BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosRyggsekken
The Knapsack, the Hat, and the Horn
Jacob Grimm and Wilhelm Grimm
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Französisch
Spanisch
Det var en gang tre brødre som ble fattigere og fattigere, helt til de til slutt ikke hadde noe å spise eller drikke. Da sa de: «Vi kan ikke fortsette slik. La oss dra ut i verden og søke lykken vår.» Så dro de av sted.
De vandret langs mange lange veier og over mange grønne enger, men de fant ingen lykke. En dag kom de til en stor skog, og midt i den lå en høyde. Da de kom nærmere, så de at høyden var laget av rent sølv.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 1-ryggsekken-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var en gang tre brødre som ble fattigere og fattigere, helt til de til slutt ikke hadde noe å spise eller drikke. Da sa de: «Vi kan ikke fortsette slik. La oss dra ut i verden og søke lykken vår.» Så dro de av sted.
De vandret langs mange lange veier og over mange grønne enger, men de fant ingen lykke. En dag kom de til en stor skog, og midt i den lå en høyde. Da de kom nærmere, så de at høyden var laget av rent sølv.Da sa den eldste broren: «Nå har jeg funnet den lykken jeg ønsket meg, og jeg ønsker ingenting mer.» Han tok med seg så mye sølv som han kunne bære, snudde og dro hjem.
Men de andre to sa: «Vi ønsker mer av lykken enn bare sølv,» og de rørte ikke sølvet, men fortsatte videre. Etter at de hadde vandret i to dager til uten å stoppe, kom de til en høyde som var laget av gull.
Den andre broren stoppet, tenkte seg om og kunne ikke bestemme seg. «Hva skal jeg gjøre?» sa han. «Skal jeg ta med meg så mye gull som jeg kan bære og bli rik resten av livet, eller skal jeg dra videre?» Til slutt bestemte han seg, fylte lommene med gull, sa farvel til broren sin og dro hjem.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 2-ryggsekken-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da sa den eldste broren: «Nå har jeg funnet den lykken jeg ønsket meg, og jeg ønsker ingenting mer.» Han tok med seg så mye sølv som han kunne bære, snudde og dro hjem.
Men de andre to sa: «Vi ønsker mer av lykken enn bare sølv,» og de rørte ikke sølvet, men fortsatte videre. Etter at de hadde vandret i to dager til uten å stoppe, kom de til en høyde som var laget av gull.
Den andre broren stoppet, tenkte seg om og kunne ikke bestemme seg. «Hva skal jeg gjøre?» sa han. «Skal jeg ta med meg så mye gull som jeg kan bære og bli rik resten av livet, eller skal jeg dra videre?» Til slutt bestemte han seg, fylte lommene med gull, sa farvel til broren sin og dro hjem.Men den tredje broren sa: «Sølv og gull frister meg ikke. Jeg vil ikke gi opp sjansen til å finne lykken. Kanskje noe enda bedre vil dukke opp.» Han fortsatte å reise, og etter tre dager kom han til en skog som var enda større enn den første.
Han kunne ikke se slutten på den, og han hadde ingenting å spise eller drikke, så han var nesten utmattet. Han klatret opp i et høyt tre for å se om han kunne se kanten av skogen, men så langt han kunne se, var det bare tretopper.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 3-ryggsekken-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Men den tredje broren sa: «Sølv og gull frister meg ikke. Jeg vil ikke gi opp sjansen til å finne lykken. Kanskje noe enda bedre vil dukke opp.» Han fortsatte å reise, og etter tre dager kom han til en skog som var enda større enn den første.
Han kunne ikke se slutten på den, og han hadde ingenting å spise eller drikke, så han var nesten utmattet. Han klatret opp i et høyt tre for å se om han kunne se kanten av skogen, men så langt han kunne se, var det bare tretopper.Så klatret han ned igjen, men sulten plaget ham, og han tenkte: «Om jeg bare kunne få spise meg mett én gang til!» Da han kom ned på bakken, så han til sin forbløffelse et bord under treet, dekket med deilig mat, og dampen steg opp mot ham.
