til ham og spurte hva han hadde i kurven. Hans svarte at han hadde epler som kongsdatteren skulle spise seg mett på."Da skal de være det og forbli det," sa den lille mannen. Men ved hoffet ville de ikke slippe Hans inn, og sa at det allerede hadde vært to der som hadde sagt at de hadde med seg epler, og den ene hadde froskelår og den andre grisebust.
Men Hans insisterte på at han absolutt ikke hadde froskelår, men noen av de vakreste eplene i hele kongeriket. Han snakket så hyggelig at dørvakten trodde han ikke kunne lyve og slapp ham inn.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 7-griffin-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Da skal de være det og forbli det," sa den lille mannen. Men ved hoffet ville de ikke slippe Hans inn, og sa at det allerede hadde vært to der som hadde sagt at de hadde med seg epler, og den ene hadde froskelår og den andre grisebust.
Men Hans insisterte på at han absolutt ikke hadde froskelår, men noen av de vakreste eplene i hele kongeriket. Han snakket så hyggelig at dørvakten trodde han ikke kunne lyve og slapp ham inn.Og han hadde rett, for da Hans åpnet kurven sin i kongens nærvær, begynte gyllen-gule epler å trille ut. Kongen ble glad og fikk noen av dem brakt til datteren sin, deretter ventet han spent på nyheter om virkningen. Men før det hadde gått lang tid, kom nyheten: hvem tror du det var?
Det var datteren hans selv! Så snart hun hadde spist eplene, ble hun frisk og hoppet opp av sengen. Kongens glede kan ikke beskrives! Men nå ønsket han ikke å gi datteren sin bort til Hans, og sa at han først måtte bygge en båt som ville gå raskere på land enn på vann.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 8-griffin-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og han hadde rett, for da Hans åpnet kurven sin i kongens nærvær, begynte gyllen-gule epler å trille ut. Kongen ble glad og fikk noen av dem brakt til datteren sin, deretter ventet han spent på nyheter om virkningen. Men før det hadde gått lang tid, kom nyheten: hvem tror du det var?
Det var datteren hans selv! Så snart hun hadde spist eplene, ble hun frisk og hoppet opp av sengen. Kongens glede kan ikke beskrives! Men nå ønsket han ikke å gi datteren sin bort til Hans, og sa at han først måtte bygge en båt som ville gå raskere på land enn på vann.Hans samtykket og dro hjem, der han fortalte hva som hadde skjedd.
Så sendte faren Uele inn i skogen for å bygge en slik båt. Uele arbeidet flittig og plystret hele tiden. Ved middagstid, da solen sto som høyest, kom den lille jernmannen og spurte hva han holdt på med.
Uele svarte: «Treboller til kjøkkenet.» Jernmannen sa: «Så skal det være og forbli.» Om kvelden trodde Uele at han hadde bygget ferdig båten, men da han forsøkte å sette seg i den, hadde han bare treboller.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 9-griffin-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hans samtykket og dro hjem, der han fortalte hva som hadde skjedd.
Så sendte faren Uele inn i skogen for å bygge en slik båt. Uele arbeidet flittig og plystret hele tiden. Ved middagstid, da solen sto som høyest, kom den lille jernmannen og spurte hva han holdt på med.
Uele svarte: «Treboller til kjøkkenet.» Jernmannen sa: «Så skal det være og forbli.» Om kvelden trodde Uele at han hadde bygget ferdig båten, men da han forsøkte å sette seg i den, hadde han bare treboller.Neste dag dro Seame inn i skogen, men alt gikk på samme måte som med Uele. På den tredje dagen dro dumme Hans. Han arbeidet flittig, slik at hele skogen runget av tunge slag, og hele tiden sang og plystret han lystig.
Ved middagstid, da det var som varmest, kom den lille mannen igjen og spurte hva han holdt på med. «En båt som skal gå raskere på land enn på vann,» svarte Hans, «og når jeg er ferdig med den, skal jeg gifte meg med kongens datter.» «Vel,» sa den lille mannen, «slik skal det være og forbli.» Om kvelden, da solen hadde blitt til gull, var Hans ferdig med båten og alt som hørte til den.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 10-griffin-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Neste dag dro Seame inn i skogen, men alt gikk på samme måte som med Uele. På den tredje dagen dro dumme Hans. Han arbeidet flittig, slik at hele skogen runget av tunge slag, og hele tiden sang og plystret han lystig.
