Kullervos fødsel

# book_id: global-gutenberg-translation-39fea17838184194ae43f2e7db7f9e40
# book_title: Kullervos fødsel
# chapter_id: 1-kullervos-fodsel
# chapter_title: Kullervos fødsel
# book_page: 1 / 3
# chapter_page: 1
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

For lenge siden levde det en mor som hadde tre sønner. Den ene vokste opp til å bli en velstående kjøpmann, men de to andre ble bortført – den ene til fjerne Pohjola og den andre til Karjala. Den som dro til Pohjola het Untamo, mens broren som slo seg ned i Karjala ble kalt Kalerwoinen.

En dag satte Untamo opp fiskegarn nær Kalerwoinens hjem for å fange laks. Den kvelden kom Kalerwoinen bort og tok all fisken fra garnene, og bar dem med seg til sitt eget hus. Da Untamo oppdaget dette, dro han til broren sin, og snart kom de i slåsskamp. De kjempet hardt, men ingen av dem klarte å beseire den andre, selv om de ga hverandre kraftige juling.

Etter dette sådde Kalerwoinen bygg nær Untamos låver. Untamos sauer brøt seg inn på åkeren og spiste byggen, og så drepte Kalerwoinens hund sauene.

Dette gjorde Untamo så sint at han samlet en stor hær og marsjerte mot broren sin for å drepe ham og hele folket hans. Da de kom til Kalerwoinens hjem, brente de ned alle husene og drepte alle bortsett fra Kalerwoinens datter, Untamala.

Ikke lenge etter fødte Untamala et barn, og hun ga ham navnet Kullervo. De la den farløse babyen i en vugge og begynte å vugge ham, men snart begynte han å vugge vuggen selv. Han vugget i hele tre dager, så hardt at håret hans stod rett opp. På den tredje dagen begynte han å sparke til han rev i stykker bleiene sine, så krøp han ut av vuggen og knuste den i stykker.

Da Kullervo bare var tre måneder gammel, begynte han å snakke. Hans første ord var: «Når jeg har blitt stor og sterk, skal jeg hevne drapet på bestefaren min Kalerwoinen og hele folket hans.»

Da Untamo hørte dette, ble han svært urolig og rådførte seg med folket sitt om hva de skulle gjøre med barnet. Til slutt bestemte de seg for en plan. De tok barnet og bandt ham fast i en pilekurv, så la de ham i innsjøen blant sivene. Etter tre dager dro de for å se om han hadde druknet, men han hadde løsnet seg fra kurven og satt på bølgene og fisket med en kobberstang og en gullsnøre. Så tok de ham med hjem til huset.

# book_id: global-gutenberg-translation-39fea17838184194ae43f2e7db7f9e40
# book_title: Kullervos fødsel
# chapter_id: 1-kullervos-fodsel
# chapter_title: Kullervos fødsel
# book_page: 2 / 3
# chapter_page: 2
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Deretter beordret Untamo at en stor haug med tørket kratt skulle samles. De bygde en haug som var høyere enn tretoppene, satte gutten på toppen og tente på den. Brannen brant i hele tre dager. Så sendte Untamo menn for å se om gutten var død, men de fant ham sittende midt i flammene, mens han raket sammen glørne med en kobberstang. Ikke et hår på hodet hans var svidd.

De tok ham med hjem og vurderte igjen hvordan de skulle drepe ham. Denne gangen naglet de ham fast til et eiketre. Etter tre dager kom de tilbake og fant at han hadde malt en bevæpnet kriger på hvert blad, selv mens han var festet til treet. Så tok de ham ned og tok ham med hjem igjen. Nå innså de at de ikke kunne skade ham, så Untamo fortalte ham at han skulle få være tjener hos ham, og lovte god lønn hvis han arbeidet flittig.

Da Kullervo hadde vokst litt, ble han satt til å ta seg av en baby. Han fikk nøye instruksjoner om hvordan han skulle vugge den og ivareta dens behov, men den grusomme Kullervo behandlet babyen hardt. Den kvelden drepte han den og brente vuggen i ilden. Så var Untamo redd for å gi ham mer arbeid rundt huset, og ba ham i stedet gå ut og rydde skogen på fjellsiden.

Kullervo gikk til smeden og bestilte en enorm øks laget av kobber. Da den var ferdig, brukte han én dag på å slipe den og én dag på å lage skaftet, før han skyndte seg til skogen. Der valgte han det største treet på fjellsiden og felte det med ett eneste hugg. Seks andre enorme trær falt like lett, men så ble Kullervo lei av arbeidet, forbannet hele fjellet og sluttet.

Om kvelden kom Untamo for å se hvordan det gikk med arbeidet. Da han så at det bare var felt sju trær, innså han at han måtte gi Kullervo en annen oppgave. Neste dag tok han ham med ut på en eng og beordret ham å bygge et gjerde rundt den. Så snart Untamo hadde dratt, satte Kullervo i gang, brukte hele trær og bygde gjerdet høyere enn skyene. Da han var ferdig, var det ingen port å gå inn gjennom, og gjerdet var så høyt at ingen kunne klatre over det. Da Untamo så hva han hadde gjort, sa han til Kullervo at han var uegnet til slikt arbeid og måtte gå i gang med å treske rug og bygg.

# book_id: global-gutenberg-translation-39fea17838184194ae43f2e7db7f9e40
# book_title: Kullervos fødsel
# chapter_id: 1-kullervos-fodsel
# chapter_title: Kullervos fødsel
# book_page: 3 / 3
# chapter_page: 3
# language: no
# content_format: markdown
# reading_structure: unknown
# render_mode: prose

Så lagde Kullervo en treskeslede og begynte å treske. Han slo kornet så hardt at alt kornet ble knust til pulver og strået ble knust til ubrukelige biter. Da Untamo så dette, ble han svært sint og ropte at Kullervo var en elendig arbeider som ødela alt han rørte ved.

[Illustrasjon] Neste dag tok han ham med seg og solgte ham til smeden Ilmarinen i fjerne Karjala. Og prisen Ilmarinen betalte var tre gamle, utslitte kjeler, sju verdiløse sigder, og tre gamle ljåer, hakker og økser – sikkert mer enn nok for en slik fyr som Kullervo.