"Denne gangen," sa han, "har ønsket mitt gått i oppfyllelse akkurat i tide." Uten å spørre hvem som hadde kommet med maten eller hvem som hadde laget den, gikk han bort til bordet og spiste fornøyd til sulten var borte.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 4-ryggsekken-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så klatret han ned igjen, men sulten plaget ham, og han tenkte: «Om jeg bare kunne få spise meg mett én gang til!» Da han kom ned på bakken, så han til sin forbløffelse et bord under treet, dekket med deilig mat, og dampen steg opp mot ham.
"Denne gangen," sa han, "har ønsket mitt gått i oppfyllelse akkurat i tide." Uten å spørre hvem som hadde kommet med maten eller hvem som hadde laget den, gikk han bort til bordet og spiste fornøyd til sulten var borte.Da han var ferdig, tenkte han: "Det ville være synd å la dette vakre, lille duken bli igjen i skogen," så han brettet den pent sammen og la den i lommen. Deretter fortsatte han vandringen. Om kvelden, da sulten meldte seg igjen, ønsket han å prøve duken.
Han brettet den ut og sa: "Lille duk, dekk deg med god mat." Knapt hadde han sagt det før det stod like mange fat med den fineste mat på bordet som det var plass til. "Nå forstår jeg," sa han, "hvor maten min kommer fra. Denne duken er meg kjærere enn fjell av sølv og gull." Han visste at det var en ønskeduk. Men duken var ikke nok til å få ham til å bli hjemme. Han foretrakk å vandre rundt i verden og søke lykken videre.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 5-ryggsekken-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da han var ferdig, tenkte han: "Det ville være synd å la dette vakre, lille duken bli igjen i skogen," så han brettet den pent sammen og la den i lommen. Deretter fortsatte han vandringen. Om kvelden, da sulten meldte seg igjen, ønsket han å prøve duken.
Han brettet den ut og sa: "Lille duk, dekk deg med god mat." Knapt hadde han sagt det før det stod like mange fat med den fineste mat på bordet som det var plass til. "Nå forstår jeg," sa han, "hvor maten min kommer fra. Denne duken er meg kjærere enn fjell av sølv og gull." Han visste at det var en ønskeduk. Men duken var ikke nok til å få ham til å bli hjemme. Han foretrakk å vandre rundt i verden og søke lykken videre.
En natt, i en ensom skog, møtte han en støvete, svart kullbrenner som holdt på å brenne kull og hadde noen poteter ved bålet til kveldsmat. "God kveld, svarttrost!" sa den unge mannen. "Hvordan klarer du deg i denne ensomheten?" "Den ene dagen ligner den andre," svarte kullbrenneren.
"Hver kveld, poteter! Vil du ha litt? Vil du være gjesten min?" "Mange takk," sa den reisende, "men jeg vil ikke stjele kveldsmaten din. Du hadde ikke ventet noen gjest.
Hvis du vil dele det jeg har, inviterer jeg deg i stedet."
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 6-ryggsekken-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
En natt, i en ensom skog, møtte han en støvete, svart kullbrenner som holdt på å brenne kull og hadde noen poteter ved bålet til kveldsmat. "God kveld, svarttrost!" sa den unge mannen. "Hvordan klarer du deg i denne ensomheten?" "Den ene dagen ligner den andre," svarte kullbrenneren.
"Hver kveld, poteter! Vil du ha litt? Vil du være gjesten min?" "Mange takk," sa den reisende, "men jeg vil ikke stjele kveldsmaten din. Du hadde ikke ventet noen gjest.
Hvis du vil dele det jeg har, inviterer jeg deg i stedet.""Hvem skal tilberede det?" spurte kullbrenneren. "Jeg ser at du ikke har noe med deg, og det er ingen innen to timers gange som kan gi deg noe." "Likevel skal det bli et måltid," svarte den unge mannen, "bedre enn noe du noen gang har smakt." Han tok duken ut av sekken, brettet den ut på bakken og sa: "Lille duk, dekk deg." Straks dukket det opp kokt kjøtt og stekt kjøtt, like varmt som om det nettopp hadde kommet fra kjøkkenet.