Ved middagstid, da det var som varmest, kom den lille mannen igjen og spurte hva han holdt på med. «En båt som skal gå raskere på land enn på vann,» svarte Hans, «og når jeg er ferdig med den, skal jeg gifte meg med kongens datter.» «Vel,» sa den lille mannen, «slik skal det være og forbli.» Om kvelden, da solen hadde blitt til gull, var Hans ferdig med båten og alt som hørte til den.
Han satte seg i den og rodde mot slottet. Båten gikk like raskt som vinden. Kongen så den på avstand, men ville likevel ikke gi datteren sin til Hans, og sa at han først måtte drive hundre harer ut på beite fra tidlig morgen til sen kveld.
Hvis én av dem kom seg unna, ville han ikke få datteren. Hans var fornøyd, og neste dag dro han med flokken sin til beitemarken, og passet nøye på at ingen skulle løpe bort.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 11-griffin-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Han satte seg i den og rodde mot slottet. Båten gikk like raskt som vinden. Kongen så den på avstand, men ville likevel ikke gi datteren sin til Hans, og sa at han først måtte drive hundre harer ut på beite fra tidlig morgen til sen kveld.
Hvis én av dem kom seg unna, ville han ikke få datteren. Hans var fornøyd, og neste dag dro han med flokken sin til beitemarken, og passet nøye på at ingen skulle løpe bort.Før det hadde gått mange timer, kom en tjener fra slottet og fortalte Hans at han måtte gi henne en hare med en gang, for noen gjester hadde kommet uventet. Hans visste godt hva det betydde, og sa at han ikke ville gi henne én; kongen kunne servere hare-suppe til gjesten sin neste dag.
Tjenerinnen ville ikke tro på at han hadde sagt nei, og ble sint. Da sa Hans at hvis kongsdatteren kom selv, skulle han gi henne en hare. Tjenerinnen fortalte dette på slottet, og datteren kom faktisk selv. I mellomtiden kom den lille mannen igjen til Hans og spurte hva han holdt på med.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 12-griffin-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Før det hadde gått mange timer, kom en tjener fra slottet og fortalte Hans at han måtte gi henne en hare med en gang, for noen gjester hadde kommet uventet. Hans visste godt hva det betydde, og sa at han ikke ville gi henne én; kongen kunne servere hare-suppe til gjesten sin neste dag.
Tjenerinnen ville ikke tro på at han hadde sagt nei, og ble sint. Da sa Hans at hvis kongsdatteren kom selv, skulle han gi henne en hare. Tjenerinnen fortalte dette på slottet, og datteren kom faktisk selv. I mellomtiden kom den lille mannen igjen til Hans og spurte hva han holdt på med.Hans sa at han måtte passe på hundre harer og se til at ingen løp bort, og at da kunne han gifte seg med kongsdatteren og bli konge. "Bra," sa den lille mannen, "her er en fløyte til deg. Hvis én løper bort, fløyter du bare, så kommer den tilbake."
Da kongsdatteren kom, ga Hans henne en hare i forkleet hennes. Men da hun hadde gått omtrent hundre skritt med den, fløyte han, og haren hoppet ut av forkleet og var tilbake hos flokken før hun rakk å snu seg.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 13-griffin-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hans sa at han måtte passe på hundre harer og se til at ingen løp bort, og at da kunne han gifte seg med kongsdatteren og bli konge. "Bra," sa den lille mannen, "her er en fløyte til deg. Hvis én løper bort, fløyter du bare, så kommer den tilbake."
Da kongsdatteren kom, ga Hans henne en hare i forkleet hennes. Men da hun hadde gått omtrent hundre skritt med den, fløyte han, og haren hoppet ut av forkleet og var tilbake hos flokken før hun rakk å snu seg.Da kvelden kom, fløyte hare-gjeteren én gang til, sjekket at alle var der, og drev dem til slottet. Kongen lurte på hvordan Hans hadde klart å drive hundre harer på beite uten å miste noen, men han ville likevel ikke gi ham datteren sin.
