BokRobot-Leseausgabe
Bücher
KostenlosBringebærmormen
The Raspberry Worm
Andrew Lang
Deutsch
Englisch
Norwegisch
Schwedisch
Niederländisch (Belgien)
Spanisch
Französisch'Puh!' utbrøt Lisa.
'Æsj!' utbrøt Aina.
'Hva nå?' utbrøt storesøsteren.
'En orm!' utbrøt Lisa.
'På bringebæret!' utbrøt Aina.
'Drep den!' utbrøt Otto.
'Hva er alt det oppstyret for en stakkars liten orm?' sa storesøsteren hånlig.
'Ja, når vi hadde vasket bringebærene så nøye,' sa Lisa.
'Den krøp ut av akkurat det store bæret,' la Aina til.
'Og tenk om noen hadde spist bringebæret,' sa Lisa.
'Da hadde de spist ormen også,' sa Aina.
'Vel, hva skader det?' sa Otto.
'Spis en orm!' utbrøt Lisa.
'Og drep den med én bit!' mumlet Aina.
'Tenk bare på det!' sa Otto og lo.
'Nå krabber den på bordet,' utbrøt Aina igjen.
'Blås den bort!' sa storesøsteren.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 1-bringebaermormen-side-1
# chapter_title: Side 1
# book_page: 1 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Puh!' utbrøt Lisa.
'Æsj!' utbrøt Aina.
'Hva nå?' utbrøt storesøsteren.
'En orm!' utbrøt Lisa.
'På bringebæret!' utbrøt Aina.
'Drep den!' utbrøt Otto.
'Hva er alt det oppstyret for en stakkars liten orm?' sa storesøsteren hånlig.
'Ja, når vi hadde vasket bringebærene så nøye,' sa Lisa.
'Den krøp ut av akkurat det store bæret,' la Aina til.
'Og tenk om noen hadde spist bringebæret,' sa Lisa.
'Da hadde de spist ormen også,' sa Aina.
'Vel, hva skader det?' sa Otto.
'Spis en orm!' utbrøt Lisa.
'Og drep den med én bit!' mumlet Aina.
'Tenk bare på det!' sa Otto og lo.
'Nå krabber den på bordet,' utbrøt Aina igjen.
'Blås den bort!' sa storesøsteren.
'Trampe på den!' lo Otto.
Men Lisa tok et bringebærblad, feide forsiktig ormen opp på bladet og bar den ut i hagen. Da la Aina merke til at en spurv som satt på gjerdet, var klar til å slå til mot den stakkars lille ormen, så hun tok opp bladet, bar det ut i skogen og gjemte det under et bringebærkratt, der den grådige sprekken ikke kunne finne det.
Ja, og hva mer er det å fortelle om en bringebærorm? Hvem ville gitt tre strå for en så elendig liten sak? Ja, men hvem ville ikke likt å bo i et så pent hjem som det den bor i; i et så friskt, duftende, mørkerødt lite hus, langt inne i den stille skogen, blant blomster og grønne blader!
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 2-bringebaermormen-side-2
# chapter_title: Side 2
# book_page: 2 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Trampe på den!' lo Otto.
Men Lisa tok et bringebærblad, feide forsiktig ormen opp på bladet og bar den ut i hagen. Da la Aina merke til at en spurv som satt på gjerdet, var klar til å slå til mot den stakkars lille ormen, så hun tok opp bladet, bar det ut i skogen og gjemte det under et bringebærkratt, der den grådige sprekken ikke kunne finne det.
Ja, og hva mer er det å fortelle om en bringebærorm? Hvem ville gitt tre strå for en så elendig liten sak? Ja, men hvem ville ikke likt å bo i et så pent hjem som det den bor i; i et så friskt, duftende, mørkerødt lite hus, langt inne i den stille skogen, blant blomster og grønne blader!Nå var det akkurat middagstid, så de spiste alle sammen bringebær med fløte. 'Vær forsiktig med sukkeret, Otto,' sa storesøsteren; men Ottos tallerken var som en snøfonn om vinteren, med bare litt rødt under snøen.
Kort tid etter middagen sa storesøsteren: 'Nå har vi spist opp alle bringebærene, og vi har ingen igjen til å lage syltetøy av til vinteren; det ville vært fint om vi kunne få to kurver fulle av bær, så kunne vi rense dem i kveld, og i morgen kunne vi koke dem i den store syltekjelen, og da ville vi hatt bringebærsyltetøy å spise på brødet vårt!'
