Andrew LangDen svarte oksen fra Norroway

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Den svarte oksen fra Norroway

The Black Bull Of Norroway

Andrew Lang

Märchen · 14 Seiten
Kjørt: 2026-09-16 17:01BokRobot · Seite 1 / 14

I Norroway, for lenge siden, bodde det en kvinne som hadde tre døtre. Den eldste sa til moren sin: «Mamma, bak meg en bannock og stek meg en collop, for jeg skal dra bort for å søke lykken min.» Moren gjorde det, og datteren gikk til en gammel heks som vasket klær, og fortalte henne om planen sin.

Den gamle kvinnen ba henne bli der den dagen og gå og se ut av bakdøren for å se hva hun kunne se. Den første dagen så hun ingenting. Den andre dagen gjorde hun det samme og så ingenting.

BokRobot · Seite 2 / 14
Illustration zu Side 2

Den tredje dagen så hun ut igjen, og da hun kom tilbake, sa hun til den gamle kvinnen at hun så en vogn med seks hester som kom kjørende langs veien. «Vel,» sa den gamle kvinnen, «det er til deg.» Så tok de henne med inn i vognen, og de galopperte av sted.

Den andre datteren sa deretter til moren sin: «Mamma, bak meg en bannock og stek meg en collop, for jeg skal dra bort for å søke lykken min.» Moren gjorde det, og bort gikk hun til den gamle heksen, akkurat som søsteren hadde gjort. Den tredje dagen så hun ut av bakdøren og så en vogn med fire hester som kom kjørende langs veien. «Vel,» sa den gamle kvinnen, «det er til deg.» Så tok de henne med inn, og de satte av sted.

BokRobot · Seite 3 / 14

Den tredje datteren sa til moren sin: «Mamma, bak meg en bannock og stek meg en collop, for jeg skal dra bort for å søke lykken min.» Moren gjorde det, og bort gikk hun til den gamle heksen.

Hun ba henne se ut av bakdøren og se hva hun kunne se. Hun gjorde det, og da hun kom tilbake, sa hun at hun ikke så noe. Den andre dagen gjorde hun det samme og så ingenting.

Den tredje dagen så hun igjen, og da hun kom tilbake, sa hun til den gamle kvinnen at hun ikke så noe annet enn en stor, svart okse som kom brølende langs veien. «Vel,» sa den gamle kvinnen, «det er til deg.» Da hun hørte dette, ble hun nesten fra seg av sorg og redsel, men hun ble løftet opp og satt på ryggen til oksen, og så dro de av sted.

BokRobot · Seite 4 / 14

Og de reiste og reiste til kvinnen ble utmattet av sult. 'Spis av mitt høyre øre,' sa den svarte oksen, 'og drikk av mitt venstre øre, og sett til side det dere ikke spiser opp.' Så gjorde hun som han sa, og ble vidunderlig styrket.

De reiste lenge og red hardt til de fikk øye på et meget stort og vakkert slott. 'Vi må være der i kveld,' sa oksen, 'for min eldste bror bor der.' Snart var de fremme.

De løftet henne ned fra ryggen hans, tok henne med inn, og sendte ham ut i en park for natten. Om morgenen, da de førte oksen hjem, tok de kvinnen med inn i en fin, skinnende salong og ga henne et vakkert eple, idet de ba henne om ikke å bite i det før hun var i den største trøbbel noen kunne tenke seg, for da ville det redde henne ut av den.

BokRobot · Seite 5 / 14

Igjen ble hun løftet opp på oksens rygg, og etter at hun hadde ridd langt, lenger enn jeg kan si, fikk de øye på et enda finere slott, langt lenger borte enn det forrige. Oksen sa til henne: 'Vi må være der i kveld, for min nest eldste bror bor der.' Straks var de fremme.

De løftet henne ned, tok henne med inn, og sendte oksen ut på marken for natten. Om morgenen tok de kvinnen med inn i et fint og rikt rom og ga henne det fineste pæretreet hun noen gang hadde sett, idet de ba henne om ikke å bite i det før hun var i den største trøbbel noen kunne tenke seg, for da ville det redde henne ut av den.

BokRobot · Seite 6 / 14

Igjen ble hun løftet opp og satt på ryggen hans, og avsted gikk de. De reiste lenge og red hardt til de fikk øye på det største slottet, lengst borte, de noen gang hadde sett. 'Vi må være der i kveld,' sa oksen, 'for min yngste bror bor der.' Straks var de fremme.

De løftet henne ned, tok henne med inn, og sendte oksen ut på marken for natten. Om morgenen tok de kvinnen med inn i et rom, det fineste av alle, og ga henne et plommetre, idet de ba henne om ikke å bite i det før hun var i den største trøbbel noen kunne tenke seg, for da ville det redde henne ut av den.

BokRobot · Seite 7 / 14
Illustration zu Side 7

Så tok de med seg oksen hjem, satte kvinnen opp på ryggen hans, og så dro de av sted.

Og de reiste og red til de kom til en mørk og forferdelig dal, hvor de stoppet, og kvinnen steg av. Oksen sa til henne: 'Her må du bli til jeg drar av sted for å kjempe mot djevelen.