Han sa at Hans nå måtte skaffe ham en fjær fra griffins halen.
Hans dro ut med en gang og gikk rett fram. Om kvelden kom han til et slott, hvor han ba om overnatting, for på den tiden fantes det ingen vertshus. Slottets herre gikk gladelig med på det og spurte hvor han skulle hen.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 14-griffin-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da kvelden kom, fløyte hare-gjeteren én gang til, sjekket at alle var der, og drev dem til slottet. Kongen lurte på hvordan Hans hadde klart å drive hundre harer på beite uten å miste noen, men han ville likevel ikke gi ham datteren sin.
Han sa at Hans nå måtte skaffe ham en fjær fra griffins halen.
Hans dro ut med en gang og gikk rett fram. Om kvelden kom han til et slott, hvor han ba om overnatting, for på den tiden fantes det ingen vertshus. Slottets herre gikk gladelig med på det og spurte hvor han skulle hen.
Hans svarte: "Til griffinen." "Å, til griffinen! De sier at han vet alt. Jeg har mistet nøkkelen til min jernkiste med pengene. Kan du spørre ham hvor den er?" "Ja, selvsagt," sa Hans, "det skal jeg gjøre." Tidlig neste morgen dro han videre og kom til et annet slott, hvor han overnattet.
Da folkene der fant ut at han skulle til griffen, sa de at de hadde en datter som var syk og som de hadde prøvd alle mulige remedier på uten resultat. Kunne han spørre griffen hva som ville gjøre henne frisk igjen? Hans sa at han gjerne ville gjøre det og fortsatte.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 15-griffin-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hans svarte: "Til griffinen." "Å, til griffinen! De sier at han vet alt. Jeg har mistet nøkkelen til min jernkiste med pengene. Kan du spørre ham hvor den er?" "Ja, selvsagt," sa Hans, "det skal jeg gjøre." Tidlig neste morgen dro han videre og kom til et annet slott, hvor han overnattet.
Da folkene der fant ut at han skulle til griffen, sa de at de hadde en datter som var syk og som de hadde prøvd alle mulige remedier på uten resultat. Kunne han spørre griffen hva som ville gjøre henne frisk igjen? Hans sa at han gjerne ville gjøre det og fortsatte.Så kom han til en innsjø, og i stedet for en ferge var det en høy, høy mann der som måtte bære alle over. Mannen spurte Hans hvor han skulle. "Til griffen," sa Hans.
"Når du kommer til ham," sa mannen, "spør ham hvorfor jeg er tvunget til å bære folk over innsjøen." "Ja, det skal jeg absolutt gjøre," sa Hans. Så løftet mannen ham opp på skuldrene sine og bar ham over.
Endelig kom Hans fram til griffens hus, men bare kona var hjemme, ikke griffen selv. Kvinnen spurte ham hva han ville. Han fortalte henne alt: at han måtte skaffe en fjær fra griffens hale, og at det var et slott der de hadde mistet nøkkelen til pengeskapet sitt, og at han skulle spørre hvor den var; at i et annet slott var en datter syk, og at han skulle finne ut hva som ville kurere henne; og at ikke langt derfra var det en innsjø med en mann som var tvunget til å bære folk over, og at han ville vite hvorfor.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 16-griffin-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kom han til en innsjø, og i stedet for en ferge var det en høy, høy mann der som måtte bære alle over. Mannen spurte Hans hvor han skulle. "Til griffen," sa Hans.
"Når du kommer til ham," sa mannen, "spør ham hvorfor jeg er tvunget til å bære folk over innsjøen." "Ja, det skal jeg absolutt gjøre," sa Hans. Så løftet mannen ham opp på skuldrene sine og bar ham over.
Endelig kom Hans fram til griffens hus, men bare kona var hjemme, ikke griffen selv. Kvinnen spurte ham hva han ville. Han fortalte henne alt: at han måtte skaffe en fjær fra griffens hale, og at det var et slott der de hadde mistet nøkkelen til pengeskapet sitt, og at han skulle spørre hvor den var; at i et annet slott var en datter syk, og at han skulle finne ut hva som ville kurere henne; og at ikke langt derfra var det en innsjø med en mann som var tvunget til å bære folk over, og at han ville vite hvorfor.Så sa kvinnen: "Hør her, min gode venn, ingen kristen kan snakke med griffen; han sluker dem alle. Men hvis du vil, kan du legge deg under sengen hans, og om natten, når han sover tungt, kan du strekke deg fram og dra ut en fjær fra halen hans.
