Hytta i skogen

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 1-hytta-i-skogen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

En fattig tømmerhogger bodde sammen med sin kone og sine tre døtre i en liten hytte i utkanten av en ensom skog. En morgen, da han skulle dra på arbeid, sa han til sin kone: "La min eldste datter ta med seg maten min inn i skogen til meg, ellers blir jeg aldri ferdig med arbeidet mitt. Og for at hun ikke skal gå seg vill," la han til, "skal jeg ta med meg en sekk med hirse og strø ut frøene langs stien."

Da solen var like over midten av skogen, dro jenta av sted med en skål suppe. Men markspurvene, skogsspurvene, lerkene, finkene, svarttrostene og siskene hadde spist opp all hirsen lenge før, og jenta klarte ikke å finne stien.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 2-hytta-i-skogen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun stolte på flaksen og fortsatte å gå, helt til solen gikk ned og natten falt på. Trærne raslet i mørket, ugglelyden runget, og hun begynte å bli redd. Så, i det fjerne, så hun et lys som flimret mellom trærne.

"Der må det bo folk som kan ta imot meg for natten," tenkte hun, og gikk mot lyset. Snart kom hun til et hus der alle vinduene var opplyste. Hun banket på døren, og en ru stemme innenfra ropte: "Kom inn!" Jenta trådte inn i den mørke inngangen og banket på døren til rommet.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 3-hytta-i-skogen-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Bare kom inn," ropte stemmen. Da hun åpnet døren, satt en gammel, gråhåret mann ved bordet, med ansiktet i hendene, og det hvite skjegget hans hang nesten ned til gulvet. Ved ovnen lå tre dyr: en høne, en hane og en flekket ku.

Jenta fortalte den gamle mannen sin historie og ba om husly for natten. Mannen sa:

"Søte lille høne, søte lille hane, og søte flekkete ku, hva sier dere til det?"

"Duks," svarte dyrene, og det må ha betydd "Vi er villige", for den gamle mannen sa: "Du skal få husly og mat. Gå bort til ilden og lag middagen vår." Jenta fant rikelig med alt i kjøkkenet og laget en god middag, men hun tenkte ikke på dyrene. Hun bar de fulle tallerkenene til bordet, satte seg ved siden av den gråhårede mannen, spiste og stilte sulten. Da hun hadde fått nok, sa hun: "Nå er jeg trøtt. Hvor er det en seng hvor jeg kan legge meg og sove?" Dyrene svarte:

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 4-hytta-i-skogen-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Du har spist sammen med ham, du har drukket sammen med ham, du har ikke tenkt på oss. Så finn ut selv hvor du kan overnatte."

Så sa den gamle mannen: "Gå bare opp, så finner du et rom med to senger. Rist dem og legg hvite laken på dem, så kommer jeg også og legger meg for å sove." Jenta gikk opp, ristet sengene og la på rene laken, så la hun seg i den ene uten å vente på den gamle mannen. Etter en stund kom den gråhårede mannen, tok med seg stearinlyset, så på jenta og ristet på hodet. Da han så at hun sov tungt, åpnet han en luke og lot henne falle ned i kjelleren.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 5-hytta-i-skogen-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Sent på kvelden kom tømmerhuggeren hjem og kjeftet på kona fordi hun hadde latt ham gå sulten hele dagen. "Det er ikke min skyld," svarte hun. "Jenta gikk ut med middagen din og må ha gått seg vill, men hun kommer sikkert tilbake i morgen." Tømmerhuggeren sto opp før daggry for å gå ut i skogen og ba den andre datteren om å ta med seg middagen hans den dagen.

"Jeg tar med en pose linser," sa han. "Frøene er større enn hirse. Jenta vil se dem bedre og ikke kunne gå seg vill." Ved middagstid tok jenta ut maten, men linsene hadde forsvunnet.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 6-hytta-i-skogen-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Skogens fugler hadde spist dem, akkurat som de hadde gjort dagen før, og etterlatt ingenting. Jenta vandret rundt i skogen til kvelden, og så kom hun også til den gamle mannens hus. Hun ble bedt om å gå inn, og hun ba om mat og en seng.

Mannen med det hvite skjegget spurte igjen dyrene:

"Nydelige lille høne, nydelige lille hane, og vakre, flekkete ku, hva sier dere til det?"

Dyrene svarte igjen: "Duks." Alt skjedde akkurat som dagen før. Jenta laget et godt måltid, spiste og drakk sammen med den gamle mannen, og brydde seg ikke om dyrene. Da hun ba om en seng, svarte de:

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 7-hytta-i-skogen-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Du har spist sammen med ham, du har drukket sammen med ham, du har ikke tenkt på oss. Finn selv ut hvor du kan overnatte."

Mens hun sov, kom den gamle mannen, så på henne, ristet på hodet og sendte henne ned i kjelleren.

På den tredje morgenen sa tømmerhuggeren til kona si: "Send vårt yngste barn ut med middagen min i dag. Hun har alltid vært snill og lydig og vil holde seg på rett vei, ikke løpe etter hver eneste ville humle som søstrene hennes gjorde." Moren ville ikke, og sa:

"Skal jeg miste mitt kjæreste barn også?"