Kulldrysseren stirret, men trengte ingen oppfordring; han satte i gang og spiste større og større biter. Da de hadde spist opp alt, smilte kulldrysseren tilfreds og sa: «Hør her, duken din faller meg i smak. Den ville være en stor fordel for meg i denne skogen, der ingen noen gang lager noe godt til meg.»
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 7-ryggsekken-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
"Hvem skal tilberede det?" spurte kullbrenneren. "Jeg ser at du ikke har noe med deg, og det er ingen innen to timers gange som kan gi deg noe." "Likevel skal det bli et måltid," svarte den unge mannen, "bedre enn noe du noen gang har smakt." Han tok duken ut av sekken, brettet den ut på bakken og sa: "Lille duk, dekk deg." Straks dukket det opp kokt kjøtt og stekt kjøtt, like varmt som om det nettopp hadde kommet fra kjøkkenet.
Kulldrysseren stirret, men trengte ingen oppfordring; han satte i gang og spiste større og større biter. Da de hadde spist opp alt, smilte kulldrysseren tilfreds og sa: «Hør her, duken din faller meg i smak. Den ville være en stor fordel for meg i denne skogen, der ingen noen gang lager noe godt til meg.»«Jeg foreslår en byttehandel. Der i hjørnet henger en soldats sekk, gammel og slitt, men den har fantastiske krefter. Jeg bruker den ikke lenger, så jeg vil gi den til deg i bytte mot duken din.»
«Først må jeg vite hva disse fantastiske kreftene er,» svarte den unge mannen.
«Det skal jeg fortelle deg,» svarte kulldrysseren. «Når du banker på den med hånden din, dukker det opp en korporal og seks soldater, bevæpnet fra topp til tå, og de gjør alt du befaler.»
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 8-ryggsekken-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg foreslår en byttehandel. Der i hjørnet henger en soldats sekk, gammel og slitt, men den har fantastiske krefter. Jeg bruker den ikke lenger, så jeg vil gi den til deg i bytte mot duken din.»
«Først må jeg vite hva disse fantastiske kreftene er,» svarte den unge mannen.
«Det skal jeg fortelle deg,» svarte kulldrysseren. «Når du banker på den med hånden din, dukker det opp en korporal og seks soldater, bevæpnet fra topp til tå, og de gjør alt du befaler.»«Vel,» sa den unge mannen, «hvis ingenting annet kan gjøres, bytter vi.» Han ga kulldrysseren duken, tok sekken fra kroken, tok den på seg og sa farvel.
Etter at han hadde gått en stund, ønsket han å teste sekkens magiske krefter, så han banket på den. Umiddelbart sto de syv krigerne foran ham, og korporalen sa: «Hva ønsker min herre og mester?»
«Marsjer raskt bort til kulldrysseren og hent ønskeduken min tilbake.» De svingte til venstre og kom snart tilbake med duken, etter å ha tatt den fra kulldrysseren uten særlig problemer.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 9-ryggsekken-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Vel,» sa den unge mannen, «hvis ingenting annet kan gjøres, bytter vi.» Han ga kulldrysseren duken, tok sekken fra kroken, tok den på seg og sa farvel.
Etter at han hadde gått en stund, ønsket han å teste sekkens magiske krefter, så han banket på den. Umiddelbart sto de syv krigerne foran ham, og korporalen sa: «Hva ønsker min herre og mester?»
«Marsjer raskt bort til kulldrysseren og hent ønskeduken min tilbake.» De svingte til venstre og kom snart tilbake med duken, etter å ha tatt den fra kulldrysseren uten særlig problemer.Den unge mannen lot dem gå og fortsatte å gå, i håp om enda bedre lykke. Ved solnedgang kom han til en annen kulldrysser, som lagde middag ved bålet.
«Hvis du vil spise poteter med salt, men uten smør, kom og sitt hos meg,» sa den sotete mannen.
«Nei,» svarte den unge mannen, «denne gangen skal du være gjesten min.» Han brettet ut duken sin, og straks var den dekket av de vakreste retter. De spiste og drakk sammen i godt humør. Etter måltidet sa kulldrysseren: «Der oppe på den hyllen ligger en gammel hatt som har merkelige krefter. Når du tar den på og snur den på hodet, begynner kanonene å skyte som om tolv av dem ble avfyrt samtidig, og de skyter ned alt slik at ingen kan stå imot.»
