Drømmen om den gylne boksen

# book_id: global-gutenberg-translation-7b568d05298f4c858e7c5843a3c0a0ed
# book_title: Drømmen om den gylne boksen
# chapter_id: 1-drommen-om-den-gylne-boksen
# chapter_title: Drømmen om den gylne boksen
# book_page: 1 / 2
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Hojo Tokimasa hadde to døtre. Musako, den eldste, var like vakker som de åtte skjønnhetene fra Omi. Håret hennes var svart som polert ibenholt, øynene var dype og mørke og fulle av liv, og huden var glatt som elfenben. Hun var også klok, i tillegg til å være vakker. Men hennes søster Ume var farens favoritt.

Ume var søt og mild, og faren tenkte å skaffe henne et godt ekteskap, selv om hun ikke hadde søsterens skjønnhet.

En natt drømte Ume en lykkedrøm: En fugl hadde brakt henne en gyllen eske, og hun fortalte det til søsteren mens hun ordnet den eldres svarte lokker tidlig om morgenen.

"Det er en drøm med godt varsel," sa Musako. "Gi den til meg, så skal jeg til gjengjeld gi deg mitt gylne speil, som jeg så ofte har stirret inn i."

Lille Ume ønsket overhodet ikke å skille seg fra lykkedrømmen sin; men mer enn noe annet i verden ønsket hun å dele søsterens skjønnhet. Så sa hun, mens hun stakk en utsøkt jadehårnål på plass: "Jeg vil gi deg drømmen, vakre søster, og måtte den bringe deg lykke; og måtte jeg, når jeg ser inn i speilet ditt, få del i noe av din strålende skjønnhet, for gudene har vært deg nådige."

Musako smilte over smigeriet og tenkte mye på den lykkelige drømmen hele dagen.

Sent på kvelden, da månen skinte gjennom det blomstrende plommetreet og duften av plommeknoppene spredte seg over hagen, og nattergalen sang om kjærlighet i grenene, kom det et kraftig bank på slottsporten.

Da porten ble åpnet og den fremmede ønsket velkommen i gjestfrihetens guds navn, sa han enkelt: "Jeg er Yoritomo. Tairas menn forfølger meg, og Kiyomori, deres høvding, har drept min far og mange av min fars hus. Du er min fars venn. Jeg ber deg om ly."

"Du er velkommen," sa Hojo. "Bli hos oss til tryggheten venter deg utenfor."

Da takket Yoritomo ham og ble værende. Snart sendte han sin tjener til Hojo for å fungere som mellommann og be ham om hånden til hans datter Ume. Han hadde sett henne. Hun var mild og diskret. Hun var den gamle mannens, hennes fars, favoritt. Hvorfor skulle han ikke bli adoptert inn i familien for hennes skyld?

# book_id: global-gutenberg-translation-7b568d05298f4c858e7c5843a3c0a0ed
# book_title: Drømmen om den gylne boksen
# chapter_id: 1-drommen-om-den-gylne-boksen
# chapter_title: Drømmen om den gylne boksen
# book_page: 2 / 2
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Men tjeneren ønsket alltid det beste for sin elskede herre. Han hadde sett Musako San sin strålende skjønnhet da hun vandret i kaprifolbuen, selv vakrere enn de lange, lilla klasene som svaiet i brisen. Han bestemte seg for at den eldste søsteren var den rette for hans herre.

[Illustrasjon: "HUN ORDNET SØSTERENS SVARTE LOKKER"]

"Falken kan ikke pare seg med duen," sa han til seg selv. "Å, Musako San er langt vakrere enn søsteren sin og mer intelligent. Hun vil være en bedre ektefelle for min strålende herre enn den milde duen som er søsteren hennes. Jeg skal be Hojo San om hennes hånd."

Så krevde han O Musako San fra hennes far, og den gode mannen ble svært bedrøvet.

"Jeg skulle virkelig gjerne gi min datter til din herre," sa han. "Men hun er lovet bort til en herre fra Taira-klanen, og jeg tør ikke bryte mitt løfte til ham."

Så vendte tjeneren tilbake til Yoritomo, svært bedrøvet.

Han kom med så glødende beretninger om O Musako Sans skjønnhet og klokskap at Yoritomos nysgjerrighet ble vekket, og om natten snek han seg under vinduet der hun satt og stirret ut i hagen og lurte på når lykkefuglen skulle fly til henne.

Så vakker hun var! Og da hun så den kjekke unge mannen som stirret så ivrig på henne, så hun ham med så vennlige øyne! Yoritomo bestemte at hun, og ingen annen, skulle bli hans kone. Han stjal henne bort på selve bryllupsdagen, kanskje ikke uten hennes fars viten, og gjennom alle vanskelighetene i sin karriere var hun hans trofaste kone.

Men mens hun så seg i speilet, ble den yngre søsteren vakrere for hver dag, og hun giftet seg med en mektig herre og fødte ham mange sønner.