'Kom, la oss gå ut i skogen og plukke,' sa Lisa.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 3-bringebaermormen-side-3
# chapter_title: Side 3
# book_page: 3 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå var det akkurat middagstid, så de spiste alle sammen bringebær med fløte. 'Vær forsiktig med sukkeret, Otto,' sa storesøsteren; men Ottos tallerken var som en snøfonn om vinteren, med bare litt rødt under snøen.
Kort tid etter middagen sa storesøsteren: 'Nå har vi spist opp alle bringebærene, og vi har ingen igjen til å lage syltetøy av til vinteren; det ville vært fint om vi kunne få to kurver fulle av bær, så kunne vi rense dem i kveld, og i morgen kunne vi koke dem i den store syltekjelen, og da ville vi hatt bringebærsyltetøy å spise på brødet vårt!'
'Kom, la oss gå ut i skogen og plukke,' sa Lisa.'Ja, la oss gjøre det,' sa Aina. 'Du tar den gule kurven, og jeg tar den grønne.'
'Ikke gå deg bort, og kom trygt tilbake i kveld,' sa storesøsteren.
'Hilsen til bringebærormen,' sa Otto spottende. 'Neste gang jeg møter ham, skal jeg gjøre ham den ære å spise ham opp.'
Så gikk Aina og Lisa inn i skogen. Åh! hvor herlig det var der, hvor vakkert! Det var riktignok slitsomt til tider å klatre over falne trær, å sette seg fast i greiner, og å kjempe mot einerbusker og mygg, men hva betydde det? Jentene klatret godt i sine korte kjoler, og snart var de dypt inne i skogen.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 4-bringebaermormen-side-4
# chapter_title: Side 4
# book_page: 4 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Ja, la oss gjøre det,' sa Aina. 'Du tar den gule kurven, og jeg tar den grønne.'
'Ikke gå deg bort, og kom trygt tilbake i kveld,' sa storesøsteren.
'Hilsen til bringebærormen,' sa Otto spottende. 'Neste gang jeg møter ham, skal jeg gjøre ham den ære å spise ham opp.'
Så gikk Aina og Lisa inn i skogen. Åh! hvor herlig det var der, hvor vakkert! Det var riktignok slitsomt til tider å klatre over falne trær, å sette seg fast i greiner, og å kjempe mot einerbusker og mygg, men hva betydde det? Jentene klatret godt i sine korte kjoler, og snart var de dypt inne i skogen.Det var rikelig med blåbær og hyllebær, men ingen bringebær. De vandret videre og videre, og til slutt kom de... Nei, det kunne ikke være sant!... de kom til en stor bringebærskog. Skogen hadde brent en gang, og nå hadde det vokst opp bringebærbusker, og det var bringebærbusker og bringebærbusker så langt øyet kunne se. Hver busk var bøyd helt ned til bakken av de største, mørkerøde, modne bringebærene – en slik overflod av bær som to små bærplukkere aldri før hadde funnet!
Lisa plukket, Aina plukket. Lisa spiste, Aina spiste, og snart var kurvene deres fulle.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 5-bringebaermormen-side-5
# chapter_title: Side 5
# book_page: 5 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det var rikelig med blåbær og hyllebær, men ingen bringebær. De vandret videre og videre, og til slutt kom de... Nei, det kunne ikke være sant!... de kom til en stor bringebærskog. Skogen hadde brent en gang, og nå hadde det vokst opp bringebærbusker, og det var bringebærbusker og bringebærbusker så langt øyet kunne se. Hver busk var bøyd helt ned til bakken av de største, mørkerøde, modne bringebærene – en slik overflod av bær som to små bærplukkere aldri før hadde funnet!
Lisa plukket, Aina plukket. Lisa spiste, Aina spiste, og snart var kurvene deres fulle.'Nå skal vi gå hjem,' sa Aina. 'Nei, la oss plukke litt mer,' sa Lisa. Så la de fra seg kurvene på bakken og begynte å fylle forkleene sine, og snart var også forkleene deres fulle.
'Nå skal vi gå hjem,' sa Lisa. 'Ja, nå skal vi gå hjem,' sa Aina. Begge jentene tok en kurv i den ene hånden og holdt opp forkleet sitt i den andre, og så snudde de seg for å gå hjem. Men det var lettere sagt enn gjort. De hadde aldri vært så langt inne i den store skogen før, de kunne ikke finne noen vei eller sti, og snart la jentene merke til at de hadde gått seg bort.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 6-bringebaermormen-side-6
# chapter_title: Side 6
# book_page: 6 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Nå skal vi gå hjem,' sa Aina. 'Nei, la oss plukke litt mer,' sa Lisa. Så la de fra seg kurvene på bakken og begynte å fylle forkleene sine, og snart var også forkleene deres fulle.
