Andrew LangHistorien om en veldig slem gutt

BokRobot-Leseausgabe

Bücher

Kostenlos

Historien om en veldig slem gutt

The Story of a Very Bad Boy

Andrew Lang

Märchen · 18 Seiten
Kjørt: 2026-09-18 10:10BokRobot · Seite 1 / 17

Det var en gang en enke og hennes eneste sønn som bodde i en liten landsby midt i Frankrike. Gutten het Antoine, men alle kalte ham Toueno-Boueno. De var svært fattige, og den lille hytta deres ristet i vinden, slik at de var redde for at veggene skulle falle sammen og knuse dem. Men i stedet for å arbeide som andre gutter på hans alder, gikk Toueno-Boueno bare rundt i gatene og stirret ned i bakken uten å legge merke til noe rundt seg.

"Du er veldig, veldig dum, mitt kjære barn," sa moren hans iblant, og så la hun til med et smil: "Du vil helt sikkert aldri klare å fange en ulv i halen."

BokRobot · Seite 2 / 17

En dag ba den gamle kvinnen Antoine om å gå ut i skogen og samle nok tørket løv til å lage senger til seg selv og sønnen. Før han var ferdig, begynte det å regne kraftig, så han gjemte seg i den hule stammen på et tre, der han var tørr og komfortabel og snart sovnet.

Etter en stund ble han vekket av en lyd som lignet på en hund som skrapte på døren, og plutselig ble han redd, selv om han ikke visste hvorfor. Veldig forsiktig løftet han hodet, og rett over seg så han et stort, hårete dyr som kom ned med halen først.

BokRobot · Seite 3 / 17
Illustration zu Side 3

"Det er ulven de snakker så mye om," sa han til seg selv, og han gjorde seg så liten som mulig og krøp inn i et hjørne.

Ulv kom ned på innsiden av treet, sakte, sakte. Antoine følte seg som om han hadde blitt til stein, så redd var han, og han våget knapt å puste. Plutselig kom han på en idé. Han husket at moren hans hadde sagt at en ulv verken kunne bøye ryggen eller snu hodet for å se bak seg. Raskt som lynet strakte han opp hånden, grep tak i ulvens hale og trakk den mot seg.

BokRobot · Seite 4 / 17

Så forlot han treet og dro dyret til morens hus.

"Mamma, du sa alltid at jeg var for dum til å fange en ulv i halen. Nå se!" ropte han triumferende.

"Vel, underverk slutter aldri," svarte den gode kvinnen, mens hun holdt seg godt unna. "Men siden du har fanget ham, la oss se om vi kan utnytte ham. Hent skinnet fra bukken som døde forrige uke fra kisten, så skal vi sy ulven inn i det. Han blir en strålende buk, og i morgen skal vi kjøre ham til markedet og selge ham."

BokRobot · Seite 5 / 17

Den listige ulven forsto sannsynligvis hva hun sa, men han mente det var best å ikke vise det, og lot dem sy skinnet på ham. «Jeg kan alltids rømme hvis jeg vil,» tenkte han. «Bedre å ikke forhaste seg.» Så holdt han seg i ro mens skinnet ble trukket over hodet hans, noe som gjorde ham svært varm og ukomfortabel.

Dagen etter var markedet på sitt travleste da Toueno-Boueno ankom med ulven sin kledd som en vær. Alle bøndene stimlet sammen, og hver av dem tilbød en høyere pris enn den forrige. «Aldri har vi sett et så vakkert dyr,» sa de. Til slutt, etter mye pruting, ble væren solgt til tre brødre for en god sum penger.

BokRobot · Seite 6 / 17
Illustration zu Side 6

Disse tre brødrene eide store saueflokker, men ingen var så store og fine som den de nettopp hadde kjøpt.

«Min flokk er nærmest,» sa den eldste broren. «Vi lar ham være i folden over natten, og i morgen bestemmer vi hvilket beite som er best for ham.» Ulven gliste mens han lyttet og holdt hodet litt høyere.