Når det gjelder de tingene du trenger å finne ut av, skal jeg spørre om dem selv." Hans var fornøyd og la seg under sengen. Om kvelden kom griffen hjem, og så snart han kom inn i rommet, sa han: "Kone, jeg kjenner lukten av en kristen." "Ja," sa kvinnen, "det var en her i dag, men han dro bort igjen." På det sa ikke griffen mer.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 17-griffin-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så sa kvinnen: "Hør her, min gode venn, ingen kristen kan snakke med griffen; han sluker dem alle. Men hvis du vil, kan du legge deg under sengen hans, og om natten, når han sover tungt, kan du strekke deg fram og dra ut en fjær fra halen hans.
Når det gjelder de tingene du trenger å finne ut av, skal jeg spørre om dem selv." Hans var fornøyd og la seg under sengen. Om kvelden kom griffen hjem, og så snart han kom inn i rommet, sa han: "Kone, jeg kjenner lukten av en kristen." "Ja," sa kvinnen, "det var en her i dag, men han dro bort igjen." På det sa ikke griffen mer.Midt på natten, mens griffen snorket høyt, rakte Hans ut og plukket en fjær fra halen hans. Griffen våknet umiddelbart og sa: «Kone, jeg lukter en kristen, og det virker som om noen trakk meg i halen.» Kona hans sa: «Du må ha drømt.»
Jeg fortalte deg tidligere at en kristen var her i dag, men han dro bort igjen. Han fortalte meg alle slags ting. I et slott hadde de mistet nøkkelen til pengeskapet sitt og kunne ikke finne den noe sted. «Å, de dårene!» sa griffen.
Nøkkelen ligger i vedskjulet under en tømmerstokk bak døren.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 18-griffin-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Midt på natten, mens griffen snorket høyt, rakte Hans ut og plukket en fjær fra halen hans. Griffen våknet umiddelbart og sa: «Kone, jeg lukter en kristen, og det virker som om noen trakk meg i halen.» Kona hans sa: «Du må ha drømt.»
Jeg fortalte deg tidligere at en kristen var her i dag, men han dro bort igjen. Han fortalte meg alle slags ting. I et slott hadde de mistet nøkkelen til pengeskapet sitt og kunne ikke finne den noe sted. «Å, de dårene!» sa griffen.
Nøkkelen ligger i vedskjulet under en tømmerstokk bak døren.Og så sa han at i et annet slott var en datter syk, og de visste ikke om noe botemiddel. «Å, de dårene!» sa griffen. «Under kjellertrinnene har en padde lagt reiret sitt av håret hennes. Hvis hun får håret sitt tilbake, blir hun frisk.»
Og så sa han også at det var et sted med en innsjø, og ved siden av den var det en mann som var tvunget til å bære alle over. «Å, den dåren!» sa griffen. «Hvis han bare satte én person ned midt i innsjøen, ville han aldri behøve å bære noen andre over.»
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 19-griffin-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Og så sa han at i et annet slott var en datter syk, og de visste ikke om noe botemiddel. «Å, de dårene!» sa griffen. «Under kjellertrinnene har en padde lagt reiret sitt av håret hennes. Hvis hun får håret sitt tilbake, blir hun frisk.»
Og så sa han også at det var et sted med en innsjø, og ved siden av den var det en mann som var tvunget til å bære alle over. «Å, den dåren!» sa griffen. «Hvis han bare satte én person ned midt i innsjøen, ville han aldri behøve å bære noen andre over.»
Tidlig neste morgen sto griffen opp og gikk ut. Da kom Hans ut fra under sengen, med en vakker fjær i hånden, og hadde hørt alt griffen hadde sagt om nøkkelen, datteren og fergemannen. Griffens kone gjentok alt en gang til, slik at han ikke skulle glemme det, og så dro han hjem igjen.