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 10-ryggsekken-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Den unge mannen lot dem gå og fortsatte å gå, i håp om enda bedre lykke. Ved solnedgang kom han til en annen kulldrysser, som lagde middag ved bålet.
«Hvis du vil spise poteter med salt, men uten smør, kom og sitt hos meg,» sa den sotete mannen.
«Nei,» svarte den unge mannen, «denne gangen skal du være gjesten min.» Han brettet ut duken sin, og straks var den dekket av de vakreste retter. De spiste og drakk sammen i godt humør. Etter måltidet sa kulldrysseren: «Der oppe på den hyllen ligger en gammel hatt som har merkelige krefter. Når du tar den på og snur den på hodet, begynner kanonene å skyte som om tolv av dem ble avfyrt samtidig, og de skyter ned alt slik at ingen kan stå imot.»«Jeg har ingen bruk for den, og jeg gir den gjerne til deg i bytte mot duken din.»
«Det passer meg bra,» svarte han, tok hatten og gikk, og lot duken ligge igjen.
Men så snart han hadde gått bort, banket han på sekken sin, og soldatene hans måtte hente kluten tilbake igjen. "Det ene gode fører til det andre," tenkte han, "og jeg føler at flaksen min ikke er over ennå." Han tok ikke feil.
Etter å ha gått en hel dag til, kom han til en tredje kullbrenner, som, i likhet med de andre, inviterte ham til poteter uten smør. Men gutten spanderte igjen et måltid fra ønskekluten sin på ham. Kullbrenneren likte det så godt at han tilbød ham et horn for den.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 11-ryggsekken-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg har ingen bruk for den, og jeg gir den gjerne til deg i bytte mot duken din.»
«Det passer meg bra,» svarte han, tok hatten og gikk, og lot duken ligge igjen.
Men så snart han hadde gått bort, banket han på sekken sin, og soldatene hans måtte hente kluten tilbake igjen. "Det ene gode fører til det andre," tenkte han, "og jeg føler at flaksen min ikke er over ennå." Han tok ikke feil.
Etter å ha gått en hel dag til, kom han til en tredje kullbrenner, som, i likhet med de andre, inviterte ham til poteter uten smør. Men gutten spanderte igjen et måltid fra ønskekluten sin på ham. Kullbrenneren likte det så godt at han tilbød ham et horn for den.Hornet hadde svært spesielle egenskaper. Når man blåste i det, falt alle murer og festninger sammen, og byer og landsbyer raste sammen til ruiner. Gutten ga hornkluten til kullbrenneren, men sendte senere soldatene sine for å hente den tilbake.
Så til slutt hadde han sekken, hatten og hornet, alle tre. "Nå," sa han, "er jeg en rik mann. Det er på tide å dra hjem og se hvordan brødrene mine har det."
Da han kom hjem, hadde brødrene hans bygget seg et flott hus med sølvet og gullet sitt og levde i komfort. Han gikk for å besøke dem, men siden han kom i en fillete kåpe, med en slitt hatt på hodet og en gammel sekk på ryggen, kjente de ham ikke igjen som broren deres.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 12-ryggsekken-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Hornet hadde svært spesielle egenskaper. Når man blåste i det, falt alle murer og festninger sammen, og byer og landsbyer raste sammen til ruiner. Gutten ga hornkluten til kullbrenneren, men sendte senere soldatene sine for å hente den tilbake.
Så til slutt hadde han sekken, hatten og hornet, alle tre. "Nå," sa han, "er jeg en rik mann. Det er på tide å dra hjem og se hvordan brødrene mine har det."
Da han kom hjem, hadde brødrene hans bygget seg et flott hus med sølvet og gullet sitt og levde i komfort. Han gikk for å besøke dem, men siden han kom i en fillete kåpe, med en slitt hatt på hodet og en gammel sekk på ryggen, kjente de ham ikke igjen som broren deres.De spottet ham og sa: "Du hevder å være broren vår som foraktet sølv og gull og søkte noe bedre. Han ville ha kommet i en vogn, i prakt som en konge, ikke som en tigger." Og de kastet ham ut. Da ble han sint.
