Sjøharen

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 1-sjoharen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en prinsesse som bodde i et slott med et høyt tårn. Helt oppe under taket hadde hun et rom med tolv vinduer. Når hun så ut gjennom disse vinduene, kunne hun se hvert eneste hjørne av kongeriket sitt.

Det første vinduet gjorde synet hennes skarpere enn noen annen persons. Det andre gjorde det enda bedre, det tredje enda klarere, og så videre, helt til det tolvte vinduet, som lot henne se alt som var over og under jorden. Ingenting i hele verden kunne skjules for henne.

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 2-sjoharen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Prinsessen var svært stolt og ville ikke adlyde noen. Hun ville styre helt alene. Derfor innførte hun en lov: Ingen mann kunne gifte seg med henne med mindre han kunne gjemme seg så godt at hun ikke kunne finne ham.

Men hvis hun fant ham, skulle han miste hodet, og hodet skulle settes på en påle. Allerede stod nittisyv påler foran slottet, hver med hodet til en død mann på. På lenge hadde ingen forsøkt seg.

Prinsessen var glad og tenkte: «Nå blir jeg fri for resten av livet mitt.»

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 3-sjoharen-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så kom det tre brødre til slottet. De ville prøve lykken. Den eldste broren trodde han ville være trygg hvis han krøp ned i en kalkgrube. Men prinsessen så ham fra det første vinduet. Hun tvang ham til å komme opp, og hodet hans ble hugget av.

Den andre broren krøp ned i kjelleren på slottet. Hun så ham også fra det første vinduet. Hodet hans ble satt på den nittiniende pålen. Så kom den yngste broren til henne. Han var svært kjekk og ba henne gi ham en dag til å tenke.

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 4-sjoharen-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Han ba henne også om å tilgi ham hvis hun oppdaget ham to ganger, men hvis han mislyktes tredje gang, skulle han akseptere skjebnen sin. Prinsessen likte utseendet hans og bønnene hans, så hun sa: «Ja, det skal jeg gi deg, men du vil ikke lykkes.»

Dagen etter tenkte den unge mannen hardt på hvor han skulle gjemme seg, men han klarte ikke å komme på noen plass. Han tok geværet sitt og dro på jakt. Han så en ravn og siktet på den. Akkurat idet han skulle til å skyte, ropte ravnene: «Ikke skyt!»

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 5-sjoharen-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Jeg skal hjelpe deg senere. " Den unge mannen senket geværet og gikk videre. Han kom til en innsjø der en stor fisk hadde kommet opp til overflaten. Han siktet på den, men fisken ropte: "Ikke skyt! Jeg skal hjelpe deg senere." Han lot fisken dykke ned igjen.

Så møtte han en rev som haltet. Han skjøt, men bommet. Reven sa: "Kom og trekk ut tørnen fra foten min i stedet." Den unge mannen gjorde det. Så ville han drepe reven og flå den, men reven sa: "Stopp!

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 6-sjoharen-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Jeg skal hjelpe deg senere." Så lot den unge mannen reven gå, og da kvelden falt, gikk han hjem.

Neste dag var det på tide for ham å gjemme seg. Han visste fortsatt ikke hvor han skulle dra. Han gikk inn i skogen til ravnene og sa: "Jeg sparte livet ditt. Nå fortell meg hvor jeg skal gjemme meg slik at prinsessen ikke kan finne meg." Ravnen senket hodet og tenkte lenge.

Til slutt kvakk den: "Jeg har en idé!" Den hentet et egg fra reiret sitt, delte det i to og puttet den unge mannen inn i det. Så lukket den egget igjen og satte seg på det. Prinsessen gikk bort til vinduene sine. Fra det første vinduet så hun ingenting.

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 7-sjoharen-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Fra de andre vinduene så hun ingenting. Hun begynte å bli bekymret. Men fra det ellevte vinduet så hun ham inne i egget. Hun beordret at ravnene skulle skytes og at egget skulle hentes og knuses. Den unge mannen måtte komme ut. Hun sa: "Denne gangen tilgir jeg deg.

Men hvis du ikke gjør det bedre neste gang, er du fortapt!"

Neste dag gikk den unge mannen til innsjøen. Han kalte på fisken og sa: "Jeg sparte livet ditt. Nå fortell meg hvor jeg skal ggemme meg slik at prinsessen ikke kan se meg." Fisken tenkte en stund og ropte så: "Jeg har det!

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 8-sjoharen-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Jeg skal gjemme deg i magen min." Den svelget den unge mannen og svømte ned til bunnen av innsjøen. Prinsessen kikket gjennom vinduene sine. Fra det ellevte vinduet så hun ham ikke, og hun ble bekymret. Men fra det tolvte vinduet så hun ham inne i fisken.

Hun beordret at fisken skulle fanges og drepes. Så kom den unge mannen ut. Alle kan forestille seg hvor redd han var. Hun sa: «Du er tilgitt to ganger. Men pass på at hodet ditt ikke ender opp på den hundrede pælen!»

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 9-sjoharen-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

På den siste dagen vandret den unge mannen trist ut på landsbygda. Han møtte reven. «Du kjenner til alle mulige gjemmesteder,» sa han. «Jeg sparte livet ditt. Nå rådgi meg om hvor jeg kan gjemme meg slik at prinsessen ikke kan finne meg.» «Det er en vanskelig oppgave,» sa reven og så svært ettertenksom ut.

Til slutt utbrøt han: «Jeg har løsningen!» Han ledet den unge mannen til en kilde og dyppet seg selv i vannet. Da han kom opp, hadde han forvandlet seg til en markedsforhandler som solgte dyr. Den unge mannen måtte også dyppe seg i vannet. Han ble forvandlet til en bitte liten sjøhare.

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 10-sjoharen-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Forhandleren gikk inn til byen og viste frem det vakre, lille dyret. Mange mennesker samlet seg for å se det. Til slutt kom også prinsessen. Hun likte sjøharen svært godt og kjøpte den for mye penger.

Før forhandleren overleverte den, hvisket han til sjøharen: «Når prinsessen går bort til vinduet, kryp raskt inn under flettene hennes.»

Nå var det tid for prinsessen å lete etter ham. Hun gikk til hvert vindu om gangen, fra det første til det ellevte, og hun så ham ikke. Da hun heller ikke så ham fra det tolvte, ble hun engstelig og sint.

# book_id: global-age-version-cbc26b2b8cb747418c5daa2fecdbfb1e
# book_title: Sjøharen
# chapter_id: 11-sjoharen-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 11
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun smelte vinduet igjen med slik kraft at glasset i hvert vindu knuste i tusen biter, og hele slottet ristet. Hun gikk tilbake og kjente noe under flettene sine. Det var sjøharen. Hun grep den og kastet den i bakken, idet hun ropte: «Bort fra meg!

Bort fra synet mitt!» Sjøharen løp bort til forhandleren, og begge skyndte seg bort til kilden. De stupte ned i vannet og ble forvandlet tilbake til sine opprinnelige skikkelser. Den unge mannen takket reven og sa: «Ravnen og fisken er tåper sammenlignet med deg! Du vet virkelig hvordan man gjør ting på den rette måten.»

Den unge mannen gikk rett til palasset. Prinsessen ventet allerede på ham, og hun aksepterte sin skjebne. De giftet seg, og han ble konge og styrte hele kongeriket. Han fortalte henne aldri hvor han hadde gjemt den tredje gangen, eller hvem som hadde hjulpet ham. Hun trodde at han hadde gjort alt selv, og hun respekterte ham svært mye. Hun tenkte: «Han kan gjøre mer enn jeg kan.»