Først kom han til mannen ved innsjøen, som spurte hva griffen hadde sagt. Hans svarte at han først måtte bære ham over, og så skulle han fortelle ham det. Så bar mannen ham over, og da han var kommet over, fortalte Hans ham at alt han måtte gjøre var å sette én person ned midt i innsjøen, og da ville han aldri behøve å bære noen andre over. Mannen ble overveldet av glede og tilbød seg å bære Hans frem og tilbake som takk, men Hans sa nei, han var fornøyd, og gikk videre.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 20-griffin-side-20
# chapter_title: Side 20
# book_page: 20 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Tidlig neste morgen sto griffen opp og gikk ut. Da kom Hans ut fra under sengen, med en vakker fjær i hånden, og hadde hørt alt griffen hadde sagt om nøkkelen, datteren og fergemannen. Griffens kone gjentok alt en gang til, slik at han ikke skulle glemme det, og så dro han hjem igjen.
Først kom han til mannen ved innsjøen, som spurte hva griffen hadde sagt. Hans svarte at han først måtte bære ham over, og så skulle han fortelle ham det. Så bar mannen ham over, og da han var kommet over, fortalte Hans ham at alt han måtte gjøre var å sette én person ned midt i innsjøen, og da ville han aldri behøve å bære noen andre over. Mannen ble overveldet av glede og tilbød seg å bære Hans frem og tilbake som takk, men Hans sa nei, han var fornøyd, og gikk videre.Så kom han til slottet der datteren lå syk. Han tok henne opp på skuldrene sine, for hun kunne ikke gå, bar henne ned trappene til kjelleren, dro ut paddenes rede fra under det nederste trinnet og ga det til henne.
Hun hoppet straks av skulderen hans og løp opp trappene foran ham, fullstendig frisk. Faren og moren ble overstrømmende glade og ga Hans gaver av gull, sølv og alt annet han ønsket seg. Da han kom til det andre slottet, gikk han rett til vedskjulet, fant nøkkelen under stokken bak døren og tok den med til herren.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 21-griffin-side-21
# chapter_title: Side 21
# book_page: 21 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kom han til slottet der datteren lå syk. Han tok henne opp på skuldrene sine, for hun kunne ikke gå, bar henne ned trappene til kjelleren, dro ut paddenes rede fra under det nederste trinnet og ga det til henne.
Hun hoppet straks av skulderen hans og løp opp trappene foran ham, fullstendig frisk. Faren og moren ble overstrømmende glade og ga Hans gaver av gull, sølv og alt annet han ønsket seg. Da han kom til det andre slottet, gikk han rett til vedskjulet, fant nøkkelen under stokken bak døren og tok den med til herren.Også han ble svært glad og ga Hans mye gull fra kisten, i tillegg til kuer, sauer og geiter.
Da Hans kom til kongen med alt dette – penger, gull, sølv, kuer, sauer og geiter – spurte kongen ham hvordan han hadde fått tak i dem. Hans fortalte ham at griffen ga alle det de ønsket seg. Da tenkte kongen at han også kunne gjøre slikt nyttig, og dro av sted for å finne griffen. Men da han kom til innsjøen, viste det seg at han var den aller første som kom dit etter Hans, og mannen satte ham ned midt i innsjøen og gikk bort. Kongen druknet. Hans, derimot, giftet seg med prinsessen og ble konge.
# book_id: global-age-version-4acc2b79baae40b4864395260c352904
# book_title: Griffin
# chapter_id: 22-griffin-side-22
# chapter_title: Side 22
# book_page: 22 / 22
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Også han ble svært glad og ga Hans mye gull fra kisten, i tillegg til kuer, sauer og geiter.
Da Hans kom til kongen med alt dette – penger, gull, sølv, kuer, sauer og geiter – spurte kongen ham hvordan han hadde fått tak i dem. Hans fortalte ham at griffen ga alle det de ønsket seg. Da tenkte kongen at han også kunne gjøre slikt nyttig, og dro av sted for å finne griffen. Men da han kom til innsjøen, viste det seg at han var den aller første som kom dit etter Hans, og mannen satte ham ned midt i innsjøen og gikk bort. Kongen druknet. Hans, derimot, giftet seg med prinsessen og ble konge.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