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 8-hytta-i-skogen-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

"Vær ikke redd," svarte han. "Jenta vil ikke gå seg vill. Hun er for klok og fornuftig. Dessuten tar jeg med meg noen erter og strør dem ut. De er enda større enn linser og vil vise henne veien." Men da jenta gikk ut med kurven på armen, hadde skogsduene allerede spist opp alle ertene, og hun visste ikke hvilken vei hun skulle ta.

Hun var full av sorg og tenkte stadig på hvor sulten faren hennes ville være, og hvor lei seg den gode moren hennes ville bli hvis hun ikke kom hjem. Til slutt, da det ble mørkt, så hun lyset og kom til huset i skogen.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 9-hytta-i-skogen-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun ba høflig om lov til å overnatte der. Mannen med det hvite skjegget spurte igjen dyrene sine:

"Nydelige lille høne, nydelige lille hane, og vakre, flekkete ku, hva sier dere til det?"

"Duks," sa de. Så gikk jenta bort til ovnen der dyrene lå. Hun klappet hanen og høna og strøk de glatte fjærene deres med hånden, og hun klappet den flekkete kua mellom hornene.

Da hun, i lydighet mot den gamle mannens ordre, hadde laget litt god suppe og skålen ble satt på bordet, sa hun: "Skal jeg spise så mye jeg vil, mens de gode dyrene ikke har noe? Ute er det rikelig med mat.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 10-hytta-i-skogen-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Jeg skal ta meg av dem først." Så gikk hun og hentet litt bygg og kokte det til hannen og høna, og en hel armfull med velduftende høy til kua. "Jeg håper dere vil like det, kjære dyr," sa hun, "og dere skal få noe forfriskende å drikke i tilfelle dere er tørste." Deretter hentet hun en bøtte med vann.

Hannen og høna hoppet opp på kanten, dyppet nebba sine i vannet, og holdt deretter hodene sine oppe slik fugler gjør når de drikker. Den spraglete kua drakk også rikelig. Da dyrene var matet, satte jenta seg ved bordet sammen med den gamle mannen og spiste det han hadde igjen.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 11-hytta-i-skogen-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det gikk ikke lenge før hannen og høna begynte å stikke hodene sine under vingene, og kuas øyne begynte å blunke. Så sa jenta: "Skal vi ikke legge oss?"

"Kjære lille høne, Kjære lille hane, Og kjære spraglete ku, Hva sier dere til det?"

Dyrene svarte "Duks,"

"Dere har spist sammen med oss, Dere har drukket sammen med oss, Dere har tenkt vennlig på oss alle, Vi ønsker dere god natt."

Så gikk jenta opp trappen, ristet på dunputene og la på rene laken. Da hun var ferdig, kom den gamle mannen og la seg på den ene sengen, og det hvite skjegget hans rakk helt ned til føttene hans. Jenta la seg på den andre, ba sin kveldsbønn og sovnet.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 12-hytta-i-skogen-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hun sov rolig til midnatt. Da hørtes det et så kraftig bråk i huset at hun våknet. Det hørtes knirking og knaking i hvert eneste hjørne. Dørene fløy opp og slo mot veggene. Bjelkene knakk som om de ble revet ut av sine fester.

Det virket som om trappen var i ferd med å rase sammen, og til slutt hørtes et brak som om hele taket hadde rast sammen. Men da alt ble stille igjen, og jenta ikke var skadet, ble hun liggende der hun var og sovnet igjen.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 13-hytta-i-skogen-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Da hun våknet i det klare solskinnet, hva så hun da? Hun lå i en enorm sal. Alt rundt henne skinte av kongelig prakt. På veggene vokste det gyldne blomster mot en bakgrunn av grønn silke. Sengen var av elfenben, og himlingen var av rødt fløyel.

På en stol i nærheten lå et par sko brodert med perler. Jenta trodde hun drømte. Men tre rikt kledde tjenere kom inn og spurte hvilke ordre hun ønsket å gi. «Hvis dere vil gå,» svarte hun, «skal jeg straks stå opp og lage litt suppe til den gamle mannen, og så skal jeg mate den vakre lille høna, hanen og den vakre flekkede kua.» Hun trodde den gamle mannen allerede var oppe, og hun så på sengen hans.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 14-hytta-i-skogen-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men han lå ikke der – en fremmed gjorde det. Mens hun så på ham, og innså at han var ung og kjekk, våknet han, satte seg opp i sengen og sa: «Jeg er en kongssønn. Jeg ble forhekset av en ond heks og tvunget til å leve i denne skogen som en gammel, gråhåret mann.

Ingen fikk være sammen med meg unntatt mine tre tjenere i form av en hane, en høne og en flekket ku. Forheksningen kunne bare brytes når en jente kom, hvis hjerte var så godt at hun viste kjærlighet ikke bare til mennesker, men også til dyr.

# book_id: global-age-version-a38856be0a0145bda8f543ba87d48e26
# book_title: Hytta i skogen
# chapter_id: 15-hytta-i-skogen-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 15
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det har du gjort, og ved midnatt ble vi satt fri. Den gamle hytta i skogen har blitt forvandlet tilbake til mitt kongelige palass.»

Da de hadde reist seg, beordret kongssønnen de tre tjenerne til å gå og hente jentas far og mor til bryllupsfesten.

«Men hvor er mine to søstre?» spurte jenta. «Jeg har låst dem inne i kjelleren,» sa han. «I morgen skal de føres ut i skogen og arbeide som tjenere for en kullbrenner til de blir snillere og ikke lenger lar stakkars dyr lide av sult.»