Bondeguttenes kloke datter

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 1-bondeguttenes-kloke-datter-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en fattig bonde som ikke hadde noe land, bare et lite hus og én datter. Datteren sa: «Far, vi burde be kongen om et stykke land som nettopp har blitt ryddet.» Da kongen hørte hvor fattige de var, ga han dem et stykke land. Faren og datteren gravde opp jorden og planla å så korn og frø. Da de hadde gravd opp nesten hele jordstykket, fant de en mørtel laget av rent gull i jorden.

«Hør her,» sa faren, «kongen var så snill og ga oss dette jordstykket. Vi burde gi ham mørtelen som takk.» Men datteren ristet på hodet. «Far, hvis vi gir ham mørtelen uten støteren, vil han be om støteren også. Det er bedre å ikke si noe om det.»

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 2-bondeguttenes-kloke-datter-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men faren hørte ikke etter. Han tok mørtelen med til kongen og sa at han hadde funnet den i det ryddede jordstykket. Ville kongen ta imot den som en gave? Kongen tok imot mørtelen og spurte: «Fant du noe annet?» «Nei,» sa bonden.

Da sa kongen: «Du må også bringe meg støteren.» Bonden sa at de ikke hadde funt den, men det var som å snakke med vinden. Kongen lot ham kaste i fengsel og sa at han skulle bli der til han kom med støteren.

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 3-bondeguttenes-kloke-datter-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hver dag kom tjenerne med brød og vann til ham – det er det fanger får. De hørte mannen rope igjen og igjen: «Å, om jeg bare hadde hørt på datteren min! Akk, om jeg bare hadde hørt på datteren min!» Han ville verken spise eller drikke.

Kongen beordret at fangen skulle føres fram for ham og spurte: «Hvorfor roper du alltid: 'Om jeg bare hadde hørt på datteren min'? Hva sa datteren din?» Bonden fortalte ham: «Hun sa at jeg ikke skulle gi deg mørtelen, for da ville du be om støteren også.» Kongen sa: «Hvis du har en datter som er så klok, la henne komme hit.»

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 4-bondeguttenes-kloke-datter-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så måtte datteren møte kongen. Han spurte: «Er du virkelig så klok? Jeg skal gi deg en gåte. Hvis du løser den, skal jeg gifte meg med deg.» Hun sa ja. Kongen sa: «Kom til meg, ikke kledd, ikke naken, ikke ridende, ikke gående, ikke på veien og ikke utenfor veien. Hvis du klarer det, skal jeg gifte meg med deg.»

Hun dro hjem, tok av seg alle klærne – så hun var ikke kledd – og skaffet seg et stort fiskegarn. Hun pakket seg helt inn i det, så hun var ikke naken. Hun leide et esel og festet garnet til halen, så eselet dro henne etter seg – det var verken å ri eller å gå.

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 5-bondeguttenes-kloke-datter-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun fikk eselet til å dra henne i hjulsporene, slik at bare stortåen hennes berørte bakken – det var verken på veien eller utenfor veien. Da hun kom fram slik, sa kongen at hun hadde løst gåten og oppfylt alle betingelsene.

Han løslot faren hennes fra fengsel, gjorde henne til sin dronning og ga henne ansvaret for alle de kongelige skattene.

Årene gikk. En dag inspiserte kongen troppene sine da noen bønder som hadde solgt ved, stoppet vognene sine foran slottet. Noen hadde okser, andre hadde hester. En bonde hadde tre hester, og en av hestene hans fødte et føll. Føllet løp av gårde og la seg mellom to okser fra en annen bondes vogn. Bondene begynte å krangle og slåss. Bonden med oksene sa: «En av oksene mine fødte føllet!» Den andre sa: «Hesten min fødte det! Det er mitt!»

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 6-bondeguttenes-kloke-datter-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Krangelen kom fram for kongen. Han avsa sin dom: «Føllet skal bli der det ble funnet.» Så fikk bonden med oksene føllet, selv om det ikke var hans. Den stakkars bonden som hadde mistet føllet, dro gråtende av gårde.

Han hadde hørt at dronningen var snill, fordi hun selv kom fra en fattig bondefamilie. Så gikk han til henne og ba om hjelp til å få tilbake føllet sitt. Hun sa: «Ja, jeg skal fortelle deg hva du skal gjøre, men du må love å ikke svikte meg.»

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 7-bondeguttenes-kloke-datter-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

I morgen tidlig, når kongen inspiserer vakten, skal du stå midt på veien han skal passere. Ta med deg et stort fiskegarn og lat som om du fisker. Kast garnet og trekk det inn som om det var fullt av fisk. Og jeg skal fortelle deg hva du skal si hvis kongen spør deg. "

Dagen etter sto bonden der og fisket på tørt land. Da kongen kom forbi, så han ham og sendte bud etter ham for å spørre hva den dumme mannen holdt på med. Bonden svarte: "Jeg fisker." Budbringeren sa: "Hvordan kan du fiske når det ikke er noe vann?" Bonden sa: "Det er like lett for meg å fiske på tørt land som det er for en okse å føde et føll." Budbringeren tok med seg svaret tilbake til kongen, som beordret at bonden skulle føres fram for ham.

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 8-bondeguttenes-kloke-datter-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Dette er ikke din egen idé," sa kongen. "Du må fortelle meg hvem som har kommet med den." Men bonden nektet og sa: "Gud forby! Det var min egen idé." Så la de ham på en haug med halm og slo ham og plaget ham til han til slutt innrømmet at dronningen hadde fortalt ham det.

Da kongen kom hjem, sa han til sin kone: "Hvorfor har du forrådt meg? Jeg vil ikke lenger ha deg som min kone. Dra tilbake dit du kom fra, til din lille bondehytte.

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 9-bondeguttenes-kloke-datter-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men jeg gir deg én tjeneste: Du kan ta med deg den ene tingen som er kjæreste og beste i dine øyne." Hun sa: "Ja, min kjære ektemann, hvis du befaler det, skal jeg gjøre det." Hun klemte ham og kysset ham og sa farvel. Så beordret hun en sterk sovedrikk.

Hun drakk litt av den, men kongen drakk mye og falt snart i en dyp søvn. Hun kalte på en tjener, pakket kongen inn i et fint hvitt lintøy og fikk tjeneren til å bære ham inn i en vogn.

# book_id: global-age-version-31c9af681b914bdbb06d104bd0b46706
# book_title: Bondeguttenes kloke datter
# chapter_id: 10-bondeguttenes-kloke-datter-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 10
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun kjørte ham til sitt lille hus og la ham i sin lille seng. Han sov i et døgn uten å våkne. Da han våknet, så han seg rundt og sa: "Herregud, hvor er jeg?" Han kalte på tjenerne sine, men ingen var der.

Så kom hans kone til sengekanten hans og sa: «Min kjære herre og konge, du sa til meg at jeg kunne ta med meg den ene tingen som var kjæreste og beste i mine øyne. Jeg har ingenting mer dyrebart enn deg, så jeg tok deg med meg.»

Tårer kom til kongens øyne. Han sa: «Kjære kone, du skal være min, og jeg skal være din.» Han tok henne med tilbake til det kongelige palasset og giftet seg med henne igjen. Og de lever sannsynligvis fortsatt lykkelig den dag i dag.