'Nå skal vi gå hjem,' sa Lisa. 'Ja, nå skal vi gå hjem,' sa Aina. Begge jentene tok en kurv i den ene hånden og holdt opp forkleet sitt i den andre, og så snudde de seg for å gå hjem. Men det var lettere sagt enn gjort. De hadde aldri vært så langt inne i den store skogen før, de kunne ikke finne noen vei eller sti, og snart la jentene merke til at de hadde gått seg bort.
Det verste var at skyggene fra trærne ble så lange i kveldssolen, fuglene begynte å fly hjem, og dagen gikk mot slutten. Til slutt gikk solen ned bak furukronene, og det ble kjølig og skumringslikt i den store skogen.
Jentene ble engstelige, men fortsatte å gå stødig videre, i forventning om at skogen snart ville ta slutt, og at de ville se røken fra skorsteinene hjemme.
Etter at de hadde vandret videre i lang tid, begynte det å bli mørkt. Til slutt kom de til en stor slette som var overgrodd med busker, og da de så seg rundt, så de, så godt de kunne i mørket, at de befant seg blant de samme vakre bringebærbuskene som de hadde plukket kurver og forklær fulle av. Da var de så trette at de satte seg ned på en stein og begynte å gråte.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 7-bringebaermormen-side-7
# chapter_title: Side 7
# book_page: 7 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Det verste var at skyggene fra trærne ble så lange i kveldssolen, fuglene begynte å fly hjem, og dagen gikk mot slutten. Til slutt gikk solen ned bak furukronene, og det ble kjølig og skumringslikt i den store skogen.
Jentene ble engstelige, men fortsatte å gå stødig videre, i forventning om at skogen snart ville ta slutt, og at de ville se røken fra skorsteinene hjemme.
Etter at de hadde vandret videre i lang tid, begynte det å bli mørkt. Til slutt kom de til en stor slette som var overgrodd med busker, og da de så seg rundt, så de, så godt de kunne i mørket, at de befant seg blant de samme vakre bringebærbuskene som de hadde plukket kurver og forklær fulle av. Da var de så trette at de satte seg ned på en stein og begynte å gråte.'Jeg er så sulten,' sa Lisa.
'Ja,' sa Aina, 'om vi bare hadde to gode kjøttsmørbrød nå.'
Mens hun sa det, kjente hun noe i hånden, og da hun så ned, så hun et stort smørbrød av brød og kylling, og samtidig sa Lisa: 'Så merkelig! Jeg har et smørbrød i hånden.'
'Og jeg også,' sa Aina. 'Tør du å spise det?'
'Selvfølgelig,' sa Lisa. 'Å, om vi bare hadde et godt glass melk nå!'
Akkurat idet hun sa det, kjente hun et stort glass melk mellom fingrene, og samtidig utbrøt Aina: 'Lisa! Lisa! Jeg har et glass melk i hånden! Er det ikke merkelig?'
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 8-bringebaermormen-side-8
# chapter_title: Side 8
# book_page: 8 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
'Jeg er så sulten,' sa Lisa.
'Ja,' sa Aina, 'om vi bare hadde to gode kjøttsmørbrød nå.'
Mens hun sa det, kjente hun noe i hånden, og da hun så ned, så hun et stort smørbrød av brød og kylling, og samtidig sa Lisa: 'Så merkelig! Jeg har et smørbrød i hånden.'
'Og jeg også,' sa Aina. 'Tør du å spise det?'
'Selvfølgelig,' sa Lisa. 'Å, om vi bare hadde et godt glass melk nå!'
Akkurat idet hun sa det, kjente hun et stort glass melk mellom fingrene, og samtidig utbrøt Aina: 'Lisa! Lisa! Jeg har et glass melk i hånden! Er det ikke merkelig?'Jentene var imidlertid svært sultne, så de spiste og drakk med god appetitt. Da de var ferdige, gjespet Aina, strakte ut armene og sa: 'Å, om vi bare hadde en deilig, myk seng å sove i nå!'
