Fossen som fløt med saké

# book_id: global-gutenberg-translation-6a86a80b66274a20ac334d2eb272de0c
# book_title: Fossen som fløt med saké
# chapter_id: 1-fossen-som-flot-med-sake
# chapter_title: Fossen som fløt med saké
# book_page: 1 / 3
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Det var en gang en fattig tømmerhogger som arbeidet fra morgen til kveld for å livnære seg. Han slet hardere enn noen andre, fordi han var inderlig glad i sin gamle far og mor og ønsket å gi dem alt det gode i livet. Men selv om han var mer flittig enn noen annen tømmerhogger i landsbyen, klarte han aldri å tjene nok penger til å kjøpe saké eller te; bare nok til ris og brød.

En dag klatret han høyt opp på fjellet for å finne det beste tømmeret. Det var et svært bratt fjell, og ingen andre ville forsøke å klatre så høyt. Så han arbeidet alene.

Klop, klop; øksen hans brøt stillheten, og snart hadde han en god stabel med tømmerstokker.

Da han stoppet opp et øyeblikk for å hvile, så han en grevling som lå og sov under et tre, og han tenkte for seg selv: «Aha, mitt fine, lille beist! Du vil bli en god matbit til min fars middag. Han og moren min har ikke smakt kjøtt på mange dager.»

Jo lenger han så på grevlingen, desto mindre lyst hadde han til å drepe den. Det var et så lite vesen, og det virket grusomt å drepe noe som sov, og dessuten noe som var så mye mindre enn ham selv!

«Nei,» sa han til slutt til seg selv. «Jeg kan ikke drepe ham! Jeg vil bare arbeide hardere, slik at jeg kan tjene penger til å kjøpe litt kjøtt til foreldrene mine!»

Nå så det ut til at grevlingen forsto og godkjente denne beslutningen fra den unge tømmerhoggerens side. Den åpnet det ene øyet, og så det andre. Så blunket den spøkefullt til tømmerhoggeren.

«Takk,» sa den. «Det var en klok avgjørelse.»

Den unge mannen slapp øksen og hoppet høyt opp i luften, så stor var forbauselsen hans over å høre en grevling snakke.

«Du kunne ikke ha drept meg om du hadde forsøkt,» sa grevlingen. «Dessuten er jeg mye mer nyttig for deg levende enn død. Og nå, fordi du har vist deg å ha et godt hjerte, vil jeg vise deg vennlighet. Hent den flate, hvite steinen som ligger under furutreet der borte.»

Tømmerhuggeren vendte seg for å adlyde, og stoppet plutselig opp i undring. Spredt utover steinen lå det fineste festmåltidet han noensinne hadde sett. Der var ris og saké, fisk og dango, og andre gode ting. Han sukket mens han så på det, for han ønsket at han kunne ta med seg maten hjem til foreldrene sine.

# book_id: global-gutenberg-translation-6a86a80b66274a20ac334d2eb272de0c
# book_title: Fossen som fløt med saké
# chapter_id: 1-fossen-som-flot-med-sake
# chapter_title: Fossen som fløt med saké
# book_page: 2 / 3
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

“Sett deg ned og spis,” sa grevlingen, som svarte på tankene hans som om de hadde blitt sagt høyt. “Din far og din mor skal spise det samme.”

Tømmerhuggeren adlød, men da han forsøkte å takke sin lille venn, så han at grevlingen var borte, og akkurat der han hadde sittet, var det en glitrende, klukkende foss.

Den rislet over steiner og klipper og sang en søt, liten sang, og da tømmerhuggeren bøyde seg for å drikke av den, se! fossen fløt med saké! Det var den rikeste sakéen han noensinne hadde smakt, og han fylte gresskaret sitt med den og skyndte seg hjem for å dele den med foreldrene sine.

Da han kom dit og hadde fortalt historien sin, smilte moren hans og sa: “Du er en god sønn.”

“Vi har også hatt det bra,” sa faren hans, “for vi fant et slikt festmåltid spredt ut for oss, selv om vi overhodet ikke visste hvor det kom fra.”

Neste dag dro den unge mannen tidlig på jobb. Mens han klatret opp fjellet, så han til sin overraskelse en gruppe tømmerhuggere som fulgte etter ham, og hver av dem bar et gresskar. Noen hadde overhørt ham fortelle faren sin om fossen som fløt med saké, og alle tømmerhuggerne i landsbyen ønsket å smake på den vidunderlige drikken.

Da de drakk, ble de imidlertid fylt av raseri, for for dem fløt fossen bare med vann. Deretter spottet de den unge mannen og ropte: “Du bedrager! Du har lokket oss hit under falske forutsetninger! Du har løyet! Vi har slitt oss ut her for ingenting! Du er en ond fyr!”

Men han svarte rolig: “Jeg ba dere ikke om å komme. For meg flyter fossen fortsatt med saké, like søt som i går kveld.”

De gikk bort i stor vrede, og mens de gikk, så det nesten ut som om fossen lo, så lystig klukket den over steinene. Da tømmerhuggeren drakk, forvandlet imidlertid latteren seg til musikk, og en søt stemme nynnet en mild sang:

“Saké til ham som er vennlig, Vann til dem som søker seg selv, Saké til ham som er vennlig!”

Deretter var det alltid slik.

Når tømmerhuggeren, utmattet av slit, bøyde seg for å drikke fra det glitrende fossefallet, eller om natten når han fylte sin gresskarflaske for å bære den til sin far hjemme, rant sakéen fritt, klar og deilig. Og den klirrende stemmen gjentok stadig, i takt med lyden av det fallende vannet:

# book_id: global-gutenberg-translation-6a86a80b66274a20ac334d2eb272de0c
# book_title: Fossen som fløt med saké
# chapter_id: 1-fossen-som-flot-med-sake
# chapter_title: Fossen som fløt med saké
# book_page: 3 / 3
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

“Saké til ham som er vennlig.”