Djevelens sodne bror

En avdanket soldat hadde ingenting å leve av og visste ikke hva han skulle gjøre. Så gikk han ut i skogen. Etter å ha gått en liten stund, møtte han en liten mann, som faktisk var Djevelen. Den lille mannen sa til ham: «Hva feiler det deg?

Du ser så trist ut.» Da sa soldaten: «Jeg er sulten, men jeg har ingen penger.» Djevelen sa: «Hvis du leier deg ut til meg og blir min tjener, skal du ha nok for hele livet ditt. Du skal tjene meg i syv år, og etter det skal du være fri igjen.

Men jeg må si deg, du må ikke vaske, gre, eller stelle deg, eller klippe håret eller neglene dine, eller tørke vannet fra øynene dine.» Soldaten sa: «Greit, hvis det ikke finnes noen annen utvei,» og gikk av sted med den lille mannen, som straks førte ham ned i helvete.

Da fortalte han ham hva han måtte gjøre. Han skulle pirke i ilden under kjelene der helvetes-suppen kokte, holde huset rent, feie all skitten bak dørene, og se til at alt var i orden.

Men hvis han noen gang tittet i kjelene, ville det gå ham ille. Soldaten sa: «Greit, jeg skal være forsiktig.» Da gikk den gamle Djevelen ut igjen på reisene sine, og soldaten begynte på sine nye plikter.

Han gjorde opp ilden og feide skitten godt bak dørene, akkurat som han hadde fått beskjed om. Da den gamle Djevelen kom tilbake, sjekket han om alt var gjort, så ut til å være fornøyd, og dro av sted en gang til. Soldaten tok da en god titt rundt omkring.

Kjelene sto rundt omkring i helvete med en mektig ild under seg, og inni dem kokte og sprutet det. Han ville ha gitt hva som helst for å se inni dem, hvis ikke Djevelen hadde forbudt ham det så strengt. Til slutt kunne han ikke holde seg lenger.

Han løftet litt på lokket til den første kjelen og tittet inn. Der så han sin tidligere korporal stengt inne. «Aha, gamle fugl!» sa han. «Møter jeg deg her? Du hadde meg en gang i din makt, nå har jeg deg.» Han lot lokket falle raskt ned igjen, pirket i ilden, og la på en frisk vedkubbe.

Etter det gikk han til den andre kjelen, løftet litt på lokket, og tittet inn. Hans tidligere fenrik var i den. «Aha, gamle fugl, så jeg finner deg her! Du hadde meg en gang i din makt, nå har jeg deg.» Han lukket lokket igjen og hentet enda en vedkubbe for å få det skikkelig varmt.

Så ville han se hvem som kunne sitte i den tredje kjelen. Det var faktisk en general. «Aha, gamle fugl, møter jeg deg her? Du hadde meg en gang i din makt, nå har jeg deg.» Og han hentet belgen og fikk helvetes-ilden til å blaze rett under ham.

Så gjorde han arbeidet sitt i syv år i helvete. Han vasket seg ikke, greide seg ikke, eller stelte seg, eller klipte hår eller negler, eller vasket vannet ut av øynene. Og de syv årene virket så korte for ham at han trodde han bare hadde vært der et halvt år.

Nå da tiden var fullt ute, kom Djevelen og sa: «Vel, Hans, hva har du gjort?» «Jeg pirket i ilden under kjelene, og jeg feide all skitten godt bak dørene.» «Men du tittet også i kjelene.

Det er heldig for deg at du la på friske vedkubber på dem, ellers ville livet ditt ha vært fortapt. Nå som tiden din er ute, vil du dra hjem igjen?» «Ja,» sa soldaten, «jeg vil veldig gjerne se hva faren min holder på med hjemme.» Djevelen sa: «For at du skal få lønnen du har fortjent, gå og fyll ryggsekken din full av skrapet og ta den med hjem.

Du må også gå uvasket og ukjemmet, med langt hår på hodet og skjegg, og med uklipte negler og matte øyne. Og når du blir spurt hvor du kommer fra, må du si: 'Fra helvete,' og når du blir spurt hvem du er, skal du si: 'Djevelens sodne bror, og min konge også.'» Soldaten holdt tett og gjorde som Djevelen sa, men han var slett ikke fornøyd med lønnen sin.

Så snart han var oppe i skogen igjen, tok han ryggsekken av ryggen for å tømme den. Men da han åpnet den, hadde skrapet blitt til ren gull. «Det hadde jeg aldri forventet,» sa han, og ble veldig glad. Han gikk inn i byen.

Verten sto foran gjestgiveriet, og da han så soldaten komme, ble han livredd, for Hans så forferdelig ut, verre enn et fugleskremsel. Han ropte til ham og spurte: «Hvor kommer du fra?» «Fra helvete.» «Hvem er du?» «Djevelens sodne bror, og min konge også.» Da ville ikke verten slippe ham inn, men da Hans viste ham gullet, kom han og låste opp døren selv.

Hans bestilte da det beste rommet og serveringen, spiste og drakk seg mett, men verken vasket eller greide seg, slik Djevelen hadde sagt, og til slutt la han seg til å sove. Men ryggsekken full av gull ble stående foran øynene på verten og ga ham ingen ro.

Om natten krøp han inn og stjal den. Neste morgen, da Hans sto opp og ville betale verten og reise videre, se, ryggsekken var borte! Men han roet seg snart og tenkte: «Jeg har vært uheldig uten egen skyld.» Straks gikk han tilbake til helvete, klaget over ulykken sin til den gamle Djevelen, og ba om hans hjelp.

Djevelen sa: «Sett deg ned. Jeg skal vaske, gre, og stelle deg, klippe håret og neglene dine, og vaske øynene dine for deg.» Og da han hadde gjort det for ham, ga han ham ryggsekken tilbake igjen full av skrap og sa: «Gå og si til verten at han må gi deg pengene dine tilbake, ellers kommer jeg og henter ham, og han skal pirke i ilden i ditt sted.» Hans gikk opp og sa til verten: «Du har stjålet pengene mine.

Hvis du ikke gir dem tilbake, skal du dra ned i helvete i mitt sted og vil se like forferdelig ut som meg.» Da ga verten ham pengene, og mer i tillegg, og ba ham bare om å holde det hemmelig. Og Hans var nå en rik mann.

Han la ut på veien hjem til faren sin, kjøpte seg en shabby smock-frock å ha på seg, og spaserte rundt og spilte musikk, for det hadde han lært seg mens han var hos Djevelen i helvete. Det var imidlertid en gammel konge i det landet, som han måtte spille for.

Kongen ble så begeistret over spillingen hans at han lovet ham sin eldste datter til ekte. Men da hun hørte at hun skulle gifte seg med en vanlig kar i en smock-frock, sa hun: «Hellere enn det, vil jeg hoppe i det dypeste vann.» Da ga kongen ham den yngste, som var ganske villig til å gjøre det for å glede faren sin.

Og slik fikk Djevelens sodne bror kongens datter, og da den gamle kongen døde, fikk han hele kongeriket også.