Knapt hadde hun sagt det før hun kjente en deilig, myk seng ved siden av seg, og ved siden av Lisa var det en også. Dette virket mer og mer forunderlig for jentene, men trøtte og søvnige som de var, tenkte de ikke mer over det, men krøp inn i de små sengene, trakk sengeteppene over hodene og sovnet snart.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 9-bringebaermormen-side-9
# chapter_title: Side 9
# book_page: 9 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Jentene var imidlertid svært sultne, så de spiste og drakk med god appetitt. Da de var ferdige, gjespet Aina, strakte ut armene og sa: 'Å, om vi bare hadde en deilig, myk seng å sove i nå!'
Knapt hadde hun sagt det før hun kjente en deilig, myk seng ved siden av seg, og ved siden av Lisa var det en også. Dette virket mer og mer forunderlig for jentene, men trøtte og søvnige som de var, tenkte de ikke mer over det, men krøp inn i de små sengene, trakk sengeteppene over hodene og sovnet snart.Da de våknet, sto solen høyt på himmelen, skogen var vakker i sommermorgenen, og fuglene fløy omkring i grenene og tretoppene.
Først ble jentene fylt av undring da de så at de hadde sovet i skogen blant bringebærbuskene. De så på hverandre, de så på sengene sine, som var laget av det fineste lin og dekket med blader og mose. Til slutt sa Lisa: «Er du våken, Aina?»
«Ja,» sa Aina.
«Men jeg drømmer fortsatt,» sa Lisa.
«Nei,» sa Aina, «men det bor helt sikkert en god fe blant disse bringebærbuskene. Å, om vi bare hadde en varm kopp kaffe nå, og et godt stykke hvitt brød å dyppe den i!»
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 10-bringebaermormen-side-10
# chapter_title: Side 10
# book_page: 10 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Da de våknet, sto solen høyt på himmelen, skogen var vakker i sommermorgenen, og fuglene fløy omkring i grenene og tretoppene.
Først ble jentene fylt av undring da de så at de hadde sovet i skogen blant bringebærbuskene. De så på hverandre, de så på sengene sine, som var laget av det fineste lin og dekket med blader og mose. Til slutt sa Lisa: «Er du våken, Aina?»
«Ja,» sa Aina.
«Men jeg drømmer fortsatt,» sa Lisa.
«Nei,» sa Aina, «men det bor helt sikkert en god fe blant disse bringebærbuskene. Å, om vi bare hadde en varm kopp kaffe nå, og et godt stykke hvitt brød å dyppe den i!»Knapt hadde hun sagt det, før hun ved siden av seg så et lite sølvfat med en forgylt kaffekanne, to kopper av sjeldent porselen, en sukkerskål av fint krystall, sølvtenger til sukkeret og litt godt, ferskt hvitt brød. Jentene helte opp den vakre kaffen, tilsatte fløte og sukker, og smakte på den; aldri i livet hadde de drukket så god kaffe.
«Nå skulle jeg gjerne vite hvem som har gitt oss alt dette,» sa Lisa takknemlig.
«Det har jeg, mine små jenter,» sa en stemme akkurat da fra buskene.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 11-bringebaermormen-side-11
# chapter_title: Side 11
# book_page: 11 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Knapt hadde hun sagt det, før hun ved siden av seg så et lite sølvfat med en forgylt kaffekanne, to kopper av sjeldent porselen, en sukkerskål av fint krystall, sølvtenger til sukkeret og litt godt, ferskt hvitt brød. Jentene helte opp den vakre kaffen, tilsatte fløte og sukker, og smakte på den; aldri i livet hadde de drukket så god kaffe.
«Nå skulle jeg gjerne vite hvem som har gitt oss alt dette,» sa Lisa takknemlig.
«Det har jeg, mine små jenter,» sa en stemme akkurat da fra buskene.Barna så seg rundt i undring og så en liten, vennligsinnstilt, gammel mann i hvit frakk og rød lue, som haltet ut fra buskene, for han var lam i venstre fot; verken Lisa eller Aina kunne få frem et ord, så fulle av overraskelse var de.
«Vær ikke redde, små jenter,» sa han og smilte vennlig til dem; han kunne ikke le skikkelig fordi munnen hans var skjev. «Velkommen til mitt rike! Har dere sovet godt og spist godt og drukket godt?» spurte han.