Han banket på sekken sin til det sto hundre og femti menn bevæpnet til tennene foran ham. Han befalte dem å omringe brødrenes hus og å ta hasselgreiner og slå de to ufyselige brødrene til de forsto hvem han var. Det oppsto et stort oppstyr.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 13-ryggsekken-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
De spottet ham og sa: "Du hevder å være broren vår som foraktet sølv og gull og søkte noe bedre. Han ville ha kommet i en vogn, i prakt som en konge, ikke som en tigger." Og de kastet ham ut. Da ble han sint.
Han banket på sekken sin til det sto hundre og femti menn bevæpnet til tennene foran ham. Han befalte dem å omringe brødrenes hus og å ta hasselgreiner og slå de to ufyselige brødrene til de forsto hvem han var. Det oppsto et stort oppstyr.
Folk kom løpende for å hjelpe brødrene, men de kunne ingenting gjøre mot soldatene. Nyheten om dette nådde kongen, som ble svært sint og beordret en kaptein til å marsjere ut med troppen sin og drive denne bråkmakeren ut av byen.
Men mannen med sekken samlet en enda større styrke, som drev kapteinen og mennene hans tilbake, og tvang dem til å trekke seg tilbake med blodige neser. Kongen sa: «Denne vagabonden er ennå ikke underkuet», og sendte neste dag en større tropp, men de gjorde det enda verre.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 14-ryggsekken-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Folk kom løpende for å hjelpe brødrene, men de kunne ingenting gjøre mot soldatene. Nyheten om dette nådde kongen, som ble svært sint og beordret en kaptein til å marsjere ut med troppen sin og drive denne bråkmakeren ut av byen.
Men mannen med sekken samlet en enda større styrke, som drev kapteinen og mennene hans tilbake, og tvang dem til å trekke seg tilbake med blodige neser. Kongen sa: «Denne vagabonden er ennå ikke underkuet», og sendte neste dag en større tropp, men de gjorde det enda verre.Gutten satte enda flere menn mot dem, og for å få en rask avslutning, snudde han hatten to ganger på hodet sitt. Tunge kanoner begynte å skyte, og kongens menn ble slått og tvunget på flukt.
«Nå,» sa han, «vil jeg ikke slutte fred før kongen gir meg datteren sin som kone, og jeg styrer hele riket i hans navn.» Han fikk dette kunngjort til kongen. Kongen sa til datteren sin: «Nødvendigheten er en hard nøtt å knekke.
Hva annet kan jeg gjøre enn det han ønsker? Hvis jeg ønsker fred og å beholde kronen min, må jeg gi deg bort.»
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 15-ryggsekken-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Gutten satte enda flere menn mot dem, og for å få en rask avslutning, snudde han hatten to ganger på hodet sitt. Tunge kanoner begynte å skyte, og kongens menn ble slått og tvunget på flukt.
«Nå,» sa han, «vil jeg ikke slutte fred før kongen gir meg datteren sin som kone, og jeg styrer hele riket i hans navn.» Han fikk dette kunngjort til kongen. Kongen sa til datteren sin: «Nødvendigheten er en hard nøtt å knekke.
Hva annet kan jeg gjøre enn det han ønsker? Hvis jeg ønsker fred og å beholde kronen min, må jeg gi deg bort.»Så ble bryllupet feiret. Men kongsdatteren var sint fordi mannen hennes var en vanlig mann som bar en slitt hatt og en gammel sekk. Hun ønsket å bli kvitt ham og studerte dag og natt hvordan hun skulle gjøre det.
Hun tenkte: «Kan det være at hans fantastiske krefter ligger i sekken?» Så lot hun som hun elsket ham og kjærtegnet ham. Da hjertet hans ble mykt, sa hun: «Om du bare ville legge bort den stygge sekken!