Du må sette deg på den steinen og ikke røre verken hånd eller fot før jeg kommer tilbake, ellers vil jeg aldri finne deg igjen. Og hvis alt rundt deg blir blått, har jeg beseiret djevelen; men hvis alt blir rødt, har han overvunnet meg.' Hun satte seg på steinen, og etter hvert ble alt rundt henne blått.

BokRobot · Seite 8 / 14

Overveldet av glede løftet hun den ene foten og la den over den andre, så glad var hun over at kompanjongen hennes hadde seiret. Oksen vendte tilbake og lette etter henne, men fant henne aldri.

Hun satt lenge og gråt til hun ble utmattet. Til slutt reiste hun seg og gikk bort, hun visste ikke hvorhen. Hun vandret videre til hun kom til en stor glasshøyde som hun forsøkte med all sin kraft å bestige, men uten å lykkes.

Hun gikk rundt foten av høyden, gråtende og på jakt etter en vei over, til hun til slutt kom til en smedbolig. Smeden lovte at hvis hun ville tjene ham i syv år, skulle han lage jernsko til henne som hun kunne bruke til å bestige glasshøyden med.

BokRobot · Seite 9 / 14
Illustration zu Side 9

Etter syv år fikk hun sine jernsko, besteg glasshøyden og kom tilfeldigvis til den gamle vaskekvinnens bolig. Der fikk hun vite om en modig, ung ridder som hadde gitt noen blodige skjorter til vask, og den som vasket disse skjortene skulle bli hans kone.

Den gamle kvinnen hadde vasket til hun var utmattet, og så satte hun datteren i gang med arbeidet, og begge vasket og vasket i håp om å få den unge ridderen. Men uansett hva de gjorde, klarte de ikke å fjerne flekkene.

BokRobot · Seite 10 / 14

Til slutt satte de den fremmede piken i gang med arbeidet, og hver gang hun begynte, kom flekkene ut rene og pene. Men den gamle kvinnen fikk ridderen til å tro at det var datteren hennes som hadde vasket skjortene.

Så skulle ridderen og den eldste datteren gifte seg, og den fremmede jomfruen ble forvirret ved tanken på det, for hun var dypt forelsket i ham. Så tenkte hun på eplet sitt, og da hun brøt det opp, fant hun at det var fylt med gull og dyrebare smykker, de mest kostbare hun noensinne hadde sett.

BokRobot · Seite 11 / 14

'Alt dette,' sa hun til den eldste datteren, 'vil jeg gi deg på den betingelse at du utsetter bryllupet ditt i én dag og lar meg gå inn på rommet hans alene om natten.' Så gikk kvinnen med på det, men i mellomtiden hadde den gamle kona tilberedt en sovnedrikk og gitt den til ridderen, som drakk den og ikke våknet før neste morgen.

Hele natten gråt og sang jomfruen: 'Sju lange år tjente jeg for deg, den glatte bakken klatret jeg opp for deg, den blodige skjorten vred jeg ut for deg; og vil du ikke våkne og vende deg mot meg?'

BokRobot · Seite 12 / 14

Neste dag visste hun ikke hva hun skulle gjøre av sorg. Så brøt hun opp pæren og fant at den var fylt med smykker som var langt mer kostbare enn innholdet i eplet. Med disse juvelene forhandlet hun om lov til å være en natt til i den unge ridderens kammer, men den gamle kona ga ham enda en sovnedrikk, og han sov igjen til morgenen.

Hele natten sukket og sang hun som før: 'Sju lange år tjente jeg for deg...'. Han sov fortsatt, og hun mistet nesten håpet helt. Men den dagen da han var ute på jakt, spurte noen ham om hvilken lyd og hvilken klage de hadde hørt hele natten i soverommet hans.

BokRobot · Seite 13 / 14

Han sa at han ikke hadde hørt noen lyd. Men de forsikret ham om at det hadde vært det, og han bestemte seg for å holde seg våken den natten for å prøve å høre hva det var. Da dette var den tredje natten, og jomfruen var mellom håp og fortvilelse, brøt hun opp plommen, og den inneholdt uten tvil de mest kostbare smykkene av de tre.

Hun forhandlet som før, og den gamle kona tok som før sovnedrikken med seg til den unge ridderens kammer, men han fortalte henne at han ikke kunne drikke den den natten uten at den ble søtet. Og da hun gikk bort for å hente litt honning til å søte den med, helte han ut drikken, slik at den gamle kona trodde at han hadde drukket den.

BokRobot · Seite 14 / 14

De la seg alle til å sove igjen, og jenta begynte som før å synge: 'Syv lange år tjente jeg for deg, Det glatte fjellet klatret jeg for deg, Den blodige skjorten vred jeg for deg; Og vil du ikke våkne og vende deg til meg?' Han hørte det, og vendte seg mot henne.

Og hun fortalte ham alt som hadde hendt henne, og han fortalte henne alt som hadde hendt ham. Og han sørget for at den gamle vaskekona og datteren hennes ble brent. Og de giftet seg, og han og hun lever lykkelig den dag i dag, så vidt jeg vet.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten