De tre Bukkene Bruse

Det var en gang tre bukker som skulle gå til seteren og gjøre seg fete. Alle tre het Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, og under den broen bodde et stort, stygt troll med øyne som tinntallerkener og en nese så lang som et riveskaft.

Først kom den minste Bukken Bruse og skulle over broen. Trip trap, trip trap, sa det i broen. «Hvem er det som tripper på min bro?» brølte trollet. «Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seteren og gjøre meg fet,» sa bukken med sped stemme. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei, ikke ta meg, for jeg er så liten. Vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse. Han er mye større.» «Ja vel!» sa trollet.

Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Trip trap, trip trap, trip trap, sa det i broen. «Hvem er det som tripper på min bro?» brølte trollet. «Å, det er den mellomste Bukken Bruse. Jeg skal til seteren og gjøre meg fet,» sa bukken. Den var ikke så spinkel i stemmen. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei, ikke ta meg. Vent litt, så kommer den store Bukken Bruse. Han er mye, mye større.» «Ja vel da!» sa trollet.

Straks etter kom den store Bukken Bruse. Trip trap, trip trap, trip trap, sa det i broen. Den var så tung at broen knaket og braket under den. «Hvem er det som tramper på min bro?» brølte trollet. «Det er den store Bukken Bruse!» sa bukken med dyp, grov røst.

«Nå kommer jeg og tar deg!» skrek trollet. «Ja, kom du! Jeg har to spyd som jeg skal stikke ut øynene dine med! Jeg har to store kampesteiner som jeg skal knuse både marg og ben med!» sa bukken, og så fløy den på trollet.

Den stakk ut øynene på det, knuste både marg og ben, og stanget det ut i fossen. Så gikk den til seteren.

Der ble bukkene så fete, så fete, at de nesten ikke orket å gå hjem igjen. Og er ikke fettet gått av dem, så er de det ennå. Snip, snap, snute, så er eventyret ute.