Den gjør deg så stygg at jeg skammer meg over deg.» «Kjære barn,» sa han, «denne sekken er min største skatt. Så lenge jeg har den, frykter jeg ingen makt på jorden.» Og han avslørte dens kraft for henne.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 16-ryggsekken-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så ble bryllupet feiret. Men kongsdatteren var sint fordi mannen hennes var en vanlig mann som bar en slitt hatt og en gammel sekk. Hun ønsket å bli kvitt ham og studerte dag og natt hvordan hun skulle gjøre det.
Hun tenkte: «Kan det være at hans fantastiske krefter ligger i sekken?» Så lot hun som hun elsket ham og kjærtegnet ham. Da hjertet hans ble mykt, sa hun: «Om du bare ville legge bort den stygge sekken!
Den gjør deg så stygg at jeg skammer meg over deg.» «Kjære barn,» sa han, «denne sekken er min største skatt. Så lenge jeg har den, frykter jeg ingen makt på jorden.» Og han avslørte dens kraft for henne.
Så kastet hun seg i armene hans som for å kysse ham, men hun trakk dyktig sekken av skuldrene hans og løp av sted med den. Så snart hun var alene, banket hun på den og befalte krigerne å gripe deres tidligere herre og føre ham ut av kongsgården.
De adlød, og den falske kona sendte flere menn etter ham for å drive ham ut av landet. Han ville ha vært fortapt om han ikke hadde hatt den lille hatten. Så snart hendene hans var frie, snudde han hatten to ganger. Umiddelbart tordnet kanonene og slo ned alt.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 17-ryggsekken-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Så kastet hun seg i armene hans som for å kysse ham, men hun trakk dyktig sekken av skuldrene hans og løp av sted med den. Så snart hun var alene, banket hun på den og befalte krigerne å gripe deres tidligere herre og føre ham ut av kongsgården.
De adlød, og den falske kona sendte flere menn etter ham for å drive ham ut av landet. Han ville ha vært fortapt om han ikke hadde hatt den lille hatten. Så snart hendene hans var frie, snudde han hatten to ganger. Umiddelbart tordnet kanonene og slo ned alt.Kongens datter måtte komme og be om nåde. Hun bønnfalt ham så gripende og lovte å forbedre seg, at han lot seg overtale og innvilget fred. Hun opptrådte vennlig og lot som hun elsket ham dypt, og etter en stund klarte hun å lure ham til å innrømme at selv om noen tok sekken, kunne han ingenting gjøre mot vedkommende så lenge han hadde hatten.
Da hun kjente til hemmeligheten, ventet hun til han sovnet, tok hatten fra ham og fikk den kastet ut på gaten. Men hornet tilhørte ham fortsatt. I stor vrede blåste han i det av all sin kraft.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 18-ryggsekken-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Kongens datter måtte komme og be om nåde. Hun bønnfalt ham så gripende og lovte å forbedre seg, at han lot seg overtale og innvilget fred. Hun opptrådte vennlig og lot som hun elsket ham dypt, og etter en stund klarte hun å lure ham til å innrømme at selv om noen tok sekken, kunne han ingenting gjøre mot vedkommende så lenge han hadde hatten.
Da hun kjente til hemmeligheten, ventet hun til han sovnet, tok hatten fra ham og fikk den kastet ut på gaten. Men hornet tilhørte ham fortsatt. I stor vrede blåste han i det av all sin kraft.Øyeblikkelig raste alle murer, festninger, byer og landsbyer sammen, og kongen og datteren ble knust til døde. Hadde han ikke lagt fra seg hornet og blåst litt lenger, ville alt ha blitt lagt i ruiner, uten at én stein var igjen på toppen av en annen.
Deretter satte ingen seg lenger opp mot ham, og han gjorde seg selv til konge over hele landet.
# book_id: global-age-version-f1653039169347289e8ef32a0beadc09
# book_title: Ryggsekken
# chapter_id: 19-ryggsekken-side-19
# chapter_title: Side 19
# book_page: 19 / 19
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Øyeblikkelig raste alle murer, festninger, byer og landsbyer sammen, og kongen og datteren ble knust til døde. Hadde han ikke lagt fra seg hornet og blåst litt lenger, ville alt ha blitt lagt i ruiner, uten at én stein var igjen på toppen av en annen.
Deretter satte ingen seg lenger opp mot ham, og han gjorde seg selv til konge over hele landet.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