Tidlig neste morgen gikk den unge bonden for å sjekke sauefolden sin først. Til sin store skrekk lå alle sauene døde foran ham, bortsett fra én som ulven hadde spist, bein og alt. Sannheten gikk opp for ham med én gang.

BokRobot · Seite 7 / 17

Det var ingen vær som lå krøllet sammen i hjørnet og lot som den sov (for i virkeligheten kunne den bøye ryggen og snu hodet så mye den ville), men en ulv som så på ham ut av øyekroken, klar til å springe til angrep når som helst.

Så sa bonden ingenting, og tenkte at han kunne bruke dette til å hevne seg på broren for et triks han hadde spilt. Han sa bare at væren ikke ville spise gresset på den marken, og foreslo å drive den til beitet ved elven, der hans egen flokk beitet.

BokRobot · Seite 8 / 17

Den andre broren falt ivrig for det, og samme kveld ble ulven drevet til marken der den unge mannen holdt sauene han hadde arvet fra faren sin. Allerede neste morgen var de alle døde, men den andre broren holdt også tett munn og lot sauene som tilhørte den yngste broren lide samme skjebne.

Så møttes de og innrømmet katastrofene for hverandre, og bestemte seg for å ta dyret med tilbake til Toueno-Boueno og gi ham en skikkelig omgang juling.

Antoine satt i et plommetre hos naboen og spiste modne frukter da han så de tre unge bøndene komme mot ham. Han svingte seg ned og løp hjem til hytta, mens han pusteløst ropte: "Mor, mor! Bøndene er nesten her med ulven. De har funnet ut alt og vil sikkert drepe oss. Men hvis du gjør som jeg sier, kan jeg redde oss begge. Legg deg ned på gulvet og lat som du er død, og ikke snakk, uansett hva som skjer."

BokRobot · Seite 9 / 17

Så da de tre brødrene, hver med en pisk, kom inn i hytta noen sekunder senere, fant de en kvinne liggende på gulvet og Toueno sittende på kne ved siden av henne, mens han plystret høyt i ørene hennes.

"Hva gjør du nå, din skurk?" spurte den eldste.

"Hva jeg gjør? Å, mine stakkars venner, jeg er det mest ulykkelige vesenet i verden! Jeg har mistet den beste av mødre, og jeg vet ikke hva som vil skje med meg," og han gjemte ansiktet i hendene og hulket.

"Men hvorfor plystrer du sånn?"

BokRobot · Seite 10 / 17

"Det er mitt eneste håp. Denne fløyten kan vekke de døde til live, og jeg tenkte... " Her gjemte han ansiktet igjen, men da han kikket mellom fingrene, så han at brødrenes øyne var store som tekopper.

"Se!" ropte han plutselig. "Se! Jeg er sikker på at jeg kjente kroppen hennes bevege seg! Og nå rykker neseborene hennes. Fløyten virker fortsatt!" Han bøyde seg ned og plystret enda høyere, slik at den gamle kvinnens føtter og hender begynte å bevege seg, og snart løftet hun hodet.

BokRobot · Seite 11 / 17
Illustration zu Side 11

Bøndene var forbløffet. Til slutt sa den eldste: "Hør her, gutt. Du er en liten skurk. Du solgte oss en vær vel vitende om at det var en ulv, og vi kom for å hevne oss. Men hvis du gir oss den fløyten, tilgir vi alt og lar deg være i fred."

"Den er min eneste skatt," sa Antoine, mens han lot som han nølte. "Men siden dere vil ha den så gjerne, antar jeg at jeg ikke kan si nei," og han overrakte fløyten, som den eldste broren puttet i lommen.

BokRobot · Seite 12 / 17

Bevæpnet med den dyrebare fløyten gikk de tre brødrene hjem fulle av glede. Underveis sa den yngste: «Jeg har en genial idé! Våre koner er late og klagende, og gjør livet vårt miserabelt. La oss gi dem en lærepenge. Når vi kommer hjem, skal vi drepe dem. Så kan vi vekke dem til live igjen med fløyten, men da vil de bli skikkelig redde.»

«Så flink du er!» sa de andre to. «Ingen andre ville ha kommet på det.»