«Ja, sannelig har vi det,» sa begge jentene, «men fortell oss...» Og de ville spørre hvem den gamle mannen var, men turte ikke.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 12-bringebaermormen-side-12
# chapter_title: Side 12
# book_page: 12 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Barna så seg rundt i undring og så en liten, vennligsinnstilt, gammel mann i hvit frakk og rød lue, som haltet ut fra buskene, for han var lam i venstre fot; verken Lisa eller Aina kunne få frem et ord, så fulle av overraskelse var de.
«Vær ikke redde, små jenter,» sa han og smilte vennlig til dem; han kunne ikke le skikkelig fordi munnen hans var skjev. «Velkommen til mitt rike! Har dere sovet godt og spist godt og drukket godt?» spurte han.
«Ja, sannelig har vi det,» sa begge jentene, «men fortell oss...» Og de ville spørre hvem den gamle mannen var, men turte ikke.
«Jeg skal fortelle dere hvem jeg er,» sa den gamle mannen; «Jeg er bringebærkongen, som regjerer over hele dette riket av bringebærbusker, og jeg har bodd her i mer enn tusen år.»
Men den store ånden som hersker over skogen, havet og himmelen, ville ikke at jeg skulle bli stolt av min kongelige makt og mitt lange liv. Derfor bestemte han at jeg én dag hvert hundrede år skulle forvandle meg til en liten bringebærmark og leve i den svake og hjelpeløse formen fra soloppgang til solnedgang.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 13-bringebaermormen-side-13
# chapter_title: Side 13
# book_page: 13 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Jeg skal fortelle dere hvem jeg er,» sa den gamle mannen; «Jeg er bringebærkongen, som regjerer over hele dette riket av bringebærbusker, og jeg har bodd her i mer enn tusen år.»
Men den store ånden som hersker over skogen, havet og himmelen, ville ikke at jeg skulle bli stolt av min kongelige makt og mitt lange liv. Derfor bestemte han at jeg én dag hvert hundrede år skulle forvandle meg til en liten bringebærmark og leve i den svake og hjelpeløse formen fra soloppgang til solnedgang.I løpet av den tiden er livet mitt avhengig av den lille markens liv, slik at en fugl kan spise meg, et barn kan plukke meg sammen med bærene og tråkke i stykker mine tusen år med liv.
Nå var det akkurat i går jeg skulle forvandles, og jeg ble grepet av begjæret etter bringebærene og ville blitt trampet i hjel om dere ikke hadde reddet livet mitt. Til solnedgang lå jeg hjelpeløs i gresset, og da jeg ble feid bort fra bordet deres, vred jeg på den ene foten, og munnen min ble skjev av skrekk; men da kvelden kom og jeg kunne gjenvinne min egen form, lette jeg etter dere for å takke dere og belønne dere.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 14-bringebaermormen-side-14
# chapter_title: Side 14
# book_page: 14 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
I løpet av den tiden er livet mitt avhengig av den lille markens liv, slik at en fugl kan spise meg, et barn kan plukke meg sammen med bærene og tråkke i stykker mine tusen år med liv.
Nå var det akkurat i går jeg skulle forvandles, og jeg ble grepet av begjæret etter bringebærene og ville blitt trampet i hjel om dere ikke hadde reddet livet mitt. Til solnedgang lå jeg hjelpeløs i gresset, og da jeg ble feid bort fra bordet deres, vred jeg på den ene foten, og munnen min ble skjev av skrekk; men da kvelden kom og jeg kunne gjenvinne min egen form, lette jeg etter dere for å takke dere og belønne dere.Nå har jeg funnet dere begge her i mitt rike, og jeg har forsøkt å møte dere begge så godt jeg kunne uten å skremme dere. Nå skal jeg sende en fugl fra skogen min for å vise dere veien hjem.
Farvel, små barn, takk for deres gode hjerter; bringebærkongen kan vise at han ikke er utakknemlig.
Barna tok hverandre i hendene og takket den gamle mannen, glade over at de hadde reddet den lille bringebærmarken.
De skulle akkurat til å gå da den gamle mannen snudde seg, smilte skjevt med den skjeve munnen sin og sa: «Hils Otto fra meg, og si til ham at når jeg møter ham igjen, skal jeg gjøre ham den æren å spise ham opp.»
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 15-bringebaermormen-side-15
# chapter_title: Side 15
# book_page: 15 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Nå har jeg funnet dere begge her i mitt rike, og jeg har forsøkt å møte dere begge så godt jeg kunne uten å skremme dere. Nå skal jeg sende en fugl fra skogen min for å vise dere veien hjem.
Farvel, små barn, takk for deres gode hjerter; bringebærkongen kan vise at han ikke er utakknemlig.