Så slo de tre ektemennene muntert ned sine tre koner, og de falt døde til bakken. Deretter prøvde de én etter én fløyten, og blåste så høyt de kunne, men kvinnene lå fortsatt livløse og beveget ikke en muskel. Ektemennene ble bleke og kalde, for de hadde aldri ment å gjøre dem noen virkelig skade. De innså at gutten hadde lurt dem igjen. Med strenge ansikter reiste de seg, tok en stor sekk og gikk tilbake til hytta.

BokRobot · Seite 13 / 17

Denne gangen var det ingen vei utenom. Toueno sov, og våknet først da de kom inn. Uten et ord stappet de ham inn i sekken, knyttet munnen igjen, og den eldste kastet den over skulderen sin. Så dro de av sted mot elven for å drukne gutten.

Men elven lå langt unna, og dagen var svært varm. Antoine var tung, tyngre enn et helt kornneg. De vekslet på å bære ham, men ble likevel slitne og tørste. Da de fikk øye på en liten taverna ved veien, satte de takknemlig sekken fra seg på en benk og gikk inn for å forfriske seg. De la ikke merke til en tigger som satt i skyggen for enden av benken, men Touenos skarpe ører fanget opp lyden av noen som spiste. Så snart bøndene var inne, begynte han å støne lavt.

BokRobot · Seite 14 / 17

«Hva er i veien?» spurte tiggeren og kom nærmere. «Hvorfor sitter du innelåst der, stakkars gutt?»

«Fordi de ville gjøre meg til biskop, og jeg nektet,» svarte Toueno.

«Kjære vene,» sa tiggeren, «men å være biskop er ikke så ille.»

«Det sier jeg ikke at det er,» svarte den unge rakkeren, «men jeg ville ikke like det. Men hvis du har lyst til å bære en mitra, løs bare opp sekken og ta min plass.»

«Jeg vil ikke noe heller,» sa mannen og bøyde seg for å løse opp den store knuten.

BokRobot · Seite 15 / 17

Så det var tiggeren, ikke Toueno-Boueno, som ble kastet i vannet.

Neste morgen ble de tre konene begravet. På vei tilbake fra kirkegården møtte de tre ektemennene Toueno-Boueno, som drev en praktfull saueflokk. De sto stille i forbløffelse.

"Hva! Din skurk!" ropte de. "Vi druknet deg i går, og nå er du her, trygg og uskadd!"

"Det virker litt merkelig, gjør det ikke?" svarte han. "Men kanskje vet dere ikke at under denne verden ligger det en annen, enda vakrere og rikere. Vel, det var dit dere sendte meg da dere kastet meg i elven.

BokRobot · Seite 16 / 17
Illustration zu Side 16

Først følte jeg meg litt rar, men snart så jeg meg rundt og forsto hva som skjedde. Jeg la merke til at nær stedet der jeg landet, pågikk det en saumesse. Noen fortalte meg at hver dag holdes det en hestemesse eller et kvegmarked et sted.

Hadde jeg vært så heldig å bli kastet ned over hestemessen, kunne jeg ha blitt rik! Som det var, kjøpte jeg bare disse sauene, som man kan få gratis."

"Og vet du nøyaktig hvilket sted i elven som ligger over hestemessen?"

"Selvfølgelig gjør jeg det, jeg har sett det med mine egne øyne."

BokRobot · Seite 17 / 17

"Så hvis dere ikke vil at vi skal hevne våre døde saueflokker og myrdede koner, må dere kaste oss i elven rett over hestemessen."

"Vel, sånn skal det være. Men dere må hver ta med dere en sekk og følge meg til den klippen som stikker ut i elven. Derfra skal jeg kaste dere ned, og dere vil lande nesten på hestenes rygg."

Så kastet han dem ned, og de ble aldri sett igjen, så ingen visste noensinne hvilken messe de falt ned i.

BokRobot

BokRobot

BokRobot vereint Bücher und Märchen zum Lesen und Entdecken. Hier findest du eine wachsende Auswahl und kannst auch eigene Bücher und Märchen gestalten.

Weitere Bücher, die dir gefallen könnten