Barna tok hverandre i hendene og takket den gamle mannen, glade over at de hadde reddet den lille bringebærmarken.
De skulle akkurat til å gå da den gamle mannen snudde seg, smilte skjevt med den skjeve munnen sin og sa: «Hils Otto fra meg, og si til ham at når jeg møter ham igjen, skal jeg gjøre ham den æren å spise ham opp.»«Å, vær så snill, ikke gjør det!» ropte begge jentene, skremt.
«Vel, for deres skyld skal jeg tilgi ham,» sa den gamle mannen. «Jeg er ikke hevngjerrig. Hils Otto og si at han kan forvente en gave fra meg også. Farvel.»
De to jentene, med lette hjerter, tok nå bærene sine og løp av gårde gjennom skogen etter fuglen; og snart begynte det å lysne i skogen, og de undret seg over hvordan de kunne ha gått seg vill i går, for nå virket det så enkelt og oversiktlig.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 16-bringebaermormen-side-16
# chapter_title: Side 16
# book_page: 16 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
«Å, vær så snill, ikke gjør det!» ropte begge jentene, skremt.
«Vel, for deres skyld skal jeg tilgi ham,» sa den gamle mannen. «Jeg er ikke hevngjerrig. Hils Otto og si at han kan forvente en gave fra meg også. Farvel.»
De to jentene, med lette hjerter, tok nå bærene sine og løp av gårde gjennom skogen etter fuglen; og snart begynte det å lysne i skogen, og de undret seg over hvordan de kunne ha gått seg vill i går, for nå virket det så enkelt og oversiktlig.Man kan forestille seg hvilken glede det var da de to kom hjem. Alle hadde lett etter dem, og storesøsteren hadde ikke kunnet sove, for hun trodde at ulvene hadde spist dem opp.
Otto møtte dem; han hadde en kurv i hånden og sa: 'Se, her er noe som en gammel mann nettopp har etterlatt til dere.'
Da jentene så inn i kurven, fant de et par av de vakreste armbånd av edelstener, mørkerøde, formet som et modent bringebær og med en inskripsjon: 'Til Lisa og Aina'; ved siden av lå det en diamantbrosje i form av en bringebærmark: på den sto det skrevet 'Otto, ødelegg aldri de hjelpeløse!'.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 17-bringebaermormen-side-17
# chapter_title: Side 17
# book_page: 17 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Man kan forestille seg hvilken glede det var da de to kom hjem. Alle hadde lett etter dem, og storesøsteren hadde ikke kunnet sove, for hun trodde at ulvene hadde spist dem opp.
Otto møtte dem; han hadde en kurv i hånden og sa: 'Se, her er noe som en gammel mann nettopp har etterlatt til dere.'
Da jentene så inn i kurven, fant de et par av de vakreste armbånd av edelstener, mørkerøde, formet som et modent bringebær og med en inskripsjon: 'Til Lisa og Aina'; ved siden av lå det en diamantbrosje i form av en bringebærmark: på den sto det skrevet 'Otto, ødelegg aldri de hjelpeløse!'.
Otto følte seg ganske skamfull: han forsto godt hva det betydde, men han tenkte at den gamle mannens hevn var en edel en.
Bringebærkongen hadde også husket på storesøsteren, for da hun gikk inn for å dekke bordet til middag, fant hun elleve store kurver med de vakreste bringebær; ingen visste hvordan de hadde kommet dit, men alle gjettet.
Og så ble det laget så mye syltetøy som aldri før; og hvis du har lyst til å gå og hjelpe til, kan du kanskje få litt, for de lager sikkert syltetøy den dag i dag.
# book_id: global-age-version-3fae8ed58ec44e8f8bde695548a7eb82
# book_title: Bringebærmormen
# chapter_id: 18-bringebaermormen-side-18
# chapter_title: Side 18
# book_page: 18 / 18
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose
Otto følte seg ganske skamfull: han forsto godt hva det betydde, men han tenkte at den gamle mannens hevn var en edel en.
Bringebærkongen hadde også husket på storesøsteren, for da hun gikk inn for å dekke bordet til middag, fant hun elleve store kurver med de vakreste bringebær; ingen visste hvordan de hadde kommet dit, men alle gjettet.
Og så ble det laget så mye syltetøy som aldri før; og hvis du har lyst til å gå og hjelpe til, kan du kanskje få litt, for de lager sikkert syltetøy den dag i dag.
BokRobot
BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.
